Hvordan opplever dere trassen hos barn og når?

[AnonymBruker]

Hei! 

Hvordan opplever dere trassen? Jenta mi på tre har ikke fått noen raserianfall ute enda, men jeg kan huske tre ganger hvor hun var kjempesint her hjemme. Det var nok noe trassrelatert og total feil kommunikasjonen fra min side.. 

Hun kan være veldig bestemt, jeg kan si vi skal kle på oss å gå ut, så kan hun si rolig "jeg vil ikke ut, jeg vil være hjemme, det er så hyggelig". Så sier jeg "ja jeg skjønner det, det synes jeg også/jeg vil ikke gå i butikken jeg heller, men nå må vi i butikken ellers får vi ikke laga middag"(noen ganger bare skravler jeg i vei, om at ingen av oss har lyst, kanskje vi skal kjøpe noe ekstra digg til middag, også er hun helt med).

Er det en skikkelig dårlig dag kan hun heve stemmen og rope NEI og storme inn på rommet. Men så går det seg til. 

Hun kan spørre flere ganger etter en ting i butikken, men godtar alltid et nei med litt surmuling. Ute altså, ikke hjemme 😅

Når kommer trassen? Hun er kanskje litt liten enda? Hvordan har dere opplevd det? 

Anonymkode: 1cae9...444

[AnonymBruker]

Barn er jo veldig forskjellige, også hva gjelder følelser som sinne/frustrasjon. Noen barn kan få store utbrudd mens andre får det ikke. Det er ikke sikkert dit barn kommer til å bli kjempe sint/frustrert ute. Det er ikke en magisk grense hvor det plutselig inntreffer. 

Anonymkode: 64a95...6ae

[Ulrikke]

Jeg husker sommeren da jentungen her var 3,5 år. Det var en lite trivelig periode, for å si det sånn Det var i all hovedsak hjemme, et par episoder ute, men jeg var såpass konsekvent de gangene det skjedde (reiste rett hjem/snudde/avlyste det vi skulle på) at det ikke skjedde mange ganger.

Jeg husker jeg satt med oppfatningen av at det var litt "seint" hos oss, altså at mange med jevnaldrende hadde snakket om trass tidligere enn vi fikk det. Men mange får jo ingenting heller, så det er ikke sikkert du trenger å gå og vente på den! Høres ut som om du møter hennes motstand fint med å møte henne på følelsene men allikevel gjennomføre, så det er ikke sikkert hun blir veldig frustrert!

Det skal sies at jentungen her nå fyller 15 i år og vi venter enda på tenåringsutfordringene

[AnonymBruker]

Kom ved 3.5 år her også. Feks fullt drama hvis det ikke er sjokoladekjeks til frokost

Anonymkode: 356fd...f19

[AnonymBruker]

Her var det fra ca 3,5 år trassen var verst. Mye ordnet seg rundt 4 år, men det kom selvfølgelig andre utfordringer da 😆 

Anonymkode: 756e1...652

[AnonymBruker]

Ooh blir spennende tid fremover da 😂 jeg har nemlig hørt så mange snakker om toårs trass osv, men føler at det ikke har vært såpass.. Jeg har skjønt at hun er en veldig viljesterk lita jente, og jeg har selv ekstremt lite tålmodighet så jeg må bare finne den beste måten å møte det på så situasjonen blir lettest å takle for oss begge. 

Jeg ser at det er en del ting som mest sannsynlig kommer til å skje, de utvikler seg jo og ser verden i et bredere perspektiv enn før:) 

Det jeg kanskje er litt bekymret for er at trassen som kommer "sent" er vanskeligere enn den som kommer tidlig? Hun har et ekstremt godt ordforråd og argumenterignsevne, så ja 😅 

Anonymkode: 1cae9...444

[Gjest WhisperingWind]

Min startet allerede da han var rundt 2 år. Trass i seg selv er et litt lett ord å feiltolke. Når barnet oppdager at det har en stemme og kan påvirke omgivelsene med handlinger og ord så starter det man kaller «trass». 
 

Hvordan den trassen utarter seg ekstremt individuelt. Men det er jo en kjent sak at barn som er veldig sta, har sterk vilje og som har et sterkt ønske om å være selvstendig og klare ting selv ofte er en smule mer utålmodig og kan få litt kraftigere utbrudd når ting ikke går helt som planlagt. (Som å få opp den jævla glidelåsen 👀😱🤪🤯😂)

Og så har jo måten de blir møtt på en del å si. Er man i i forkant, forebygger situasjoner ved å forberede barnet og ikke kjøre for brå overganger, møter barnet på deres nivå og ikke blir stresset så er det ofte mindre sjanse for store utbrudd.

Endret 10. mai 2020 av WhisperingWind

[våren14]

På 10.5.2020 den 9.55, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Hvordan opplever dere trassen? Jenta mi på tre har ikke fått noen raserianfall ute enda, men jeg kan huske tre ganger hvor hun var kjempesint her hjemme. Det var nok noe trassrelatert og total feil kommunikasjonen fra min side.. 

Hun kan være veldig bestemt, jeg kan si vi skal kle på oss å gå ut, så kan hun si rolig "jeg vil ikke ut, jeg vil være hjemme, det er så hyggelig". Så sier jeg "ja jeg skjønner det, det synes jeg også/jeg vil ikke gå i butikken jeg heller, men nå må vi i butikken ellers får vi ikke laga middag"(noen ganger bare skravler jeg i vei, om at ingen av oss har lyst, kanskje vi skal kjøpe noe ekstra digg til middag, også er hun helt med).

Er det en skikkelig dårlig dag kan hun heve stemmen og rope NEI og storme inn på rommet. Men så går det seg til. 

Hun kan spørre flere ganger etter en ting i butikken, men godtar alltid et nei med litt surmuling. Ute altså, ikke hjemme 😅

Når kommer trassen? Hun er kanskje litt liten enda? Hvordan har dere opplevd det? 

Anonymkode: 1cae9...444

Mine "trasser" lite.
Første har hatt svært på raserianfall og hun er nå over 4 år. Hun er en rolig type, men samtidig er kommunikasjon og det å forstå hvordan barn tenker nøkkelen tror jeg. Kan man nok om det trenger ikke livet til små barn å være så frustrerende. Men - litt mer frustrasjon hos lillesøster, fordi det er så mye hun vil (selvsagt) som hun ikke kan få lov til at sikkerhetsmessige årsaker, og den er vanskelig å takle når man er 1,5 og 2 år... Hun har tilgang på en helt annne verden enn største hadde. Hennes liv var tilpasset hennes alder hele veien. Men gitt situasjonen har også lillesøster lite frustrasjon egentlig. Få sammenbrudd heldigvis. 

Aldri hatt noe annet enn smil og hygge i butikker vi. De er sjarmørene selv  

Du gjør jo alt det riktige og sier de riktige tingene, da trenger ikke barna bli sinte. Det er supereffektivt. 

[^^Belle^^]

Eldste min begynte allerede da hun var 1,5 år. Da var det diskusjoner om alt som kunne diskuteres, fra påkledning til hvordan brødskivene skulle skjæres. Hun er fremdeles en veldig viljesterk 9-åring for å si det mildt. 

7-åringen har egentlig aldri hatt noe slikt. Hun har sine meninger og kan bli eitrende sint av og til, men det går over raskere enn det oppstod. Liker å tro at vi vet hvordan vi skal håndtere ''supertrass'' fra storesøsteren og at det har påvirket lillesøster, men det er nok like mye personligheten hennes som bare er sånn. 

[AnonymBruker]

Min hadde voldsom trass rundt 1,5 år. Han hadde sterk vilje og kraftige sinneutbrudd når viljen ikke ble forstått. Det roet seg veldig når han nærmet seg 2, språket kom skikkelig og vi forsto hva han ville 😛 Nå er han 2,5 og verdens snilleste og roligste, men vi er forberedt på nye stormfulle perioder senere. 

Anonymkode: 0bdb4...d01

[AnonymBruker]

Min er 2,5 og stadige trassanfall. Dvs hn vil f.eks ha sjokolade til frokost eller tegnefilm til et annet tidspunkt enn det som er vanlig. Da kan det bli hyling og skriking i 2-10 min mens vi snakker rolig med hn til hn føler seg sett og hørt. Betyr ikke at hn får vilja si.

Anonymkode: 9215e...0b3

[Gjest Smok]

Oi oi utviklingsfaser , eller selvstendighetsfaser eller trass , mye det kalles men du vil oppleve det gjennom hele oppveksten til de flytter ut . Fra Ca 3 års alderen så rundt 6 års alderen så muligens i 10 og 12 års alderen og så i 14-15 års alderen , muligens også i 17 års alder ....gled deg, du blir godt kjent med deg selv også når du må være rolig og ikke la deg vippe av  pinnen over barnets frustrasjon og stahet ! 

[AnonymBruker]

Min eldste var sånn. Nå er hun 15, og det var kanskje rundt 12-13 som har vært verst. Yngste har trasset fra 1-7, og det er fremdeles temmelig ille. Håper det gir seg snart. Mellomste har egentlig aldri trasset, og han er snart 11.

Anonymkode: 0623f...adc

[AnonymBruker]

Min sønn er 7 og har aldri trasset på den måten. Dvs han hadde en periode hvor han elsket å gjøre det motsatte av det han fikk beskjed om, løpe motsatt vei osv. Men han gjorde det med latter, aldri med sinne.

Regner med at han kanskje tar det igjen i tenårene. 😛

Anonymkode: cba54...fa3

[AnonymBruker]

Her var det en del rundt 1,5 år når barnet ville masse uten å få det til og ikke hadde nok språk til å få formidlet hva hun ville. Nå er hun 2, og det har roet seg veldig. Hun har sterke meninger, men det er lettere når jeg skjønner at problemet f.eks. er at hun vil ha på de gjørmete støvlene inne eller bygge med klosser i stedet for å legge seg. Nå hjelper det veldig å møte henne på at ja, de er fine de støvlene, dumt at de er så skitne, eller det er gøy å bygge, skulle ønske vi kunne fortsatt, vi legger klossene her så er de klare til vi står opp i morra. Jeg håper på at mer språk har løst det, men jeg hører stadig at 3-årsalderen er tøffest, så det gjenstår å se! 

Anonymkode: 90830...ea6