Hvorfor så høy forekomst av selvmord blant leger?

[Pipaluk]

Er det først og fremst fordi de sitter med kunnskap om hvordan man dør fortest mulig? ( det kan jo folk finne ut av uten å være leger) 

Er det arbeidssituasjonen med mye stress som bidrar til dette? Ikke tid til egenomsorg?

Er det tabu for leger å selv søke hjelp eller sykemelde seg hvis de tunge tankene blir for mange og de blir utbrent?

 

 

Endret 11. mai 2020 av Pipaluk
Stavefeil

[AnonymBruker]

Hvor leser du at det er høy forekomst av dette hos leger?

Anonymkode: 26b51...79a

[AnonymBruker]

Leger får vel tak i medikamenter som gjør det lettere å ende livet sitt. Det er av samme grunn veterinærer kommer veldig høyt opp på selvmordsstatistikken.

Anonymkode: 22f26...507

[Million]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor leser du at det er høy forekomst av dette hos leger?

Anonymkode: 26b51...79a

https://tidsskriftet.no/2015/02/fra-redaktoren/selvmord-blant-leger

Det er bare å google det. Jeg lurte på det samme som deg da jeg leste hovedinnlegget, og fikk dette treffet øverst i google.

Endret 11. mai 2020 av Million

[Pipaluk]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor leser du at det er høy forekomst av dette hos leger?

Anonymkode: 26b51...79a

Ulike tidsskrifter om temaet. De er yrkesgruppen med høyest selvmordstall etterfulgt av dyrlegene.  Det kan jo ha noe med døden å gjøre?🤔

[Pipaluk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Leger får vel tak i medikamenter som gjør det lettere å ende livet sitt. Det er av samme grunn veterinærer kommer veldig høyt opp på selvmordsstatistikken.

Anonymkode: 22f26...507

Hvor får de tak i de medikamentene ? Det er vel ikke så lett å få tak i det på apoteket?

[AnonymBruker]

Er vel en kombinasjon av at de er tett på mange tragedier gjennom ulykker, alvorlig sykdom kombinert med at feil kan få store menneskelige konsekvenser sett i sammenheng med et enormt arbeidspress. Leger er en av de yrkesgruppene som har de aller fleste stressfaktorer; har i liten grad kontroll over eget arbeid (kan ikke akkurat vente med å gi medisiner/behandling/undersøkelse), mange med svært lange skift/arbeidsdager, høyt tempo, mye menneskelig kontakt osv. 

Anonymkode: c8fa6...afe

[Pipaluk]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er vel en kombinasjon av at de er tett på mange tragedier gjennom ulykker, alvorlig sykdom kombinert med at feil kan få store menneskelige konsekvenser sett i sammenheng med et enormt arbeidspress. Leger er en av de yrkesgruppene som har de aller fleste stressfaktorer; har i liten grad kontroll over eget arbeid (kan ikke akkurat vente med å gi medisiner/behandling/undersøkelse), mange med svært lange skift/arbeidsdager, høyt tempo, mye menneskelig kontakt osv. 

Anonymkode: c8fa6...afe

Er det rom for at de kan ta sykemelding, omskolere seg eller ta en permisjon når de kjenner på dette? Eller er de helt «stucked» i legerollen?

[Meadow]

3 minutter siden, Pipaluk skrev:

Hvor får de tak i de medikamentene ? Det er vel ikke så lett å få tak i det på apoteket?

Joda, er bare å bestille det. Leger har jo sin egen koffert med morfin etc, som de bruker hvis de har vakter på legevakten eller må på hjemmebesøk. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Pipaluk said:

Hvor får de tak i de medikamentene ? Det er vel ikke så lett å få tak i det på apoteket?

Veterinærer har jo medikamenter for avlivning av dyr tilgjengelig til enhver tid, de trenger ikke gjøre annet enn å innta de selv (sprøyte eller drikke det).

Leger på sykehus og institusjoner får nok lett tak i medikamenter, feks en overdose morfin. Vet ikke om fastleger har lett tilgang på slik da

Anonymkode: 22f26...507

[Djungelvrål]

3 minutter siden, Meadow skrev:

Joda, er bare å bestille det. Leger har jo sin egen koffert med morfin etc, som de bruker hvis de har vakter på legevakten eller må på hjemmebesøk. 

Leger går ikke rundt med kofferter fulle av morfin, det blir evnt. rekvirert ut hvis det skulle trengs på hjemmebesøk.  Legevakten har slike medikamenter låst inn, det er ikke noe legen tar med seg. 

[Meadow]

3 minutter siden, Apocalypte skrev:

Leger går ikke rundt med kofferter fulle av morfin, det blir evnt. rekvirert ut hvis det skulle trengs på hjemmebesøk.  Legevakten har slike medikamenter låst inn, det er ikke noe legen tar med seg. 

Det varierer nok litt. På legevakten i min kommune har legen med seg koffert faktisk. 

[AnonymBruker]

Leger har faktisk ikke adgang til medisinrom, verken på sykehus eller institusjoner. 

Anonymkode: dd777...670

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Pipaluk skrev:

Er det rom for at de kan ta sykemelding, omskolere seg eller ta en permisjon når de kjenner på dette? Eller er de helt «stucked» i legerollen?

Det er lite rom for det, både internt (mange leger er «flinke» typer med høy grad av ansvarsfølelse, plikt og selvdisiplin som for all del ikke vil bli sett på som «svake»), og eksternt (svært spisse albuer og lite rom for å være fraværende i endel spesialiteter). 
Stikkordene er vel som andre nevner - lite kontroll over egen arbeidshverdag med stadig mer rigide prosedyrer og papirarbeid tredd over hodet på seg, svært mye ansvar og lite rom for å gjøre feil samt høyt arbeidspress med nattevakter frem til pensjonsalder for mange. Å bli involvert i en tilsynssak er for mange katalysator for depresjon og selvmordstanker, selv om en aldri gjorde en direkte feil. Ingen tradisjon for å lufte ut eller ventilere sammen med kollegaer, man skal helst klare alt selv og gir man uttrykk for at det er tungt blir man gjerne møtt med «da JEG var i spesialisering jobbet jeg 96-timers vakter uten mat og vann og nærmeste bakvakt var 300 mil unna!». 
Legeyrket er tungt og ensomt på mange måter. Ingen identifiserer seg vel så mye med jobben sin som leger - man jobber ikke SOM lege, man ER lege og makter man ikke det er man en fiasko. Vi har svært lite sympati i befolkningen (gud bedre om vi skulle finne på å streike eller drive lønnskamp), og liten grad av støtte fra andre faggrupper på sykehuset. 
Dertil kommer enkel tilgang på legemidler og kunnskap om doseringer som kreves for å ta sitt eget liv; derav følger vel høyere suksessrate ved selvmord enn i normalbefolkningen. 
 

Hilsen sykehuslege

Anonymkode: 7cbdb...cce

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er lite rom for det, både internt (mange leger er «flinke» typer med høy grad av ansvarsfølelse, plikt og selvdisiplin som for all del ikke vil bli sett på som «svake»), og eksternt (svært spisse albuer og lite rom for å være fraværende i endel spesialiteter). 
Stikkordene er vel som andre nevner - lite kontroll over egen arbeidshverdag med stadig mer rigide prosedyrer og papirarbeid tredd over hodet på seg, svært mye ansvar og lite rom for å gjøre feil samt høyt arbeidspress med nattevakter frem til pensjonsalder for mange. Å bli involvert i en tilsynssak er for mange katalysator for depresjon og selvmordstanker, selv om en aldri gjorde en direkte feil. Ingen tradisjon for å lufte ut eller ventilere sammen med kollegaer, man skal helst klare alt selv og gir man uttrykk for at det er tungt blir man gjerne møtt med «da JEG var i spesialisering jobbet jeg 96-timers vakter uten mat og vann og nærmeste bakvakt var 300 mil unna!». 
Legeyrket er tungt og ensomt på mange måter. Ingen identifiserer seg vel så mye med jobben sin som leger - man jobber ikke SOM lege, man ER lege og makter man ikke det er man en fiasko. Vi har svært lite sympati i befolkningen (gud bedre om vi skulle finne på å streike eller drive lønnskamp), og liten grad av støtte fra andre faggrupper på sykehuset. 
Dertil kommer enkel tilgang på legemidler og kunnskap om doseringer som kreves for å ta sitt eget liv; derav følger vel høyere suksessrate ved selvmord enn i normalbefolkningen. 
 

Hilsen sykehuslege

Anonymkode: 7cbdb...cce

Helt enig. Tragisk egentlig at vi som yrkesgruppe ikke klarer å stå opp for oss selv og kreve skikkelige arbeidsforhold.

 

Hilsen en annen sykehuslege.

Anonymkode: 535a3...c81

[Pipaluk]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er lite rom for det, både internt (mange leger er «flinke» typer med høy grad av ansvarsfølelse, plikt og selvdisiplin som for all del ikke vil bli sett på som «svake»), og eksternt (svært spisse albuer og lite rom for å være fraværende i endel spesialiteter). 
Stikkordene er vel som andre nevner - lite kontroll over egen arbeidshverdag med stadig mer rigide prosedyrer og papirarbeid tredd over hodet på seg, svært mye ansvar og lite rom for å gjøre feil samt høyt arbeidspress med nattevakter frem til pensjonsalder for mange. Å bli involvert i en tilsynssak er for mange katalysator for depresjon og selvmordstanker, selv om en aldri gjorde en direkte feil. Ingen tradisjon for å lufte ut eller ventilere sammen med kollegaer, man skal helst klare alt selv og gir man uttrykk for at det er tungt blir man gjerne møtt med «da JEG var i spesialisering jobbet jeg 96-timers vakter uten mat og vann og nærmeste bakvakt var 300 mil unna!». 
Legeyrket er tungt og ensomt på mange måter. Ingen identifiserer seg vel så mye med jobben sin som leger - man jobber ikke SOM lege, man ER lege og makter man ikke det er man en fiasko. Vi har svært lite sympati i befolkningen (gud bedre om vi skulle finne på å streike eller drive lønnskamp), og liten grad av støtte fra andre faggrupper på sykehuset. 
Dertil kommer enkel tilgang på legemidler og kunnskap om doseringer som kreves for å ta sitt eget liv; derav følger vel høyere suksessrate ved selvmord enn i normalbefolkningen. 
 

Hilsen sykehuslege

Anonymkode: 7cbdb...cce

Hva med kollegastøtteordningen? Kan ikke de trå til om en lege ikke møter støtte andre steder?

Det må jo finnes andre muligheter i en krise enn å utslette seg selv? 

[Pipaluk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig. Tragisk egentlig at vi som yrkesgruppe ikke klarer å stå opp for oss selv og kreve skikkelige arbeidsforhold.

 

Hilsen en annen sykehuslege.

Anonymkode: 535a3...c81

Hva skjer om en lege med stort ansvar tar ut sykemelding? Blir det da KRISE i systemet? 

[n_97]

Flere har kommet med gode innspill her. De har tilgang på medikamenter og vet mye om hvilken dose som skal til. Og hvordan treffe åren. Eller som i et tilfelle med en professor i anatomi som satt i varetekt og nesten greide å ta livet av seg, hun visste hvor hovedpulsåren var og hvordan hun skulle grave den frem DIY style. Jeg lurer på om statistikken for vellykkede kontra mislykkede forsøk er ganske annerledes hos helsepersonell vs andre. 

[Meadow]

Til dere sykehusleger over: Jeg synes det er trist å lese at dere har en sånn arbeidshverdag. Det virker kanskje som om det er mye ukultur som fagforeningen deres burde jobbe med. 

Takk for den innsatsen dere gjør! Hva skulle vi gjort uten leger... ⚘

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er lite rom for det, både internt (mange leger er «flinke» typer med høy grad av ansvarsfølelse, plikt og selvdisiplin som for all del ikke vil bli sett på som «svake»), og eksternt (svært spisse albuer og lite rom for å være fraværende i endel spesialiteter). 
Stikkordene er vel som andre nevner - lite kontroll over egen arbeidshverdag med stadig mer rigide prosedyrer og papirarbeid tredd over hodet på seg, svært mye ansvar og lite rom for å gjøre feil samt høyt arbeidspress med nattevakter frem til pensjonsalder for mange. Å bli involvert i en tilsynssak er for mange katalysator for depresjon og selvmordstanker, selv om en aldri gjorde en direkte feil. Ingen tradisjon for å lufte ut eller ventilere sammen med kollegaer, man skal helst klare alt selv og gir man uttrykk for at det er tungt blir man gjerne møtt med «da JEG var i spesialisering jobbet jeg 96-timers vakter uten mat og vann og nærmeste bakvakt var 300 mil unna!». 
Legeyrket er tungt og ensomt på mange måter. Ingen identifiserer seg vel så mye med jobben sin som leger - man jobber ikke SOM lege, man ER lege og makter man ikke det er man en fiasko. Vi har svært lite sympati i befolkningen (gud bedre om vi skulle finne på å streike eller drive lønnskamp), og liten grad av støtte fra andre faggrupper på sykehuset. 
Dertil kommer enkel tilgang på legemidler og kunnskap om doseringer som kreves for å ta sitt eget liv; derav følger vel høyere suksessrate ved selvmord enn i normalbefolkningen. 
 

Hilsen sykehuslege

Anonymkode: 7cbdb...cce

Enig i dette. Men det går jo an å gjøre noe med dette. Man må ikke være supermenneske hele tiden. Leger kan ta permisjon fra jobben som alle andre. De kan til og med skifte yrke. Før i tiden var leger stort sett menn med koner som tok seg av barn og husarbeid. Slik er det ikke lenger, mange leger er dessuten partner med en annen lege. Jeg ser det slik at leger selv må ta tak i dette problemet med overbelastning, perfeksjonisme, liten vilje til å vise svakhet (be om hjelp?), osv.

Anonymkode: 46122...38c