Er dette normal trass for 2,5årig?

[AnonymBruker]

Har en datter på 2,5 år. Hun er i det store og det hele en veltilpasset og flott jente, men hun har i det siste halvåret gått inn i trassalderen 100%. Hun begynner å grine og slå seg vrang fordi hun ikke vil ha middag, det skjer sågodtsom hver dag, og legger seg etter å ha drukket 1 glass vann og spist mat tilsvarende 1 fiskepinne max. Pågått i 6 mdm. Av og til griner hun så mye at jeg og pappa blir veldig lei. Det skjer i mange situasjoner at vi til slutt sier: slutt å grin (navn), vi klarer ikke ta deg seriøst. Det hjelper ikke å grine sånn. Vi er lei! Liknende situasjon: Hun sier at hun har vondt, f.eks i fingeren eller foten, men vi ser ingenting av sår eler noe. Prøvde å ta det på alvor en stund men nå sier jeg heller Nei nå tuller du fælt kjæredeg. Jeg kan ikke se noenting på fingeren/kneet/tåa di. Hun insisterer på plaster og vondt men jeg blir så gæren av å måtte forklare henne at det går Bra, dette er ingenting.

hun har holdt så mye på med sånt den siste tiden. Jeg vil så gjerne være en god forelder som tar hu på alvor, men jeg blir så utrolig lei oppførselen hennes. Hun har så neggativt fokus der hun prøver å få oppmerksomhet for vondter og vil ikke. Tror vi er ganske trygge og gode foreldre men hennes oppførsel får meg til å kjenne at jeg kanskje gjør noe veldig feil. vi er strenge men gir masse oppmerksomhet, leker med henne, korte dager i bhg, sier at vi elsker henne daglig, sitter aldri med nesa i mobilen, hun har veldig lite skjermtid( ikke TV daglig en gang) så jeg føler nesten ikke vi kunne gitt så mye mer oppmerksomhet egentlig.
 

Lei av å prøve å få henne til å smake 1 skje med mat, også ødelegger hun resten av kvelden med sitt forferdelige temperament. Hjelp! Er dette bare standard trassalder eller har dere tips til noe vi bør gjøre annerledes?

Anonymkode: eb6fe...598

[AnonymBruker]

Standard trassalder! Øv på å alltid holde dere rolige og empatiske. Eller gi dere selv time out til dere roer dere ned. Har en i samme alder og trassanfallene varer mye kortere hvis jeg snakker med rolig stemme og sier empatiske ting. Klarer jeg ikke det tar jeg 5 minutter på soverommet på å roe meg ned.

Anonymkode: 5f853...d81

[AnonymBruker]

Aldri opplevd. Kommer fra familie på 4 søsken.

Ikke ha dårlig og oppgitt stemning rundt mat. Får hun ta på maten, klemme på maten, lukte på den. Barn bruker mye sånt for å bli kjent. Og mat må være en god opplevelse. Kan hende det er noe ved opplevelsen hun reagerer på. Er hun sånn ved alle måltider. Observer gjerne og gjerne skriv ned. Bytt litt på. Bare hun og du. Bare henne og pappa. Ulike tider. Ulike mat. 

Anonymkode: 6b5cf...c4c

[tangent]

Vanlig med temperament i den alderen! Men dere bør revurdere å prøve å få henne til å spise en skje av ting. Dere bestemmer hva som er på tallerken (ikke for mye av noe), hun bestemmer hva hun spiser. Ellers er det bare å gjøre det som funker i øyeblikket. Er det trøst, så trøst en liten stund og foreslå å lese en bok eller bygge klosser i stedet. Det er en fase. Jeg er inni den selv og føler meg maktesløs innimellom!

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke laget en kamp av måltider, det kan ødelegge mye. Friske barn vil regulere seg selv (lege og helsester er enig). Har ei på omtrent samme alder og en som er eldre, og de har begge hatt perioder der de omtrent ikke spiser, det går i bølger. 

Her er det ofte sånn som hos dere med vondter. Har hun vondt så ser jeg på det og blåser, da går det gjerne over. Innimellom så vil hun ha plaster, og da får hun ett. Jeg lager ikke en kamp av det. Og dette har det blitt mye mindre av siste par måneder. Nå er det gjerne bamser og dukker som har vondt. 

Det jeg sier er selvfølgelig ikke fasiten, men jeg har to veldig viljesterk barn (kommentert av barnehage og familie) og var et selv, så jeg velger kamper. Jeg kan ikke stå i alle kamper, da blir jeg utslitt og stemningen blir elendig. Nå har jo jeg en eldre og ser at det går jo over etterhvert, så denne gangen er jeg veldig rolig. 

Anonymkode: 2d0d0...997

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig. Prøv å tenk at det faktisk er positivt for utviklingen hennes å gå gjennom dette. Det hjalp for meg når trassen slo inn rundt 3 år. Anbefaler også podcasten foreldrekoden, de har noen episoder som omhandler «trassalderen». 

Anonymkode: b4187...eb6

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aldri opplevd. Kommer fra familie på 4 søsken.

Ikke ha dårlig og oppgitt stemning rundt mat. Får hun ta på maten, klemme på maten, lukte på den. Barn bruker mye sånt for å bli kjent. Og mat må være en god opplevelse. Kan hende det er noe ved opplevelsen hun reagerer på. Er hun sånn ved alle måltider. Observer gjerne og gjerne skriv ned. Bytt litt på. Bare hun og du. Bare henne og pappa. Ulike tider. Ulike mat. 

Anonymkode: 6b5cf...c4c

Du har aldri opplevd barn med «trass» eller hva mente du nå? Det er faktisk et sunnhetstegn at barn går gjennom denne perioden med skrik og hyl og «dumme mamma/pappa». 

Anonymkode: b4187...eb6

[Hactar]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Av og til griner hun så mye at jeg og pappa blir veldig lei. Det skjer i mange situasjoner at vi til slutt sier: slutt å grin (navn), vi klarer ikke ta deg seriøst. Det hjelper ikke å grine sånn. Vi er lei! 

Skjønner veldig godt at dere blir lei, men dere bør prøve å takle følelsesutbrudd uten å fortelle henne at hun ikke har rett til å føle som hun gjør. Ingen blir roligere inni seg av å ikke bli tatt på alvor. 

Hun er sinna/lei seg av en grunn. Grunnen er kanskje verken god eller forståelig i voksne øyne, men for henne er det ingen bagatell. Frustrasjonen er ekte og overveldende og hun klarer ikke ennå å regulere seg ut av raseriet selv.

Prøv heller å vise forståelse ved å beskrive følelsen dere observerer og trøste. Selv om dere ikke kan la henne få viljen sin i å for eksempel dra en katt i halen, kan dere trøste og si at «er du sint fordi du jeg tok deg vekk fra katten? Jeg skjønner at du blir lei deg» og vise hvordan man behandler katten når hun er roligere.  

Ellers er det mye forebygging man kan gjøre ved å gi enkelte valg, og mange kamper man kan la være og ta uten at det ødelegger oppdragelsen. Pusse tenner skal vi, men vil du pusse selv først eller sist? De eller de sokkene? OK, så ville du heller ha den blå koppen. Da bytter vi til den blå koppen i husfredens navn. Mange andre ting hun bare må finne seg i, så en og annen «vunnet« kamp, vil ikke gjøre henne ufordragelig på sikt. 

[AnonymBruker]

TS her. Takk for mange gode svar. 
jeg vil gjerne ha flere tips til å takle middag. dette med middag er sånn: vi har det veldig hyggelig rundt bordet synes jeg med henne og 2 søsken, vi er opptatt av å lage god og normalt sunn og variert mat. Ofte sier hun med én gang: vil ikke spise. Ferdig. Og går fra bordet for å leke. Men da blir lillebroren hennes distrahert, så vi sier hun må sitte ved bordet mens vi spiser.

Da blir hun kjempefrustret, gråter og vil sitte på fanget. Så hver middag sitter jeg med en gråtende unge på fanget som nekter å spise. 
 

hun drikker gjerne glass med melk eller juice, og så spør hun om påfyll på drikken. Det er da jeg pleier å si: hvis du vil ha mer melk/juice så må du smake på middagen. Sitter ikke å tvinger hun nei.
 

Det føles som om det vil vare evig akkurat nå!

Anonymkode: eb6fe...598

[AnonymBruker]

Juice er bare 1 gang på lørdag og søndag. Melk er bare etter frokost og etter kveldsmat. Utover det er det helt innafor å spise på fanget. Hun må spise grønnsaker for å få mer fiskepinner, kjøtt og det hun vil ha. Lager styr rundt måltider som mulig. Viser at vi syns det er hyggelig å prate og spise rolig. Må innrømme at endel av de gode vanene hennes kom etter barnehagestart. Peer pressure i barnehagen kan være en god ting! Også aksepterer vi at hun ikke alltid har verdens beste matlyst alltid. Jeg spiser veldig mye grønnsaker og salater så håper jeg det påvirker til bedre matvpreferanser på sikt...

Anonymkode: 5f853...d81

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Juice er bare 1 gang på lørdag og søndag. Melk er bare etter frokost og etter kveldsmat. Utover det er det helt innafor å spise på fanget. Hun må spise grønnsaker for å få mer fiskepinner, kjøtt og det hun vil ha. Lager styr rundt måltider som mulig. Viser at vi syns det er hyggelig å prate og spise rolig. Må innrømme at endel av de gode vanene hennes kom etter barnehagestart. Peer pressure i barnehagen kan være en god ting! Også aksepterer vi at hun ikke alltid har verdens beste matlyst alltid. Jeg spiser veldig mye grønnsaker og salater så håper jeg det påvirker til bedre matvpreferanser på sikt...

Anonymkode: 5f853...d81

Så LITE styr, slulle det stå.

Anonymkode: 5f853...d81

[Hactar]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hun drikker gjerne glass med melk eller juice, og så spør hun om påfyll på drikken. Det er da jeg pleier å si: hvis du vil ha mer melk/juice så må du smake på middagen. Sitter ikke å tvinger hun nei.

Jeg ville prøvd å bare servere vann til middagen. Et glass melk eller juice er nok til å bli litt mett, og for henne er det kanskje nok til at hun ikke ser vitsen med å prøve seg på maten.

Ellers tenker jeg middager som er mest mulig atskilt. Poteter for seg, gulrøtter for seg, kjøttkaker for seg og saus bare om det er eksplisitt etterspurt, haha! Her spiser også ungene mye heller rå grønnsaker enn kokte, så vi har rå gulrotstenger, agurk og småtomater til bortimot alt.

Tenker det er klokt av dere å ikke la henne bare gå fra og leke med en gang. Hun kan godt venne seg til at måltidet er en samlingsstund hvor hele familien sitter sammen en stund, helt uavhengig av om hun vil spise eller ikke.

[AnonymBruker]

Mat serveres (gjerne adskilt) på tallerken. Alle barn må sitte på plassen sin til alle barn er ferdige med å spise. 
Hokus pokus. Det vil bli gråt og tenners gnissel, men dere må da ikke gi etter!

Det kan også være et tips at man alltid serverer/har noe på bordet man vet barnet liker, om så det bare er brød/knekkebrød med smør. Bedre enn ingenting, og det gir god rutine på å sitte ved matbordet. 

Og ikke server melk eller juice til måltidene! Vann er mer enn bra nok, og metter ikke like mye. (Og dryg gjerne servering av drikke til etter at man har begynt å spise)

Går barnet i barnehage? Hvordan fungerer måltidene for barnet der? 

Anonymkode: 651b3...eab

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har aldri opplevd barn med «trass» eller hva mente du nå? Det er faktisk et sunnhetstegn at barn går gjennom denne perioden med skrik og hyl og «dumme mamma/pappa». 

Anonymkode: b4187...eb6

Nei har ikke opplevd det. Syns det virker rart at barn skulle ha lært å si dumme til sine foreldre. Hvem lærer de å snakke sånn til andre? jaja...

Anonymkode: 6b5cf...c4c

[Gjest WhisperingWind]

2,5 år? Høres ut som du snakker alt for mye. Mer enn en 2 åring klarer å forstå. 

Om ungen min sier han har vondt så sier jeg hvor? Vise? Aua i tåen? Og så finner vi ut hvor det er vondt og så blåser vi på det. Og så avleder vi over på noe annet. 

Når det er middag så sitter vi ved bordet. Om ungen nekter å spise middag så tas maten bort. Ikke masse snakk. Konsekvens.
 

Tuller, ikke vil spise etc; Da gir vi en advarsel om han er ferdig å spise middag. Fortsetter han å tulle/nekte fjerner vi maten. Ikke noe dulling, masing eller drama.

Ungen får ikke oppmerksomheten han søker og så er det ganske kjedelig. Og han blir sulten. Roer han seg og spiser derimot er det på med masse positiv forsterkning, ros og skryt. Straks blir det kjekkere å spise for det bringer det ungen vil ha. Oppmerksomhet.

Jeg vet ikke, men det høres ut som dere duller for mye og snakker for mye. Små barn hører ikke lange setninger. De får med seg korte og konsiste beskjeder med påfølgende konsekvens. Og de responderer på at dere er rolige, ikke blir stresset og at dere avleder med noe som gjør at barnet føler mestring.

Endret 10. mai 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei har ikke opplevd det. Syns det virker rart at barn skulle ha lært å si dumme til sine foreldre. Hvem lærer de å snakke sånn til andre? jaja...

Anonymkode: 6b5cf...c4c

Trygge barn som tør å vise følelser ovenfor de nærmeste. Har du ikke hatt barn i bhg?

Anonymkode: b4187...eb6

[AnonymBruker]

2 timer siden, WhisperingWind skrev:

2,5 år? Høres ut som du snakker alt for mye. Mer enn en 2 åring klarer å forstå. 

Om ungen min sier han har vondt så sier jeg hvor? Vise? Aua i tåen? Og så finner vi ut hvor det er vondt og så blåser vi på det. Og så avleder vi over på noe annet. 

Når det er middag så sitter vi ved bordet. Om ungen nekter å spise middag så tas maten bort. Ikke masse snakk. Konsekvens.
 

Tuller, ikke vil spise etc; Da gir vi en advarsel om han er ferdig å spise middag. Fortsetter han å tulle/nekte fjerner vi maten. Ikke noe dulling, masing eller drama.

Ungen får ikke oppmerksomheten han søker og så er det ganske kjedelig. Og han blir sulten. Roer han seg og spiser derimot er det på med masse positiv forsterkning, ros og skryt. Straks blir det kjekkere å spise for det bringer det ungen vil ha. Oppmerksomhet.

Jeg vet ikke, men det høres ut som dere duller for mye og snakker for mye. Små barn hører ikke lange setninger. De får med seg korte og konsiste beskjeder med påfølgende konsekvens. Og de responderer på at dere er rolige, ikke blir stresset og at dere avleder med noe som gjør at barnet føler mestring.

Kanskje du har rett, men hun snakker jo veldig bra selv og virker som hun skjønner mye. Men for å si det, når vi sier at vi ikke klarer å ta henne seriøst osv det er når jeg mister besinnelsen:-p jeg tror ikke hun skjønner det, nei  

F.eks i dag hadde vi suppe til middag, som hun først ikke rørte. Da desserten kom på bordet sa vi: desserten er til de som har spist middag. Da spiste hun plutselig en hel bolle suppe for å få dessert! Virker jo som hun skjønner prinsippet da, men jeg vet selvfølgelig ikke siden det ikke går hver gang. 

I en familie på 5 virker det rart for meg å bare ta vekk tallerkenen til den ene ungen som ikke vil spise. Vi pleier heller å «ignorere» dvs ikke gi oppmerksomhet til den som ikke spiser i det lengste.

hvis vår datter hadde fått beskjed om at hun kunne gå fra bordet fordi hun var ferdig med maten, hadde hun garantert gjort det for å få gå å leke 😛 

Anonymkode: eb6fe...598

[Gjest WhisperingWind]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du har rett, men hun snakker jo veldig bra selv og virker som hun skjønner mye. Men for å si det, når vi sier at vi ikke klarer å ta henne seriøst osv det er når jeg mister besinnelsen:-p jeg tror ikke hun skjønner det, nei  

F.eks i dag hadde vi suppe til middag, som hun først ikke rørte. Da desserten kom på bordet sa vi: desserten er til de som har spist middag. Da spiste hun plutselig en hel bolle suppe for å få dessert! Virker jo som hun skjønner prinsippet da, men jeg vet selvfølgelig ikke siden det ikke går hver gang. 

I en familie på 5 virker det rart for meg å bare ta vekk tallerkenen til den ene ungen som ikke vil spise. Vi pleier heller å «ignorere» dvs ikke gi oppmerksomhet til den som ikke spiser i det lengste.

hvis vår datter hadde fått beskjed om at hun kunne gå fra bordet fordi hun var ferdig med maten, hadde hun garantert gjort det for å få gå å leke 😛 

Anonymkode: eb6fe...598

Hun hører, spise middag, få dessert. 
 

Alt det andre siles ut. Selv om barn kan ha stor språkforståelse så får de fremdeles ikke med seg masse prat, som du selv sier, med lange forklaringer. Derfor er det mer effektivt og konstruktivt med korte og konsiste beskjeder.

Først skal vi ditt og så skal vi datt. Hvor har du vondt? Ok, da blåser vi på det. Og om hun vil ha plaster. Er det virkelig en kamp verdt å ta? La henne få et plaster. Det koster så lite. Ta heller de kampene dere må. Som tannpuss etc.

Og jeg sier ikke at hun kan gå fra bordet. Men du tar bort maten og fortsetter å spise uten å gi henne oppmerksomhet. Du kan jevnt prøve å spørre om hun vil ha mat og om hun tuller så fjerner du deg igjen. I sekundet hun sitter fint og spiser ros henne opp i skyene. Positiv forsterkning funker som gull.

 

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Nei har ikke opplevd det. Syns det virker rart at barn skulle ha lært å si dumme til sine foreldre. Hvem lærer de å snakke sånn til andre? jaja...

Anonymkode: 6b5cf...c4c

Du har aldri opplevd trassige småbarn? Du har bare opplevd barn som er født fiks ferdig selvregulerte på følelser og reaksjoner og atferd? 

Anonymkode: 5f853...d81

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Nei har ikke opplevd det. Syns det virker rart at barn skulle ha lært å si dumme til sine foreldre. Hvem lærer de å snakke sånn til andre? jaja...

Anonymkode: 6b5cf...c4c

Herregud, ta deg en bolle. Dette blir for dumt. Trass er en normal del av utviklingen til barn, og eksisterer både blant mennesker og dyr. 

Anonymkode: b3a44...c9c