Flere som har surret med studier?

[AnonymBruker]

Er det flere her som har påbegynt studier, senere tatt opp fag mot feil studie, før du nå igjen skifter retning og vet hva du vil studere (jeg måtte ta opp noen få fag igjen)? Altså, er det flere her som har surret litt rundt? Jeg føler jeg kraftig har dummet meg ut. Jeg skammer meg ...

Jeg har tidligere vært altfor ambisiøs og jobbet meg ihjel mot et studie som krevde fag jeg ikke hadde fra før. Fant så ut at jeg ville inn på noe annet. Blir gal av meg selv. 

Anonymkode: 01e55...ad4

[AnonymBruker]

TS.

Jeg vet dette er et usunt tegn, og kan derfor legge til at jeg slet endel psykisk.

Men det er det nesten bare jeg som vet. 

Når har jeg det bra, heldigvis.

Anonymkode: 01e55...ad4

[AnonymBruker]

Bra det går bedre med deg ts Vi er mange som begynner på nytt flere ganger, du er ikke alene. Det er ikke alltid like lett å finne ut hva man vil bli. 

Anonymkode: 3e8a6...80b

[AnonymBruker]

Du er ikke alene.

Skal selv begynne på seks nye år med studier til høsten fordi jeg ikke trives med mine tidligere studie- og karrierevalg.

Så lenge det ikke er noe som holder deg tilbake, er det vel ikke noe problematisk å skifte litt mening om hva man har lyst å gjøre med livet. Det er tross alt ditt liv, og du bør være tro mot deg selv så lenge du har sjansen (er min mening).

Lykke til!

Anonymkode: e9993...e25

[AnonymBruker]

Alle mine venner har surret mye. Ingen har foreløpig endt opp som noe som helst og vi er straks 40 år. Er bare jeg som har høyere utdanning og god lønn, men jeg tok først utdanning som ikke passet meg jeg og. Er mer vanlig enn du tror 😊

Anonymkode: cbb62...384

[AnonymBruker]

Haha, jeg surra masse, tok en hel mastergrad som var helt feil for meg, og begynte på et helt annet felt i en alder av 29... Skuffa kanskje familien litt, men det er jo min lykke det handler om. Omskolerte meg, og har en god jobb nå.  

Anonymkode: cf266...b2b

[AnonymBruker]

Jeg visste ikke hva jeg ville etter studiet, så jeg tok fire-fem forskjellige deltidsjobber. Så tok jeg opp fag, men endte ikke med store forbedringer. Så jeg søkte meg inn på jussen som privatist. Mistrivdes i byen, flytta og tok første året som privatist på ny i en annen by. Gikk to år, før jeg ble lei og droppa ut. Jobbet i butikk i noen år, tok opp fag igjen, og kom inn på jussen på universitetet. Brukte fem år på de siste tre årene, fordi jeg fikk barn og hadde permisjon. Nå er jeg i midten av tredveårene, og søker jobb. Heh. Så surra litt, det har jeg. 

Anonymkode: 6bd19...69e

[AnonymBruker]

Begynte på lærerstudiet etter videregående. Mistrivdes etter et halvt år, så jeg sluttet. 

Tok deretter en bachelor innenfor helsefag, jobbet med dette i 2 år før jeg fant ut at dette også var feil.

Starter snart på bachelor nummer 2 (en helt annen retning) i en alder av 25 år. Får se om dette blir riktig eller nok en bom... hvem vet? 
 

Livet er ikke et rett strekke. Det er mange småveier som man hele tiden velger. Og du er slettes ikke alene om dette  

Anonymkode: 7dea1...004

[IkkeAnonymBruker]

Ååååh, det hjelper så veldig å høre om flere i samme båt 🥰

[AnonymBruker]

Jeg startet på en bachelor jeg innså at jeg hatet fra første dag. Holdt så vidt ut året før jeg startet på en ny bachelor som jeg elsket. Tok master og er straks ferdig med PPU, planen er å jobbe som lærer i noen år og prøve meg på en doktorgrad innenfor det jeg har master i! Det er helt lov å rote litt i starten!

Jeg kjenner flere som har fullført eller nesten fullført en hel bachelor før de har hoppet over til en ny bachelor eller til og med et femårig masterløp. Når jeg tenker meg om har de fleste studievennene mine prøvd seg på ulike studier før de fant ut hva de ville. 

Anonymkode: a603c...70c

[AnonymBruker]

Da jeg studerte var det mange som hadde lignende historier. Det var ikke unormalt å møte folk som hadde studert i både tre og fire år, men ikke i nærheten av å bli ferdige med en grad. For min del kom jeg aldri så langt da jeg var ung, fordi jeg hoppet av VGS, og måtte ta både VGS og bachelorgrad som voksen. Jeg visste da godt hva jeg ville, og det ble lett å gjennomføre - men studiet jeg gikk på hadde frafall på over 60% (!!).

Flere av de jeg studerte med gikk over på andre studier.

Dette er normalt selv for de som ikke har slitt noe med psyken, så det skal du ikke tenke på. Bare fokuser videre og stå på, og tenk selvfølgelig grundig igjennom om du tror du har valgt riktig fremover. Man kan aldri vite for sikkert, men tror en del av de som får det sånn gjør det som en følge av forhastet valg av studie.

Anonymkode: 1a63b...b2f

[AnonymBruker]

Jada. Begynte først på en undervisningsrettet bachelor, trivdes kjempegodt. Begynte på PPU, innså allerede i første praksis at dette er helt uaktuelt. Fikk panikk, søkte noe helt annet.. Trivdes ikke med det, men fullførte for å "bli noe". Følte at jeg allerede hadde mislyktes en gang, så måtte fullføre. Nå lurer jeg på om jeg skal ta mer utdannelse for å få en jobb jeg trives med. Det er IKKE lett

Anonymkode: c03ec...429

[AnonymBruker]

TS her.

Virkelig, tusen takk for at dere deler. ❤️

Det er godt å føle at jeg ikke er helt alene om dette. Selv kjenner jeg faktisk veldig få som har surret med studier. De fleste tar bare til takke med noe, mens andre faktisk har truffet blinkskudd. Selv er jeg ute etter å finne drømmejobben, og på mange måter er jeg kanskje litt for ambisiøs.

Jeg står mellom to studier for øyeblikket (jeg har sikkert vurdert ti studieretninger). Det ene studiet var en barndomsdrøm som jeg også har fått endel erfaring med gjennom livet, men som har et svært vanskelig arbeidsmarked og i tillegg er noe jeg kan gjøre på egenhånd/ som hobby uten å nødvendigvis studere. Merker i tillegg at jeg trives best med dette som hobby. Det andre studiet har gode muligheter og jeg vet jeg har interesser her også, men jeg har ikke erfaring innenfor studiet. Jeg tenker å velge sistenevnte, men dersom jeg er uheldig kommer jeg akkurat ikke inn. Så her ligger det muligheter for at jeg kan surre enda mer. Nå gleder jeg meg bare til å starte på et nytt studie! Dessuten mener jeg at jeg har god nok psyke til å vurdere -og til å fortsette med noe. Her har jeg kommet langt. 

Anonymkode: 01e55...ad4

[AnonymBruker]

TS igjen.

** Vil legge til at jeg sikkert har vurdert ti studieretninger i hele mitt liv. 
De to studieretningene jeg vurderer nå er to som faktisk sitter hjertet mitt ganske nært. Jeg valgte de ikke tidligere grunnet mobbing og mye usikkerhet. 

Anonymkode: 01e55...ad4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS igjen.

** Vil legge til at jeg sikkert har vurdert ti studieretninger i hele mitt liv. 
De to studieretningene jeg vurderer nå er to som faktisk sitter hjertet mitt ganske nært. Jeg valgte de ikke tidligere grunnet mobbing og mye usikkerhet. 

Anonymkode: 01e55...ad4

er det journalistikk og juss?☺️

Anonymkode: aa0ce...4a7

[Knirke]

Ja, jeg har surret masse, og jeg har ikke noen diagnose å skylde på engang😆

Jeg begynte på en bachelor, og var aldri i tvil om at jeg skulle fullføre. Det var kun på grunn av stahet, for jeg mistet jo all interesse for faget, og arbeidsmarkedet var jo omtrent ikke-eksisterende. Etter det ble det vingling frem og tilbake med enkeltfag fra andre fakulteter, studieopphold i USA, deretter en drøss med irrelevante deltids- og sesongjobber. Begynte til slutt på en ny bachelor i en alder av 32. 

Fikk aldri noen veiledning underveis, noe jeg føler jeg absolutt burde hatt. Familien var sånn typisk "Du må gjøre det du har lyst til", og ingen fortalte meg at jobber ikke vokser på trær.. Jaja... Mye man finner ut i 30-årene som man skulle ønske man visste i 20-årene😛.

[AnonymBruker]

Ja, jeg har surret mye også. Kommer til å ha studert 9 år tilsammen på universitetet når jeg blir ferdig. Det er ikke noe å stresse med  Kunnskap er sjeldent tungt å bære!

Anonymkode: 9614b...037

[AnonymBruker]

Jeg startet først på ett studie etter vgs - hoppa av etter førte semester

Deretter jobba jeg frem til høsten da jeg skulle ta opp fag - gikk på skolen men tok aldri noen eksamener.

Jobba derfra enda litt til

Begynte å studere nytt studie - fullførte akkurat ikke første året (58stp) - strøk 3 ganger på eksamen. 

Tok opp fag ett år til - uten veldig bedring men økte snittet bittelitt. Jobbet litt til

Ble gravid, fikk barn og ett år i permisjon 

Nå har jeg nettopp fullført første året på det studiet jeg startet på rett etter vgs og føler dette er det rette for meg! Føler jeg er ferdig med rotet mitt så nå fullfører jeg uansett. 

500 000kr i studielån og fullført ett år av en bachelorgrad holder meg våken noen netter, men gjort er gjort og sånn ble det..

 

Anonymkode: 907b2...ed4

[AnonymBruker]

Føler jeg har surret masse.

Begynt på rettsvitenskap etter videregående, fullførte ikke første året fordi jeg innså at det ikke var noe for meg. Jobbet et par år. Deretter brukt to år for å forbedre videregående fag og ta realfag for å komme inn på tannlege. Fullført tannlege og jobbet noen år nå. Fant ut at jeg ikke trives så godt, så skal begynne på medisin til høsten 😂

Anonymkode: f7dc6...5c0

[AnonymBruker]

hehe jeg er 41 med to halve bachelorgrader og en del enkeltemner. og ett fagbrev. i dont give a shit-har en grei jobb🙈

Anonymkode: aa0ce...4a7