Min tenåring har fått kjæreste og jeg ble lei meg.

[AnonymBruker]

Min tenåring som går på vgs har fått seg kjæreste og er i lykkerus. Det er første gang h*n er skikkelig forelska og de to henger sammen hele tiden, for det meste hjemme hos kjæresten siden h*n har stor plass i kjelleren hos foreldrene. 

Da h*n fortalte meg det ble jeg lei meg, men skjulte det selvfølgelig. Jeg vet at dette betyr at jeg ser h*n mindre og betyr at h*n ikke er mitt lille barn lengre, er snart voksen og selvstendig og snart på vei ut av redet. 

Er det normalt å reagere sånn? 

Anonymkode: 04ce0...8e3

[solmåneogstjerner]

Det er helt normalt! Men du må la 'barnet' få leve sitt liv. 😊♥️

[AnonymBruker]

Tror det er helt normalt og kanskje endamer om man er guttemamma? Min kjærestes mor på den tiden reagerte med litt sorg og mye sinne,  noe som var vanskelig for oss som 17åringer. Hun sjulte det overhode ikke da 😅

Anonymkode: fdda6...33a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Det er helt normalt! Men du må la 'barnet' få leve sitt liv. 😊♥️

Godt å høre at det ikke er uvanlig, men tror ikke alle foreldre (og kanskje mødre) reagerer sånn.

Jeg har veninner som har eldre barn enn mitt, og de har aldri uttrykt sorg over at barna deres har fått kjæreste, samboer og har flyttet ut.

Jeg ble så tatt på senga av min egen reaksjon. Jeg reagerte med kjærlighetssorg. Kanskje det har noe med at jeg har kun et barn og har sett det kun halve tiden siden jeg og faren er skilt?

Anonymkode: 04ce0...8e3

[solmåneogstjerner]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Godt å høre at det ikke er uvanlig, men tror ikke alle foreldre (og kanskje mødre) reagerer sånn.

Jeg har veninner som har eldre barn enn mitt, og de har aldri uttrykt sorg over at barna deres har fått kjæreste, samboer og har flyttet ut.

Jeg ble så tatt på senga av min egen reaksjon. Jeg reagerte med kjærlighetssorg. Kanskje det har noe med at jeg har kun et barn og har sett det kun halve tiden siden jeg og faren er skilt?

Anonymkode: 04ce0...8e3

Det kan ha noe å gjøre med det du sier på slutten. Men alle kan oppleve det likevel. Det er altså helt normalt, selv om mange ikke kjenner på de følelsene. Mange får reaksjoner når barna når forskjellige milepæler, første kjæreste, flytte ut, gifte seg osv. 100 % normalt selv om andre ikke opplever det. 

Men det er faktisk veldig viktig at du støtter opp om barnet ditt sin utvikling og liv. Anerkjenn dine egne følelser, men det er dine følelser og skal ikke belastes 'barnet'. ♥️

[AnonymBruker]

2 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Det kan ha noe å gjøre med det du sier på slutten. Men alle kan oppleve det likevel. Det er altså helt normalt, selv om mange ikke kjenner på de følelsene. Mange får reaksjoner når barna når forskjellige milepæler, første kjæreste, flytte ut, gifte seg osv. 100 % normalt selv om andre ikke opplever det. 

Men det er faktisk veldig viktig at du støtter opp om barnet ditt sin utvikling og liv. Anerkjenn dine egne følelser, men det er dine følelser og skal ikke belastes 'barnet'. ♥️

Jeg kommer ikke til å vise at jeg er lei meg. Kan ikke bli en "svigermonster"😉 men nå forstår jeg hvorfor mange svigermødre blir fremstilt som litt bitre og usympatiske på film.. 

Ts

Anonymkode: 04ce0...8e3

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Godt å høre at det ikke er uvanlig, men tror ikke alle foreldre (og kanskje mødre) reagerer sånn.

Jeg har veninner som har eldre barn enn mitt, og de har aldri uttrykt sorg over at barna deres har fått kjæreste, samboer og har flyttet ut.

Jeg ble så tatt på senga av min egen reaksjon. Jeg reagerte med kjærlighetssorg. Kanskje det har noe med at jeg har kun et barn og har sett det kun halve tiden siden jeg og faren er skilt?

Anonymkode: 04ce0...8e3

Har du snakket med dem om det? Kanskje det bare ikke var noe de ønsket å snakke om der og da? Jeg har hørt mødre synes det er litt trist at ungene blir store og ikke trenger dem så mye eller ikke kommer til dem for alt mulig lengre. Det er sikkert naturlig at overgangen er størst ved kjæreste, og sikkert verst ved gutter som ofte prater minst om hvordan de har det. Det kan bli noen år med ensomhet nå, men jeg ser ofte hos andre at de kommer mer tilbake når de nærmer seg 30.

Anonymkode: 35c7e...6bc

[AnonymBruker]

Jeg ble bare stolt og glad første gang dette skjedde. Og passet på å være interessert hele veien, spørre hvordan det går og lytte til hva de har gjort. Inkludere dem begge, respektere, og behandle, de som et par. Det tror jeg ungen likte, fordi det fungerte godt. 

Inviterte de to til middag, behandlet de som om de var langt eldre/modne enn de er, men tenkte det var taktisk. Og resultatet er at kjæresten til barnet ble opptatt av at vi skulle tilbringe tid sammen, slik at vi har fått mangt en god middag, tur ut på restaurant, feiring eller lignende. Faktisk ble barnet noe mer åpen med meg etter dette.

De er jo selvsagt ikke like, noen av dem, men dette fungerte i hvert fall veldig godt her i huset!

Anonymkode: 2b1a7...3f7

[AnonymBruker]

Hørtes vanvittig rart ut. Å bli lei seg for at et av barna har fått seg kjæreste..  

Anonymkode: a2808...088