Er dette vanlig for barn?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, en gutt og ei jente. Gutten har aldri snakket mye og ikke fortalt stort han tenker på. Jenta vår derimot snakker mye og forteller nesten hver minste lille tanke.

Og det er utrolig mange tanker i henne. Hun er ni år og broren er 12. Jenta tenker mange fine tanker, men også noen mindre fine tanker, og det er ikke så rart, sånn er det jo for alle. Der jeg lurer på er noen typer tanker av de mindre fine slaget. Da det ble kjent at Behn tok selvmord så lurte hun på hvordan det ville være å ta selvmord. Da hun har hørt om noen som tok for mye tabletter så lurte hun på hvordan det vil være. Når hun får beskjed om å holde seg unna f.eks sopp i skogen så lurer hun på hvordan det ville være å spise soppen. Det samme med giftige planter. Hun lurer på hvordan det vil være å dø, og hvordan det vil være når vi foreldre dør, vil det være fint eller trist?

Når disse tankene kommer så er det noe hun nevner "i forbi farten" og ikke i en dyster og trist tone. Hun kan synes det er litt slitsomt akkurat når det står på, men i neste øyeblikk kan hun sitte på rommet og synge og kose seg. For hver ting er det gjerne slike tanker en dag eller to, også går det over, og det kan gå lang tid før en ny trist tanker kommer. Det er ikke noe som preger henne.

Dette er tanker hun forteller meg om. Ikke i særlig grad til faren, siden han tidvis har blitt irritert over slike tanker. Gutten ligner nok på far, og jenta på meg. Jeg kan dog ikke huske slike type tanker fra jeg var lita, men det er godt mulig jeg hadde de likevel. 

Det er en litt ny situasjon for meg siden broren ikke er slik i det hele tatt, men det kan jo godt hende han har tenkt slik han også, bare ikke fortalt det. Jeg tror jenta mi nesten forteller alle typer tanker hun har.

Er dette vanlig? Eller er det noe jeg bør være oppmerksom på? Jeg er litt bekymret for at hun skal være veldig nysgjerrig på ting og kanskje prøve farlige ting i ungdommen. Men på en annen side er hun en forsiktig jente og tar ingen sjanser.

Anonymkode: fd4ce...9e3

[Raven.Writingdesk]

Om hun er ni år kan du spørre henne selv. «Hvorfor tenkte du på det»? Du kan også ha en dialog tenker jeg, med en niåring. Derfor kan du også uttrykke at du blir bekymra når hun spekulerer på slike ting.
Da får du også høyst sannsynlig bedre svar enn her på KG. 
Hadde hun vært fire hadde jeg skjønt at du søkte råd hos andre. En 9åring kan tross alt svare for seg selv ..  

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Om hun er ni år kan du spørre henne selv. «Hvorfor tenkte du på det»? Du kan også ha en dialog tenker jeg, med en niåring. Derfor kan du også uttrykke at du blir bekymra når hun spekulerer på slike ting.
Da får du også høyst sannsynlig bedre svar enn her på KG. 
Hadde hun vært fire hadde jeg skjønt at du søkte råd hos andre. En 9åring kan tross alt svare for seg selv ..  

Jeg snakker jo selvsagt med henne om det. Men hun vet ikke hvorfor hun tenker sånn, det bare skjer sier hun.

Anonymkode: fd4ce...9e3

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker jo selvsagt med henne om det. Men hun vet ikke hvorfor hun tenker sånn, det bare skjer sier hun.

Anonymkode: fd4ce...9e3

Okei, men så kan du jo spørre videre: blir hun redd av tankene eller er hun bare nysgjerrig? Du spør oss om hun vil finne på å skade seg selv, spør henne heller direkte selv. «Du sier at du lurer på hvordan det er å spise giftig sopp/plante/tabletter» - blir du redd når du tenker på det eller er du bare nysgjerrig» ? 

[AnonymBruker]

Ville tenkt hun var filosofisk av seg, det var jeg og som barn.

Anonymkode: e66e9...d79

[AnonymBruker]

1 time siden, Raven.Writingdesk skrev:

Okei, men så kan du jo spørre videre: blir hun redd av tankene eller er hun bare nysgjerrig? Du spør oss om hun vil finne på å skade seg selv, spør henne heller direkte selv. «Du sier at du lurer på hvordan det er å spise giftig sopp/plante/tabletter» - blir du redd når du tenker på det eller er du bare nysgjerrig» ? 

Hun syns det er litt skumle tanker akkurat når de er der, og sier hun håper hun aldri vil prøve fordi hun vet man kan dø av det. Hun er nok både litt skremt og nysgjerrig. 

Anonymkode: fd4ce...9e3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ville tenkt hun var filosofisk av seg, det var jeg og som barn.

Anonymkode: e66e9...d79

Syns du noen av tankene var litt skumle, selv om du egentlig var filosofisk?

Anonymkode: fd4ce...9e3

[Gartnerinna]

Barn har en naturlig tendens til å undre. Når de er i 9-årsalderen kan de forstå mere av de voksene verden, enn tidligere. Det kan være både skremmende og fascinerende.  

Det at hun har disse spørsmålene er sunne tegn. Din datter observerer verden, lærer og vokser. Hvordan hun lærer har mye med hvordan du svarer henne. Det er nå hjernen er mest for bar og lærevillig. Dra nytte av dette, og fortell henne om verden. Les deg opp. Forklar. 

Du kunne feks sakt at selvmord er noe mennesker gjør, som er  "syke" inni hode sitt,  og det gjør dem så triste at de ikke klarer å leve mere. Og at disse menneskene ikke har hatt det bra i livene sine. Men at det er veldig uvanlig at noen har hatt det så vondt, at de gjør noe sånt.  

[AnonymBruker]

Altså jeg lurer på hvordagndet ville vært å gjøre det meste av negative ting som voksen også, men det betyr da ikke at jeg gjør noen av de. Hun er bare nysgjerrig og tenker høyt. 

Anonymkode: 80f83...089

[Raven.Writingdesk]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun syns det er litt skumle tanker akkurat når de er der, og sier hun håper hun aldri vil prøve fordi hun vet man kan dø av det. Hun er nok både litt skremt og nysgjerrig. 

Anonymkode: fd4ce...9e3

Jeg ville snakket med henne og forklart at det er ikke noe man bare plutselig prøver, også dør man. 
Jeg ville også forsøkt å skjerme henne en stund. Det er helt greit å undre, men det er ikke tanker som bør oppta en niåring.

[Gjest Lasox]

Jeg hadde aldri slike tanker med mindre jeg vurderte å ta selvmord etter en del mobbing på slutten av barneskolen, men det har vel kanskje blitt mere vanlig å kunne prate om slike tanker pga. nettet og media?

Men, som det allerede har blitt nevnt i tråden hun bare observerer mere av den "voksne" verden og forstår mere av det som har skjer rundt omkring og stiller naturligvis flere spørsmål om det. Spesielt blant annet om Ari Behn sin selvmord ga jo enorm mediaoppmerksomhet og det er jo helt umulig for et barn å ikke få med seg det og blir selvfølgelig nysgjerrig på det. Mest sannsynligvis fascinert av det, men ikke at hun kommer til å gjøre noe dumt. Bare lurer på om hvorfor folk gjør det og hva skjer etter livet?

Jeg vet ikke om det kanskje er for tidlig å ta opp om noen er troende og ikke-troende om hva som skjer etter døden. Muligens hun blir enda mere nysgjerrig på det om man havner i himmelen og kanskje gjør noe dumt? Vet ikke. Aner ikke når man evt. bør snakke om slik tro med et lite barn. Tror ikke på gud selv. Men, viktig å ta det opp at det er bare alvorlige syke mennesker som tar selvmord.

Endret 11. mai 2020 av Lasox

[AnonymBruker]

Jeg undret også på mye som barn. Husker jeg var 5 år når jeg lurte på hvordan det ville være å ligge død i kisten, og så for meg at det måtte føles trangt, at man gikk tom for luft og at kisten etterhvert ville råtne og smådyr ville komme inn til meg. Jeg vokste opp til bli et helt normalt menneske uten dystre tanker.

Anonymkode: 12b4c...411

[minister-mio]

Det høres vanlig ut. Problemet er faren hennes som blir sint av slike tanker. Rundt da Ari Behn tok selvmord var det mye snakk om den type ting i media. At 9-åringen har spørsmål rundt det bør bli møtt med åpne spørsmål, medundring og forståelse, ikke sinne.

[AnonymBruker]

Det kalles undring, og det er helt vanlig.

Anonymkode: b9c69...89f

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er normalt. Vi blir bombadert av inntrykk i dagens samfunn. Både på TV, nettet, radio, plakater utendørs osv. Datteren din tar tydeligvis til seg mye av de impulsene som kommer fra ulike kilder. At hun stiller spørsmål, er hennes måte å bearbeide alle disse inntrykkene. Når hun stiller et spørsmål angående selvmord, piller eller hva det skulle være, er det hennes måte å søke hjelp til å sortere inntrykkene og forstå de bedre. Du skal være glad for at hun stiller spørsmål, at du får innblikk i alle inntrykkene hun får. Det er mye bedre at hun spør, enn at hun går og grunner på det alene.

Ta spørsmålene som en invitasjon til å sette dere ned og ta en prat om det hun har merket seg. Da viser du åpenhet og respekt for hennes opplevelser, og at du er tilgjengelig om det er noe hun lurer på. Å gjøre vanskelige spørsmål til tabu, er virkelig feil. Å gjøre spørsmålene hennes til noe hun vurderer for egen del, f eks selvmord og tabletter, er å dra det altfor langt. Hun er nysgjerrig, våken for det som skjer rundt henne og ønsker noen å prate med.

Jeg har selv to barn som nå er på god vei til å bli voksne, og jeg kan love deg at det er mange samtaletema vi har vært igjennom. En stor fordel, er at det tvinger meg til å være bevisst mine egne tanker omkring både det ene og det andre. Noen ganger slitsomt, men som hovedregel interessant. Og jeg er veldig glad for at barna mine har stolt nok på meg til å ta alle disse samtalene med meg.

Anonymkode: 0451c...a2a

[AnonymBruker]

Det jeg er sikker på, er at gutten også har ganske mange tanker om både det ene og det andre. 

Jeg husker en gang på vgs. da jeg påstod overfor den ene læreren min at vi som var innadvendte nok tenkte mye mer enn de som var utadvendte. Hun var uenig, men jeg står ved min påstand i dag.

Kanskje Bufetat/Bufdir er en god idé for samtalepartner for sønnen din, for å "få mer ut av han" bare for å sjekke at ikke noe plager ham? 

Anonymkode: acd93...ee6

[AnonymBruker]

Fint at hun spør, tenker jeg! Har ikke barn selv, men hadde mye sånne tanker som barn. Jeg turte ikke spørre om de hver eneste gang. Men husker jeg var opptatt av døden, og jeg kunne spørre om når skal mormor dø? Tenk om hun faller ned en trapp og dør? Hun burde heller dø mens hun sover i sin egen seng. Dette tenkte jeg mye på. Spurte også foreldrene mine om sånn ca hvor gammel jeg kom til å være når de skulle dø. 

Barn er nysgjerrige, og dette med døden er noe ukjent for mange. Når man får vite litt om det, såklart det er interessant på et vis! Som sagt syns jeg det er fint at hun spør, for da kan du forklare. Viktig at du trygger henne på hvordan ting faktisk er. Men hvis du tenker at noe ikke er passende å snakke om, så sier du også det. Det må barn også lære. 
 

Det finnes kanskje noen fine barnebøker om slike tema som hun kan lese? 
Jeg leste ingen sånne bøker da jeg var liten. Men syns det var fryktelig interessant å lese om sånt som vikinggraver, og om Pompeii. De hadde en bok på skolen med bilder og forklaring om de naturlige «avstøpningene» av folk som døde under utbruddet. 

Anonymkode: 5070a...692

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun syns det er litt skumle tanker akkurat når de er der, og sier hun håper hun aldri vil prøve fordi hun vet man kan dø av det. Hun er nok både litt skremt og nysgjerrig. 

Anonymkode: fd4ce...9e3

Da hadde jeg ikke vært bekymret. Her er jo svaret på at hun ikke ønsker å skade seg.

Jeg er også en undrer og undrer på alt mulig med mine barn. Jentene prater fem ganger mer enn gutten, og spesielt yngste undrer på alt mulig rart. Jeg synes det er gøy når det ikke er ting som er tabu å undre over. Da får man så åpne samtaler uten å bli dyster. Men det kan også være en ulempe med å lure så mye tror jeg, for de har flere ganger fantasert videre på ting de har sett i filmer og sånn om kvelden og synes det kan være skummelt å legge seg. Men før de har blitt 9 har dette tatt slutt og fornuften har tatt over.

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns du noen av tankene var litt skumle, selv om du egentlig var filosofisk?

Anonymkode: fd4ce...9e3

For meg var de ikke skumle. Jeg var bare vitenskapelig interessert i mennesket. For meg var stygge bilder skummelt, og jeg likte ikke masker da jeg var liten, men å tenke på hendelser var aldri skummelt. Om jeg skulle tenke på hvordan det var å brekke av en arm, var det bare nysgjerrighet på lik linje med hvordan det ville være å stable 20 bokser med erter oppå hverandre.

Anonymkode: e163e...8c4

[GammelKaktus]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns du noen av tankene var litt skumle, selv om du egentlig var filosofisk?

Anonymkode: fd4ce...9e3

Nei, egentlig ikke, har alltid vært relativt realistisk og fornuftig, gammel sjel eller noe slikt tull. Er ikke verst at hun faktisk forteller deg om det hun undrer seg over, hun er heldig som har en mamma hun kan åpne seg for.  

[Kajo]

Naturlig å stille sånne spørsmål i en fase hvor man begynner å se litt større på verden og forholde seg til tid på en annen måte. Tenker det bare er naturlig. 

Når det gjelder død, så vil jeg råde deg til å ta skikkelige samtaler om det når hun tar det opp. For all del, ikke brøv å "skjerme" henne. Jeg opplevde selv mange dødsfall i min barndom, bare i 4 klasse døde 4 nærme slektninger på 10 mnd. Min mor sier at hennes erfaring etter å ha 2 barn som opplevde masse død er at det beste er å involvere dem, snakke åpent og ærlig om det og gjøre sitt beste for at de skal forstå. Snakk åpent og ærlig med datteren din, døden er en del av livet og det er noe alle må forholde seg til. Man kan ikke gjemme det bort. Og at man lurer på hvordan det er er naturlig, betyr ikke at man vil dø selv.