Du som vokste opp på 90/tidlig 2000 tallet.. Ble du ofte slått i oppveksten?

[AnonymBruker]

Igjennom oppveksten fikk jeg ofte "ris" (altså ett fint ord for å slå barn) og trusler om at jeg ville bli slått bla med redskaper om jeg ikke oppførte meg. Jeg levde i ett hjem hvor jeg ble utskjelt for småtteri på daglig basis og jeg har hele livet følt at det skjedde veldig mye innenfor det husets fire vegger som ikke var greit. Jeg fikk kjeft til jeg begynte å grine hver dag i perioder og når jeg begynte å grine så fikk jeg kjeft for at jeg grein også og beskjed om å slutte. 
Først når jeg ble så stor at jeg begynte å svare med trusler om å ringe barnevern eller true med å slå tilbake opphørte risingen og truslene om å bli slått. 

Nå som jeg er voksen og har fått egne barn har jeg tenkt veldig mye på dette og har konfrontert forelderen min ved flere anledninger men opplever at forelderen bare ler det bort og synes det er moro å tenke tilbake på. Når det er sagt har vedkommede vært fæl også i voksen alder, ved at h*n tar seg til rette og overkjører meg og min mann i svært mange sammenhenger. Vi fikk feks ikke lov til å ha navnefest for barnet vårt. Da ville h*n ikke komme. H*n forsøkte også å sette opp andre familiemedlemmer mot oss i denne saken. Etter en lang kamp måtte vi bare gi opp å døpe i kirka. Jeg ante ikke hva jeg skulle sagt til svigers hvis min eneste levende forelder ikke kom i navnefesten. 
Jeg gråt om morgenen før vi skulle i kirka fordi jeg ikke ville døpe barnet der. 

Det jeg i bunn og grunn lurer på er om det er flere i min aldersgruppe som har hatt en slik oppvekst og om det kan defineres som "normalen" på slutten av 90-tallet. Jeg mener nemlig at dette ikke var greit i det hele tatt. 

Anonymkode: 80227...04e

[AnonymBruker]

Jeg har minner om at jeg har blitt slått, men det er veldig vagt, og jeg tror ikke det var noe de gjorde etter at jeg ble 9-10 år gammel. Kan heller ikke huske trusler. Har ikke et spesielt nært forhold til foreldrene mine i dag, men det er mer knyttet til at de ikke møtte meg på et emosjonelt nivå. Jeg ble født i 90. 

Anonymkode: 60a85...b90

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig ikke greit. Jeg var barn litt før deg og fikk ikke ris, men de eldre søsknene mine fik det. Nabobarna også mener jeg. Jeg tror det ble atskillig mindre vanlig på slutten av 80-tallet da jeg var barn. Forbudet mot kroppslig avstraffelse kom vel også da.

Men, har du skam på grunn av dette? Snakker du åpent om det?

Jeg ser at du lot deg presse til å døpe barnet ditt i kirka fordi det ville blitt flaut ovenfor svigers hvis h*n ikke kom. Dette synes jeg er helt unødvendig, det hadde vært en helt grei sak og si "X kommer ikke fordi h*n er i mot navnefester." Det hadde i så fall vært forelderen din som hadde tatt seg dårlig ut, ikke deg.

Kan det være at du tar for stort ansvar for relasjonen til dine foreldre?

Anonymkode: bd120...246

[AnonymBruker]

Sånne foreldre finnes i dag også, det er nok ikke typisk for de som var foreldre på 90-tallet. Jeg ble født i 91 og opplevde aldri å bli slått eller truet. Veldig synd å høre at du har hatt en bedriten oppvekst, du har hvertfall veldig god innsikt i hvordan man ikke skal være 

Anonymkode: 57639...559

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg har minner om at jeg har blitt slått, men det er veldig vagt, og jeg tror ikke det var noe de gjorde etter at jeg ble 9-10 år gammel. Kan heller ikke huske trusler. Har ikke et spesielt nært forhold til foreldrene mine i dag, men det er mer knyttet til at de ikke møtte meg på et emosjonelt nivå. Jeg ble født i 90. 

Anonymkode: 60a85...b90

Fikk forsåvidt også kjeft for å gråte, når jeg tenker meg om, og beskjed om at jeg var altfor nærtagende. Så det var kanskje mest psykisk for min del. Men jeg tror ikke verken du eller jeg har hatt normale foreldre, TS.

Anonymkode: 60a85...b90

[AnonymBruker]

Jeg har barn som vokste opp i det tidsrommet, de er aldri blitt slått i hvert fall (tidlig 2000). Tror vi må et par tiår til bakover før vi er i nærheten av at det var akseptert.

Anonymkode: bc37e...ebd

[AnonymBruker]

Vokst opp på 90tallet og har ikke opplevd lignende,  verken vold,  utskjelling eller trussel. Kun "kjeft" i situasjoner der det nok var fulkt fortjent. Så vidt meg bekjent har ikke mine venner opplevd det heller.  Kjenner en som opplevde å få "ris" men visste at dette ikke var greit.

Det du forteller er overhode ikke greit,  slik skulle du virkelig ikke måtte ha det 💔

Anonymkode: 7360b...1e4

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: dfd18...fdb

[AnonymBruker]

Leit å høre hvordan din barndom var. Nei, jeg ble aldri slått, kløpet eller utsatt for annen vold, heller ikke psykisk vold. Mitt inntrykk er at det ikke var vanlig.

Anonymkode: 51b69...1e5

[AnonymBruker]

Njaa.. Er født i 1990, har fått både ris og blitt slått i ansiktet, ikke knyttneve selvfølgelig, men mer klapp, jeg har blitt slått i ansiktet et fåtall ganger frem til jeg ble 15. En gang på barneskolen så jeg begynte å blø neseblod, en annen gang datt jeg. Har fått kjeft for å være alt for følsom, at jeg må skjerpe meg osv. 

Selvom læpsingen ikke skjedde veldig ofte er jeg likevel veldig redd for å krangle med folk idag. Bortsett fra mannen min da, jeg vet at han ikke slår 😊

Trodde det var normalt? 

Anonymkode: b398a...a79

[AnonymBruker]

En gang ble jeg dyttet av min far i ansiktet og en annen gang kalt han meg en bitch, men det var vel så langt det gikk. Faren min hisset seg veldig raskt opp og var/er veldig eksplosiv. Nå har jeg småbarn selv, og er veldig bevisst på at jeg ikke vil være en lik foreldrer som han.

Anonymkode: d3b14...d1d

[tirben]

Jeg har 2 barn som ble født på 90 tallet,  og har aldri slått  noen av dem! Brukte heller ikke trusler.  Selv er jeg født på 60 tallet,  og ble heller aldri slått av mine foreldre.  

[Adhara]

Har nok blitt slått et par ganger ja. 

Men det var nok mest psykisk vold, trusler om forskjellig og latterliggjøring. 

[AnonymBruker]

Født i 1998. Aldri fysisk eller psykisk vold på meg. Takk og lov.

Anonymkode: 20429...b88

[AnonymBruker]

Fikk ris en eller to ganger på bar bak. Mamma hadde/har et eksplosivt sinne så hun kunne klikke for det minste og skrek seg blå i ansiktet. Men slo oss aldri utenom jeg som fikk ris som sagt. Mamma og pappa gikk tidlig fra hverandre og han har aldri gjort noe annet enn å snakke litt hardt til oss dersom vi ikke hørte etter flere rolige beskjeder.

Anonymkode: 3db3e...02a

[Helgeline]

Ble aldri slått. Var barn på 1970-tallet, og ungdom på 80-tallet.

[AnonymBruker]

Ble dratt i øret et par ganger når jeg virkelig hadde vært en drittunge, dette var på 80 tallet, jeg fortjente det definitivt og har ikke tatt noe skade av det. Mitt barn som var født på slutten av 90-tallet har aldri blitt utsatt for noe fysisk. 

Anonymkode: e4d78...b8c

[AnonymBruker]

Har fått "ris" flere ganger, blitt lugget og klypt (sikkert ikke rett bøying av ordet), blitt tatt hardt i ørene mine, blitt kalt all verdens stygge navn, blitt låst inn på rommet uten mat og vann. Kunne ikke falt meg inn å gjøre dette mot mitt eget barn. I dag har jeh ikke kontakt med forelderen som var verst. 

Anonymkode: 4056e...ccb

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har barn som vokste opp i det tidsrommet, de er aldri blitt slått i hvert fall (tidlig 2000). Tror vi må et par tiår til bakover før vi er i nærheten av at det var akseptert.

Anonymkode: bc37e...ebd

Det ble forbudt i Norge i 1987, mens lette klaps ble forbudt i 2010. Jeg vokste opp på 80-tallet, og det kunne vanke ris, lugging og kniping ved ulydighet. 

Anonymkode: 357f5...f62

[AnonymBruker]

1994 her. Fikk gjerne ris eller knip i øret når jeg hadde gjort noe som ikke var bra, husarrest i 1-2 uker ved verre ting. Ris og knip var ikke vondt, men såpass at jeg skjønte at dette bør jeg ikke gjøre. Nå er jeg av oppfatningen at litt ris kan være et greit hjelpemiddel dersom det ikke er for vondt. Min oppvekst har formet meg til den jeg er i dag, mest suksess i søskenflokken og jeg fikk mest "straff". 

Anonymkode: 1e109...9c3