Vanskelig situasjon. Hva gjør jeg? Del gjerne erfaringer

[AnonymBruker]

Studerte i 6 år og anser meg selv som oppegående. Kunne hatt bedre karakterer på masteren, men gikk fra å ikke ha hatt matte fordypning på vgs til å oppnå c i snitt i matte ved NTNU etter et intensivt halvår for å lære. Hadde jevnt over gode karakterer på vgs og synes jeg har jobbet hardt for mastergraden, dette grunnet forutsetningene. Det var tunge stunder i ny by og ofret samboerskap og alt sosialt liv. Gikk nesten på veggen fordi jeg hadde motgang på privaten, levde isolert og ble svært deprimert, noe som dro ned sluttkarakteren.

Alt dette gjorde jeg for å få en interessant jobb, og nå sitter jeg med skjegget i postkassen.

Kom inn i arbeidslivet og jobber nå med en jobb jeg virkelig ikke kan fordra. Der har jeg vært i 6 år. Jeg føler meg rett og slett for "smart", men har blitt sittende i samme stilling år etter år i redsel for å ikke kunne måle meg med toppstudentene fra studiene hvis jeg søker på de mer krevende jobbene. Jeg er redd jeg ikke holder mål og at jeg driter meg ut som c/d -studenten som knapt bestod eksamen. Jeg er redd tester og caser fordi jeg presterer dårlig. Grunnen til at jeg sier smart, har med innholdet i arbeidsoppgavene å gjøre. Det er oppgaver som ikke en gang hadde utfordret en ungdomsskoleelev. Stillingen krevde bachelor, og jeg trodde den skulle være mer spennende og by på muligheter videre hos samme arbeidsgiver, men jeg har fått avslag 2 ganger på 2 ulike stillinger. Med for smart, mener jeg også i den forstand at jeg sitter med 3 skravlekjerringer på et team som kun snakker dritt i timesvis og analyserer helt trivielle ting som eksempelvis hvor mye bedre det var med timelister på papir fordi de likte teksturen bedre, og argumenterer med at intet er tryggere en penn og papir. De motarbeider digital utvikling, saboterer på arbeidsplassen ved å " nekte å dra på kurs", tror på konspirasjonsteorier..osv..Jeg bryr meg ikke. Det er ikke dette jeg vil jobbe med og klarer ikke å engasjere meg for noe så banalt. Jeg vil videre. De snakker ned jobben vi gjør og oser sjalusi når andre forfremmes. De er ikke stolte av jobben, men har ikke kvalifikasjoner til andre jobber og er redde for at roboter overtar, og som nissen på lasset, sitter også jeg.

Føler meg i en surrealistisk situasjon hvor jeg er en av  de" gutta på gølvet"  som hater jobben, fabrikkdirektøren, og egentlig alle de i dress, og som gnåler om hvor mye bedre alt var før og om hvor dårlig lønnen er og at vi må opp på barrikaden sammen. Jeg føler ingen tilhørighet. Har stor respekt for fagforeninger og gutta på gølvet, men ikke for misunnelse, sabotasje og hersketeknikker. Og hadde jeg ønsket å jobbe på gølvet, hadde jeg ikke gått 6 år på NTNU. Jeg innser at de fikk meg billig. Jeg var en overkvalifisert søker med dårlig selvtillit og takke ja. Det er ikke arbeidsgiver som er problemet, og det er vel derfor jeg har holdt ut, men stillingen min og klikken jeg havnet i er problemet. Klikken er ikke godt likt heller, så veldig negativt å bli assosiert med de.

Jeg kjeder meg og leser så mye jeg kan på fritiden. Har prøvd å gjøre noe med situasjonen ved aktivt å søke andre jobber, men redd for å havne i en kjip stilling igjen ettersom det kun er lignende stillinger jeg får napp på, og de som ligger høyere avviser meg grunnet for lite relevant arbeidserfaring evt karakterer. Har søkt på 10 til nå.

Det er i tillegg en person som i flere år har kuet meg og flere andre for å opprettholde makt. Vedkommende snakker nedlatende om de fleste som er flinke og går rundt og himler med øynene hvis noen forfremmes. Hun kommer med sarkastiske kommentarer og er ufin. Hun stjeler ideer for å promotere seg etter å ha latterliggjort meg for ideen. Som ung og avhengig av opplæring, måtte jeg holde meg inne med henne fordi jeg skjønte at hun hadde en fot inne med alt fra fagforeninger til ledere og styret, og ikke minst, sjefen min. Jeg gjennomskuet henne fra første dag fordi jeg så hvordan hun manipulerte sjefen. Jeg tror hun kan finne på å lage livet mitt veldig surt om jeg såret egoet hennes ved å stikke meg ut.Det har jeg sett før.

Alt dette dramaet er så " lavmål", og jeg føler at denne blindveien jeg tok, har tatt knekken videre karriere.

Tips til hvordan jeg kommer meg videre og ut av dette " vepsebordet"?  Del gjerne erfaringer hvis noen har sittet med samme fortvilelse?

 

Anonymkode: d012d...8d1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Studerte i 6 år og anser meg selv som oppegående. Kunne hatt bedre karakterer på masteren, men gikk fra å ikke ha hatt matte fordypning på vgs til å oppnå c i snitt i matte ved NTNU etter et intensivt halvår for å lære. Hadde jevnt over gode karakterer på vgs og synes jeg har jobbet hardt for mastergraden, dette grunnet forutsetningene. Det var tunge stunder i ny by og ofret samboerskap og alt sosialt liv. Gikk nesten på veggen fordi jeg hadde motgang på privaten, levde isolert og ble svært deprimert, noe som dro ned sluttkarakteren.

Alt dette gjorde jeg for å få en interessant jobb, og nå sitter jeg med skjegget i postkassen.

Kom inn i arbeidslivet og jobber nå med en jobb jeg virkelig ikke kan fordra. Der har jeg vært i 6 år. Jeg føler meg rett og slett for "smart", men har blitt sittende i samme stilling år etter år i redsel for å ikke kunne måle meg med toppstudentene fra studiene hvis jeg søker på de mer krevende jobbene. Jeg er redd jeg ikke holder mål og at jeg driter meg ut som c/d -studenten som knapt bestod eksamen. Jeg er redd tester og caser fordi jeg presterer dårlig. Grunnen til at jeg sier smart, har med innholdet i arbeidsoppgavene å gjøre. Det er oppgaver som ikke en gang hadde utfordret en ungdomsskoleelev. Stillingen krevde bachelor, og jeg trodde den skulle være mer spennende og by på muligheter videre hos samme arbeidsgiver, men jeg har fått avslag 2 ganger på 2 ulike stillinger. Med for smart, mener jeg også i den forstand at jeg sitter med 3 skravlekjerringer på et team som kun snakker dritt i timesvis og analyserer helt trivielle ting som eksempelvis hvor mye bedre det var med timelister på papir fordi de likte teksturen bedre, og argumenterer med at intet er tryggere en penn og papir. De motarbeider digital utvikling, saboterer på arbeidsplassen ved å " nekte å dra på kurs", tror på konspirasjonsteorier..osv..Jeg bryr meg ikke. Det er ikke dette jeg vil jobbe med og klarer ikke å engasjere meg for noe så banalt. Jeg vil videre. De snakker ned jobben vi gjør og oser sjalusi når andre forfremmes. De er ikke stolte av jobben, men har ikke kvalifikasjoner til andre jobber og er redde for at roboter overtar, og som nissen på lasset, sitter også jeg.

Føler meg i en surrealistisk situasjon hvor jeg er en av  de" gutta på gølvet"  som hater jobben, fabrikkdirektøren, og egentlig alle de i dress, og som gnåler om hvor mye bedre alt var før og om hvor dårlig lønnen er og at vi må opp på barrikaden sammen. Jeg føler ingen tilhørighet. Har stor respekt for fagforeninger og gutta på gølvet, men ikke for misunnelse, sabotasje og hersketeknikker. Og hadde jeg ønsket å jobbe på gølvet, hadde jeg ikke gått 6 år på NTNU. Jeg innser at de fikk meg billig. Jeg var en overkvalifisert søker med dårlig selvtillit og takke ja. Det er ikke arbeidsgiver som er problemet, og det er vel derfor jeg har holdt ut, men stillingen min og klikken jeg havnet i er problemet. Klikken er ikke godt likt heller, så veldig negativt å bli assosiert med de.

Jeg kjeder meg og leser så mye jeg kan på fritiden. Har prøvd å gjøre noe med situasjonen ved aktivt å søke andre jobber, men redd for å havne i en kjip stilling igjen ettersom det kun er lignende stillinger jeg får napp på, og de som ligger høyere avviser meg grunnet for lite relevant arbeidserfaring evt karakterer. Har søkt på 10 til nå.

Det er i tillegg en person som i flere år har kuet meg og flere andre for å opprettholde makt. Vedkommende snakker nedlatende om de fleste som er flinke og går rundt og himler med øynene hvis noen forfremmes. Hun kommer med sarkastiske kommentarer og er ufin. Hun stjeler ideer for å promotere seg etter å ha latterliggjort meg for ideen. Som ung og avhengig av opplæring, måtte jeg holde meg inne med henne fordi jeg skjønte at hun hadde en fot inne med alt fra fagforeninger til ledere og styret, og ikke minst, sjefen min. Jeg gjennomskuet henne fra første dag fordi jeg så hvordan hun manipulerte sjefen. Jeg tror hun kan finne på å lage livet mitt veldig surt om jeg såret egoet hennes ved å stikke meg ut.Det har jeg sett før.

Alt dette dramaet er så " lavmål", og jeg føler at denne blindveien jeg tok, har tatt knekken videre karriere.

Tips til hvordan jeg kommer meg videre og ut av dette " vepsebordet"?  Del gjerne erfaringer hvis noen har sittet med samme fortvilelse?

 

Anonymkode: d012d...8d1

Kan si at jeg jobber som en slags "kontormedarbeider". Stort sett er det attestasjoner jeg jobber med 

TS

Anonymkode: d012d...8d1

[AnonymBruker]

Du har i alle fall blitt der altfor lenge, det er tydelig. Jeg kjenner frustrasjonen din helt hit. Dessverre tror jeg du kan få litt tyn for tonen i innlegget ditt (noen vil si du framhever deg selv ved å snakke nedlatende om andre), men jeg ser at du er frustrert og det med rette. 

Jeg tenker at i den situasjonen du er i nå bør du ta de jobbene du har sjans på, selv om de ikke er så mye bedre enn den du har. Du trenger å komme bort fra det arbeidsmiljøet du er i, like mye som oppgavene. Se etter en større bedrift hvor det kan være mulig å stige i gradene, og hvor det forhåpentligvis er flere å menge seg med i lunsjen.

Når det gjelder selv arbeidet du gjør, er det slik at du kan utvikle det på noe måte? Kurs eller kort tilleggsutdanning innen noe litt på siden som kan gi deg en fordel? Eller kan du bruke noe av utdanningen din til noe helt annet om du f.eks tar en ny master? Kunne du tenke deg (mellom) lederansvar? Eller bli veldig god på en av de tingene du driver med? 

Hva ønsker du egentlig, faglig? Jeg tror du må se litt på hva som er mulig med den utdanningen du har. Hvor og hva jobber de du studerte sammen med? Se om noe av det kan være interessant. 

En annen ting som innlegget ditt viser godt, er hvordan vi blir hausset opp med at "man må minst ha en master," mens i virkeligheten er mange slike jobber noe man kan lære på stedet rett etter vgs. Jeg tror mange unge som får sin første jobb etter master blir svært skuffet over arbeidslivet. 

Får du ikke jobb andre steder kan du snakke med sjefen din om videre planer for deg. Har dere lønnsforhandlinger? Noe sier meg at dere hverken har utviklingssamtaler eller lønnsforhandlinger, men det kan være verdt forsøket. 

 

Anonymkode: 1bdf1...1b2

[AnonymBruker]

Kan det tenkes at du overvurderer deg selv? Du gjorde det dårlig på studiet, er faglig svak, men mener likevel at du har rett på en bedre stilling på tross av 2 avslag. Om du jobber godt, er faglig sterk, har gode samarbeidsevner og står på vil du kanskje ha bedre muligheter? 

Anonymkode: b7730...b54

[Lønneberget]

Høres ut som du har godt av å bytte jobb, og det snarest mulig. Få nytt arbeidsmiljø, nye kollegaer og ny sjef. Få en ny start! Tror det er bedre enn hvor du er nå, uansett om det ikke er et steg opp - i første omgang.
 

Kan du søke om å ta opp fag fra NTNU og forbedre snittet ditt? Er det aktuelt å ta deltidsstudier? Er en haug med tilbud på nett, blant annet BI. Andre former for kurs? Slik at du kan øke kompetansen din eller spesialisere deg ut ifra hva du allerede har. 
 

Flere fylkeskommuner har karriereveiledning, du kan bestille en time hos de og få hjelp til å kartlegge mulighetene dine og veien videre. Er gjerne ventetid, så bestill time snarest og avbestille heller om du ombestemmer deg. Eller kanskje du kunne investert i en time eller to hos en coach? 
 

Tror det er viktig at du bestemmer deg for at du skal ta grep og gjøre noe med den situasjonen du er i. Du kan ikke gjøre noe med kollegaene dine, men du kan gjøre noe med hvilke perspektiv du skal ha og din vei videre. 
 

Ønsker deg lykke til! 

[AnonymBruker]

10 jobbsøknader er ikke mye hvis du virkelig vil bytte jobb. Søk flere stillinger og ta sats for å finne noe nytt. 

Anonymkode: 39969...f0e

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tips til hvordan jeg kommer meg videre og ut av dette " vepsebordet"?

Søk andre jobber. Mange andre jobber. Til slutt får du en. Veldig vanlig å måtte søke opp mot 100 stillinger før du får en ny jobb. 

Anonymkode: 7964a...c33

[AnonymBruker]

Som de fleste andre her sier; søk nye jobber. Og ikke vær for kresen. Tenk at hovedpoenget er å komme seg bort. Om arb.opphavene på det nye stedet er like de du har nå så KAn det likevel være at miljøet, Energien, kulturen og medarbeidere passer deg bedre Slik at du likevel trives bedre. 
 

det viktigste er egentlig at du trives sånn i første omgang. Så - når du får litt mer erfaring kan du søke de jobbene du virkelig tenker du kunne utviklet deg med faglig.

 

så må jeg si at det ikke er en bortkastet erfaring det du står i nå. Det kan lære deg tilpasning, samarbeid og diplomati . På absolutt alle arbeidsplasser trenger man en solid dose av dette uansett 

Anonymkode: a10c7...59c