Merkelig nabo, kan jeg bare ta avstand?

[AnonymBruker]

Jeg irriterer meg en del over naboen vår. Vi og de har barn på samme alder, og de går faktisk sammen i barnehagen. De kjenner hverandre og vil gjerne leke med hverandre. 

Det som har skjedd de siste ukene, er at barnet mitt vil så gjerne, så jeg har tatt initiativ rundt tre, fire ganger. To av de gangene har de sendt ungen over når de ser at hn har lekt ute. Selvfølgelig passer jeg på nabobarnet om hn kommer, hn er velkommen! Men jeg blir alltid sittende som barnevakt. De har aldri tatt initiativ til at barnet mitt kan leke med barnet deres.. 

Men det jeg synes er vanskelig er egentlig et voksenproblem. Hvorfor kan ikke moren også delta? Hvorfor kan ikke hun også bli med? Jeg har spurt om hun også vil, men det er visst en eller annen unnskyldning. 

Og barnet mitt har heldigvis ikke spurt så mye nå som jeg har sagt de kan leke sammen i barnehagen, men de har ikke tatt initiativ i det hele tatt. Jeg har tolket det som at de kanskje ikke vil ha særlig kontakt, og det er helt greit. Jeg har selv vært litt tilbakeholden, men samtidig tenker jeg at det er lov å spørre hvis det er kjedelig en dag. 

Men, forrige uke, skulle jeg hente barnet mitt i bhg, og jeg parkerer, og så ser jeg den andre forelderen kommer kjørende. Hun går ikke ut av bilen. Jeg ser hun går inn når vi drar... 😐

Samme skjer når jeg og barnet er ute og leker, kan jeg se at den ene forelderen tar en annen vei når de ser oss hvis de er ute også. 

Jeg har tenkt, hva er det meg? Er de så sjenert at de ikke tør å si nei om jeg skulle ta initiativ til noe? Jeg har litt sosial angst selv og jeg kommer ikke til å ta noe som helst initiativ til noe når det kun er jeg som må gjøre alt. Vi er veldig forskjellige, kan det være grunnen? 

Dere foreldre som måtte kjenne dere igjen, hva tenker dere? 

Altså... 🙄 Det er kanskje noe, kanskje ikke. Er det egentlig innafor at jeg sier til barnet mitt at de kan leke sammen i barnehagen bare? Jeg vil helst ikke forholde meg til dem inntil det viser seg at jeg tar feil 😅

Anonymkode: ee253...36c

[AnonymBruker]

Kanskje hun har enda mer sosial angst enn deg? I slik grad at det er hemmende? Enten det,eller bare sær😆noen er jo bare sånn. Stuck up og høy på seg sjæl og ingen andre er bra nok... gjør det beste for barnet ditt du. Av og til leker de i barnehagen,en gang imellom kan du spørre om de kan leke sammen. Om det så er bare deg og barna,så gjør det nok bra for ditt barn å ha en kompis. Og kanskje,hvis hun ikke er sær,tør mora opp etterhvert.

Hadde hun hatt noe direkte mot deg,hadde hun muligens sagt nei når du tar initiativ?🤔

Anonymkode: ef23e...e60

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun har enda mer sosial angst enn deg? I slik grad at det er hemmende? Enten det,eller bare sær😆noen er jo bare sånn. Stuck up og høy på seg sjæl og ingen andre er bra nok... gjør det beste for barnet ditt du. Av og til leker de i barnehagen,en gang imellom kan du spørre om de kan leke sammen. Om det så er bare deg og barna,så gjør det nok bra for ditt barn å ha en kompis. Og kanskje,hvis hun ikke er sær,tør mora opp etterhvert.

Hadde hun hatt noe direkte mot deg,hadde hun muligens sagt nei når du tar initiativ?🤔

Anonymkode: ef23e...e60

Takk for rådet Jeg har hatt et veldig godt inntrykk av dem, for de virker ut som ordentlige mennesker utenifra. Jeg har selvsagt tenkt at det er oss de har noe imot for vi er litt forskjellige (vi har hatt dårlig økonomi, og det synes, men vi mangler ingenting), men har feid det bort når de stoler såpass på meg at de sender ungen over.. 😅

Jeg sliter veldig med eget selvbilde og bryr meg litt for mye om hva andre tenker, men jeg har ikke villet la det komme i veien for barnet mitt, så jeg har stått i det og tatt initiativ selvom jeg hater å snakke med folk.. 

Heldigvis godt at de ser hverandre i barnehagen 😊

 

Anonymkode: ee253...36c

[AnonymBruker]

Vi er jo midt i en pandemi...kan ha noe med det å gjøre

Anonymkode: bcdf3...cfe

[AnonymBruker]

Jeg var sånn når dattera mi var liten, jeg var så sjenert og sosialt hemmet at jeg grudde meg til alle sånne settinger, verdens dårligste på smaltalk, så jeg kunne fint ventet i bilen for å unngå en sånn samtale. Nå var jeg kun 19 år og de andre foreldrene en god del eldre. Jeg har heldigvis blitt mye bedre med årene.

Anonymkode: 67b33...5c3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi er jo midt i en pandemi...kan ha noe med det å gjøre

Anonymkode: bcdf3...cfe

Vet du, jeg spurte dem rett ut hvilke tanker de hadde, men de var veldig avslappa til det.. 🙄

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var sånn når dattera mi var liten, jeg var så sjenert og sosialt hemmet at jeg grudde meg til alle sånne settinger, verdens dårligste på smaltalk, så jeg kunne fint ventet i bilen for å unngå en sånn samtale. Nå var jeg kun 19 år og de andre foreldrene en god del eldre. Jeg har heldigvis blitt mye bedre med årene.

Anonymkode: 67b33...5c3

Skjønner deg godt! Jeg føler nervøsiteten min hemmer meg så til de grader, at jeg ofte bare blir sittende.. Det er så trist. Og jeg merker at hver gang jeg faktisk løfter fingeren, så er det akkurat som at det ikke blir møtt og at jeg bare blir "avvist". Jeg skal ikke gjøre det hele om til meg, men det er jo mine følelser rundt det. Jeg gjør det jeg kan for at datteren min skal ha det gøy, og noen ganger går det utover komfortsona, også føler jeg at det ikke er vits når det ikke blir møtt med samme kake tilbake..føler alle er tiltaksløse:/

Anonymkode: ee253...36c