Mannen har endret seg mye etter jeg ble gravid.....

[AnonymBruker]

Hei 😊 

Jeg er litt frustrert om dagen. Jeg er gravid i 3. trimester og etter jeg ble gravid har mannen est ut og blitt veldig lat. Han har gått opp mye mer enn meg og er nå i kategorien farlig fedme. Han har blitt slapp på hygiene og går alltid I arbeidsklær, selv i helgene. 

Jeg har snakket med han om dette og han er enig at han må gjøre noe, men gjør ikke noe med det likevel. På kveldene setter jeg frem frukt og grønt, smoothie eller vann med kullsyre. Da tar han frem sjokolade, potetgull og brus og gomler i seg. Gjerne en stor brusflaske, en potetgullpose og stor sjokolade går ned på en kveld. 

Han er kjempe engasjert i barnet i magen. Snakker til magen, kjenner på og er med i planlegging. Gleder seg masse til å bli far igjen (har barn med en annen) 

Men jeg er sliten og blir litt små irritert når han dag ut og dag inn ligger på sofaen å spiller på mobilen sin etter jobb. Ber jeg han om ting så gjør han litt, resten orker han ikke. Han er tungpustet og mye sliten men evner ikke å se at jeg må presse meg til husarbeid, hjemmeskole til barnet mitt og div med mye vondt i kroppen og ekstremt sliten. 

Sex og intimitet orker jeg ikke, både fordi jeg er utslitt når kvelden kommer og fordi jeg synes det er litt ekkelt nå i og med at han blant annet lukter vondt og har vond ånde og ikke tar hånd om seg selv. 

Jeg har vært inne på tanken at han kanskje kan være deprimert. Han har blitt mer sint og hissig, men sånn er det jo når man spiser dårlig mat også. 

Jeg blir bare mer og mer sliten og orker mindre og mindre frem mot fødsel, så tar gjerne imot gode råd? 😊 

Anonymkode: 66140...c21

[AnonymBruker]

Kanskje han tror det er HAN som er gravid? Fødselscravings

Anonymkode: a3132...d70

[AnonymBruker]

Hvis du er så misfornøyd med ham og bare ser det negative ved ham så hvorfor er du med han....å være gravid er ingen sykdom. Folk syter og bæser for den minste lille ting. Bestemor jobbet og drev fiske som høy gravid og hadde flere barn. De klaget ikke over små bagateller i den tiden.

Anonymkode: 12a85...4a8

[Tvist]

Har han hjemmekontor? Kan det være koronatiltakene som påvirker ham? 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Tvist skrev:

Har han hjemmekontor? Kan det være koronatiltakene som påvirker ham? 

Ingen hjemmekontor og jobber som vanlig. Dette startet også før coronaviruset. 

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er så misfornøyd med ham og bare ser det negative ved ham så hvorfor er du med han....å være gravid er ingen sykdom. Folk syter og bæser for den minste lille ting. Bestemor jobbet og drev fiske som høy gravid og hadde flere barn. De klaget ikke over små bagateller i den tiden.

Anonymkode: 12a85...4a8

Han har endret seg og var ikke slik før jeg ble gravid. Jeg går heller ikke fra han pga dette. Det er såklart positive ting med han som jeg elsker, men det er ikke poenget. Jeg er også svært bekymret for helsa hans, hvordan ting blir når vi får barn og jeg ønsker ikke å havne i en ond spiral. Vi er to om graviditeten, og det er feil at jeg skal måtte gjøre det meste. 

Når du sier at det å være gravid ikke er en sykdom, så er heller ikke det å være partner med en som er gravid en sykdom. 

Kjempefint at bestemoren din fisket som høygravid og at de ikke klagde over "små bagateller". Det å være høygravid kan være svært så belastende for mange. Med førstemann så var jeg også veldig aktiv helt til jeg fødte. Men har en hormonsykdom som har blusset opp under graviditeten og jeg får ikke lov til å gå på de samme medisinene som før jeg var gravid. Dette gjør ting litt ekstra tungt og jeg har fått streng beskjed av lege og sykehuset om å ikke presse meg for hardt. Men uavhengig av dette så er kroppen og funksjonen ofte helt anerledes når man er gravid. Tenker du ikke har vært gravid i og med du ikke nevner deg selv? 

Ts 

Anonymkode: 66140...c21

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er så misfornøyd med ham og bare ser det negative ved ham så hvorfor er du med han....å være gravid er ingen sykdom. Folk syter og bæser for den minste lille ting. Bestemor jobbet og drev fiske som høy gravid og hadde flere barn. De klaget ikke over små bagateller i den tiden.

Anonymkode: 12a85...4a8

Har du bodd under en stein? Graviditet er ingen sykdom, men veldig mange blir rett og slett kjempedårlige av å være gravide. 1.trimester var for meg verre enn noe influensa eller annen sykdom jeg har hatt. Det er ikke mange år siden forrige gang jeg hadde influensa, så jeg har det friskt i minne. Jeg var dårlig, men allikevel et stykke unna så dårlig jeg var i 1.trimester. 

Bestemoren din hadde ikke noe valg. Hun var avhengig av den fisken for å overleve, og var pent nødt til å sette livet sitt og livet til det ufødte barnet i risk. Det er velkjent at høygravide ikke skal drive med fysisk tungt arbeid, for det utgjør en stor helserisiko for både dem selv og barnet.

Du har forresten herved forbud mot å klage på noe som helst i denne verden, uansett hvor ille du har det, for jeg er nemlig sikker på at min bestemor har hatt det verre enn deg. Hun lever forresten fortsatt, er av og til innom Kvinneguiden og har aldri klaget på at andre klager.

Anonymkode: 3e2f9...e0b

[AnonymBruker]

Han er kanskje "fødselsdeprimert"? Min mann blir alltid det når vi får barn 😛 Ikke i like stor grad, men noe med at han tror livet er over og hele pakka - begge gangene. Selv om det var fullstendig hans ønske å få begge barna også. På helsestasjonen spurte de meg om tegn på depresjon, i runde to sa jeg rett ut at "så fint dere spør meg om dette, men nei, jeg er ikke det minste deprimert. Men er det noen som spør pappaene? For min mann blir deprimert hver gang han." Eneste de hadde å by på var at jeg måtte si i fra om vi trengte noe hjelp... Jeg hadde erfart første gang at det gikk over da, og det gjorde det med nr to også, etter litt tid. 

Hans reaksjon var bare annerledes enn din manns, kommer nok i mange ulike former. Men den generelle tafattheten og tap av motivasjon og tiltakslyst er jo til å kjenne igjen.

Tenker du kan be han snakke med fastlegen sin om dette, for det blir heldigvis mer og mer kjent at også menn påvirkes psykisk ved graviditet og fødsel.

Når jeg tenker etter var reaksjonen nesten mer påfallende andre gangen - tror han visste hva som ventet av "ufrihet" om man skal kalle det det. Tipper han rett og slett gruet seg til babytiden og alle mine krav om hans tilstedeværelse, hehe. Din mann vet også hva som venter... Og ende menn tar nok tap av friheten som følger med de første årene ganske hardt. Uansett hvor glade de er i både oss og barna.

Anonymkode: ad697...705

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er kanskje "fødselsdeprimert"? Min mann blir alltid det når vi får barn 😛 Ikke i like stor grad, men noe med at han tror livet er over og hele pakka - begge gangene. Selv om det var fullstendig hans ønske å få begge barna også. På helsestasjonen spurte de meg om tegn på depresjon, i runde to sa jeg rett ut at "så fint dere spør meg om dette, men nei, jeg er ikke det minste deprimert. Men er det noen som spør pappaene? For min mann blir deprimert hver gang han." Eneste de hadde å by på var at jeg måtte si i fra om vi trengte noe hjelp... Jeg hadde erfart første gang at det gikk over da, og det gjorde det med nr to også, etter litt tid. 

Hans reaksjon var bare annerledes enn din manns, kommer nok i mange ulike former. Men den generelle tafattheten og tap av motivasjon og tiltakslyst er jo til å kjenne igjen.

Tenker du kan be han snakke med fastlegen sin om dette, for det blir heldigvis mer og mer kjent at også menn påvirkes psykisk ved graviditet og fødsel.

Når jeg tenker etter var reaksjonen nesten mer påfallende andre gangen - tror han visste hva som ventet av "ufrihet" om man skal kalle det det. Tipper han rett og slett gruet seg til babytiden og alle mine krav om hans tilstedeværelse, hehe. Din mann vet også hva som venter... Og ende menn tar nok tap av friheten som følger med de første årene ganske hardt. Uansett hvor glade de er i både oss og barna.

Anonymkode: ad697...705

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare 😁🙏 

Jeg tror jeg skal høre litt ang om han er deprimert, kanskje snakke med jordmor også hva jeg kan gjøre. Jeg har prøvd å prate med han  om hvordan hverdagen vil bli med en baby, hva slags forventninger han har osv. Han gleder seg som en unge til babyen kommer og ser ikke helt at det kan bli slitsomt, men sier han gruer seg litt til å starte helt på nytt. Men virker egentlig ganske så bekymringløs, men kan jo være et skalkeskjul også. 

Ts 

Anonymkode: 66140...c21

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er så misfornøyd med ham og bare ser det negative ved ham så hvorfor er du med han....å være gravid er ingen sykdom. Folk syter og bæser for den minste lille ting. Bestemor jobbet og drev fiske som høy gravid og hadde flere barn. De klaget ikke over små bagateller i den tiden.

Anonymkode: 12a85...4a8

Jeg var Norgesmester i langrenn og var i toppform da jeg ble gravid som 31åring. 16 uker gravid begynte jeg å få smerter i korsrygg og hofte. Det viste seg at jeg veldig tidlig i svangerskapet begynte å få symptomer på bekkenløsning, og i løpet av svangerskapet ble det verre og til slutt gikk jeg på krykker. Ett år etter fødsel gikk jeg fremdeles på krykker.

I dag 15 år etter sliter jeg fremdeles med bekkensmerter og bekkenlåsning.

Alle svangerskap er forskjellige, noen er i god form i 9 mnd mens andre blir funksjonshemmet. Å presse seg gjør bare at formen blir enda dårligere, det angrer jeg på i dag at jeg ikke ga faen og tenkte på meg selv ! 

Anonymkode: b6412...90a

[AnonymBruker]

Nå som han har fått deg gravid har han sikret seg deg, og kan bare slippe opp på alt som heter sunn helse og utseende

Anonymkode: 07b23...d42

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå som han har fått deg gravid har han sikret seg deg, og kan bare slippe opp på alt som heter sunn helse og utseende

Anonymkode: 07b23...d42

Er jo selvfølgelig en mulighet det også. Men hadde jo vært litt dumt å gjøre det. Vi har jo vært sammen i snart 10 år. 

Ts 

Anonymkode: 66140...c21