AnonymBruker Skrevet 8. mai 2020 #1 Skrevet 8. mai 2020 Grunnen til å ha barn. jeg vet barn er kjempe søte de første 5-8 årene men så blir de så irriterende når de er ungdommer. Alderen fra 10-18? man kan ikke ha normal høylytt sex lenger? Må man hviske under sex? Anonymkode: aa52b...d19
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2020 #2 Skrevet 8. mai 2020 Mange vil ha en «Mini me». Jeg og mannen Har ikke hatt sex på 1,5 år. Vi skal straks separeres da. Så forholdet tålte ikke barn, men jeg, mor i huset var visst ikke noe familiemenneske likevel. Vi fikk to barn og nå blir vi snart 50-50 foreldre. Delt omsorg. Noen ganger kan jeg ikke fatte og begripe at jeg ønsket livet med barn, men hadde nok vært ensom uten. Er en introvert «fjert» (bare måtte ta med siste setningen her). Anonymkode: 501bd...b9e 2
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2020 #3 Skrevet 8. mai 2020 Broren min sa de fikk barn fordi de ble leie av å stirre på hverandre (han og konen) under middagene. Vi har giftet oss, hva mer skal vi liksom finne på etter det hvis vi ikke får barn, sa han 🤦🤷 Anonymkode: 2d32e...77d 4
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2020 #4 Skrevet 8. mai 2020 Jeg er sjeleglad jeg ikke fikk tre på rappen i tidlig ung alder, før jeg oppdaget hvilket ansvar og slit det egentlig er. Jeg har ett barn og kjenner min begrensing ved det. Er storfornøyd med det barnet jeg har. Jeg ønsket meg veldig barn, jeg ønsket å være fler, en flokk, en tilhørighet, en å vise omsorg og kjærlighet til. Det ble ikke en flokk her da. Jeg ser også nå at ett liv uten barn er også helt supert, men det ville jeg ikke visst hvis jeg ikke fikk barn. Kan legge til at jeg også er introvert. Anonymkode: ff65d...79a
Kalevala Skrevet 8. mai 2020 #5 Skrevet 8. mai 2020 Vi mennesker er styrt av instinktene våre. Etter overlevelsesinstinktet, er forplantningsinstinktet det aller sterkeste vi har. Instinktet vil gi hjernen vår massevis av grunner til å ønske seg barn. 7
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2020 #6 Skrevet 8. mai 2020 Har alltid ønsket barn, fekk første veldig ung, og 3 til noen år senere. Tungt når alle var små, skjønner ikke hvordan vi klarte det. Men nå som de vokser til, så elsker jeg å finne på ting med de, og se hva de klarer. Med både gode og mindre gode sider, så er jeg så utrolig glad for å se de vokse og utvikle seg til sjølvstendige jenter. Jeg har også flere søsken, og i tunge tider så står dei meg garantert nærmest. Anonymkode: f600c...732 1
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2020 #7 Skrevet 9. mai 2020 Jeg ønsket å fylle livet med noe mer. Livet er langt, og jeg så for meg at man etter hvert ville bli lei av å jakte karriere, reise, trening, osv. Anonymkode: 61961...c88 3
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2020 #8 Skrevet 9. mai 2020 Dette med å bli passet på når man er gammel er et utslitt argument, og noe jeg stadig blir møtt med når jeg velger livet uten barn. Sannheten er at de fleste eldre med barn er ensomme. De vil ha mer, og har konstant et savn etter sine nærmeste. De bor alene i det lengste, så er det sykehjem som gjelder på tampen, kanskje med månedlige besøk. Det er ingen barn som tar vare på eldre lenger, det er det myndighetene som gjør. Anonymkode: e8488...ed7 4
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2020 #9 Skrevet 9. mai 2020 Jeg har ingen forventninger om at sønnen min kommer til å ta vare på meg når jeg blir gammel, sånn er ikke samfunnet lenger. Jeg ville ha litt mer mening i livet, ble lei av jobb og tomme ettermiddager. Og det føles utrolig meningsfylt å jobbe for å forme et godt lite menneske som skal ha et bra liv 😊 Jeg og mannen har mye sex, jeg lager masse lyd (har foreløpig en ettåring som sover som en stein), og vi har et godt voksenliv selv om vi har barn. Men vi vil bare ha én, vil gi ham de beste forutsetninger ift overskudd fra vår side, oppmerksomhet, økonomi osv. Anonymkode: c2d54...32b 4
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2020 #10 Skrevet 9. mai 2020 7 timer siden, Kalevala skrev: Vi mennesker er styrt av instinktene våre. Etter overlevelsesinstinktet, er forplantningsinstinktet det aller sterkeste vi har. Instinktet vil gi hjernen vår massevis av grunner til å ønske seg barn. Har du en teori om hvorfor færre og færre får barn? Selv har jeg tydeligvis ikke dette instinktet feks. Anonymkode: 1cad9...6bf 2
Gjest WhisperingWind Skrevet 9. mai 2020 #11 Skrevet 9. mai 2020 Jeg ønsket et barn fordi det ville gi meg noe mer meningsfylt med livet. Jeg var klar for å tenke på et annet menneske og legge meg selv til siden for en stund. Har aldri hatt intensjoner om at han skal ta vare på oss når vi bli gamle. Jeg er da et voksent menneske og om jeg trenger å bli ivaretatt så sørger jeg for det selv. Barnet mitt skal ikke lide fordi jeg kollapser. Jeg vil at han skal leve, nyte livet og om jeg har gjort en god jobb som mamma så håper jeg han vil inkludere meg i fremtiden. Å være mor i seg selv betyr ikke en dritt. Det er hva jeg gir av kjærlighet og respekt som vil vises når han blir eldre som vil vise meg om jeg har gjort en ok jobb eller ikke. Jeg vil aldri mene at at han skylder meg å være tilgjengelig konstant på mine gamle dager. Er det derfor man velger barn har man helt feile verdier i mine øyne.
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2020 #12 Skrevet 9. mai 2020 Fordi det å få barn er å få oppleve stor kjærlighet. ❤️ Anonymkode: a770c...80a 4
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2020 #13 Skrevet 9. mai 2020 Jeg vet ikke hvorfor jeg ville ha barn. Jeg bare ville det. Anonymkode: a0165...49a 3
Kalevala Skrevet 9. mai 2020 #14 Skrevet 9. mai 2020 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Har du en teori om hvorfor færre og færre får barn? På verdensbasis får folk færre barn fordi færre er fattige. Folk som ikke trenger å tenke på at barna kan dø unge, eller at barna må forsørge foreldrene når de blir gamle, og kan bruke prevensjon til å velge, får i gjennomsnitt 1,7 barn. Det vil alltid være avvik fra normalen, dvs. at noen mangler forplantingsinstinktet, eller det er svakt hos dem. Før fikk de barn allikevel, fordi de ikke hadde tilgang på prevensjon. Kvinner var avhengig av en mann for å leve et godt liv, og det var ikke så lett å velge bort barn. Nå er det i praksis fritt valg, og da kan den andelen mennesker med lavt eller manglende forplantningsinstinkt rett og slett la være å få, og allikevel leve et fint liv. 2
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2020 #15 Skrevet 9. mai 2020 Har ingen rasjonelle grunner til å få barn! Gjorde det allikevel, og kan ikke begrunne det med noe annet enn biologi. Kunne hatt et godt liv uten barn også. Anonymkode: 80873...259
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2020 #16 Skrevet 9. mai 2020 Jeg hadde så mye kjærlighet å gi, og ville fullføre familien med barnet vårt ❤️ Anonymkode: 85389...4de
Tarmegenbolle Skrevet 9. mai 2020 #17 Skrevet 9. mai 2020 Fordi man går glipp av så enormt mange gleder og sorger jeg mener hører livet til, om man er barnløs. 1
Tessa12 Skrevet 9. mai 2020 #18 Skrevet 9. mai 2020 Tror aldri jeg helt rakk å tenke over om jeg ville ha barn eller ikke, ble gravid som 18 åring, i fast forhold, så vi ble unge foreldre. Fikk barn nr 2 noen år etterpå, de er nå voksne. Tanken å få barn for å ha noen som kan ta vare på meg/oss når vi blir gamle har aldri streifet meg. Men, jeg er selv enebarn så var ganske klar på at hadde jeg fått ett barn så skulle jeg ha ett til.
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2020 #19 Skrevet 9. mai 2020 Jeg synes at det må være opp til en hver enkelt om de vil ha barn eller ikke. Jeg synes det er hyggelig å ha barn. Tilhøre en liten flokk, gjøre ting sammen med dem. Man kan liksom være litt barn igjen selv når man får barn😊 Dra i fornøyelsesparker og badeland og slikt😁 Det har også vært veldig interessant å følge barna mine i oppveksten. Lære dem forskjellige ting f.eks. Er klar over at man ikke kan regne med at barna skal bruke all sin tid på meg når jeg blir gammel. Men har man ingen annen familie, og om man blir såpass gammel at vennene er begynt å gå bort, er det ihvertfall sikkert at man blir ensom uten barn. Min mor f. eks. hadde så og si ikke hatt noen i dag, om hun ikke hadde hatt meg og min familie, samt broren min Anonymkode: e312a...68a
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2020 #20 Skrevet 9. mai 2020 Har alltid ønsket meg barn, men aldri fordi jeg skulle ha noen til å passe på meg når jeg blir gammel. Den tanken har aldri slått meg. Å ha et barn å elske over alt på denne jord som betyr alt for meg. Mine er tenåringer, men jeg får fortsatt nesten vondt i brystet fordi jeg er elsker dem så høyt. De skal aldri trenge å ta vare på meg, det skal jeg klare selv eller ordne selv. Jeg er der for dem. Anonymkode: 37a2e...f9b 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå