Bør jeg slutte i jobben min? Mannsdominert arbeidsplass

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg trenger deres hjelp. Jeg er 26 år og utdannet ingeniør. Jeg har fast stilling og tjener forholdsvis godt (syns jeg selv), med ca. kr. 34.000 utbetalt per mnd. Jeg er gift og driver gård i tillegg. Grunnet driften på gården har jeg 8 dager i året jeg er nødt til å jobbe hjemmefra (avklart med avdelingsleder, som mener det er helt innafor å jobbe hjemmefra disse dagene). Foruten dette jobber jeg på gården hver kveld, helger og ferier (bonden har virkelig aldri fri). På grunn av gården har jeg enkeltpersonforetak registrert i mitt navn, med en grei tilleggsinntekt. Siden inntekten på gården er såpass god, så har min mann valgt å bli fulltidsbonde. 

Jeg har i et års tid virkelig ikke trivdes i jobben min. Det er et 99 % mannsdominert firma, og jeg er eneste dame i min avdeling. Jeg er også yngst. Dere skulle bare visst hva menn sier om damer de har sittet i møter med, etc. Jeg blir kvalm. Anyways, jeg trives ikke. I forrige uke kom min nærmeste leder til meg og fortalte meg at han hadde null tillit til meg de 8 dagene i året jeg har hjemmekontor, og han var sikker på at jeg ikke jobbet de dagene. Han mente at han visste om flere i firma som ikke var interessert i å ha meg med i prosjektene sine, og at han var konstant irritert fordi han var sikker på at jeg ikke jobbet hjemme disse dagene, og at det derfor gikk utover prosjektet. Han mente at mine kolleger snakket om meg bak ryggen min, og at de syns jeg var en unnasluntrer. I følge han har dette vært en snakkis på jobb siden nyttår, men ingen av de var tøffe nok til å ta det opp med meg. I følge han har jeg derfor ikke noe bra rykte blant kollegene mine, og jeg skulle derfor være takknemlig for at jeg var på hans prosjekt. Han anser derfor seg selv om helten her - som tok en for laget og tok det opp med meg. Han var kvass, urettferdig og urimelig. I stedet for å spørre hva jeg har jobbet med hjemmefra, så antok han bare at jeg ikke jobbet. Og jeg jobber jo - selvfølgelig. Jeg snylter jo ikke arbeidsplassen min for penger på denne måten! Jeg tok dette opp med personalansvarlig, og fikk tilbakemelding om at min nærmeste leder bare er gammeldags (les: 66 år og elsker jobben sin - deltok ikke på fødslene av barna en gang, fordi han ville jobbe). Dette skulle derfor bare feies under teppet - også fikk jeg skrive litt mindre timer på timelisten min. Vi har nå hatt et møte med de andre på prosjektet og med avdelingsleder, der avdelingsleder bestemte hvordan dette skulle gjøres. Likevel sitter min nærmeste leder og indirekte sier at jeg ikke er til å stole på, og at jeg ikke jobber timene mine (ved å bruke tidligere erfaringer som eksempel). Jeg skjønner jo at det er meg han egentlig snakker om. Jeg er jo faktisk ikke dum. 

Spørsmålet er nå - hva skal jeg gjøre? Jeg kjenner at jobben min suger all livskvalitet ut av meg. Jeg er konstant i dårlig humør, og gråter flere ganger i uka i ren mistrivsel. Den store drømmen er å gå interiørskolen og bli interiørkonsulent og/eller boligstylist. Jeg driver en interiørkonto på Instagram, og har fått tilbud om å holde interiørkurs på gården. På grunn av inntekten i enkeltpersonforetaket har jeg antageligvis ikke krav på særlig mer studielån (har du erfaring med dette, så kom med det). Har avdragsfrihet på gården i 2 år, så er ikke helt i beita enda. Det passer best å gå på skole nå, ift. avdragsfriheten. Er jo 26 (ikke lenger i "studiealder"), så kan eventuelt ha krav på stønad fra NAV (omskolering), men dette er jeg redd blir en lang prosess. Det hadde vært fint å vite på forhånd, før jeg eventuelt setter meg på skolebenken. Har også litt penger på bok til å klare meg en liten stund, men jeg kjenner jeg er redd for å satse.

Hva ville dere gjort? Har dere noen tips? Bør jeg bare være takknemlig for jobben, og heller mistrives? 

Anonymkode: 99b8e...9a9

[AnonymBruker]

Tenker at det du i første omgang burde gjøre er å se deg om etter en ny jobb, innenfor feltet ditt dersom du trives med arbeidsoppgavene.

Er selv ingeniør, med bare mannlige kollegaer i mitt distrikt. Jeg stortrives, og har aldri opplevd noe negativt. Hverken fra kollegaer, kunder eller samarbeidspartnere. Tror rett og slett du har vært uheldig.

Skjønner ikke på hvilket grunnlag du skulle fått omskolering? Dette krever at du er for syk til å utføre yrket du er utdannet til. 

Anonymkode: 568ec...f67

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at det du i første omgang burde gjøre er å se deg om etter en ny jobb, innenfor feltet ditt dersom du trives med arbeidsoppgavene.

Er selv ingeniør, med bare mannlige kollegaer i mitt distrikt. Jeg stortrives, og har aldri opplevd noe negativt. Hverken fra kollegaer, kunder eller samarbeidspartnere. Tror rett og slett du har vært uheldig.

Skjønner ikke på hvilket grunnlag du skulle fått omskolering? Dette krever at du er for syk til å utføre yrket du er utdannet til. 

Anonymkode: 568ec...f67

TS her.

Pga. korona er dette tilnærmet umulig. Jeg begynte å lete etter ny jobb på nyåret, men uten hell. Jeg håper viruset roer seg, så kanskje jeg kan prøve meg på en annen "gren" av ingeniørutdanningen min.

Det høres ut som du er heldig 🙂 De er jo til en viss grad snille med meg - men med så mye ekle kommentarer om andre damer som er på besøk, så klarer jeg ikke å forestille meg hva de eventuelt sier om meg? 

Hele situasjonen jeg forklarte over ble på en måte den siste dråpen. Jeg er fed up - ferdig. 

Snakket såvidt med NAV på chat i dag, og de sa jeg skulle booke et møte for å se på mulighetene (bruken av ordet "omskolering" er kanskje feil..). 

Anonymkode: 99b8e...9a9

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager sponser du mannen din sånn at han kan være bonde på fulltid? Be han få seg en jobb eller så er det på hue og ræva ut. Du finner lett en ny mann.

Anonymkode: 2f81a...5b2

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Pga. korona er dette tilnærmet umulig. Jeg begynte å lete etter ny jobb på nyåret, men uten hell. Jeg håper viruset roer seg, så kanskje jeg kan prøve meg på en annen "gren" av ingeniørutdanningen min.

Det høres ut som du er heldig 🙂 De er jo til en viss grad snille med meg - men med så mye ekle kommentarer om andre damer som er på besøk, så klarer jeg ikke å forestille meg hva de eventuelt sier om meg? 

Hele situasjonen jeg forklarte over ble på en måte den siste dråpen. Jeg er fed up - ferdig. 

Snakket såvidt med NAV på chat i dag, og de sa jeg skulle booke et møte for å se på mulighetene (bruken av ordet "omskolering" er kanskje feil..). 

Anonymkode: 99b8e...9a9

Synd du føler deg ferdig med yrket.

Tror ikke jeg er spesielt heldig. Har en stilling i prosjektledelse, hvor jeg er i kontakt med prosjektledelsen for alle de andre som er på samme prosjekt, samt oppdragsgiver. Og har kun 1 gang opplevd noe nedsettende i de 9 årene jeg har jobbet. Da fra en yngre mann, som egentlig ikke hadde noe med vårt prosjekt å gjøre.

Anonymkode: 568ec...f67

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som ingeniør i tolv år, og aldri møtt på noen problemer med å være kvinne. Disse kollegaene dine høres jo ut som de lever i 1950? Uansett, jeg lover at det er bedre i andre firma mtp holdninger til damer!

Litt usikker på om jeg hadde gått for interiørkonsulent. Er ikke ofte man får relevant jobb, de jeg vet som har tatt slik utdanning jobber i kassa i interiørbutikker nå. Da er det muligens bedre med interiørarkitekt? 🤔 en butikkjobb kan man jo få uten en spesifikk utdanning?

Anonymkode: 2a82f...86c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg trenger deres hjelp. Jeg er 26 år og utdannet ingeniør. Jeg har fast stilling og tjener forholdsvis godt (syns jeg selv), med ca. kr. 34.000 utbetalt per mnd. Jeg er gift og driver gård i tillegg. Grunnet driften på gården har jeg 8 dager i året jeg er nødt til å jobbe hjemmefra (avklart med avdelingsleder, som mener det er helt innafor å jobbe hjemmefra disse dagene). Foruten dette jobber jeg på gården hver kveld, helger og ferier (bonden har virkelig aldri fri). På grunn av gården har jeg enkeltpersonforetak registrert i mitt navn, med en grei tilleggsinntekt. Siden inntekten på gården er såpass god, så har min mann valgt å bli fulltidsbonde. 

Jeg har i et års tid virkelig ikke trivdes i jobben min. Det er et 99 % mannsdominert firma, og jeg er eneste dame i min avdeling. Jeg er også yngst. Dere skulle bare visst hva menn sier om damer de har sittet i møter med, etc. Jeg blir kvalm. Anyways, jeg trives ikke. I forrige uke kom min nærmeste leder til meg og fortalte meg at han hadde null tillit til meg de 8 dagene i året jeg har hjemmekontor, og han var sikker på at jeg ikke jobbet de dagene. Han mente at han visste om flere i firma som ikke var interessert i å ha meg med i prosjektene sine, og at han var konstant irritert fordi han var sikker på at jeg ikke jobbet hjemme disse dagene, og at det derfor gikk utover prosjektet. Han mente at mine kolleger snakket om meg bak ryggen min, og at de syns jeg var en unnasluntrer. I følge han har dette vært en snakkis på jobb siden nyttår, men ingen av de var tøffe nok til å ta det opp med meg. I følge han har jeg derfor ikke noe bra rykte blant kollegene mine, og jeg skulle derfor være takknemlig for at jeg var på hans prosjekt. Han anser derfor seg selv om helten her - som tok en for laget og tok det opp med meg. Han var kvass, urettferdig og urimelig. I stedet for å spørre hva jeg har jobbet med hjemmefra, så antok han bare at jeg ikke jobbet. Og jeg jobber jo - selvfølgelig. Jeg snylter jo ikke arbeidsplassen min for penger på denne måten! Jeg tok dette opp med personalansvarlig, og fikk tilbakemelding om at min nærmeste leder bare er gammeldags (les: 66 år og elsker jobben sin - deltok ikke på fødslene av barna en gang, fordi han ville jobbe). Dette skulle derfor bare feies under teppet - også fikk jeg skrive litt mindre timer på timelisten min. Vi har nå hatt et møte med de andre på prosjektet og med avdelingsleder, der avdelingsleder bestemte hvordan dette skulle gjøres. Likevel sitter min nærmeste leder og indirekte sier at jeg ikke er til å stole på, og at jeg ikke jobber timene mine (ved å bruke tidligere erfaringer som eksempel). Jeg skjønner jo at det er meg han egentlig snakker om. Jeg er jo faktisk ikke dum. 

Spørsmålet er nå - hva skal jeg gjøre? Jeg kjenner at jobben min suger all livskvalitet ut av meg. Jeg er konstant i dårlig humør, og gråter flere ganger i uka i ren mistrivsel. Den store drømmen er å gå interiørskolen og bli interiørkonsulent og/eller boligstylist. Jeg driver en interiørkonto på Instagram, og har fått tilbud om å holde interiørkurs på gården. På grunn av inntekten i enkeltpersonforetaket har jeg antageligvis ikke krav på særlig mer studielån (har du erfaring med dette, så kom med det). Har avdragsfrihet på gården i 2 år, så er ikke helt i beita enda. Det passer best å gå på skole nå, ift. avdragsfriheten. Er jo 26 (ikke lenger i "studiealder"), så kan eventuelt ha krav på stønad fra NAV (omskolering), men dette er jeg redd blir en lang prosess. Det hadde vært fint å vite på forhånd, før jeg eventuelt setter meg på skolebenken. Har også litt penger på bok til å klare meg en liten stund, men jeg kjenner jeg er redd for å satse.

Hva ville dere gjort? Har dere noen tips? Bør jeg bare være takknemlig for jobben, og heller mistrives? 

Anonymkode: 99b8e...9a9

Oi. Kan si jeg kjenner meg igjen i følelsen, men har hatt det mye bedre.

Equalitycheck er et nettsted hvor du kan gi arbeidsgiver score anonymt. Legg inn når du slutter. Fint for andre som søker at de vet hva de kommer til.

Jeg jobber innen en bransje som også er "versting". Opplevd å bli ekskuldert, få de lette oppgavene, bli snakket til som et barn, snakket i munnen på, mansplainet og trakassert.Aldri blitt løftet, og som nyutdannet må man nesten få utfordringer og ikke bare ende opp som sekretær. Opplevd at å be om utfordringer endte med å komme på toppen av alt annet administrativt, så tiden strakk ikke til og hjelp fikk jeg ikke. Opplevd å ikke få lønnsøkning fordi jeg står på stedet hvil...Snakker du for høyt, blir du fort sett på som utradisjonell og dermed satt i negativt lys. Er du ydmyk og flink pike, får du jobben med å arkrivere og du settes på sidelinjen. Da oppfyller du kvinnerollen og alt er fint. Menn sikret seg de artige oppgavene og overkjørte meg totalt. Kunne komme i møter og oppleve at beslutningene egentlig var tatt på forhånd. Siden de tøffet seg for hverandre og køddet mye, turte jeg aldri å stille dumme spørsmål.

Så dette er en ond spiral hvor kvinnelig væremåte ofte står i kontrast til den væremåten som lønner seg. Personlighet er nesten umulig å endre, så lettere å skifte jobb, var min konklusjon.

Hadde funnet meg en annen jobb asap, og ikke latt det stoppe meg fra å gjøre realitet av andre drømmer. Kortsiktig løsning er å skifte. Mer langsiktig er å realisere drømmen. Tenker i samme baner nå selv.

Aldri skjønt hvorfor så mange kvinner blir ingeniører. Jeg lurer noen ganger på om ikke feminismen har fått mange kvinner inn i yrker de " hater", kun for å bevise noe. 

Med hånden på hjertet er jeg opptatt av mat, estetikk, mennesker og de dypere ting som går på filosofiske spørsmål. Dette ser jeg at nesten alle jentene jeg kjenner liker også, så undrer meg over kvinner som blir ingeniører. Hvordan kan de brenne for det? Og de som ikke brenner for det, hvordan skal de bli gode? Sikkert noen kvinner som synes det er spennende med bygg, kraft, mekanikk ol. men er nok ganske så sikker på at flere føler seg presset og skal bevise noe. Ser ikke for meg at disse jentene plukket fra hverandre datamaskiner og biler som barn, slik gutter som velger ingeniørfag ofte har gjort. Min beste venninne ble gravid så fort hun gikk ut av ntnu og vil være mamma på heltid..Hun er god i matte, men ingeniør...jeg ser det ikke for meg

 

 

Anonymkode: a0e65...3ba

[Humle Brumle]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i alle dager sponser du mannen din sånn at han kan være bonde på fulltid? Be han få seg en jobb eller så er det på hue og ræva ut. Du finner lett en ny mann.

Anonymkode: 2f81a...5b2

Hæ? Er ikke det å være bonde en jobb? Ts sier jo at inntekten fra gården er såpass god. 

[Cata]

Du har vært uheldig. Siden du mistrives slik at det går utover livskvaliteten så bør du absolutt se deg om etter en annen jobb, men ikke skjær alle "gutta" over samme kammen. Jeg har selv jobbet i mannsdominert miljø i snart 25 år og har aldri opplevd ufinheter fordi jeg er kvinne, utover vennskapelig kollegial erting. 

Den eneste kollegaen jeg virkelig har hatt problem med opp gjennom alle disse årene er faktisk en kvinne. 

[AnonymBruker]

får følelsen på at ts lyver om bakgrunnen sin.

Anonymkode: 657f5...409

[AnonymBruker]

Fortsett å søk ny jobb. Du får ikke "omskolering" fra nav uten at du først har vært sykemeldt 1 år og så går over på aap (om jeg ikke tar helt feil). Du skal i tillegg ikke være istand til å utføre det arbeidet du er utdannet til. Dermed får du neppe noe støtte. Og det er enda verre å prøve å få støtte til noe som det er lite jobber å få. Du må dessuten huske at med aap går du mye ned i lønn. Så det absolutt beste for deg er å komme deg bort fra nåværende arbeidsplass. Du kan evt prøve å jobbe deg opp litt mer med bloggen din på fritiden og se om det kan bli noe utav den. Men ikke kast ingeniørutdannelsen din på båten. Du er dessuten bare 26. 

Anonymkode: 503da...849

[AnonymBruker]

Tyder på et sted med ræva arbeidsmiljø der ledelsen ikke tar tak i folk som trakasserer andre. Det vil neppe bli bedre, så det enkleste er å søke seg ny jobb. Alternativt må du tørre å konfrontere han fullt en gang for alle. 

Anonymkode: 09467...367

[Kamikatze]

Du sier at du har en følelse av at kollegene baksnakker deg, men har ingen opplevelser av det. Så ting kan også henge litt på din nærmeste leder. En surpomp kan være nok til å forsure arbeidshverdagen, og få en til å betrakte helheten gjennom beksvarte briller.

Gubben er 66 år gammel, for svarte! Et år går fort. Og så kan du konse på å opparbeide goodwill hos resten av kollegene dine. Synd hvis du forlater en grei årslønn, for noe som kanskje ikke er som du føler det.

Litt feil å bruke de åtte dagene mot deg, for dette er jo et klart fremforhandlet forhold fra dag en. Men du sier disse dagene er en gang hvert år. Så han rekker ikke sutre over dette mer enn en gang til, før han blir parkert på sidelinjen og får plage pensjonistlaget i stedenfor.

Hvis du bruker et år på å tenke kun på å gjøre jobben, og sette skylapper for resten av dramaet, så forsvinner hovedproblemet ditt av seg selv. Han pensjoneres. Om ikke annet gir du deg et hav av tid til å søke nye spennende stillinger. Sikre deg i alle fall noen fullførte prosjekter til CV-en din. Og bli hundre prosent sikker på at du vil skifte diett, og ikke beite.

Ellers er jeg veldig for å trives på jobben. Så kan en bygge opp passive inntektskilder underveis, slik at en kan ta en lønnskutt uten å blø levestandard, om trivselen uteblir.

Endret 12. mai 2020 av Kamikatze

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Aldri skjønt hvorfor så mange kvinner blir ingeniører. Jeg lurer noen ganger på om ikke feminismen har fått mange kvinner inn i yrker de " hater", kun for å bevise noe. 

Med hånden på hjertet er jeg opptatt av mat, estetikk, mennesker og de dypere ting som går på filosofiske spørsmål. Dette ser jeg at nesten alle jentene jeg kjenner liker også, så undrer meg over kvinner som blir ingeniører. Hvordan kan de brenne for det? Og de som ikke brenner for det, hvordan skal de bli gode? Sikkert noen kvinner som synes det er spennende med bygg, kraft, mekanikk ol. men er nok ganske så sikker på at flere føler seg presset og skal bevise noe. Ser ikke for meg at disse jentene plukket fra hverandre datamaskiner og biler som barn, slik gutter som velger ingeniørfag ofte har gjort. Min beste venninne ble gravid så fort hun gikk ut av ntnu og vil være mamma på heltid..Hun er god i matte, men ingeniør...jeg ser det ikke for meg

Anonymkode: a0e65...3ba

Dette er det rareste jeg har lest. Du vet kvinner er forskjellige? Jeg kjenner flere kvinnelige ingeniører, jurister, kvinner med doktorgrader osv som elsker det de driver med. Kanskje du har en litt snever omgangskrets?

Anonymkode: 92e9f...cb3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er det rareste jeg har lest. Du vet kvinner er forskjellige? Jeg kjenner flere kvinnelige ingeniører, jurister, kvinner med doktorgrader osv som elsker det de driver med. Kanskje du har en litt snever omgangskrets?

Anonymkode: 92e9f...cb3

Tenkte akkurat det samme! Jeg elsket forøvrig å bygge store slott i lego som barn. Barbie var kjedelig. 

Anonymkode: 2a82f...86c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenkte akkurat det samme! Jeg elsket forøvrig å bygge store slott i lego som barn. Barbie var kjedelig. 

Anonymkode: 2a82f...86c

Samme her, lekte kun med barbie iblant fordi moren min ble så skuffet og gav meg dårlig samvittighet om jeg ikke likte de 73010315 dukkene hun kom med. Lego var mye morsommere

Anonymkode: 72042...056

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her, lekte kun med barbie iblant fordi moren min ble så skuffet og gav meg dårlig samvittighet om jeg ikke likte de 73010315 dukkene hun kom med. Lego var mye morsommere

Anonymkode: 72042...056

TS her.

Etter å ha lest innlegget mitt, så har du resonnert deg til at det er ektemannen som bør byttes ut? 😜 

Anonymkode: 99b8e...9a9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

TS her.

Etter å ha lest innlegget mitt, så har du resonnert deg til at det er ektemannen som bør byttes ut? 😜 

Anonymkode: 99b8e...9a9

TS.

Feil person!

Anonymkode: 99b8e...9a9

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i alle dager sponser du mannen din sånn at han kan være bonde på fulltid? Be han få seg en jobb eller så er det på hue og ræva ut. Du finner lett en ny mann.

Anonymkode: 2f81a...5b2

TS her.

Etter å ha lest innlegget mitt, så har du resonnert deg til at det er ektemannen som bør byttes ut? 😜 

Anonymkode: 99b8e...9a9

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet som ingeniør i tolv år, og aldri møtt på noen problemer med å være kvinne. Disse kollegaene dine høres jo ut som de lever i 1950? Uansett, jeg lover at det er bedre i andre firma mtp holdninger til damer!

Litt usikker på om jeg hadde gått for interiørkonsulent. Er ikke ofte man får relevant jobb, de jeg vet som har tatt slik utdanning jobber i kassa i interiørbutikker nå. Da er det muligens bedre med interiørarkitekt? 🤔 en butikkjobb kan man jo få uten en spesifikk utdanning?

Anonymkode: 2a82f...86c

TS.

De lever nok i 1950. De er i alle fall født da. 

Nei, det er jo sant. Men jeg har jo alltids ingeniørutdanningen å falle tilbake på. Det beste hadde jo vært å bytte jobb, bare. Men hvor lett er det i disse tider.. 

Anonymkode: 99b8e...9a9