En egoist av en søster

[AnonymBruker]

Jeg trøster ofte søsteren min hvis hun ikke har det bra, gir råd når hun trenger det og tar meg tid til å spørre og vise interesse om det hun forteller og snakker om, men opplever sjelden at hun er oppriktig interessert i meg og litt liv. Hun stiller sjelden spørsmål og tar kun kontakt når hun har behov for å snakke, slik at jeg føler at jeg bare gir og gir uten å få noe tilbake. Dette har pågått i flere år, men det er først nå at jeg kjenner at jeg begynner å få nok. For ett år siden hadde jeg en trist periode med mye stress og jeg snakket med henne om det, fikk til svar at hun var der for meg, men hun ringte aldri å spurte hvordan det gikk med meg eller noen ting.

Det føles som vi har en enveiskommunikasjon, det er kun hvis noe foregår i livet hennes at hun tar kontakt og forteller om det negative, ellers er det stille. Alt handler kun om henne. Etter å ha brukt flere dager på å trøste og backe henne opp, var jeg litt lei og tenkte å fortelle om det som foregår i mitt liv, har det travelt og skal flytte osv., men hun gadd rett og slett ikke å svare. Blir helt matt og lei, trist blir jeg ikke lenger da det har vært sånn lenge.

Jeg er jo kjempeglad i søsteren min, men syns det er leit at det skal være sånn. Vil gjerne ha henne i livet mitt men føler ikke en glede når vi møtes og snakkes da hun er veldig selvsentrert. Det er også vanskelig å ta opp en problemstilling med henne da hun får det til å handle om henne og hvordan hun har det. 

Noen som har råd eller har vært gjennom det samme? Hva skal man egentlig gjøre?
 

Anonymkode: ff377...d48

[omno_guest]

Hun sier hun alltid er der for deg, men ringer ikke selv. Hun ringer bare når hun har noe. Hva hvis du kan se på dette som med deg selv? 

Hva med at du kan selv begynne å ta eget initativ og ringe først til henne når du har noe du sliter med eller trenger hjelp/trøst? 

Som jeg ser det, må du våge å ta litt mer initativ selv ved å for eksempel selv ringe når du feks. Trenger hjelp. 

Din søster gjør jo tydeligvis dette, men man kan jo ikke akkurat lese tankene til folk. Så hvis du trenger noe, og du aldri ringer eller si ifra, hvordan skal hun få vite noe om det? 

[omno_guest]

Om ikke det hjelper, så si ifra til henne om hvordan Hun føler, men hvis ikke det hjelper. Da trenger du ikke være støttende for henne heller. 

Man må og huske at ingen er perfekte og alle er her til å lære Så om hun lærer og viser å bry seg mer om deg å, etter det, bør det jo bli møtt med aksept. Et forhold styrkes som jeg ser det, bare ved utfordringer som dette. 

Håper dere får godt forhold, selv om det nå føles enveis. Se det positive og hva som bør læres. 

[GammelKaktus]

Men er du like flink som hun til å "dele" dine problemer da?

Kjenner meg litt igjen i det du skriver for jeg har et par venner som er som din søster, men der er  jo og greia at jeg er typen som vil fikse ting å ordne opp selv og er ikke like "flink" til å sitte å gnåle om det før jeg er ferdig med dritten. Da for jeg alltid høre "ååå du skulle jo ha sagt noe" og det burde jeg kanskje ha gjort, men som sagt selvgjort er velgjort.  

Så nå er jeg så gammel at jeg bare aksepterer folk som de er, blir det for mye eller ting virkelig ikke fungerer så dropper jeg de. Men da skal det være ganske ille.

[AnonymBruker]

3 timer siden, FrøkenMånestråle skrev:

Men er du like flink som hun til å "dele" dine problemer da?

Kjenner meg litt igjen i det du skriver for jeg har et par venner som er som din søster, men der er  jo og greia at jeg er typen som vil fikse ting å ordne opp selv og er ikke like "flink" til å sitte å gnåle om det før jeg er ferdig med dritten. Da for jeg alltid høre "ååå du skulle jo ha sagt noe" og det burde jeg kanskje ha gjort, men som sagt selvgjort er velgjort.  

Så nå er jeg så gammel at jeg bare aksepterer folk som de er, blir det for mye eller ting virkelig ikke fungerer så dropper jeg de. Men da skal det være ganske ille.

Ja, det er jeg, men jeg er ikke like flink til å dele det med henne nå som jeg var tidligere. Det her har pågått i årevis. Jeg er en positiv person som forsøker å finne løsninger, men en periode var jeg veldig deppa og delte det med henne, men det var lite respons å få og hun gadd ikke engang å ringe etter denne samtalen for å spørre hvordan det gikk. Da sa jeg hva jeg mente til henne, men da hadde hun bare dårlige unnskyldninger. Når vi er sammen er hun ikke interessert i livet mitt, hun stiller lite spørsmål og er mest opptatt av seg og sitt, men hun er annerledes mot venninnene sine. Føler hun tar meg forgitt, og det har ført til at vi har mindre kontakt da jeg ikke gidder å prøve så hardt lenger.

Jeg er kjempeglad i henne, men hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: ff377...d48

[AnonymBruker]

Alle er ikke like gode på alt. Kanskje hun forventer at du tar kontakt om du trenger henne? Også trenger man jo ikke bruke søster ved personlige problemer. Jeg bruker ikke søsken til slikt, men mannen min og venninner. Men broren min kontakter ofte meg og lufter problemene sine. Aldri tenk på at det MÅ gå begge veier.

Anonymkode: be676...da1

[AnonymBruker]

3 timer siden, omno_guest skrev:

Hun sier hun alltid er der for deg, men ringer ikke selv. Hun ringer bare når hun har noe. Hva hvis du kan se på dette som med deg selv? 

Hva med at du kan selv begynne å ta eget initativ og ringe først til henne når du har noe du sliter med eller trenger hjelp/trøst? 

Som jeg ser det, må du våge å ta litt mer initativ selv ved å for eksempel selv ringe når du feks. Trenger hjelp. 

Din søster gjør jo tydeligvis dette, men man kan jo ikke akkurat lese tankene til folk. Så hvis du trenger noe, og du aldri ringer eller si ifra, hvordan skal hun få vite noe om det? 

Jeg ringte oftere før, men siden hun er så lite responsiv og nesten uinteressert tar jeg kontakt sjeldnere. Jeg sliter ikke med så mye, men er pratsom og liker å snakke med folk jeg er glad i, men de få gangene jeg er lei meg da er jeg skikkelig nedfor, men siden jeg har opplevd at hun ikke bryr seg så mye tar jeg ikke slike ting opp med henne.

Forventer ikke at hun skal være en tankeleser, jeg har jo tatt kontakt og fortalt henne mye uten å få så mye respons, så jeg har sluttet med det. Fortalte henne en nyhet for ikke lenge siden, hun gadd ikke svare engang.

Anonymkode: ff377...d48

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ringte oftere før, men siden hun er så lite responsiv og nesten uinteressert tar jeg kontakt sjeldnere. Jeg sliter ikke med så mye, men er pratsom og liker å snakke med folk jeg er glad i, men de få gangene jeg er lei meg da er jeg skikkelig nedfor, men siden jeg har opplevd at hun ikke bryr seg så mye tar jeg ikke slike ting opp med henne.

Forventer ikke at hun skal være en tankeleser, jeg har jo tatt kontakt og fortalt henne mye uten å få så mye respons, så jeg har sluttet med det. Fortalte henne en nyhet for ikke lenge siden, hun gadd ikke svare engang.

Anonymkode: ff377...d48

Sånn som henne oppfører jeg meg når jeg er deprimert.. 

Anonymkode: be676...da1

[AnonymBruker]

3 timer siden, omno_guest skrev:

Om ikke det hjelper, så si ifra til henne om hvordan Hun føler, men hvis ikke det hjelper. Da trenger du ikke være støttende for henne heller. 

Man må og huske at ingen er perfekte og alle er her til å lære Så om hun lærer og viser å bry seg mer om deg å, etter det, bør det jo bli møtt med aksept. Et forhold styrkes som jeg ser det, bare ved utfordringer som dette. 

Håper dere får godt forhold, selv om det nå føles enveis. Se det positive og hva som bør læres. 

Har tatt det opp engang, men da fikk hun det til å handle om seg selv, kom ingen vei. Hun takler kritikk dårlig. Jeg er ganske oppgitt, bryr meg ikke om hjerteemojis på sosiale medier, noe hun derimot er god på.

Håper jo at det ordner seg og at det vil bli bedre, bryr meg masse om henne, derfor blir jeg lei meg også. 

Anonymkode: ff377...d48

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle er ikke like gode på alt. Kanskje hun forventer at du tar kontakt om du trenger henne? Også trenger man jo ikke bruke søster ved personlige problemer. Jeg bruker ikke søsken til slikt, men mannen min og venninner. Men broren min kontakter ofte meg og lufter problemene sine. Aldri tenk på at det MÅ gå begge veier.

Anonymkode: be676...da1

Det må absolutt ikke gå begge veier? Men når jeg lufter henne en problemstilling og ikke får noe respons, så blir jeg lei meg. Har  sluttet med det nå da.

Anonymkode: ff377...d48

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn som henne oppfører jeg meg når jeg er deprimert.. 

Anonymkode: be676...da1

Hun har vært sånn lenge. Forstår at depresjon kan føre til at man kan bli sånn, men da burde man si det, at man ikke ønsker å svare pga en livssituasjon. 

Anonymkode: ff377...d48

[GammelKaktus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er jeg, men jeg er ikke like flink til å dele det med henne nå som jeg var tidligere. Det her har pågått i årevis. Jeg er en positiv person som forsøker å finne løsninger, men en periode var jeg veldig deppa og delte det med henne, men det var lite respons å få og hun gadd ikke engang å ringe etter denne samtalen for å spørre hvordan det gikk. Da sa jeg hva jeg mente til henne, men da hadde hun bare dårlige unnskyldninger. Når vi er sammen er hun ikke interessert i livet mitt, hun stiller lite spørsmål og er mest opptatt av seg og sitt, men hun er annerledes mot venninnene sine. Føler hun tar meg forgitt, og det har ført til at vi har mindre kontakt da jeg ikke gidder å prøve så hardt lenger.

Jeg er kjempeglad i henne, men hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: ff377...d48

Jeg tenker nok at hun bare er sånn, så enten dropper du å kontakte henne mer enn du må eller så aksepterer du henne som hun er og at hun sansynligvis blir værende slik og beholder kontakten som den er uten at du har noen forventninger til henne.