Jeg føler meg bedre uten mamma, men...

[AnonymBruker]

Vanskelig å holde det kort. Men trenger andres synspunkter og råd nå. 

Jeg er 21 år, og brøt kontakt med moren min for 16 måneder siden. Det var et tøft valg som har gjort vondt hver eneste dag. Jeg er selvsagt veldig glad i mammaen min. Noen dager er hun helt fantastisk og oser kjærlighet. Andre dager er hun det motsatte. 

Jeg har hele oppveksten trodd det var normalt å gråte minst én gang i uka av moren sin. Eller å bli satt av på motorveien som 11-åring. Eller å bli slått og klort i ansiktet. Eller blitt nektet mat resten av dagen for dårlig oppførsel. I løpet av en vanlig uke, ble minst dette sagt: du er grusom, du er et monster, jeg hater deg, du er egoistisk, du bruker meg, du har ødelagt meg, du er søppel. Et tilleggsmoment er at hun er veldig kristen. Så i stedet for å ta meg til legen da jeg hadde vondt i magen, hentet hun åndelig hjelp. Som 8 år var det ganske skremmende da 3 ukjente menn kom på besøk for å be for meg. De sa jeg hadde mye ondskap inni meg, som måtte drives ut. Selv den dag i dag, skriver hun mailer  til meg om at jeg er en demon. Som ateist burde ikke det plage meg, men det kaster meg rett tilbake da jeg gråt i friminuttet fordi jeg trodde jeg var et ondskapsfullt  menneske. 

Etter at jeg flyttet ut, kopierte hun husnøkkelen i skjul og låste seg inn på dagtid mens jeg var på jobb. Jeg brøt kontakten én gang da hun prøvde å hacke seg inn på Facebook-kontoen, 3 mailkontoer samt iCloud for å lese private meldinger. Jeg sa vi kunne gjenopprette kontakten på 3 premisser. Hun måtte love å respektere mitt privatliv, si unnskyld for utsagn som f.eks. "jeg hater deg", og til slutt love å ikke gjøre eller si slikt igjen. Hun har per i dag ikke villet gå med på det, men tar jevnlig kontakt for at jeg skal komme på besøk.

Selv om mamma var fæl, har hun gjort mange fine ting også. For tre år siden tok hun opp 750k i lån for å være kausjonist. Hun er også medlåntaker på resterende del av boliglånet på 3.5 mill. Jeg har selvsagt betjent det på egenhånd hele veien. Det siste året har hun sendt e-post med trusler om at hun skal trekke seg ut av lånet, slik at jeg havner på gaten. Det er jo ikke mulig, men det preger meg. Min samboer skal kjøpe seg inn ved neste månedsskifte. Det gleder jeg meg veldig til. 

Hun ønsker å få tilbakebetalt 750.000, pluss boligprisøkning. Ettersom leiligheten ligger sentralt i Oslo, er det snakk om ganske mye penger. Det vil bli veldig vanskelig for meg og min samboer å få det til. Men det er kanskje rettferdig? Eller skal jeg ikke gi henne noe mer enn hun har krav på? Hva er egentlig normalen for andre foreldre som har hjulpet barn inn på boligmarkedet?

Jeg har aldri sagt et negativt ord om min mor til noen, før jeg fortalte alt til psykologen forrige uke. Så alt dette er litt nytt og sårt. Som mange andre "barn", er den ubegrensede lojaliteten så sterk - at man fortsatt plasserer skylden på seg selv. Så hvis dere gidder, hadde det vært veldig ålreit om dere hadde noen meninger om kontakten med min mor. Burde jeg gjøre mer for å ha et godt forhold? Er det normalt med slike foreldre i perioder?

Anonymkode: 0c157...da4

[Gjest theTitanic]

Det er slett ikke normalt å ha det slik. Du skal ikke føle at du skylder henne noe (bortsett fra de 750000 da), og du MÅ slett ikke ha kontakt med henne. Hadde det vært meg så hadde jeg kuttet henne ut. Hun har gjort og fortsetter å gjøre og si utilgivelige ting. Det er langt fra greit. 

[AnonymBruker]

Helt innafor å kutte henne ut. Du er sjef i ditt eget liv nå. Det hun gjorde var barnemishandling. 

Anonymkode: 149cb...9f6

[AnonymBruker]

Mine foreldre har aldri hjulpet meg med bolig, men de har heller aldri oppført seg sånn som mammaen din da. Du bør kutte henne ut for din egen skyld. Tenk for en grusom bestemor hun blir.

Anonymkode: 99254...998

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre har aldri hjulpet meg med bolig, men de har heller aldri oppført seg sånn som mammaen din da. Du bør kutte henne ut for din egen skyld. Tenk for en grusom bestemor hun blir.

Anonymkode: 99254...998

Oi, det har jeg ikke tenkt på. Tusen takk, det var en vekker.

Anonymkode: 0c157...da4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å holde det kort. Men trenger andres synspunkter og råd nå. 

Jeg er 21 år, og brøt kontakt med moren min for 16 måneder siden. Det var et tøft valg som har gjort vondt hver eneste dag. Jeg er selvsagt veldig glad i mammaen min. Noen dager er hun helt fantastisk og oser kjærlighet. Andre dager er hun det motsatte. 

Jeg har hele oppveksten trodd det var normalt å gråte minst én gang i uka av moren sin. Eller å bli satt av på motorveien som 11-åring. Eller å bli slått og klort i ansiktet. Eller blitt nektet mat resten av dagen for dårlig oppførsel. I løpet av en vanlig uke, ble minst dette sagt: du er grusom, du er et monster, jeg hater deg, du er egoistisk, du bruker meg, du har ødelagt meg, du er søppel. Et tilleggsmoment er at hun er veldig kristen. Så i stedet for å ta meg til legen da jeg hadde vondt i magen, hentet hun åndelig hjelp. Som 8 år var det ganske skremmende da 3 ukjente menn kom på besøk for å be for meg. De sa jeg hadde mye ondskap inni meg, som måtte drives ut. Selv den dag i dag, skriver hun mailer  til meg om at jeg er en demon. Som ateist burde ikke det plage meg, men det kaster meg rett tilbake da jeg gråt i friminuttet fordi jeg trodde jeg var et ondskapsfullt  menneske. 

Etter at jeg flyttet ut, kopierte hun husnøkkelen i skjul og låste seg inn på dagtid mens jeg var på jobb. Jeg brøt kontakten én gang da hun prøvde å hacke seg inn på Facebook-kontoen, 3 mailkontoer samt iCloud for å lese private meldinger. Jeg sa vi kunne gjenopprette kontakten på 3 premisser. Hun måtte love å respektere mitt privatliv, si unnskyld for utsagn som f.eks. "jeg hater deg", og til slutt love å ikke gjøre eller si slikt igjen. Hun har per i dag ikke villet gå med på det, men tar jevnlig kontakt for at jeg skal komme på besøk.

Selv om mamma var fæl, har hun gjort mange fine ting også. For tre år siden tok hun opp 750k i lån for å være kausjonist. Hun er også medlåntaker på resterende del av boliglånet på 3.5 mill. Jeg har selvsagt betjent det på egenhånd hele veien. Det siste året har hun sendt e-post med trusler om at hun skal trekke seg ut av lånet, slik at jeg havner på gaten. Det er jo ikke mulig, men det preger meg. Min samboer skal kjøpe seg inn ved neste månedsskifte. Det gleder jeg meg veldig til. 

Hun ønsker å få tilbakebetalt 750.000, pluss boligprisøkning. Ettersom leiligheten ligger sentralt i Oslo, er det snakk om ganske mye penger. Det vil bli veldig vanskelig for meg og min samboer å få det til. Men det er kanskje rettferdig? Eller skal jeg ikke gi henne noe mer enn hun har krav på? Hva er egentlig normalen for andre foreldre som har hjulpet barn inn på boligmarkedet?

Jeg har aldri sagt et negativt ord om min mor til noen, før jeg fortalte alt til psykologen forrige uke. Så alt dette er litt nytt og sårt. Som mange andre "barn", er den ubegrensede lojaliteten så sterk - at man fortsatt plasserer skylden på seg selv. Så hvis dere gidder, hadde det vært veldig ålreit om dere hadde noen meninger om kontakten med min mor. Burde jeg gjøre mer for å ha et godt forhold? Er det normalt med slike foreldre i perioder?

Anonymkode: 0c157...da4

Huff for en barndom du har hatt. Det er nok slik at moren din er som mennesker flest som har dårlige sider. Hun er ikke bare det ene eller det andre. Tror folk ofte tenker på en misshandler som en som alltid er det, slik er det jo ikke.

Men til det andre du snakker om. Moren tok vel ikke opp et lån for å være kausjonist? En kausjonist garanterer jo bare for en sum penger du betjener. Og hun må kun betale hvis du ikke gjør det.
Eller tok din mor virkelig opp et lån på 750 K slik at hun er medeier av leiligheten din? Det er nemlig stor forskjell på de to tingene. Eier hun en del av leiligheten kan hun jo har et krav. Men er hun bare kausjonist og ikke har lånt noen penger så er det veldig vanskelig å slippe unna et kausjonistansvar. 

Anonymkode: 98409...5e6

[AnonymBruker]

Dette er ikke normalt.
Betal henne de 750 k som hun tok opp i lån og få lånet over på deg og samboer så du ikke er økonomisk avhengig av henne. 
Og så lar du være å svare på hennes henvendelser. 

Anonymkode: 77007...ca9

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut min mor for over 20 år siden. Fungerer helt fint for meg.

Anonymkode: f3839...104

[AnonymBruker]

Det er mange som kaller seg kristen, som ikke er i nærheten av å ha de kristne verdiene slik som nestekjærlighet. Å si og gjøre noe slikt som moren din gjorde og enda gjør, er direkte psykisk vold. Hun er et psykriatisk tilfelle. Har du noengang sett en vissen blomst være en ressurs før den er dø?

Anonymkode: 8b39c...7cd

[AnonymBruker]

Så grusomt å ha det slik. Du må jo kutte kontakten tvert. Det hun har og holde på med er mishandling kjære deg 💕  Dette er på ingen måte normalt av foreldre å holde på slik. 

Ingen tar opp lån for å bli kausjonist. Her kan du lese litt om hva en kausjonist er: https://www.sparebank1.no/nb/bank/privat/kundeservice/lan/hva-er-en-kausjonist.html dvs at jo mer kausjonist en har i lån, jo mindre kan de kausjonere med. Ikke bare lyver hun til deg, men å stille opp økonomisk kan være en form for å både kontrollere deg og ha kontakt med deg. Jeg ville satt en advokat på saken når det kom til at hun er medlåner og holde deg unna kontakt med moren din. Blokker henne på alle mulige måter, da blir det etterhvert lettere. 

Anonymkode: a6eb8...d09

[AnonymBruker]

Så grusomt å høre om hvordan du har hatt det 💔 

Kan ikke bidra så mye i spørsmålet ditt, men håper det ordner seg og ønsker deg alt godt videre i livet og håper ikke moren din får ødelegge mer for deg

Anonymkode: 9b2cb...b11

[n_97]

Synes du gjorde helt riktig. Å ta en hemmelig kopi av noens nøkler og låse seg inn er nok ulovlig. Du kunne ha anmeldt henne for innbrudd eller tilsvarende. Skjønner at det er vanskelig for deg, men psykisk syke må man sette tydelig grenser for.