Han elsker meg:(

[Gjest Fast bruker]

Jeg har en venn som elsker meg. Han har elsket meg i 6 år, og sier at det er dype og varige følelser han ikke kommer til å bli kvitt, og som han ikke ønsker å bli kvitt. Han sier at han har det greit nok, og at han ikke ønsker å finne noen andre. Jeg er utilgjengelig for han, og heller ikke interessert. Men jeg er veldig glad i han som en venn, og syns han er helt topp!

Det er vanskelig for meg å ha mye med ham å gjøre når situasjonen er som den er. Tidligere hadde vi mer kontakt, og jeg tror han fikk håp om at jeg hadde følelser for ham også.

Nå sender jeg ham noen meldinger innimellom, når det er noe ekstra som vi har felles. Jeg får av og til meldinger fra ham i helgene, og da er han berusetl. Han er også full av fortvilelse og såre følelser. Jeg får så vondt av ham. Han er virkelig en toppkar.. Det hender jeg treffer ham, og da kan han begynne å gråte bare av å se meg og snakke med meg.

Hva kan jeg gjøre med dette?

Jeg lurer på om det er best å bryte all kontakt, virkelig total stillhet.. eller om det er best for ham å meg å kunne snakkes en gang i måneden eller en gang annen hver måned. Han sier at det betyr mye for ham.

[Gjest gjest nå]

Du burde nok kanskje bryte all kontakt. Han ser nok ikke at det er til hans eget beste akkurat nå, men jeg tror at det er det.

Han kommer iallfall ikke over deg når dere har så mye kontakt som nå. Vet at det er hardt og brutalt, men noen ganger er det den beste løsningen..... :-(

[Cata]

Hvis han sier at det å ha kontakt med deg betyr mye for ham til tross for at situasjonen er som den er, så synes jeg du bare skal fortsette å ha sporadisk kontakt med ham - i hvertfall hvis du ikke opplever det som noe stort problem selv.

Det virker jo som om du har gjort det klart for ham at han ikke er "mannen i ditt liv" og hvis han da velger å beholde kontakt med deg så får du nesten bare tro på at det er bedre for ham enn ingen kontakt - og at han er voksen nok til å ta ansvaret for sine egne følelser.

Skjønner godt at du ikke synes situasjonen er spesielt morsom, men du må nesten selv kjenne etter om det er så plagsomt for deg å fortsatt ha kontakt med denne mannen at du ønsker å slutte med det.

Hvis dere skulle komme i en situasjon der han ønsker å bryte kontakten, så synes jeg imidlertid du bør respektere det.

[Gjest Sukkerert]

Jeg synes du skal lytte til ham. Og ikke bryte kontakten viss han ikke ønsker det.

[Gjest ellen2]

Du skriver at:

Det er vanskelig for meg å ha mye med ham å gjøre når situasjonen er som den er.

Du bør ikke ha kontakt med han kun fordi du synes synd på han. Hvis du ikke ønsker kontakt, så ikke ha kontakt. Tror det ville gjøre dere begge en tjeneste!

[Gjest Fast bruker]

Du skriver at:

Du bør ikke ha kontakt med han kun fordi du synes synd på han. Hvis du ikke ønsker kontakt, så ikke ha kontakt. Tror det ville gjøre dere begge en tjeneste!

Det er sant at det er vanskelig for meg å ha mye med ham å gjøre, men jeg har ganske lite med ham å gjøre nå enn jeg hadde tidligere. Jeg syns ikke det er noe særlig belastende for min egen del, men jeg tenker på ham. Han sier at det betyr mye for ham å kunne se meg av og til, og snakke litt med meg. Samtidig er det kanskje akkurat sånne små drypp som gjør at han ikke klarer å legge dette bak seg. Vet ikke. Over lengre perioder har vi ikke hatt noe kontakt i det hele tatt (flere mnd) og likevel er det likt for ham nå.

Er det en liten ego i meg som ikke vil at han skal glemme meg? Det er en ekkel tanke for meg.. Men det kan være noe i det. Det er også en side av saken.

Jeg er litt redd at han skal ramle skikkelig utpå med alkohol om jeg ikke gir han noen "drypp" innimellom. Det han har ikke snakket så mye om, men jeg kjenner ham jo godt...

[Gjest Gjesta]

Kjenner meg så utrolig godt igjen i situasjonen din - opplever noe tilsvarende, og det er fryktelig vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg.

Det aller beste for begge parter vil nok være å ikke treffes tror jeg, på den måten blir det i hvertfall ingen falske forhåpninger. Dette med forhåpninger syns jeg er det aller aller verste, siden det virker som om disse aldri tar slutt selvom man gjør det klart gang på gang at det ikke kommer til å bli noe.

Selvom denne mannen syns det er godt å treffe deg en gang i blant, så vet jeg ikke om det er så lurt...hvordan skal han noen gang komme over deg da?

Samtidig er det ikke så lett å bryte all kontakt heller, siden man er venner og har det fint sammen...

Som sagt, jeg føler meg deg, for jeg vet hvor tøft det er å være den som ikke kan gjengjelde følelser.

Lykke til!

[Gjest erwin]

Kvinner og menn kan aldri være såkalte venner. Seksualiteten vil alltid komme i mellom. Det er derfor kvinner kun har homofile menn som riktig nære mannevenner.

[Tiit]

Har du kontakt med ham bare fordi du synes synd på ham, eller har du det fordi kontakten med ham gir deg noe tilbake?

Det blir litt feil for både ham og deg også om du bare har kontakt med ham/treffer ham fordi du syns synd på ham og at han ikke skal drikke.

Et forhold av vennskap må bygge på gjensidighet og respekt. Særlig et vennskap som har fått en slik "slagside" eller hva det nå kan kalles.

Slik jeg ser det blir noe feil her om du har kontakt med ham bare fordi du syns synd på ham, eller for å få styrket ego.

Lykke til!

[Sheba]

Kvinner og menn kan aldri være såkalte venner. Seksualiteten vil alltid komme i mellom. Det er derfor kvinner kun har homofile menn som riktig nære mannevenner.

For noe sprøyt!

Snakk for deg selv, og ikke tro at alle har det som deg.

[Sander]

Hvis han virkelig elsker deg så vil han ta hensyn til hva som er best for deg. Jeg vet ikke hvorfor han ikke ønsker å gi slipp på følelsene for deg, men det får bli hans sak. Antakelig har han en ide om at det er noe edelt eller opphøyet med en slik hengivenhet. Sannheten er at det er så og si alltid destruktivt, både for den som elsker og den som blir elsket.

Klarer han ikke å se at dette er en belastning for deg? La ham få vite det, og vær tydelig på at det er følelsene hans og ikke han selv som er belastningen. Den beste løsningen er at han selv innser at han må gjøre slutt på følelsene. Det kan bety at han vil bryte kontakten, men ikke nødvendigvis. Jeg har selv vært gjennom begge varianter. Om han bare fortsetter som før, så er dette en egotripp fra hans side, og ikke kjærlighet.

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke vil at han skal glemme deg. Han vil aldri glemme deg. Han vil komme seg videre på en eller annen måte, men du vil alltid ha en spesiell plass.

[Gjest pur]

Gråter når han ser deg, drikker mye.... Håper inderlig ikke du er en person som lar egoet styre når han sliter med slike problemer trådstarter.

[Gjest Fast bruker]

Takk for mange svar!

Er ikke kjærlighet alltid noe godt som kommer til oss? Er ikke kjærlighet litt opphøyd og edelt? Jeg forstår hva dere mener med destruktivt og sånn. Men han sier at han ikke vil ha det på noen annen måte. At det gir ham glede og innhold i livet å elske meg. Og at han ikke vil ødelegge noe for meg i min situasjon. Skal jeg overprøve ham på dette da? Det plager som sagt ikke meg å få noen meldinger i ny og ne, og at han får tårer i øynene når vi møtes, og ikke klarer å kontrollere det.

Jeg syns ikke jeg er så veldig ego, bare urelittegrann.

[Gjest lilletroll]

Det at han stadig ser deg blir jo som næring til forelskelsen. Kutt båndene så vil han få det bedre etterhvert!!

[Sander]

Hmm, liker du det eller liker du det ikke? Du har rett til å ta ansvar og overprøve ham fordi han forteller deg kanskje bare halve sannheten. Når han ser deg og snakker med deg, er det umulig å ville noe annet enn å ha det slik. Resten av tiden betaler han prisen og fortviler.

Er det noen spesiell grunn til at han ikke kan få oppleve en annen virkelighet da? I så fall ville det muligens være synd å ta fra ham det du er, noen å elske. Det er ille å ikke bli elsket, men det er enda verre å ikke ha noen å elske. Det kan hende at han låser seg til deg som er uoppnåelig fordi han ikke klarer å se seg selv i et forhold til noen kvinne i det hele tatt. Hvis han skal ha noen sjanse til å komme seg ut av det uføret, så er det ingen tid å miste. 6 år er lenge, og han vil trenge kanskje både to og tre år på å få deg ut av systemet. Det mest fornuftige ville nok være å bryte kontakten, men det er en bitteliten sjanse for at du har gode nok grunnet til ikke å gjøre det. En bittersøt og trist historie er det, men vær forsiktig med å romantisere for mye, det er hva jeg har å si.

[Gjest Melk]

Kvinner og menn kan aldri være såkalte venner. Seksualiteten vil alltid komme i mellom. Det er derfor kvinner kun har homofile menn som riktig nære mannevenner.

Snakk for deg selv. Har selv hatt, og har, flere nære mannlige venner. Har aldri vært tegn til å skje noe mellom oss, knatn nok flørting.