Gå til innhold

Får deg som valgte å ikke ha barn i livet ditt


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Angrer du på noen som helts måte?

positiv og negativ side ved det?

Anonymkode: 512fa...c3e

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
På 6.5.2020 den 0.22, AnonymBruker skrev:

Jeg omtaler meg også som barnfri da jeg også synes det er det mest beskrivende. Jeg er fri i fra barn😁

Ikke ønsker jeg barn, ikke har jeg interesse av de, jeg synes de skriker, bråker, og generelt er uinteressante. En unge blir omtrent som en ulende ambulanse 24/7 i 18, ATTEN ÅR... Helt vilt. Jeg ser den ene etter den andre tråden her om barn ;  bæsjebleier, foreldre som er misfornøyde med det ene etter det andre, alt fra egentid da besteforeldre ikke stiller opp slik foreldre ønsker, til trassalderen, hektiske dager og tidspress.. Jeg er 39 år, har følt slik siden jeg var ganske ung.

Jeg liker livet mitt nå, og det å skulle få barn nå ville jeg sammenligne med at en dement onkel kom inn i livet mitt og han var avhengig av meg; nei please spar meg.

Men jeg har selvsagt respekt for de som ønsker seg barn og får det, kjempe greier det, jeg har bare ikke forstått alt "fusset" og styret rundt det. 

Og så blir jeg jo litt oppgitt av at det nesten forventes siden jeg er en kvinne at jeg skal føde barn, at jeg er en rugemaskin for kjernefamilien 😌 At en kvinne u barn i en høy posisjon som f.eks Siv Jensen blir spurt om barn/familie osv 90% flere ganger  i pressen enn en mann i en høytstående posisjon. Og det i 2020. Fatter det ikke. 

Og ja har vært med samme stabile mannen i 15 år nå, han vil heldigvis det samme som meg; ingen barn- en prat vi tok tidlig.

Anonymkode: 7803f...97d

Sitereret innlegg jeg skrev i en annen tråd for noen dager siden...

 

Angrer ikke på at jeg ikke har barn, kan ikke komme på noe negativt med det😁

 

Anonymkode: 752b0...e8d

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Angrer du på noen som helts måte?

positiv og negativ side ved det?

Anonymkode: 512fa...c3e

Beklager at jeg korrigerer deg, men det skrives for. 

Anonymkode: 205e1...afc

  • Liker 6
Skrevet

Har ikke, har aldri ønsket og angrer ikke. 

Er bittelitt misunnelig på venninnene mine som nå har voksne barn, men er fullstendig klar over at jeg ville sannsynligvis blitt sprø før jeg kom så langt (og det ville kanskje ungen blitt også ;) ) så alt i alt angrer jeg ikke. Best for meg, og best for barna jeg ikke fikk. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Sikkert fint å ha voksne barn som er selvstendige. Men veien dit er for lang og det finnes ingen garantier. Jeg er 34 og jeg er fortsatt bestemt på at livet mitt fortsatt blir barnefritt. 

Anonymkode: bc01d...7db

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Dere som ikke velger å få barn - er dere i stabile forhold med gode menn, eller er dere single?

Er man singel har man jo begrensede muligheter til å få barn. Skjønner jo st det å bli alenemor ikke frister.

Anonymkode: f8755...1fb

AnonymBruker
Skrevet

Jeg valgte det vel aldri aktivt, det bare ble sånn. Han jeg var sammen med når jeg var ung og frisk ville ikke ha barn, så ble jeg syk og det ble slutt. Han fikk barn senere, jeg fikk aldri. Var litt tungt, men innser jo at det var til det beste for både meg og ufødte barn at det aldri ble noe. Har hatt perioder det har vært litt vanskelig å føle på det, spesielt i begynnelsen av 30-årene hvor den biologiske klokka slo inn for fullt, men nå som jeg nærmer meg 40 begynner jeg å synes at det er helt fantastisk at det ble sånn. Kunne ikke falt meg inn å fått barn i dag. 

Anonymkode: 9ec3c...754

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er i et stabilt forhold, over 40 og har aldri ønsket barn. Vet ikke om jeg valgte det bort for ønsket var aldri der, på samme måte som jeg aldri har vurdert å kjøpe akvarium eller spille tennis.

Tror nok ikke jeg hadde passet inn i livet heller, liker friheten min og reising, og synes et liv med barn virker som om det er fylt med masse plikter og lite gøy.

Anonymkode: 06705...959

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i et stabilt forhold, over 40 og har aldri ønsket barn. Vet ikke om jeg valgte det bort for ønsket var aldri der, på samme måte som jeg aldri har vurdert å kjøpe akvarium eller spille tennis.

Tror nok ikke jeg hadde passet inn i livet heller, liker friheten min og reising, og synes et liv med barn virker som om det er fylt med masse plikter og lite gøy.

Anonymkode: 06705...959

Du har helt rett. Jeg fikk en med autisme som brukte bleier i nesten 5 år. Han sliter med språket også. Jeg kjenner på en voldsom sorg over å ha fått et barn med autisme. Har et eldre barn som er frisk. Lurer på om han fikk autisme fordi jeg jobbet 4 nattevakter tidlig i svangerskapet 😥 Denne sorgen er tung, det er bedre å la være å få barn enn å oppleve sorgen min. 

Anonymkode: fdbc7...79d

Skrevet

Nei har aldri angret på at jeg valgte å ikke få barn. Friheten er uerstattelig. Har hørt flere ganger av venner/familie osv, at jeg og mannen min er heldige som valgte det:)

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som ikke velger å få barn - er dere i stabile forhold med gode menn, eller er dere single?

Er man singel har man jo begrensede muligheter til å få barn. Skjønner jo st det å bli alenemor ikke frister.

Anonymkode: f8755...1fb

Vært sammen med samme mann siden jeg var 24 år gammel. Har nå gått 16 år og ikke lei han ennå.

Anonymkode: 61f03...1e2

  • Liker 2
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som ikke velger å få barn - er dere i stabile forhold med gode menn, eller er dere single?

Jeg er singel, så slik sett har det vært enkelt, men jeg ville hatt samme mening om jeg hadde vært i forhold. En annen ting er at hvis mannen ville hatt barn så hadde det nok blitt en diskusjon. De gangene jeg har vært i forhold så har jeg tatt opp den saken ganske tidlig i forholdet for å ha det klarlagt. 

AnonymBruker
Skrevet
48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har helt rett. Jeg fikk en med autisme som brukte bleier i nesten 5 år. Han sliter med språket også. Jeg kjenner på en voldsom sorg over å ha fått et barn med autisme. Har et eldre barn som er frisk. Lurer på om han fikk autisme fordi jeg jobbet 4 nattevakter tidlig i svangerskapet 😥 Denne sorgen er tung, det er bedre å la være å få barn enn å oppleve sorgen min. 

Anonymkode: fdbc7...79d

Han fikk IKKE autisme fordi du jobbet sene kvelder.

Autisme overføres fra cellene til far. 

Anonymkode: 5251a...f41

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er barnefri og elsker det! Jeg har beholdt kroppen min, har en karriere og god lønn, og et usedvanlig godt ekteskap som jeg blir misunt for oå jobb. Barn opplever jeg som en hindring. 

Anonymkode: 5f969...095

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Kunne ikke tenkt meg barn! Er i et forhold og han ønsker heller ikke barn.Hadde alle vært ærlige med seg selv,så tror jeg det er flere som hadde valgt det bort,men det er liksom normen å få barn. 
Mange får barn da de burdte forstått at det ikke er det beste for barnet (egoisme). Være seg skarantete forhold,psykiatri,depresjon,ser på barn som en forlengelse av seg selv(narsissisme).

 

Anonymkode: c52b1...bac

  • Liker 1
Skrevet

Har ikke barn og jeg elsker det! Er i et velfungerende samboerskap.

AnonymBruker
Skrevet
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne ikke tenkt meg barn! Er i et forhold og han ønsker heller ikke barn.Hadde alle vært ærlige med seg selv,så tror jeg det er flere som hadde valgt det bort,men det er liksom normen å få barn. 
Mange får barn da de burdte forstått at det ikke er det beste for barnet (egoisme). Være seg skarantete forhold,psykiatri,depresjon,ser på barn som en forlengelse av seg selv(narsissisme).

 

Anonymkode: c52b1...bac

Jeg er enig.

jeg føler barn er en norm så alle tenker jeg må ha det i et eller annet tidspunkt. Når barn egentlig bare er belastning

personlig elsker jeg mannen min og føler jeg vil leve Kjempe godt liv Med han alene uten et ekstra barn. Jeg vil være babyen hans og han kan være babyen min! Bare meg og han med friheten for alt. Tror barn er kjempe koselig å ha de første 3-4 årene. Men etter det når de begynner på skole osv blir det slit! 

jeg er veldig redd for å ødelegge kroppen min også.  Den vil nok ikke fikses uten kirurger.....

syntes noen barn er kjempe søte, men jeg klarer meg ofte ikke å være med dem mer enn 10-15 minutter. Blir fort lei. Så vet ikke om dette er noe for meg. 

Anonymkode: 512fa...c3e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Angrer du på noen som helts måte?

positiv og negativ side ved det?

Anonymkode: 512fa...c3e

Er 41 år, aldri angret. Ser ingen negative sider ved å velge bort barn.

Anonymkode: 87dcc...ebe

  • Liker 3
Skrevet (endret)

Nei, absolutt ikke !

Bikjer og katter kan man avlive ved behov / ønske, -det blir sikkert ett helvete med barn...

Men tror det var bra for pappa, -så mamma å "ha meg der" de siste åra,

-kreft på pappa, lovet han å passe på supersenile mamma på dødsleiet. -Tror det var godt for begge.

Lever så lenge jeg gidder jeg. ...

( -Og, Norge trenger neppe en "kopi" av meg... Les: Feilvare ).

a.

Endret av Sliten&kjørt52
AnonymBruker
Skrevet

Angrer ikke, men det kostet meg kjæresten. Mange år sammen, og alt var egentlig perfekt. Vi hadde planer om å flytte sammen, kanskje i min hjemby, om ikke så altfor lenge.

Men så ombestemte hun seg plutselig angående barn, gikk fra å ikke ville ha barn, til å ville ha dem helst så fort som mulig. Jeg fikk et ultimatum, og valgte å stå på at jeg ikke ønsker meg barn.

Anonymkode: 91de0...31f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...