Hvordan skaffer man seg nye venner?

[AnonymBruker]

Har lyst på nye venner som faktisk setter pris på meg og det jeg gjør for dem. Vil ha noen som forstår meg og som kan bli med på ting.

har dere noen tips?

Anonymkode: c4237...dd6

[AnonymBruker]

Jobber du? Deltar du på noe i fritiden? 

Anonymkode: 99b2b...5b5

[AnonymBruker]

Er du voksen? Da blir det svært vanskelig, med mindre du finner en jobb der det er masse jevnaldrende kollegaer. 

Jeg er på mitt tredje venneløse år, og på de årene har jeg prøvd de fleste tips folk lirer av seg, men de har ikke nyttet. Jeg er aktiv i frivillig arbeid, var aktiv på treningssenter, tok kontakt med bekjente og venner jeg var mye med før, ingen "hadde tid". Det er vanskelig for voksne å invitere en ny person i deres allerede travle liv med jobb, barn og alt annet. 

Denne uken har jeg pratet med enormt mange nye fjes, lært naboenes navn, og gjenopptatt kontakt med en halvslektning som er noen få år yngre enn meg. Grunnen; jeg har fått valp. 

Bodde i en storby da jeg var 19 og kjente ingen der. Men fikk masse nye venner, noen fra en deltidsjobb i dagligvare, noen tilfeldig på utesteder, en møtte jeg på biblioteket(!), og så hadde jeg romkamerater som introduserte sine studievenner og romantiske interesser. Det falt naturlig og jeg trengte ikke prøve en gang. 

Nå som jeg er 30 har det gått helt i stå. Er normal, syns selv jeg kommuniserer godt, folk ler mye når jeg er spøkefull eller kjapp i replikken, velstelt er jeg også. Jeg har en ting jeg kan pirke på, at jeg ikke er så smilende, og hvis jeg skal prøve mer på det så vil jeg vel kanskje virke falsk og anstrengt. 

Anonymkode: 3413b...3d1

[exictence]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har lyst på nye venner som faktisk setter pris på meg og det jeg gjør for dem. Vil ha noen som forstår meg og som kan bli med på ting.

har dere noen tips?

Anonymkode: c4237...dd6

Først og fremst må DU vise t du setter pris på dem. Du må vise at du forstår dem, og vise at du blir med på ting om de vil.

[AnonymBruker]

Jeg får venner gjennom jobb og gjennom foreldrene til barnas venner. 

Anonymkode: d62e2...38a

[AnonymBruker]

On 5/13/2020 at 5:16 PM, AnonymBruker said:

Er du voksen? Da blir det svært vanskelig, med mindre du finner en jobb der det er masse jevnaldrende kollegaer. 

Jeg er på mitt tredje venneløse år, og på de årene har jeg prøvd de fleste tips folk lirer av seg, men de har ikke nyttet. Jeg er aktiv i frivillig arbeid, var aktiv på treningssenter, tok kontakt med bekjente og venner jeg var mye med før, ingen "hadde tid". Det er vanskelig for voksne å invitere en ny person i deres allerede travle liv med jobb, barn og alt annet. 

Denne uken har jeg pratet med enormt mange nye fjes, lært naboenes navn, og gjenopptatt kontakt med en halvslektning som er noen få år yngre enn meg. Grunnen; jeg har fått valp. 

Bodde i en storby da jeg var 19 og kjente ingen der. Men fikk masse nye venner, noen fra en deltidsjobb i dagligvare, noen tilfeldig på utesteder, en møtte jeg på biblioteket(!), og så hadde jeg romkamerater som introduserte sine studievenner og romantiske interesser. Det falt naturlig og jeg trengte ikke prøve en gang. 

Nå som jeg er 30 har det gått helt i stå. Er normal, syns selv jeg kommuniserer godt, folk ler mye når jeg er spøkefull eller kjapp i replikken, velstelt er jeg også. Jeg har en ting jeg kan pirke på, at jeg ikke er så smilende, og hvis jeg skal prøve mer på det så vil jeg vel kanskje virke falsk og anstrengt. 

Delvis i samme situasjon som deg, bortsett fra at jeg har vært heldig med et par nye venner de siste årene, de er mye yngre enn meg (De er tidlig i 20-åra)

Har gått i stå etter det, nye bekjente jeg kommer i kontakt med på fest e.l. så blir det bare med den ene kvelden, de har ikke tid eller så er det jeg som prøver å opprettholde kontakten, men de svarer ikke tilbake.

Selv voksne uten barn og som er single føler jeg ikke er interessert i å sette av tid heller, og da blir det vanskelig å utvide nettverket..

Anonymkode: 8228e...d3a

[Gjest Kaffemonster]

Håper du får tips og kanskje jeg kan låne tipsene. Er i slutten av trettiårene og har ingen venner. Har mistet mange pga flytting, sykdom osv. Å bli kjent med noen i voksen alder er utfordrende. Håper du får noen gode tips.

[AnonymBruker]

On 5/13/2020 at 5:16 PM, AnonymBruker said:

Er du voksen? Da blir det svært vanskelig, med mindre du finner en jobb der det er masse jevnaldrende kollegaer. 

Jeg er på mitt tredje venneløse år, og på de årene har jeg prøvd de fleste tips folk lirer av seg, men de har ikke nyttet. Jeg er aktiv i frivillig arbeid, var aktiv på treningssenter, tok kontakt med bekjente og venner jeg var mye med før, ingen "hadde tid". Det er vanskelig for voksne å invitere en ny person i deres allerede travle liv med jobb, barn og alt annet. 

Denne uken har jeg pratet med enormt mange nye fjes, lært naboenes navn, og gjenopptatt kontakt med en halvslektning som er noen få år yngre enn meg. Grunnen; jeg har fått valp. 

Bodde i en storby da jeg var 19 og kjente ingen der. Men fikk masse nye venner, noen fra en deltidsjobb i dagligvare, noen tilfeldig på utesteder, en møtte jeg på biblioteket(!), og så hadde jeg romkamerater som introduserte sine studievenner og romantiske interesser. Det falt naturlig og jeg trengte ikke prøve en gang. 

Nå som jeg er 30 har det gått helt i stå. Er normal, syns selv jeg kommuniserer godt, folk ler mye når jeg er spøkefull eller kjapp i replikken, velstelt er jeg også. Jeg har en ting jeg kan pirke på, at jeg ikke er så smilende, og hvis jeg skal prøve mer på det så vil jeg vel kanskje virke falsk og anstrengt. 

Anonymkode: 3413b...3d1

Har det helt likt, bare at jeg er 25 år. Da jeg studerte hadde jeg haugevis av venner og trodde disse skulle være en del av livet mitt for alltid, men det er ekstremt vanskelig å holde på vennskap som voksen. Folk flytter, får seg samboere, barn, jobb osv og har ikke lenger tid til hverandre. Jeg er heldig om jeg får møtt 2 gamle venner for å ta en kaffekopp i løpet av 1 år. Chatter litt sammen på internett i ny og ned, men that's it liksom.

Det verste er at det føles ut som "alle andre" har haugevis av venner og finner på ting hver eneste helg, og jeg skjønner bare ikke hvordan de får til dette. Jeg møter jo nye mennesker hele tiden, men de blir aldri noe mere enn bare bekjente. Vi treffes på jobb eller på treningssenteret innimellom, eller går forbi hverandre i parken eller på matbutikken, men det er ikke som før da man var ung og dro på fester, bursdager, kino og hang ukentlig med de samme folkene.

Voksenlivet er ensomt...

Anonymkode: 72845...981

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Det verste er at det føles ut som "alle andre" har haugevis av venner og finner på ting hver eneste helg, og jeg skjønner bare ikke hvordan de får til dette. Jeg møter jo nye mennesker hele tiden, men de blir aldri noe mere enn bare bekjente. Vi treffes på jobb eller på treningssenteret innimellom, eller går forbi hverandre i parken eller på matbutikken, men det er ikke som før da man var ung og dro på fester, bursdager, kino og hang ukentlig med de samme folkene.

Voksenlivet er ensomt...

Ja ikke sant..

På sosiale medier følger jeg enkelte som kan gjøre som i gamle dager, henge med en eller flere i en gjeng faste hver dag.

Men det er mye mindre vanlig blant voksne nå enn 90 og 2000-tallet, hvorfor har det blitt sånn?

Anonymkode: 8228e...d3a

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å møte nye folk som voksen med sosial angst, noe alm gjør det hakket vanskeligere. Erfaringen så langt er at det ikke blir mye mer enn bekjentskap. Har vanskelig for å tro at man kan få skikkelig gode bestevenner som voksen. Ser for meg at dypere vennskap skapes som barn/ungdom. 

Det handler så mye om høflighetsfraser og småprat når man er voksen og møter nye mennesker. Føler det er veldig overfladisk. 

Det hjelper kanskje hvis man møter noen via en felles interesse slik at man kan gjøre det fast sammen, men vanskeligere om man ikke har så mange hobbyer. 

Anonymkode: 7c059...024