Er ensom...

[AnonymBruker]

Jeg er tidlig i 30-åra, singel for øyeblikket, og har så få venner. Jeg ble singel for noen mnd siden, og var vant med å være sosial sammen med kjæresten min og fikk det sosiale behovet mitt dekket gjennom ham. Hadde kontakt med vennene mine (skulle gjerne hatt mer) mens vi var sammen. Greia er at alle vennene mine har kommet lengre i livene sine enn meg; de har familie og barn. Da blir ikke jeg prioritert, den tiden de har etter jobb må de bruke på familien. Noen av vennene mine skriver jeg litt med på messenger på kvelden etter de har lagt ungene, men det er omtrent den kontakten vi har. Da jeg hadde kjæresten i tillegg gikk det fint, nå som han er borte føler jeg meg veldig alene. 

Det er ikke så lett å få venner i denne alderen jeg har, og uansett har alle fått familie og prioriterer ikke single venner. Sitter bare her hjemme alene hele tiden. Vennene mine er bundet hele dagen av barna, på kveldne kan de ikke dra noe sted siden barna sover, og så vil de helst ikke ha besøk i tilfelle noe skjer med barna, barna våkner etc, dessuten legger de seg ikke så lenge etter barna uansett. Jeg kommer gjerne på besøk mens barna er våkne, men de er de heller ikke så interesert i.

I sånne tråder får man bare tips om å starte med en hobby, men der møter jeg jo ikke folk på min alder for de sitter jo hjemme med familen uansett.. 

Hvordan takle å være så ensom? Jeg prøver å gjøre ting jeg liker, har hobbyer for meg selv, men savner det sosiale.. 

 

Anonymkode: 3d061...6e3

[AnonymBruker]

Er faktisk flere som er søkende etter vennskap i din alder enn du selv tror. Vi er 35 33 og er åpne for nye gode venner. Min mann har en kompis, jeg har bare ei venninne. Vi prøver vennemøtesteder på Facebook blandt annet

Anonymkode: 360a1...609

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år og har heller ingen venner. Vet hvordan du har det. 

Anonymkode: c8545...632

[Charlene87]

Har det samme som deg, er oppe i 30 årene. Jeg må bare mase mase  er kjipt, men det får bare være, sende melding om å dra , kafe , trening osv. være flink å spørre kollega om å finne på noe, være tøff og bare spørre om å møtes en gang. Om du da hadde møtt en gammel klassekamerat på butikken en gang , og dere har en hyggelig prat, hadde du turt å spørre om å finne på noe?

Tror det er mange som kvier seg til å spørre, er du ensom så må bare gjøre noe med det

[AnonymBruker]

Feel you. 
 

Hvor i landet bor du da, TS? 
 

Anonymkode: 080eb...d2c

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Er i helt samme situasjon. Har ei venninne og vi har veldig ulike interesser og aktiviteter vi ønsker å prioritere. Da blir det ikke til at vi møtes så ofte. Jeg vil gjerne ut å møte folk og bli kjent med flere, hun vil helst komme på besøk til meg om vi skal finne på noe. Føler jeg maser de få gangene jeg spørr om vi ikke skal gå ut på kafe eller ut å ta et glass vin et sted fremfor å sitte hjemme hos meg og glo i veggen. Hun er også singel så jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke vil mer ut. 

Synes dating er veldig vanskelig. Blir derfor mye alenetid for meg. I dag er jeg skikkelig lei meg for hele situasjonen da jeg er så ensom😢

Anonymkode: acb84...088

[AnonymBruker]

Du trenger å finne noen single venninner. Jeg fikk flere venninner i 30åra når de gikk fra mennene og ble single og ville ha det gøy igjen

Anonymkode: ac94a...352