Er det rart at jeg er mer glad i mamma, enn mannen?

[AnonymBruker]

Mannen burde jo være nr. 1?

Anonymkode: c665a...ef9

[AnonymBruker]

Litt sært kanskje. Hvor gammel er du? Hvis jeg måtte velge hvem jeg ville hatt i livet mitt så er det mannen. 

Anonymkode: 9bf88...ecf

[AnonymBruker]

Er vel helt normalt. Mamma er den første vi kjente, den som bragte oss fram gjennom sin kropp, fostret oss ved sitt bryst og lærte oss om livet. Det er en veldig primal, identitetsmessig og nesten dyrisk tilknytning. Mamma lever jo også i oss, hun utgjør halve vårt genmateriale. 

Vi elsker så klart vår partner også, men det er en annen type kjærlighet. De fleste av oss bytter tross alt partner noen ganger i løpet av livet, mens mammaen vår er uerstattelig. 

Anonymkode: a7e9b...3c2

[AnonymBruker]

Jeg trenger mamma mer enn mannen min jeg og, jeg tenker det er fordi jeg har verdens beste mamma. 

Anonymkode: b8284...c07

[AnonymBruker]

Slik hadde jeg det helt fram til vi fikk barn sammen, nå er plutselig min mann mye viktigere enn mamma.

Anonymkode: 32b22...c01

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes ikke det er rart. Alle bør synes at de har verdens beste mor, det betyr at hun har gjort "jobben" sin som mor riktig. Det er selvsagt helt vanlig å ha andre mennesker i livet de setter høyt, men mor er mor, uansett hvor voksen man er. 

Anonymkode: 68ccf...8c0

[AnonymBruker]

Det er vel ingen konkurranse?

Anonymkode: 6a50a...909

[Gjest YtreYtterst]

Sikkert normalt. Jeg skjønner ikke helt greia for å være ærlig, men det er kanskje jeg som er rar. Jeg ser på samboeren min som min nærmeste familie nå. Foreldrene mine og søsken er selvsagt familie de også, men jeg kjenner ikke så sterk tilknytning til noen av dem som jeg gjør til kjæresten min.

[AnonymBruker]

Ikke rart, det betyr vel bare at du har en sterk tilknytning til din mor. Dessuten går det ikke å måle kjærlighet på den måten. 

Anonymkode: 634e4...eb1

[AnonymBruker]

Jeg derimot klarer ikke å forstå det, men så har aldri jeg hatt et sånt forhold til min mor. Hadde jeg hatt en mann, så ville absolutt han føltes viktigere for meg enn min mor...

Nå er mitt forhold til min mor i perioder dårlig da, TS... ikke et optimalt mor-datter forhold, akkurat.

Anonymkode: 2b34c...405

[AnonymBruker]

Føler man ikke kan måle kjærlighet på en slik måte. Man er like glad i både mor og mann, men på ulike måter. 

Anonymkode: 4dafb...33c

[Gjest theTitanic]

Det er to forskjellige typer kjærlighet. Vi bestemmer ikke over hvem følelsene våre skal like best. Mannen kan ikke erstatte mamma, og mamma kan ikke erstatte mannen. Det er ikke et problem med mindre moren din tar så mye plass at mannen føler seg unyttig og på sidelinjen på grunn av dette. Tilbring gjerne mye tid med din mor. Så lenge du også kan være kjæreste. 

[AnonymBruker]

Det er jo forskjellig kjærlighet, men er nok mer glad i mamma enn mannen 

Anonymkode: c630b...cb4

[Alice123]

Det finnes mange typer kjærlighet, og de kan ikke sidestilles. Følelsene jeg har ovenfor foreldrene mine og mannen min er kjærlighet, men kjærligheten oppleves helt forskjellig (men, jeg holdt på å dø en gang, og da var det mamma jeg skrek etter). Jeg har forresten steforeldre som jeg elsker også, men på en helt annen måte enn foreldrene mine.

Jeg tror ikke det er noe riktig eller galt i dette, og jeg tror det er vanskelig å sette kjærlighet i et hirearki, det blir litt som å sammenligne epler og pærer. Jeg tror det å mene at "man føler feil" rundt egne følelser om "hvem man elsker mest" er å legge unødvendig mye press på seg selv.

 

[AnonymBruker]

Det er ikke at jeg setter kjærlighet i en hierarki med vilje, eller bare for å gjøre det. Mamma har hele livet mitt vært min klippe og min nærmeste, mamma er hjertet mitt og det renner alltid noen tårer når jeg tenker på hvor mye jeg virkelig elsker mammaen min.

Jeg har ingen venninner som har et så nært forhold til mor som meg, og svarene i denne tråden gjør meg enda mer overbevist om at båndet vårt er veldig unikt.

Men det viktigste er å ha kjærlighet i livet sitt, uavhengig av hvem den kommer fra ❤

TS

Anonymkode: c665a...ef9

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Føler man ikke kan måle kjærlighet på en slik måte. Man er like glad i både mor og mann, men på ulike måter. 

Anonymkode: 4dafb...33c

Snakk for deg selv. 

Anonymkode: 9bf88...ecf

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ingen konkurranse?

Anonymkode: 6a50a...909

Grunnen til at jeg begynte å tenke på det er fordi jeg innså at det kanskje ikke er en selvfølge for alle at mamma er den viktigste. Jeg la ut et bilde av mamma siden jeg savner henne sårt i corona tiden, og skrev "Jeg elsker deg over alt i hele verden!", da var det flere som sendte "eh, hva med mannen din? Er ikke han den du elsker mest?"

Da begynte jeg å lure på om jeg er rar..

TS

Anonymkode: c665a...ef9

[AnonymBruker]

Jeg har ALDRI elsket en mann like høyt som jeg elsker mamma. Kommer nok aldri til å gjøre det heller. Mamma er best! Og jeg er så heldig som har henne❤

Anonymkode: 4a195...77e

[Gjest AthenaRavenLuna]

Men dette er jo to vidt forskjellige kjærligheter som ikke kan sammenlignes. 

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke rart. En mamma har man for livet nesten uansett hva som måtte skje. Gitt at mammaen er en god mor er det helt naturlig å sette sitt eget kjøtt og blod før mannen din. Det er uansett to veldig ulike typer kjærlighet. Jeg vil nok rangere det slik: barna mine, mamma, søsken, mannen min, besteforeldre, venner, pappa og øvrig familie. 

Anonymkode: ab109...a3e