Homofil og i skapet - hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg er mørk i huden, fra en svært religiøs familie (islam) og homofil. Jeg er 100% skker på at jeg ikke kan komme ut av skapet uten å miste familien. Jeg er 25 år og snart ferdigutdannet. Min eneste mulighet er å få meg jobb i en annen by og sakte, men sikkert kutte kontakten med familien. Jeg vil aldri "komme ut", men jeg er bestemt på at jeg skal leve et autentisk liv. Men min største frykt er at jeg aldri kommer til å møte noen som vil bli en del av min fucked opp liv. Hvem i all verden har lyst til å blande seg inn i noe sånt? hva om du blir skuffet når de finner ut at jeg ikke er komfortable med mye (som å gå pride)? Hva skal jeg gjøre i en ny by uten venner eller familie? Er det noen som har gjort noe lignende og som har tips/ trøstende ord? 

Anonymkode: e95ea...2a1

[Berentsens]

Kan Salam Norge være noe for deg? https://www.salamnorge.no/

[Gjest Mrs. Random Nick]

♥️ Det som du er, vær det fullt og helt, og ikke stykkevis og delt. 

 

Sitat fra Henrik Ibsen. ♥️🏳️‍🌈

[AnonymBruker]

Vil bare sende deg en sang som gav meg styrke i en liknende situasjon. 💜

 

Teksten får meg til å gråte hver gang, men den er nydelig.

Familien din kommer muligens ikke til å godta deg som du er, men vi kan velge vår familie. Choosen family er den beste typen, og jeg håper du finner din. Lykke til! 💜

Anonymkode: feb5c...476

[C8H10N4O2]

Vet du, når du uansett planlegger å gradvis kutte kontakten med familien, hvorfor ikke fortelle de hvordan ståa er? Sånn med mindre du er redd for din egen sikkerhet. Familie har overraska før. En ting er når homofili er noe ukjent og diffust som man bare hører om gjennom media, men når det plutselig gjelder noen de faktisk er glad i og kjenner godt i utgangspunktet, så kan saken fort være en annen. Kutter du kontakta gradvis så mister du familien med sikkerhet. Forteller du om legninga di så er der en mulighet, om enn bitteliten, at du ikke mister alt. 

Jeg har religiøs familie selv, og var skeptisk da jeg begynte å komme ut for snart 20 år siden. En bestemor som i alle år har vert aktiv indremisjonsdame har tatt i mot kona mi med like åpne armer som hun har tatt i mot partnerne til de heterofile barnebarna sine. Og så har jeg en onkel som er prest. Han forsvarer til stadighet Pride og homofiles rettigheter på Facebook. Familie kan overraske. 

Det er mange skeive som ikke er interessert i å delta på Pride, og som helst bare vil ha et rolig samliv med partneren sin. Akkurat det tror jeg ikke du skal bekymre deg for ❤️  

Uansett hva du gjør, masse lykke til ❤️ 

[AnonymBruker]

Ville bare si lykke til! Finn likesinnede og ta deg god tid på veien til et autentisk liv. 

Anonymkode: fd8af...b9c

[AnonymBruker]

Ts: Tusentakk for oppmuntrende ord alle sammen. Jeg setter så uendelig mye pris på det ♥️♥️♥️

Anonymkode: a6644...3e3

[AnonymBruker]

1 hour ago, C8H10N4O2 said:

Vet du, når du uansett planlegger å gradvis kutte kontakten med familien, hvorfor ikke fortelle de hvordan ståa er? Sånn med mindre du er redd for din egen sikkerhet. Familie har overraska før. En ting er når homofili er noe ukjent og diffust som man bare hører om gjennom media, men når det plutselig gjelder noen de faktisk er glad i og kjenner godt i utgangspunktet, så kan saken fort være en annen. Kutter du kontakta gradvis så mister du familien med sikkerhet. Forteller du om legninga di så er der en mulighet, om enn bitteliten, at du ikke mister alt. 

Jeg har religiøs familie selv, og var skeptisk da jeg begynte å komme ut for snart 20 år siden. En bestemor som i alle år har vert aktiv indremisjonsdame har tatt i mot kona mi med like åpne armer som hun har tatt i mot partnerne til de heterofile barnebarna sine. Og så har jeg en onkel som er prest. Han forsvarer til stadighet Pride og homofiles rettigheter på Facebook. Familie kan overraske. 

Det er mange skeive som ikke er interessert i å delta på Pride, og som helst bare vil ha et rolig samliv med partneren sin. Akkurat det tror jeg ikke du skal bekymre deg for ❤️  

Uansett hva du gjør, masse lykke til ❤️ 

Jeg tror ikke min familie hadde hatet meg eller gjort meg noe vondt. Det jeg vet er at de hadde brutt meg ned psykisk, for det er de veldig gode på. Jeg hadde hørt hverdag at jeg er på vei til helvette, at de vil jeg skal se den og den imamen slik at de kan få djevelen ut av hodet mitt, mamma hadde helt sikkert gått på kne hver kveld og sakt at hun skal finne en kone til meg som jeg kan gifte meg med osv. De hadde også blitt kuttet ut av det muslimske miljøet her jeg bor, noe de hadde brukt mot meg for å gi meg skyldfølelse. Jeg elsker familien min for høyt til at jeg kunne latt dem gjennomgå alt dette. 

Jeg er 25 år gammel nå og jeg kan telle på en hånd antall ganger jeg ikke har hørt at jeg må gifte meg og få meg en familie i løpet av de 5 siste årene. Jeg har en kjærlig familie og det er den kjærligheten de kommer til å "bruke" mot meg. Derfor er jeg 100% sikker på at det beste for oss alle sammen hadde vært å kutte kontakten. Kanskje endrer ting seg senere i livet hvis jeg noen gang blir trygg på meg selv.

Anonymkode: a6644...3e3

[Gjest Daryl Dixon]

Hvis de driver å psyker deg ned så er det uansett godt å ta avstand. Du skal kunne leve ditt liv sånn du vil. Og hverfall ikke ende opp i et uønsket ekteskap. 

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal flytte, slik at du slipper å få familiens forvetninger presset ned over hodet hele tiden og kan bli bedre kjent med deg selv og jobbe med å bygge deg opp. Å bli trygg på seg selv tar tid, og det er den indre stemmen man har inn i hodet som har mest å si. Få den til å bli så positiv som mulig ved å terpe på alt som er bra med deg Skriv ned ting som er bra med deg selv. Gi deg cred fordi at du er så tøff at du tør å akseptere hvem du er. 

Det finnes flere i din situasjon. jeg kjenner flere muslimer som har stått frem, og jeg kjenner ingen som andrer. Dersom du flytter til Oslo ville jeg oppsøkt skeiv verden. Der finner du helt sikker noen å dele erfaringer med, som har lignende historie. Kanskje skeiv verden finnes i flere byer også.

Kanskje senere, når du er tryggere på deg selv, også er klar til å fortelle familien. 

 

Anonymkode: e87fe...c79

[Trolltunge]

Folk er forskjellige, så det er ikke så lett å si hva andre bør gjøre. 

Det jeg hadde valgt å gjøre var å flytte til en helt annen by, og oppsøkt det homofile miljøet. Få venner som kunne være min styrke og støtte den dagen da jeg måtte avsløre situasjonen for familien, så jeg ikke sto alene når det skjer. Jeg hadde også gradvis åpnet opp for andre nye bekjente om at jeg er homofil, etterhvert som jeg fant styrke til det, langt unna familiens fordømmelse. 

Slik hadde jeg gradvis bygget opp et nettverk som jeg kunne stole på at var der når jeg fortalte familien, og forhåpentligvis hadde dette også gitt meg styrke og tro på at det er ok å være homofil. At mange vil akseptere det uten problemer. 

Først når jeg hadde fått nettverk og styrke i meg selv hadde jeg fortalt til familien. Det hadde blitt en "Slik er det bare!"samtale, og det hadde jeg gjentatt uansett bønner og fortvilelse, med støtte fra venner. 

Faren ved å gå ut av skapet før man har et nettverk som støtter er at man kan bli veldig alene, og sårbar for bønner og manipulering. 

Å være homofil er ikke noe man velger eller kan avlæres, og det er mange eksempler på at folk later som det for familiens skyld. 

Du fortjener å få være den du er skapt som, og elske den du vil, elles av den som er rett for deg. Å bli presset til annet vil gjøre deg og den du blir giftet med ulykkelig. 

Så ja, jeg hadde flyttet, etablert meg, funnet venner og styrke til å stå ut kampen, og SÅ hadde jeg fortalt. Ikke før det var et sikkerhetsnett på plass, og jeg ikke sto alene gjennom det. 

Homofile finnes i mange utgaver, som andre. Jeg går stolt og glad i pride, selv om jeg "bare" er bifil. Gift med mann er jeg også, og hadde ikke trengt å vise verden at jeg er skjev. Halvskjev. 😄

Jeg går for alle de unge som skal se at det er greit å være bifil, og homofil... eller panfil og andre nyere måter å beskrive sin legning mer presist. Jeg har homofile venner som aldri er med på pride. Det er helt ok. Det er ikke slik at alle homofile gjør det, og heller ikke slik at alle heterofile holder seg unna. Mange heterofile går også, for å vise sin støtte og standpunkt i at kjærlighet er kjærlighet. 

Så du vil ikke være spesielt rar homofil om du ikke deltar i pride. Jeg kan gå for deg også. Vi er MANGE som går for deg og andre i din situasjon. ❤️

Det er også mange som vil stå med åpne armer og godta deg akkurat som du er. ❤️

Finn dem og finn styrke i dem og deg selv, det er mitt råd. Det er iallefall slik jeg ville ha gjort det. 

Klem fra meg 🥰

Endret 8. mai 2020 av Trolltunge

[Ti.09]

8 minutter siden, Trolltunge skrev:

Så du vil ikke være spesielt rar homofil om du ikke deltar i pride. Jeg kan gå for deg også. Vi er MANGE som går for deg og andre i din situasjon. ❤️

Det er også mange som vil stå med åpne armer og godta deg akkurat som du er. ❤️

Finn dem og finn styrke i dem og deg selv, det er mitt råd. Det er iallefall slik jeg ville ha gjort det. 

Klem fra meg 🥰

Mange gode råd her! Jeg likte spesielt dette innlegget veldig godt! 😊 👏

Jeg vil ønske deg lykke til TS! 😊 Heier på deg!😊❤️

Endret 8. mai 2020 av Ti.09
Ville fjerne noen ord, slik at jeg ikke siterte hele innlegget. Men er enig i alt det som står der.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Trolltunge said:

Folk er forskjellige, så det er ikke så lett å si hva andre bør gjøre. 

Det jeg hadde valgt å gjøre var å flytte til en helt annen by, og oppsøkt det homofile miljøet. Få venner som kunne være min styrke og støtte den dagen da jeg måtte avsløre situasjonen for familien, så jeg ikke sto alene når det skjer. Jeg hadde også gradvis åpnet opp for andre nye bekjente om at jeg er homofil, etterhvert som jeg fant styrke til det, langt unna familiens fordømmelse. 

Slik hadde jeg gradvis bygget opp et nettverk som jeg kunne stole på at var der når jeg fortalte familien, og forhåpentligvis hadde dette også gitt meg styrke og tro på at det er ok å være homofil. At mange vil akseptere det uten problemer. 

Først når jeg hadde fått nettverk og styrke i meg selv hadde jeg fortalt til familien. Det hadde blitt en "Slik er det bare!"samtale, og det hadde jeg gjentatt uansett bønner og fortvilelse, med støtte fra venner. 

Faren ved å gå ut av skapet før man har et nettverk som støtter er at man kan bli veldig alene, og sårbar for bønner og manipulering. 

Å være homofil er ikke noe man velger eller kan avlæres, og det er mange eksempler på at folk later som det for familiens skyld. 

Du fortjener å få være den du er skapt som, og elske den du vil, elles av den som er rett for deg. Å bli presset til annet vil gjøre deg og den du blir giftet med ulykkelig. 

Så ja, jeg hadde flyttet, etablert meg, funnet venner og styrke til å stå ut kampen, og SÅ hadde jeg fortalt. Ikke før det var et sikkerhetsnett på plass, og jeg ikke sto alene gjennom det. 

Homofile finnes i mange utgaver, som andre. Jeg går stolt og glad i pride, selv om jeg "bare" er bifil. Gift med mann er jeg også, og hadde ikke trengt å vise verden at jeg er skjev. Halvskjev. 😄

Jeg går for alle de unge som skal se at det er greit å være bifil, og homofil... eller panfil og andre nyere måter å beskrive sin legning mer presist. Jeg har homofile venner som aldri er med på pride. Det er helt ok. Det er ikke slik at alle homofile gjør det, og heller ikke slik at alle heterofile holder seg unna. Mange heterofile går også, for å vise sin støtte og standpunkt i at kjærlighet er kjærlighet. 

Så du vil ikke være spesielt rar homofil om du ikke deltar i pride. Jeg kan gå for deg også. Vi er MANGE som går for deg og andre i din situasjon. ❤️

Det er også mange som vil stå med åpne armer og godta deg akkurat som du er. ❤️

Finn dem og finn styrke i dem og deg selv, det er mitt råd. Det er iallefall slik jeg ville ha gjort det. 

Klem fra meg 🥰

Ts: Det er akkurat slik jeg tenker. Jeg vil ha et nettverk, uten fordømmelse. Jeg vet også at det blir lettere å fortelle dem at jeg er homofil når de ikke kan manipulere meg. Tusentakk for gode råd 🥰

Jeg vet at jeg vil finne styrke til å gå pride en dag i fremtiden 🥰 akkurat nå får jeg sette pris på alle som går for meg og alle andre i min situasjon 🏳️‍🌈

Anonymkode: a6644...3e3

[AnonymBruker]

Ts: tusentakk for råd og oppmuntringer alle sammen. Jeg er så glad for at jeg åpnet meg for dere ♥️

Anonymkode: a6644...3e3

[AnonymBruker]

3 hours ago, Berentsens said:

Kan Salam Norge være noe for deg? https://www.salamnorge.no/

Ts: jeg har forlatt religionen. Kanskje finner jeg styrke til å finne tilbake til det jeg liker med religionen, men akkurat nå er jeg ikke klar til å utforske den siden av meg ♥️

Anonymkode: a6644...3e3

[Trolltunge]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts: Det er akkurat slik jeg tenker. Jeg vil ha et nettverk, uten fordømmelse. Jeg vet også at det blir lettere å fortelle dem at jeg er homofil når de ikke kan manipulere meg. Tusentakk for gode råd 🥰

Jeg vet at jeg vil finne styrke til å gå pride en dag i fremtiden 🥰 akkurat nå får jeg sette pris på alle som går for meg og alle andre i min situasjon 🏳️‍🌈

Anonymkode: a6644...3e3

Lykke til! Jeg tror på at du finner ditt sted, dine mennesker og styrke i deg selv. ❤️

Når du har det på plass er det ikke så sikkert at familien din vil være så vanskelige som du frykter. Det vil ikke være mulig å gjøre noe med det, når du står trygt i deg selv, og da hender det faktisk at familien aksepterer. Da har de jo bare det valget, om de ikke skal miste deg, og stilt ovenfor det er det ganske mange som klarer å snu seg. 

Ønsker deg alt godt! ❤️

[AnonymBruker 42]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mørk i huden, fra en svært religiøs familie (islam) og homofil. Jeg er 100% skker på at jeg ikke kan komme ut av skapet uten å miste familien. Jeg er 25 år og snart ferdigutdannet. Min eneste mulighet er å få meg jobb i en annen by og sakte, men sikkert kutte kontakten med familien. Jeg vil aldri "komme ut", men jeg er bestemt på at jeg skal leve et autentisk liv. Men min største frykt er at jeg aldri kommer til å møte noen som vil bli en del av min fucked opp liv. Hvem i all verden har lyst til å blande seg inn i noe sånt? hva om du blir skuffet når de finner ut at jeg ikke er komfortable med mye (som å gå pride)? Hva skal jeg gjøre i en ny by uten venner eller familie? Er det noen som har gjort noe lignende og som har tips/ trøstende ord? 

Anonymkode: e95ea...2a1

Hva er det som er så "fucked åpp" da? At du er mørk i huden, ikke vil/kan gifte deg i en kirke , at det ikke blir noen "familiemiddager" med evt. dine foreldre, og/eller at at du ikke er komfortabel med å gå i pride?   Dette er jo  smØtteri, og akkurat det samme problemstillingen som "strÆit-shoooters" står ovenfor... IKKE noe å gå i kjelleren for!

Bare sånn for å nevne det.... - Jeg er ikke "gÆy", men jeg er heller ikke "komfortabel" med å gå i "pride".... Det er jo bare ett super-kleint opplegg... Føler jeg er veldig sikker på at mange "muntre" fØlk føler det samme... 

 

De aller fleste forstår at det er 100% absolutt dritt å skuffe familien sin, homo som hetro,  og om man vil leve med noen hvite løgner,  forlate familien sin , eller å skuffe dem ved å være seg selv, det må jo bli opp til vær enkelt, uansett...  

Personen som er riktig for deg byr seg ikke stort om valg du har tatt akkurat der, så lenge du tar de valgene som er riktig for deg...   "You do you" - ikke bry deg det minste om hva som måtte være "korrekt" for en super-hypotetisk-eventuell-partner...

 

Du kan jo svare deg selv egentlig.... - Hadde du brydd deg stort om noen av  "problemstillingene" om du hadde møtt rett person??

 

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert at du trenger å kutte ut familien din, men for noen spesielt religiøse foreldre så kan det være en lengre prosess å akseptere dette. Jeg tviler ikke på at foreldrene dine er glad i deg, men det kan ta tid, og da kan du kanskje ikke hoppe rett ut av skapet som en etnisk nordmann ville ha gjort. Så det er bra at du er klar over at det kan være vanskelig for dem, og at du har folk rundt deg dersom du har kommet ut for venner, eller er i et homofilt miljø som kan støtte deg. 

Prøv å søk litt om folk som har kommet ut for religiøse foreldre fra din kultur. Det trenger kanskje ikke være så mørkt som du tror.

 

 

Anonymkode: c20f1...9b2

[Jurist1]

50 minutter siden, Beeblebrox said:

 

  "You do you" 

 

Ja, you do you ♥️♥️

Endret 9. mai 2020 av Jurist1

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen gode råd, dessverre, men ville bare si at vi heier på deg! Neste gang jeg går pride skal jeg tenke ekstra hardt på deg, anonyme bruker på KG. Du er mye sterkere enn du tror, lev for deg selv, ikke for noen som ikke ønsker deg vel. Så klisje som det enn høres ut, men kjærlighet har ingen grenser. Jeg håper du tar det rette valget, og det virker som du allerede vet hvilket valg det er ♥️

Anonymkode: cfbac...37b