Hjemmekontor/corona har fått meg til å vurdere karriereskifte...

[miip]

Hei alle dere kloke hoder på Kvinneguiden - jeg trenger litt råd og tips

Jeg har nå sittet på hjemmekontor helt siden coronakrisen startet, og denne perioden har fått meg til å reflektere grundig over egen arbeidssituasjon og karrierevalg. Jeg kjenner at jeg burde være tro mot meg selv, og gjøre noe annet. Dette da jeg føler den jobben jeg har i dag "koster" mye, kontra hva jeg ser for meg i en annen rolle, som kanskje ville passet meg og min personlighet/styrker bedre. Dvs. jeg kunne prestert like godt som i dag, men uten at det koster meg så mye, fordi en annen stilling kanskje ville være mer skreddersydd for meg og mine styrker og preferanser som person.

Jeg skal prøve å ikke gjøre dette innlegget alt for langt, men det viktigste må belyses, slik at jeg kan få noen veloverveide råd. Kort fortalt vurderer jeg altså et karriereskifte, om det er ved hjelp av etter/videreutdanning, nytt løp deltid ved siden av nåværende jobb, eller evt. å søke meg over til ny stilling - er ikke fremmed for å skifte bransje heller. Men, det er så mange faktorer som spiller inn...

Oppsummert:

Tidlig 30 årene, samboer, ingen barn (men vurderer å forsøke om ikke lenge). Eier bil og bolig. Bachelor. Jobbet 7 år i bank og finans, siste 4 år som leder. Fikk ny jobb for litt siden, hvor jeg gjorde et veldig stort byks opp i lønn, og tjener idag svært godt, i tillegg har jeg svært gode ordninger på pensjon og forsikringer, og andre goder.

Har etter jeg fullførte studie hatt veldig fokus på karriere og bygge CV. Personlighetsmessig er jeg svært strukturert, metodisk, analytisk, direkte, objektiv, saksorientert, målbevisst og resultatorientert. Jeg er veldig god på å formulere meg skriftlig. Fremstår svært selvsikker og veloverveid. 

I dag jobber jeg som leder med personalansvar. Jeg trives greit, men er overbevist om at jeg kunne hatt det enda bedre.

Faktorer som gjør at jeg funderer på et skifte:

- Generelt bransjen jeg jobber i. Jeg blir mer og mer oppmerksom på hvor overfladisk og kynisk denne bransjen er. Det er også en stor overvekt av menn i dress på 50+. Kunne gjerne tenkt meg å jobbe i en bransje/bedrift med større mangfold. Jeg kjenner at jeg savner å virkelig omgås kolleger jeg trives med, som man kan være seg selv med, og som jeg kan bygge en tettere relasjon til. Der hvor jeg jobber føler jeg alle er like (de er selvfølgelig ikke HELT like), men det er ikke rom for å skille seg ut. Alle er så "vellykkede"; eier egen bolig, dyre biler, fritidsboliger, reiser på fine ferier, toppturer som promoteres i det vide og brede på Instagram, livsnytere med vinglasset i hånden, en gigantisk vennegjeng, barn som er så talentfulle at de er tatt ut til ditt og datt på fritidsaktiviteter, går birken, skryter av alle forretningsreisene de er på... ja, dere skjønner tegninga! Hvis jeg av og til støter på noen som sier at de ikke har gjort noen verdens ting i helga, så synes jeg nesten det er befriende! MÅ man være så forbaska vellykket, hele tiden! Og så er alle (spesielt de i lederroller) utpreget ekstroverte, og elsker smalltalk og mingling. Jeg føler jeg får best kontakt med de som jobber på backoffice, økonomi eller IT. Det er mer jordnære folk, som ikke hele tiden skal hevde seg selv.

- Lederrollen. Jeg trives i utgangspunktet som leder, men dette har nok også sammenheng med bransjen jeg jobber i. Det er så mye "svada", strategier som er kliss lik på tvers av konkurrenter (og man skjønner at her har man leid inn en haug med konsulenter for å lansere nok en ny strategi), og man skal hele tiden ta på seg denne rollen, og være helt forbilledlig. Det er også noe med kulturen rundt hvordan man prater, det er nesten fascinerende. Enkelte toppledere prater om ting, på en så lite konkret måte, at jeg tror de mentalt må være langt oppe i stratosfæren. Hvis man prøver seg på å være jordnær, snakke god gammeldags norsk, og ikke pakke inn alt man sier, så blir man bare sett rart på. Du skal helst kunne utbrodere i lange fine svar, om du blir spurt om noe - aldri svare konkret. Det er svært sjelden jeg møter noen som har noe originalt å komme med. Med trynefaktor og fine ord, kommer man åpenbart langt! 

I tillegg kjenner jeg på at jeg gjerne kunne tenkt meg å kun fokusere på meg og mine oppgaver, og ikke ha ansvaret for andre. Jeg savner veldig å kunne fordype meg i noe, og jobbe selvstendig og fokusert på et smalere felt. Jeg har ofte fått høre at jeg er et analytisk talent, at jeg er velorganisert, og at jeg er svært sterk på å formulere meg skriftlig. Dersom jeg kunne brukt disse sidene av meg i en jobb, hadde det vært fantastisk! Slik det er nå, føler jeg at jeg tar på meg en maske når jeg går på jobb. Jeg presterer godt, men jeg har ikke veldig mye overskudd etter arbeidstid, spesielt ikke til det sosiale - etter å ha gått rundt med denne "rollen" hele uka.

Drømmen hadde vært å studere jus, men det ser heller dårlig ut. Snittet er høyt, og det er ikke mulig på deltid, av det jeg har funnet ut. Jeg har ikke mulighet til å starte på et fulltidsstudie, da jeg har både boliglån og billån. Det må være enten deltid, eller etter/videreutdanning. IT kunne jeg også gjerne tenkt meg, da jeg er veldig teknisk anlagt. Men usikker på om det finnes noe deltid der... 

Eventuelt kan jeg søke meg en helt ny jobb, men jeg er ikke villig til å gå veldig mye ned i lønn. Dette da jeg har økonomiske forpliktelser, som bolig og bil. Jeg må også ta høyde for at jeg og samboer ila 1 års tid kanskje er gravide.. Da kunne jeg evt brukt den tiden til å finne ut hva jeg vil gjøre i mellomtiden, det er jo uansett ikke noe hastverk.

Så hva tenker dere - er det noe håp for at jeg over en tid - kan finne meg en annen jobb, som passer meg bedre? Og hvor jeg ikke må gå tilbake som fulltidsstudent...

Jeg tar imot alle tips, råd, betraktninger og synspunkter!

 

 

 

 

[Thea82]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jobber riktignok i en annen bransje, men det er samme «svada» snakk her også. 

Det jeg har gjort er å begynne som konsulent. Til og begynne med føltes det både skummelt og grenseoverskridende, og det gjør det nok litt ennå. Men det blir stadig bedre. Og, jeg føler ikke lenger jeg trenger å «kjøpe inn» på kultur og fine ord, jeg skal bare levere mitt. Jeg kan også skifte jobb ofte uten at det ser dumt ut på CV’en. Samtidig føler jeg at jeg jobber for meg selv (har eget firma), og står på egne bein og har mer kontroll selv. For meg har det gjort en kjempe forskjell rent mentalt, om det gir mening.

Kanskje det kan være en løsning for deg? Sånn som du beskriver det høres det ikke ut som det er selve jobben du ikke er så fornøyd med, men alt rundt. Og konsulent stillinger har ofte leder lønninger, men sjeldent leder ansvar;)

[miip]

Tusen takk for svar! Litt godt å høre at jeg ikke er den eneste som kjenner på dette.

Kan jeg spørre hvilken bransje du arbeider i?

Det er nettopp pga det du skriver, at man kan jobbe som eks. konsulent - at jeg tror enten jus eller IT hadde vært noe for meg. Det å kunne jobbe veldig selvstendig, er noe jeg vet jeg vil trives med. I dag har jeg en 3 årig bachelorgrad, altså ingen "tittel"/grad. Mao. så kan jeg ikke fakturere timer for jobben jeg gjør, jeg må søke meg en konkret rolle i et selskap.

Du har nok rett i at det kanskje ikke er selve jobben jeg ikke trives med, men alt det rundt. Grunnen til at jeg har begynt å tenke på det i disse tider, er at jeg merker at jeg egentlig ikke savner kolleger så fælt som mange andre sier de gjør. Jeg synes det er helt befriende å lunsje alene, uten å måtte sitte på utstilling og lire av meg masse "interessant". Jeg synes det er utrolig godt å få jobbe litt mer skjermet, uten den daglige sjargongen og kulturen, hvor jeg som sagt føler jeg må ta på meg denne "masken". 

[Thea82]

5 minutter siden, miip skrev:

Tusen takk for svar! Litt godt å høre at jeg ikke er den eneste som kjenner på dette.

Kan jeg spørre hvilken bransje du arbeider i?

Det er nettopp pga det du skriver, at man kan jobbe som eks. konsulent - at jeg tror enten jus eller IT hadde vært noe for meg. Det å kunne jobbe veldig selvstendig, er noe jeg vet jeg vil trives med. I dag har jeg en 3 årig bachelorgrad, altså ingen "tittel"/grad. Mao. så kan jeg ikke fakturere timer for jobben jeg gjør, jeg må søke meg en konkret rolle i et selskap.

Du har nok rett i at det kanskje ikke er selve jobben jeg ikke trives med, men alt det rundt. Grunnen til at jeg har begynt å tenke på det i disse tider, er at jeg merker at jeg egentlig ikke savner kolleger så fælt som mange andre sier de gjør. Jeg synes det er helt befriende å lunsje alene, uten å måtte sitte på utstilling og lire av meg masse "interessant". Jeg synes det er utrolig godt å få jobbe litt mer skjermet, uten den daglige sjargongen og kulturen, hvor jeg som sagt føler jeg må ta på meg denne "masken". 

Jeg jobber i oljebransjen:) uten å ha veldig kjennskap til din bransje, så vil jeg bli overrasket om det ikke er behov for konsulenter med din kompetanse. 

Jeg trives også med hjemmekontor! Selv om det blir litt kjedelig i lengden.. forstår veldig godt hva du mener med «masken», men kan bare si at den er mye lettere å ta på som konsulent. Men så jobber jeg også for en veldig god sjef nå, så det bidrar nok også positivt. 

Lykke til med tankeprosessen:)

[AnonymBruker]

Du skriver ingenting om hva slags bachelor du har? Hvorfor ikke bygge på med en master? 

IT-utdanning kan tas på deltid ja, bare et googlesøk unna så finner du ut det.. Hvorfor tror du jus vil passe deg? Det er en lang utdanning, ikke så veldig mange 'gode' jobber heller, mange om beinet der.

11 timer siden, miip skrev:

jus, men det ser heller dårlig ut. Snittet er høyt, og det er ikke mulig på deltid, av det jeg har funnet ut

sjekk ut Nikolai Schirmer,

Anonymkode: f408b...633

[miip]

Jeg har ikke skrevet alt i detalj, i fare for å bli gjenkjent. Ikke aktuelt å bygge på med master, da jeg ikke jobber direkte relatert til det jeg har bachelor i

Tror Jus kan passe meg som type person, ref det jeg skriver i innlegget. Men du har nok rett i at det er mange om beinet ja. I motsetning til IT, hvor det er plenty stillinger ute.. 

 

 

 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, miip skrev:

Jeg har ikke skrevet alt i detalj, i fare for å bli gjenkjent. Ikke aktuelt å bygge på med master, da jeg ikke jobber direkte relatert til det jeg har bachelor i

Tror Jus kan passe meg som type person, ref det jeg skriver i innlegget. Men du har nok rett i at det er mange om beinet ja. I motsetning til IT, hvor det er plenty stillinger ute.. 

 

Tja, mange som tar utdanning i IT også. Dog er IT et stort felt, så spørs litt hva du sikter til. Mer og mer IT-arbeid blir outsourcet også... Siden du allerede jobber innen bank og finans, har du vurdert å få mer kompetanse innen dette? Dette er jo supert å kombinere med IT/IKT.

Siden du allerede jobber innen ledelse: https://www.uio.no/studier/program/informatikk-ledelse/ (nå vet jo ikke jeg hvor i landet du bor). Dette burde fint gå an å ta på deltid, ser ikke ut som det er mye obligatorisk oppmøte.

andre alternativer:

https://www.uio.no/studier/program/matematikk-okonomi/index.html

https://www.uio.no/studier/program/informatikk-aarsenhet/index.html

https://www.uio.no/studier/program/informatikk-programmering/index.html

Anonymkode: f408b...633

[AnonymBruker]

6 timer siden, miip skrev:

Jeg har ikke skrevet alt i detalj, i fare for å bli gjenkjent. Ikke aktuelt å bygge på med master, da jeg ikke jobber direkte relatert til det jeg har bachelor i

Tror Jus kan passe meg som type person, ref det jeg skriver i innlegget. Men du har nok rett i at det er mange om beinet ja. I motsetning til IT, hvor det er plenty stillinger ute.. 

 

 

 

Kan du ikke ta en erfaringsbasert master/videreutdanning, i ledelse eller lignende, og så skrive masteroppgave om det feltet som du ønsker å jobbe i/med?

Anonymkode: e3c11...b4c

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å øve på å korte ned og være mer presis - mye unødvendig tekst her. 

Ønsker dere å prøve for barn innen de neste to årene? Da anbefaler jeg deg å bli i jobben du har, særlig med tanke på verdensøkonomien i disse dager. 

Anonymkode: a5f2d...4c6

[AnonymBruker]

Jeg ville søkt andre jobber. Kanskje finner du en annen jobb i et firma hvor folk er mer jordnære? Selv jobber jeg i en ingeniør bedrift, hvor folk er veldig lite formelle. Jeg tror at siden alle er høyt utdannet, blir det ikke så formelt. Man trenger ikke bevise at man kan noe, det er tatt for gitt. 

Ofte kommer folk utenfra på møter her i dress og slips, og møter oss i shorts og t-skjorte (gjerne med et artig trykk). 

Ikke la jobben din låse deg fast med den høye lønnen. Følg drømmen din!

Anonymkode: b8cec...da7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler deg å øve på å korte ned og være mer presis - mye unødvendig tekst her. 

Ønsker dere å prøve for barn innen de neste to årene? Da anbefaler jeg deg å bli i jobben du har, særlig med tanke på verdensøkonomien i disse dager. 

Anonymkode: a5f2d...4c6

Ønsker du å rette kritikk mot TS tekst fordi hun mener at hun skriver gode tekster? 

Anonymkode: b8cec...da7

[AnonymBruker]

On 5/10/2020 at 12:26 AM, miip said:

 

Må ta denne her anonymt. Det du skriver er typisk for bedrifter over en vis størrelse og med en vis omsetting og er ikke særlig bransjespesifikt. Men ja finans og olje er jo kjent for den type kultur.

Når det er sagt så har jeg hatt en del med forskjellige juss-firma å gjøre og opplevd også der en vis kultur som du beskriver. Så hvis det er kulturen du er er misfornøyd med, vær obs på at dette er ikke nødvendigvis bransjespesifikt. Og var obs på at det er ikke alltid gresset på den andre siden er grønnere.

 

Anonymkode: c468f...79c

[AnonymBruker]

22 hours ago, miip said:

Tusen takk for svar! Litt godt å høre at jeg ikke er den eneste som kjenner på dette.

Kan jeg spørre hvilken bransje du arbeider i?

Det er nettopp pga det du skriver, at man kan jobbe som eks. konsulent - at jeg tror enten jus eller IT hadde vært noe for meg. Det å kunne jobbe veldig selvstendig, er noe jeg vet jeg vil trives med. I dag har jeg en 3 årig bachelorgrad, altså ingen "tittel"/grad. Mao. så kan jeg ikke fakturere timer for jobben jeg gjør, jeg må søke meg en konkret rolle i et selskap.

 

Hva mener du? I bunn og grunn kan hvem som helst starte forma og fakturere timer for en jobb de utfører, du trenger verken bachelor, master eller en formell tittel for å gjøre det. Alt du trenger er en kompetanse som andre kan ha nytte av å betale for.

Anonymkode: 4c1c6...e29

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra bank til staten. Mye bedre klima, men like vanskelig å få ting gjennom.

Anonymkode: e3c11...b4c

[Gjest Albbas]

Begynn med å følge med på utlysninger og se om det er stillinger du kunne tenke deg. Kanskje trenger du ikke videreutdanning, bare bytte av jobb? 

[AnonymBruker]

På 10.5.2020 den 0.26, miip skrev:

Drømmen hadde vært å studere jus, men det ser heller dårlig ut. Snittet er høyt, og det er ikke mulig på deltid, av det jeg har funnet ut. Jeg har ikke mulighet til å starte på et fulltidsstudie, da jeg har både boliglån og billån. Det må være enten deltid, eller etter/videreutdanning. IT kunne jeg også gjerne tenkt meg, da jeg er veldig teknisk anlagt. Men usikker på om det finnes noe deltid der... 

Eventuelt kan jeg søke meg en helt ny jobb, men jeg er ikke villig til å gå veldig mye ned i lønn. Dette da jeg har økonomiske forpliktelser, som bolig og bil. Jeg må også ta høyde for at jeg og samboer ila 1 års tid kanskje er gravide.. Da kunne jeg evt brukt den tiden til å finne ut hva jeg vil gjøre i mellomtiden, det er jo uansett ikke noe hastverk.

Så hva tenker dere - er det noe håp for at jeg over en tid - kan finne meg en annen jobb, som passer meg bedre? Og hvor jeg ikke må gå tilbake som fulltidsstudent...

Jeg tar imot alle tips, råd, betraktninger og synspunkter!

 

 

 

 

Det er selvfølgelig veldig mye faking og skuespill i den type jobb du har vært bort i. Men dette la du opp til selv. Du valgte å legge deg helt flat for den psykopatiske, globale kapitalen og dets "verdier" der du har gjort deg selv til en CV-drone og en "markedsvare" på arbeidsmarkedet og du trodde dette skulle gjøre deg kjempe lykkelig, men først nå ser du at dette ikke gjør deg lykkelig. Først når du får barn, så vil du skjønne hva det betyr å være lykkelig. Heldigvis har du begynt å fokusere mer på riktige familieverdier og ikke på et stykke papir som heter CV.

Du kan jo søke deg til bachelor i jus, og ikke nødvendigvis det integrerte 5-årige løpet. På den måten får du fortsatt mange jus-emner. Det er ikke mange om beinet her, så lenge du scorer det du skal score, B i snitt. Bachelor i IT er også et alternativ, men det krever helt andre ferdigheter og evner, så jeg er i tvil om du har den type evner?? Det virker som du har greid å få skikkelig uttelling og meget godt betalt for bare en bachelor, som ikke engang er relevant i forhold til det du jobber med. De aller fleste i Norge opplever ikke den situasjonen du opplever og med unntak av ingeniør, jus, samfunnsøkonomi og sykepleier, og selv mange av disse kommer ikke i den posisjonen du er i. 

Men som sagt, så skal det være mulig å prøve seg på bachelor i jus eller IT. Selv om disse er designet som fulltidsstudier, så kan du likevel prøve å ta dem deltid. Minst halvparten av alle studenter i Norge blir forsinket med studiene sine, så selv om et studie er designet som fulltid, så kan du bare dra den ut deltid. Det eneste problemet er heller om det er mange krav til obligatorisk oppmøte eller lignende, men i disse tider ser det ut til at flere vil akseptere mer "online" samarbeid når det gjelder potensielle innleveringer av obligatoriske oppgaver.

 

Anonymkode: 35825...555

[AnonymBruker]

Da jeg leste innlegget ditt kjente jeg meg igjen med én gang. Det ironiske er at du nevner at du har vurdert jusstudiet. Jeg gikk på jussen selv og fullførte, men tok senere en annen utdannelse. De karakteristikkene du trekker frem når du beskriver en del av kollegaene dine, føler jeg også er ekstremt gjennomgående i advokatbransjen. Men også på selve studiet da jeg var i tidlig 20-årene så jeg slike tendenser hos medstudenter.

Spesielt det du nevner om fokuset på det materielle og overfladiske. Alle med eide leiligheter og diverse fritidsboliger. Synes folk på studiet var veldig opptatt av dette med å kjøpe leilighet og ha dyre klær, vesker, interiør etc. Det virket som et skikkelig statussymbol. Verst følte jeg det var med de som kom fra små steder. Akkurat som om de kjempet for å vise frem at de hadde penger, slik som ''alle'' andre. Alle samtaler handlet kun om fag, karakterer, pensum, lesesal, sunn lunsj, klær, ferier.

Samt det du nevner med deltakelse i Birken og treningsfokuset ellers. Hvorfor er det slik at majoriteten av de jeg kjenner som jobber innenfor finanssektoren eller advokatsektoren er så ekstremt opptatt av å trene, og dette i store mengder hva gjelder spesielt løping, sykling og skigåing. Det er halvmaraton i marka hver helg, løping til jobb klokken 0600 om morgenen. Løping fra jobb. Jeg bare synes det virker litt krampeaktig. En ting er å være glad i å trene, eller man alltiid har vært interessert og deltatt på løp. Den skjønner jeg. Og det krever jo selvfølgelig mye trening for å løpe halvmaraton eller maraton. Men ser at samtlige av de jeg kjenner som jobber i høyt rangerte firmaer og selskaper plutselig løper 20 km annenhver dag etter at de begynte å jobbe i disse firmaene. Plutselig skal de delta på Birken. Altså beklager å virke dømmende, men man ser at motivasjonen bak treningsmengden ikke er et ønske om å vedlikeholde god kondisjon, eller jogge noen dager i uken for å få frisk luft. Synes alt bare virker som et ''show off'', noe man gjør fordi det er slik man blir akseptert. Litt som ungdomsskolen og merkeklær føler jeg. Grunnen til at jeg ser hvordan disse trener er fordi jeg bruker appen ''Strava'', som er tilkoblet facebook, og jeg er venn med mange fra studietiden på jussen.

Men jeg husker også at det var mange som skulle delta på Birken og Oslo Maraton sånn plutselig. Spesielt Birken følte jeg var veldig ''status''. Folk snakket om disse løpene som om det skulle vært helt vanlig å delta på. Dette var både personer som hadde drevet mye med idrett (Så jeg ser den), men også en del som plutselig skulle begynne med dette. Disse som hadde drevet mye med idrett, kom ofte fra bærum husker jeg. Og det var alltid ski, sykkel eller løping spesifikt. Hørte aldri om noen som drev med lagidrett som feks fotball, som var fra vestkanten. Langrenn spesielt følte jeg var veldig ''status''. Husker en medstudent sa at foreldrene pleide å gå Birken. Men de kom ikke til å gå hvis ikke de anså det som sannsynlig å få merke. Jeg tenker jo umiddelbart at dette er veldig dårlige holdninger å sende til sine barn? Men man skjønner jo hvor det kommer fra til syvende og sist.

 

 

Anonymkode: f06d2...2bf

[miip]

På 11.5.2020 den 9.18, AnonymBruker skrev:

Må ta denne her anonymt. Det du skriver er typisk for bedrifter over en vis størrelse og med en vis omsetting og er ikke særlig bransjespesifikt. Men ja finans og olje er jo kjent for den type kultur.

Når det er sagt så har jeg hatt en del med forskjellige juss-firma å gjøre og opplevd også der en vis kultur som du beskriver. Så hvis det er kulturen du er er misfornøyd med, vær obs på at dette er ikke nødvendigvis bransjespesifikt. Og var obs på at det er ikke alltid gresset på den andre siden er grønnere.

 

Anonymkode: c468f...79c

Ja, du har nok sikkert rett i det, at det også går en del på størrelsen på selskapet. Og ja, jeg har faktisk tenkt en del etter jeg skrev dette innlegget, på at advokatbransjen kanskje er like "overfladisk", om ikke mer...?! Jaja, greit å lufte tankene, og veldig nyttig å høre andres refleksjoner rundt dette

 

[miip]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg leste innlegget ditt kjente jeg meg igjen med én gang. Det ironiske er at du nevner at du har vurdert jusstudiet. Jeg gikk på jussen selv og fullførte, men tok senere en annen utdannelse. De karakteristikkene du trekker frem når du beskriver en del av kollegaene dine, føler jeg også er ekstremt gjennomgående i advokatbransjen. Men også på selve studiet da jeg var i tidlig 20-årene så jeg slike tendenser hos medstudenter.

Spesielt det du nevner om fokuset på det materielle og overfladiske. Alle med eide leiligheter og diverse fritidsboliger. Synes folk på studiet var veldig opptatt av dette med å kjøpe leilighet og ha dyre klær, vesker, interiør etc. Det virket som et skikkelig statussymbol. Verst følte jeg det var med de som kom fra små steder. Akkurat som om de kjempet for å vise frem at de hadde penger, slik som ''alle'' andre. Alle samtaler handlet kun om fag, karakterer, pensum, lesesal, sunn lunsj, klær, ferier.

Samt det du nevner med deltakelse i Birken og treningsfokuset ellers. Hvorfor er det slik at majoriteten av de jeg kjenner som jobber innenfor finanssektoren eller advokatsektoren er så ekstremt opptatt av å trene, og dette i store mengder hva gjelder spesielt løping, sykling og skigåing. Det er halvmaraton i marka hver helg, løping til jobb klokken 0600 om morgenen. Løping fra jobb. Jeg bare synes det virker litt krampeaktig. En ting er å være glad i å trene, eller man alltiid har vært interessert og deltatt på løp. Den skjønner jeg. Og det krever jo selvfølgelig mye trening for å løpe halvmaraton eller maraton. Men ser at samtlige av de jeg kjenner som jobber i høyt rangerte firmaer og selskaper plutselig løper 20 km annenhver dag etter at de begynte å jobbe i disse firmaene. Plutselig skal de delta på Birken. Altså beklager å virke dømmende, men man ser at motivasjonen bak treningsmengden ikke er et ønske om å vedlikeholde god kondisjon, eller jogge noen dager i uken for å få frisk luft. Synes alt bare virker som et ''show off'', noe man gjør fordi det er slik man blir akseptert. Litt som ungdomsskolen og merkeklær føler jeg. Grunnen til at jeg ser hvordan disse trener er fordi jeg bruker appen ''Strava'', som er tilkoblet facebook, og jeg er venn med mange fra studietiden på jussen.

Men jeg husker også at det var mange som skulle delta på Birken og Oslo Maraton sånn plutselig. Spesielt Birken følte jeg var veldig ''status''. Folk snakket om disse løpene som om det skulle vært helt vanlig å delta på. Dette var både personer som hadde drevet mye med idrett (Så jeg ser den), men også en del som plutselig skulle begynne med dette. Disse som hadde drevet mye med idrett, kom ofte fra bærum husker jeg. Og det var alltid ski, sykkel eller løping spesifikt. Hørte aldri om noen som drev med lagidrett som feks fotball, som var fra vestkanten. Langrenn spesielt følte jeg var veldig ''status''. Husker en medstudent sa at foreldrene pleide å gå Birken. Men de kom ikke til å gå hvis ikke de anså det som sannsynlig å få merke. Jeg tenker jo umiddelbart at dette er veldig dårlige holdninger å sende til sine barn? Men man skjønner jo hvor det kommer fra til syvende og sist.

 

 

Anonymkode: f06d2...2bf

Takk for at du tok deg tid til å svare.

Det har slått meg etter at jeg postet dette innlegget, at advokatbransjen nok er minst like ille som bank og finans - som du jo påpeker. Spørs om det er noe smart valg, om jeg ønsker et skifte etter hvert...

Så befriende å høre at det er flere som kjenner seg igjen, det får meg på en måte til å føle meg litt mer "normal" 😉 Når man jobber i et slikt miljø dag ut og dag inn, så er man kanskje ikke bevisst på at man omgås en relativt homogen gruppe, og det bør man kanskje være mer oppmerksom på. Det å minne seg selv på at det er greit å være "middelmådig", og ikke et unikum, som resten (eller de forsøker i alle fall å fremstå slik) 😜 

Ja, det er et enormt statusjag, og som du sier, nesten litt krampaktig. Jeg fatter ikke at de orker å drive på sånn. Det er birken, halvmaraton, helmaraton... Og det at klokka er 6 på morgenen er ingen hindring! Og som du også peker på, som oftest løping, ski eller sykling. Det skal presteres på alle plan, gud forby om noe av døgnets 24 timer går til spille.

Så har du barna deres, som har like fullpakket kalender som foreldrene. Det er x antall fritidsaktiviteter, og barna kjøres fra aktivitet til aktivitet, hverdag som helg. Og foreldrene må ta seg en uke fri for å være med barna på cup, hvor de sitter med jobb-pc på fanget i bilen og jobber for å rekke neste deadline... 

Ah, blir sliten bare av å skrive dette, haha! 

 

 

[AnonymBruker]

På 11.5.2020 den 15.42, AnonymBruker skrev:

Det er selvfølgelig veldig mye faking og skuespill i den type jobb du har vært bort i. Men dette la du opp til selv. Du valgte å legge deg helt flat for den psykopatiske, globale kapitalen og dets "verdier" der du har gjort deg selv til en CV-drone og en "markedsvare" på arbeidsmarkedet og du trodde dette skulle gjøre deg kjempe lykkelig, men først nå ser du at dette ikke gjør deg lykkelig. Først når du får barn, så vil du skjønne hva det betyr å være lykkelig. Heldigvis har du begynt å fokusere mer på riktige familieverdier og ikke på et stykke papir som heter CV.

Du kan jo søke deg til bachelor i jus, og ikke nødvendigvis det integrerte 5-årige løpet. På den måten får du fortsatt mange jus-emner. Det er ikke mange om beinet her, så lenge du scorer det du skal score, B i snitt. Bachelor i IT er også et alternativ, men det krever helt andre ferdigheter og evner, så jeg er i tvil om du har den type evner?? Det virker som du har greid å få skikkelig uttelling og meget godt betalt for bare en bachelor, som ikke engang er relevant i forhold til det du jobber med. De aller fleste i Norge opplever ikke den situasjonen du opplever og med unntak av ingeniør, jus, samfunnsøkonomi og sykepleier, og selv mange av disse kommer ikke i den posisjonen du er i. 

Men som sagt, så skal det være mulig å prøve seg på bachelor i jus eller IT. Selv om disse er designet som fulltidsstudier, så kan du likevel prøve å ta dem deltid. Minst halvparten av alle studenter i Norge blir forsinket med studiene sine, så selv om et studie er designet som fulltid, så kan du bare dra den ut deltid. Det eneste problemet er heller om det er mange krav til obligatorisk oppmøte eller lignende, men i disse tider ser det ut til at flere vil akseptere mer "online" samarbeid når det gjelder potensielle innleveringer av obligatoriske oppgaver.

 

Anonymkode: 35825...555

Takk, samfunnsøkonom her, og jeg kan absolutt ikke si jeg har fått uttelling for master, så enig i at TS har en god posisjon

Hilsen " tilfeldig forbipasserende" av innlegget

Anonymkode: 98547...b9f