Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er involvert med en gruppe mennesker, la oss kalle det en fritidsklubb. Sammen tar vi avgjørelser, alle har sitt ansvarsområde, og alle i gruppen er veldig engasjerte og dyktige. 

Personen jeg skal skrive om er også svært dyktig og tar i et tak hele tida. Bare for å poengtere at hun ikke er helt ubrukelig. 

Hun er en typisk gammel kjerring med stor kjeft og muligens testosteronoverskudd, som prater høyt og blander seg inn, snur alle samtaler om privatliv/personlige historier til å handle om seg selv eller noen hun kjenner. Hun er den største mansplaineren jeg har møtt, og jeg har null tålmodighet til det så jeg kutter det av med en gang hun begynner, hvorpå hun kan "følge etter meg" for å mansplaine om nye ting, til hun blir lei av at jeg "snur ryggen til". 

Alle andre i gruppen lufter frustrasjon om hennes kommunikasjonsform, og tør ikke si noe til henne, fordi vi punkterer helt når vi er i diskusjoner med henne. Det er som om lufta bare går utav oss. Hun er bare altfor mye, og en føler seg aldri hørt eller sett av henne, og jeg tror det også gjør at vi underbevisst kjenner det er nytteløst. 

Så hver gang noen sier (f. Eks) "i dag sa hun det og det når jeg gjorde ditt og datt, og så tok hun en penn og begynte å skrive det jeg skulle skrive" så er de eneste råd eller kommentarer å ignorere henne, bare glemme det, osv. 

Men jeg er lei av å ignorere. Jeg kommer til å klikke på henne en dag, og når jeg klikker så gråter og babler jeg, og får egentlig ikke sagt det jeg vil uttrykke. Jeg var sjenert som barn, men ble sterk og modig som ungdom, tørte å alltid si fra. Nå kjenner jeg på de samme følelsene fra barndommen der en blir for lammet til å si stopp eller nei. 

Alvorsprater har hun fått, ikke bare av tidligere deltakere i klubben, tilogmed hennes egen familie har vendt ryggen. Det er jo bare kjempetrist, men hvis hun er så mye og så innpåsliten med personer hun ikke har noen nære bånd til, så kan en jo undre på hvordan det er med folk som står henne nær. Hun har snakket meget stygt og urasjonelt om en av hennes søsken, at den bare faker en alvorlig sykdom for å få oppmerksomhet, jeg fikk helt sjokk! (og det var ikke snakk om en av disse omdiskuterte sykdommene, men noe veldig konkret og alvorlig). 

Så.... Hva gjør en? 

Anonymkode: 8a6b9...535

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Aha, så det finnes ingen andre måter å håndtere dette på rasjonelt vis? 😂

 

TS

Anonymkode: 8a6b9...535

AnonymBruker
Skrevet

Har en bekjent som er på lignende måte. Av ulike årsaker er jeg nødt til å tilbringe tid med han, kanskje 2-3 ganger i året. Det høres sikkert ikke mye ut, men jeg er seriøst helt utkjørt etter å ha vært med han, for han har så tung energi. Alt er alle andre sin feil, alle gjør feil, jeg gjør og sier alt feil. Og han har alltid rett. Han klager mest av alt på at han er så ensom og deprimert 🙄 Han er intens, han søker etter klemmer og nærkontakt og jeg hater å klemme andre enn folk som står meg svært nær, dvs ikke han. Han graver og spør, han nistirrer på meg og er i det hele tatt veldig veldig ubehagelig. 

Jeg har begynt å bare lukke ørene når han starter bablingen. Jeg prøver å smile og tenke på positive ting, hva for noe hyggelig jeg sksl gjøre når jeg skal si hade til han etterpå, tenker på fyren jeg dater, den digge middagen jeg skal lage meg senere osv. Bare har han skikkelig på avstand så langt det lar seg gjøre. Disse 2-3 møtene i året er alt jeg orker å kaste bort av tid på han. Han maser mye ellers om å møtes, men jeg passer på å si at jeg ikke har tid, jeg er ikke i form, jeg sksl jobbe osv. Så blir han sur og jeg driter i det.

Hvis du ikke er helt låst i denne klubben så må du vel slutte der hvis du ikke tåler henne. Hvis du skal konfrontere henne - er du sikker på at du er sterk nok? Tenk i så fall nøye over hva du skal si. Vil hun kanskje få de andre imot deg sånn at du blir stående alene? Sånne ting ville jeg tenkt på. Kanskje er det best å bare overse og la henne styre på, sånne mennesker er utrolig vanskelige å ha med å gjøre, og vanskelige å snu. Lykke til. 

Anonymkode: b0ff1...2dd

AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes dere absolutt skal svare henne. Synes mange av dere skal gjøre det, konsekvent. Det kan hende hun da blir provosert når hun blir motsagt. Det beste hadde vel vært om hun ble såpass provosert at hun fikk et raserianfall og forlater klubben og aldri vil se dere igjen.

Anonymkode: 817c0...213

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dere absolutt skal svare henne. Synes mange av dere skal gjøre det, konsekvent. Det kan hende hun da blir provosert når hun blir motsagt. Det beste hadde vel vært om hun ble såpass provosert at hun fikk et raserianfall og forlater klubben og aldri vil se dere igjen.

Anonymkode: 817c0...213

Å miste henne hadde vært veldig dårlig for klubbens økonomi 🙄

Tror forresten hun har sagt flere ganger gjennom mange år at hun er ferdig, etter krangler med tidligere medlemmer, men hun består fremdeles😂 

Tidligere medlemmer har som regel gitt seg pga alder og mobilitet, og det er disse som har kranglet og hatt alvorsprater med henne. Nå består klubben for det meste av personer som er 20 år yngre og nedover, enn kjerringa. Kanskje det er litt sånn at man ikke vil plage ei gammal kjerring også... 

Anonymkode: 8a6b9...535

  • Liker 2
Skrevet

Si du skjønner godt at hun har mistet kontakten med familien.  Og gratulere med dagen :)

AnonymBruker
Skrevet

Godt å høre at dere er flere som reagerer på henne.. 

Anonymkode: 9f1a2...00e

AnonymBruker
Skrevet

Ikke for å kverulere men du har misforstått ordet mansplaining. 

Sånne som henne nytter det ofte ikke å gjøre noe med dersom dere vil beholde henne. Her er det nok alt eller ingenting. 

Anonymkode: 849bb...14f

AnonymBruker
Skrevet
35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å kverulere men du har misforstått ordet mansplaining. 

Sånne som henne nytter det ofte ikke å gjøre noe med dersom dere vil beholde henne. Her er det nok alt eller ingenting. 

Anonymkode: 849bb...14f

Nei jeg misforstår ikke. Hun bedriver mansplaining, som jeg vet er forbeholdt menn i begrepets hjemland USA, men her i Norge kjenner jeg kun kvinner som driver med det. 

Altså, forklarer ting en allerede vet, forklarer ting som er helt grunnleggende, antar at alle trenger opplæring og holder bare ikke kjeft, skjønner ikke når folk gir uttrykk for at det ikke er behov for å snakke til en som en nybegynner eller et lite barn. 

Anonymkode: 8a6b9...535

AnonymBruker
Skrevet

Frontallappdemens?

Anonymkode: 4b874...3c8

Skrevet
14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Frontallappdemens?

Anonymkode: 4b874...3c8

Igjen? 😝

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...