Er dette normal trass for 2,5årig?

[Gjest WhisperingWind]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei har ikke opplevd det. Syns det virker rart at barn skulle ha lært å si dumme til sine foreldre. Hvem lærer de å snakke sånn til andre? jaja...

Anonymkode: 6b5cf...c4c

Hahahahahaha! Om du ikke har opplevd at noen av barna dine har sagt et eneste ord mot deg eller testet grenser så er jeg en smule bekymret for ungene dine....

[Sandie]

Det ts beskriver høres ganske normalt ut. Forhold dere rolige. Anerkjenn barnets følelser, og prøv å trøste barnet om det er lei seg. 

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for mange gode svar. Jeg tror at jeg som regel klarer å reagere etter boka med empati og ro, men da jeg skrev innlegget hadde vi hatt en dag der »alt» gikk galt og jeg mistet besinnelsen da hun kastet en neve middagsmat i gulvet.
 

jeg har fått med meg at når de får er raserianfall så skal man sette seg på huk og si sånn «ble du så sint fordi du ville leke med den? Jeg skjønner det, men nå skal vi..» blabla. Jeg har bare merket at hun av ogtil blir ENDA mer hysterisk når jeg prøver å være rolig og diplomatisk, som om hun reagerer med avsky på at jeg i det hele tatt tar på henne når hun er sinna. Jeg mister motet litt av og til, så noen dager når jeg føler dagen har vært skikkelig tøff med stadige utbrudd så klarer jeg ikke gjøre det etter boka. Da får jeg heldigvis tilsnakk fra mannen min som sier at jeg oppfører meg ukonstruktivt og at jeg bare gjør ting verre.

Anonymkode: eb6fe...598

[Gjest WhisperingWind]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Takk for mange gode svar. Jeg tror at jeg som regel klarer å reagere etter boka med empati og ro, men da jeg skrev innlegget hadde vi hatt en dag der »alt» gikk galt og jeg mistet besinnelsen da hun kastet en neve middagsmat i gulvet.
 

jeg har fått med meg at når de får er raserianfall så skal man sette seg på huk og si sånn «ble du så sint fordi du ville leke med den? Jeg skjønner det, men nå skal vi..» blabla. Jeg har bare merket at hun av ogtil blir ENDA mer hysterisk når jeg prøver å være rolig og diplomatisk, som om hun reagerer med avsky på at jeg i det hele tatt tar på henne når hun er sinna. Jeg mister motet litt av og til, så noen dager når jeg føler dagen har vært skikkelig tøff med stadige utbrudd så klarer jeg ikke gjøre det etter boka. Da får jeg heldigvis tilsnakk fra mannen min som sier at jeg oppfører meg ukonstruktivt og at jeg bare gjør ting verre.

Anonymkode: eb6fe...598

Du snakker for mye.

Når ungen er i meltdown så hold munn. Hva er det verste noen gjør mot deg når du er sint og frustrert? Det er å prøve å snakke til deg når du der og da ikke er mottakelig for å bli snakket til. Barn er lik.

Så når hun er i dramamode så trekk deg unna. Kastet hun maten så si bare «Sånn gjør vi ikke» og ignorer henne. Ikke vask det hun kastet før etterpå.

Ta bort maten. Fortsett å spise og vent til hun roer seg ned. Hun må få lære seg og selvreguelre følelsene sine. Når hun er rolig og rasjonell igjen spør igjen om hun vil spise og ros henne om hun gjør som hun skal. Om ikke så ikke gjør noe ut av det. Ungen vil skjønne at dårlig atferd ikke fører med seg noen form for oppmerksomhet.

Er du konsekvent med dette vil merke at hun vil søke mer mot det som gir henne ros og oppmerksomhet. Ønsket atferd. Positiv forsterking.

Endret 11. mai 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

17 timer siden, WhisperingWind skrev:

Om ungen min sier han har vondt så sier jeg hvor? Vise? Aua i tåen?

WhisperingWind ja jeg tror du kom med mange gode tips i ditt forrige innlegg om at jeg må trekke meg unna og være tydelig når hun er sint. Men jeg tror ikke på å snakke babyspråk til de slik du skisserer her. 😛 snakker du sånn til ungen? Hvordan skal ungen lære å snakke hvis de voksne snakker sånn? Sier du «aua» i steden for vondt til en 2,5 åring? Jeg er enig i at man kan senke nivået på språket mange hakk for å nå frem, men det du skisserte i eksemplet over  gjorde at jeg ble litt skeptisk til din tilnærming. Jeg forbeholder meg retten til å snakke i fulle setninger med ekte ord 😛 

 

Anonymkode: eb6fe...598

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Juice er bare 1 gang på lørdag og søndag. Melk er bare etter frokost og etter kveldsmat. Utover det er det helt innafor å spise på fanget. Hun må spise grønnsaker for å få mer fiskepinner, kjøtt og det hun vil ha. Lager styr rundt måltider som mulig. Viser at vi syns det er hyggelig å prate og spise rolig. Må innrømme at endel av de gode vanene hennes kom etter barnehagestart. Peer pressure i barnehagen kan være en god ting! Også aksepterer vi at hun ikke alltid har verdens beste matlyst alltid. Jeg spiser veldig mye grønnsaker og salater så håper jeg det påvirker til bedre matvpreferanser på sikt...

Anonymkode: 5f853...d81

Kjenner meg igjen, og det hjelper med barnehagedisiplinen. Har imidlertid gitt etter  for å sitte på fanget og slikt, det har jo uansett gått over. Noen ganger har hun slått seg vrang fordi hun er sulten, uten at hun skjønner det selv så hun nekter spise. Da hjelper det å få i henne melk eller flatbrød eller hva det er hun er mottakelig for, da snur humøret og hun begynner å spise maten. 

Men et lite sidespor: Hvorfor melk etter frokost og etter kvelds, og ikke ved siden av? Vet at en tidligere (fra gamle dager) oppfatning har vært at spytt er bedre enn drikke for fordøyelsen, men drikke med mat betyr ikke at barnet skyller mat ned med drikke. Noen er vel redd barnet skal fylle magen med drikke, og ikke ha plass til mat. Men å spise fiskepinner og annen middagsmat uten drikke, ville funket dårlig på mine barn. Ville blitt veldig tørst selv.

Anonymkode: 0ea07...7d3

[Gjest WhisperingWind]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

WhisperingWind ja jeg tror du kom med mange gode tips i ditt forrige innlegg om at jeg må trekke meg unna og være tydelig når hun er sint. Men jeg tror ikke på å snakke babyspråk til de slik du skisserer her. 😛 snakker du sånn til ungen? Hvordan skal ungen lære å snakke hvis de voksne snakker sånn? Sier du «aua» i steden for vondt til en 2,5 åring? Jeg er enig i at man kan senke nivået på språket mange hakk for å nå frem, men det du skisserte i eksemplet over  gjorde at jeg ble litt skeptisk til din tilnærming. Jeg forbeholder meg retten til å snakke i fulle setninger med ekte ord 😛 

 

Anonymkode: eb6fe...598

Aua eller vondt i tåen. Same shit. Jeg snakker ikke babyspråk til han. Tro meg. Det var bare for å statuere et eksempel med å simplifisere praten. Jeg får inntrykk av at du prater alt for mye slik at ungen går glipp av poenget.

Men nok fra meg. Jeg har sagt mitt om hva jeg tror vil hjelpe. Det har funket som gull her iallefall. Har en unge som sjeldent gidder å drøye ting han ikke får gjennomslag på. Han vet at jeg er konsekvent og at han ikke kommer noen vei med tull og har sjeldent lange trassanfall.

[Gjest Lama_Drama]

Det er her klikkertreningen på hunder kommer inn. Positiv forsterkning. Overøs henne med oppmerksomhet på de positive tingene, overse de negative og gi henne masse forståelse og kjærlighet når hun trenger det. Det går over. 

[AnonymBruker]

Ja, fullstendig normalt.

Skal vi se, du trenger de rette bøkene for å øke din forståelse og få noen smarte triks...
Prøv: "how to talk so little kods will listen, "foreldremagi" og "barnehageårene av hedvig mongomery og kanskje også "vil ikke! gjøre selv!" av elisabeth gerhardsen. Så blir livet lettere  

Og kjøp for guds skyld inn nok plaster. Barn på 2-3 år ELSKER plaster, vondt eller ei. En smal kostnad for å gjøre livet deres litt greiere også. Her har det gått utallige esker Frost-plaster fra Europris. De er 2 og 4 nå, og det roer seg litt... Men minstemor skal ha plaster på skorpene på sår ja, haha, eller om det er vondt i tanna (jekslene). Plaster fikser biffen. Handler også om å bli sett for at livet er vanskelig i 2-4 års alder tror jeg.

Du kan ikke mate 2,5 åring med skje?! 
Virkelig...

Jeg tenker du kan sette the gentle eating book på lista også - du trenger den  
Mye man kan gjøre for at de små skal spise mat, å slutte å mase om det er steg 1, og ikke minst må de tidlig behandles som voksne så langt det går og få bestemme selv (når maten er satt på bordet). Lære de å ta mat til seg selv, la de få leke, kline og røre og helle og finne på de rareste kombinasjoner...! Må aldri bry seg om at små i denne alderen spiser rart. Og paorpos rart, små barn er sultne når de er sultne, ikke til middagstid kl 16. Det tar mange år å lære kroppen å bli sulten til klokka 16.30. Så mine små får mye grønnsakssnacks, bær etc når de vil - siden de ikke rører slikt til middag. Og pass på serveringen i bhg, er den tett på middag? Bør være 3 timer mellom kanskje - kommer an på barnet. Og erfarer at får de varmmat i bhg er mine aldri sultne til middag. les the gentle eating book for all fakta som forklarer hvorfor små barn spiser på en naturlig måte - i full kræsj med oss voksne som spiser slik vi er tillært over mange år. Mine fyller mye av dagsbehovet for mat med varm lunsj i barnehagen. Slik vil det fort være frem til de starter på skolen. betydelig mer apetitt på middag i ferier og nå i korona-stengt også. Så den sammenhengen er klar.

Men unntatt at dere bør se på det med maten slik at dere ikke ødelegger matgleden til barnet for fremtiden - så er alt helt normalt. Det er slitsomt å ha 2-åring. Jeg trodde jeg mislikte 1,5 kamikaze-år mest, men nå som minste fylte to kom jeg på hvilket utrolig langt år dette blir frem til hun blir 3... aiai. Har ikke savnet det og skal stå han av med massive mengder tålmodighet, kjærlighet og forståelse, og så er jeg glad vi er ferdige for å være ærlig 😛  Men det er en viktig alder også, tenk hvilken GIGANTISK forskjell det er dagen de fyller 2 som en litt forvokst baby, og den dagen de fyller 3 og er et oppegående lite menneske. Det er et helt ekstremt år. Man må bare ha forståelse for hvordan det oppleves for de som i tillegg har nesten null impulskontroll, en hel drøss nye ukjente følelser og svært liten evne til å regulere følelsene. Når vi har det vanskelig har de det 10x vanskeligere. Også lurt å huske hvem som er den voksne som faktisk KAN kontrollere egne følelser. Det er OSS foreldre, ansvaret for å beholde roen når det stormer for de små er vårt fullt ut. Og noe man bør klare som såpass voksen at man har klart å produsere avkom.

Anonymkode: dfb97...1bd

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, fullstendig normalt.

Skal vi se, du trenger de rette bøkene for å øke din forståelse og få noen smarte triks...
Prøv: "how to talk so little kods will listen, "foreldremagi" og "barnehageårene av hedvig mongomery og kanskje også "vil ikke! gjøre selv!" av elisabeth gerhardsen. Så blir livet lettere  

Og kjøp for guds skyld inn nok plaster. Barn på 2-3 år ELSKER plaster, vondt eller ei. En smal kostnad for å gjøre livet deres litt greiere også. Her har det gått utallige esker Frost-plaster fra Europris. De er 2 og 4 nå, og det roer seg litt... Men minstemor skal ha plaster på skorpene på sår ja, haha, eller om det er vondt i tanna (jekslene). Plaster fikser biffen. Handler også om å bli sett for at livet er vanskelig i 2-4 års alder tror jeg.

Du kan ikke mate 2,5 åring med skje?! 
Virkelig...

Jeg tenker du kan sette the gentle eating book på lista også - du trenger den  
Mye man kan gjøre for at de små skal spise mat, å slutte å mase om det er steg 1, og ikke minst må de tidlig behandles som voksne så langt det går og få bestemme selv (når maten er satt på bordet). Lære de å ta mat til seg selv, la de få leke, kline og røre og helle og finne på de rareste kombinasjoner...! Må aldri bry seg om at små i denne alderen spiser rart. Og paorpos rart, små barn er sultne når de er sultne, ikke til middagstid kl 16. Det tar mange år å lære kroppen å bli sulten til klokka 16.30. Så mine små får mye grønnsakssnacks, bær etc når de vil - siden de ikke rører slikt til middag. Og pass på serveringen i bhg, er den tett på middag? Bør være 3 timer mellom kanskje - kommer an på barnet. Og erfarer at får de varmmat i bhg er mine aldri sultne til middag. les the gentle eating book for all fakta som forklarer hvorfor små barn spiser på en naturlig måte - i full kræsj med oss voksne som spiser slik vi er tillært over mange år. Mine fyller mye av dagsbehovet for mat med varm lunsj i barnehagen. Slik vil det fort være frem til de starter på skolen. betydelig mer apetitt på middag i ferier og nå i korona-stengt også. Så den sammenhengen er klar.

Men unntatt at dere bør se på det med maten slik at dere ikke ødelegger matgleden til barnet for fremtiden - så er alt helt normalt. Det er slitsomt å ha 2-åring. Jeg trodde jeg mislikte 1,5 kamikaze-år mest, men nå som minste fylte to kom jeg på hvilket utrolig langt år dette blir frem til hun blir 3... aiai. Har ikke savnet det og skal stå han av med massive mengder tålmodighet, kjærlighet og forståelse, og så er jeg glad vi er ferdige for å være ærlig 😛  Men det er en viktig alder også, tenk hvilken GIGANTISK forskjell det er dagen de fyller 2 som en litt forvokst baby, og den dagen de fyller 3 og er et oppegående lite menneske. Det er et helt ekstremt år. Man må bare ha forståelse for hvordan det oppleves for de som i tillegg har nesten null impulskontroll, en hel drøss nye ukjente følelser og svært liten evne til å regulere følelsene. Når vi har det vanskelig har de det 10x vanskeligere. Også lurt å huske hvem som er den voksne som faktisk KAN kontrollere egne følelser. Det er OSS foreldre, ansvaret for å beholde roen når det stormer for de små er vårt fullt ut. Og noe man bør klare som såpass voksen at man har klart å produsere avkom.

Anonymkode: dfb97...1bd

Haha! Mange gode poenger! Jeg tror vi må inngå en pakt, mannen og jeg, om å slutte å i nevne med et eneste ord hvor mye/lite de forskjellige spiser 😛 vi sier vi ikke skal mase, men så tror jeg det oppleves sånn når jeg himler litt med øynene til mannen min fordi hun ikke spiser, etc. 

(Hun spiser forresten selv ja, har ikke matet med skje siden hun ble 1-1,5 år.)

Du tok opp en ting her som vi pleier å være superstreng på -småspising! Vi pleier ikke å ha noe mat (kun vann) mellom måltidene med mindre det et helg og rutinene sklir ut, jeg synes det er helt greit å kjøpe bolle på kafé en lørdag eller spise rosiner på skogstur f.eks. Hva tenker dere om det? Har noen no tanker om hva som er rett/galt for 2-6åringer? Kan man ikke forvente at de skal kunne vente til middag?

Anonymkode: eb6fe...598