Min mor er dødssyk...

[AnonymBruker]

Jeg mister fotfestet i denne verden. Hun er 67 år bare. Kan ikke forstå at jeg i en småbarnstid nå skal måtte miste henne.... Hun er min bauta, min støtte og trygghet. Min beste venn. Jeg snakker med henne hver dag, har gjort det hele livet. Vi møtes flere ganger i uken. 

Å vite at hun ikke får med seg skolestart til min mellomste, eller når de blir større og vokser opp og blir konfirmert, kjører opp osv... Det er en sorg så tung at jeg ikke klarer å forstå det.

Selv er hun så tapper og modig. Men tror det synker litt inn nå... Og det er så trist det og. Vet ikke hvordan vi skal trøste. 

Hun skal hjem i dag, og hun bor alene. Over helgen starter hun cellegift og da blir hun nok i dårlig form. Så jeg føler at vi må nyte denne helgen.. men hvordan... 

Det skulle vært ulovlig å miste mammaen sin før de ble 100.... Hun er så god hjelp til oss barna. Stiller alltid opp. Og nå skal det ta slutt..... 

Jeg er sykmeldt en uke nå,vet ikke om jeg har krav på å være sykmeldt i denne perioden? Fått beskjed om at det kan gå fort...

 

Anonymkode: 098a6...db8

[AnonymBruker]

Først og fremst vil jeg bare sende et ❤️. Det finnes ingen ord for hva du går igjennom.

Når du står i en slik livskrise kan du naturligvis spørre om sykmelding. Om du er der for henne og hjelper henne kan du også søke om pleiepenger.

 

Anonymkode: ac644...8f7

[AnonymBruker]

Jeg vil jo være der og støtte så lenge jeg kan. 

Det er som sagt dårlig prognose. Vi er i sjokk! I helgen var hun helt fin og merket ingenting, før hun ble gul på øyne. Nå har hun fått dødsdommen og beskjed om å ordne opp i økonomi osv... 

Jeg er helt nummen, svett. Spiser ikke, sover ikke. Hulker. Vil ringe HENNE slik jeg bruker.. Det er alltid hun som trøster meg.. 

Leste på nav at sorg ikke gir grunn til sykemelding. Men hvordan jeg skal klare å jobbe innen helse selv fatter jeg ikke....

 

FUCK CANCER!!!!!!

Anonymkode: 098a6...db8

[AnonymBruker]

Så grusomt♥️ Det må være mulig å få en sykmelding for dette. Jeg jobber også i helse og hadde ikke klart å hjelpe andre mennesker i en sånn situasjon. Hadde ikke klart å jobbe generelt. Du må jo være mest mulig med henne nå♥️

Anonymkode: 0b96f...934

[AnonymBruker]

Hei.

Du må bare dra til legen, forklare situasjonen, og hvordan du har det. Du får sykemelding!

Anonymkode: 4dd42...cd3

[AnonymBruker]

Pleiepenger? 

Anonymkode: 9260d...bdf

[AnonymBruker]

Må dra over helgen når vi vet mer.. 
Kanskje pleiepenger er tingen ja... Men jeg skal ikke pleie henne, kun være pårørende... 

Anonymkode: 098a6...db8

[AnonymBruker]

Anonymkode: 5910b...d7c

[AnonymBruker]

Føler så med deg! 
Jeg mistet min mamma for 15 år siden, hun ble bare 62 år. Hun hadde også kreft, hun ble frisk en gang, så fikk hun det igjen. Hun var ferdig med all behandling, så fikk hun lungebetennelse. 
 

Så jeg vet alt for godt hvordan det føles! ❤️

Anonymkode: dc409...2e9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Føler så med deg! 
Jeg mistet min mamma for 15 år siden, hun ble bare 62 år. Hun hadde også kreft, hun ble frisk en gang, så fikk hun det igjen. Hun var ferdig med all behandling, så fikk hun lungebetennelse. 
 

Så jeg vet alt for godt hvordan det føles! ❤️

Anonymkode: dc409...2e9

Hvordan går det nå da, lenge etter? 
Venter bare på at hun skal ringe å si at de tok feil 🙏🙏🙏 

Vi hadde planlagt å dra til hennes feriested i slutten av mai, det blir jo ikke. Hun får nok aldri dra dit.. Plassen hun elsket slik...Og vi fikk jo ikke påsken der heller pga korona.. Og vi får ikke være med henne heller nå pga korona... 

Anonymkode: 098a6...db8

[PokemonGone]

På 8.5.2020 den 5.01, AnonymBruker skrev:

FUCK CANCER!!!!!!

Ja, fuck it! 

❤ 

[AnonymBruker]

På 8.5.2020 den 10.19, AnonymBruker skrev:

Må dra over helgen når vi vet mer.. 
Kanskje pleiepenger er tingen ja... Men jeg skal ikke pleie henne, kun være pårørende... 

Anonymkode: 098a6...db8

Du kan få pleiepenger som pårørende ♥️ Det er i Pleiepenger i livets siste fase, og betyr ikke pleie som i sykepleie. Så lenge hun er hjemme og ikke på institusjon har du rett på det i inntil 100 dager. 
Dersom hun må på institusjon helt til slutt kan du sykemeldes.

Jeg opplevde akkurat det samme i oktober i fjor, min mamma døde 21. Oktober, 68 år gammel. Å få være sammen med henne mest mulig den siste tiden, er det jeg er mest glad for i livet mitt!! Vi pratet, mimret litt, gråt en god del. 
Det var ubeskrivelig vondt, men også ubeskrivelig fint. Hun har holdt meg i hånden gjennom hele livet, nå var det jeg som fikk holde hennes hånd når hun trengte meg mest. 
 

Fremdeles er det uvirkelig at hun er borte.

Alle gode tanker til deg i det du skal gjennom nå ♥️♥️♥️♥️♥️♥️
 

Sett alt annet til side, sånn at du kan sitte igjen og vite at du var der. 
 

Du kan sykemeldes fordi du ikke er i stand til å gjøre jobben din (jeg vet det, jobber selv i helsevesenet med å ivareta andre). 

Anonymkode: cd6eb...e1f

[Sliten&kjørt52]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle gode tanker til deg i det du skal gjennom nå ♥️♥️♥️♥️♥️♥️
 

Sett alt annet til side, sånn at du kan sitte igjen og vite at du var der. 

(Gåsehud, -og skriver gjennom tårer her...)

Bruk tiden dere har sammen, -om mulig.

Du skal igjennom noe jævelig nå. -Men også noe som kan være fint, -inni det jævelige...

Høres sikkert ut som "tullprat" for deg nå, -men du kommer til å komme igjennom, -og videre...

Smerte, og sorg blir mindre ille over tid...

Smiler, gjennom tårer når jeg tenker på pappa og mamma, -pappa døde av kreft for ca. 7 år siden, -mamma brått for snart to.

Føles sikkert utrolig nå, -men du kommer til å "komme igjennom" dette. 

Ta vare på tiden dere har... 💔

Ønsker dere vel, TS.

a.

 

Endret 9. mai 2020 av Sliten&kjørt52

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du kan få pleiepenger som pårørende ♥️ Det er i Pleiepenger i livets siste fase, og betyr ikke pleie som i sykepleie. Så lenge hun er hjemme og ikke på institusjon har du rett på det i inntil 100 dager. 
Dersom hun må på institusjon helt til slutt kan du sykemeldes.

Jeg opplevde akkurat det samme i oktober i fjor, min mamma døde 21. Oktober, 68 år gammel. Å få være sammen med henne mest mulig den siste tiden, er det jeg er mest glad for i livet mitt!! Vi pratet, mimret litt, gråt en god del. 
Det var ubeskrivelig vondt, men også ubeskrivelig fint. Hun har holdt meg i hånden gjennom hele livet, nå var det jeg som fikk holde hennes hånd når hun trengte meg mest. 
 

Fremdeles er det uvirkelig at hun er borte.

Alle gode tanker til deg i det du skal gjennom nå ♥️♥️♥️♥️♥️♥️
 

Sett alt annet til side, sånn at du kan sitte igjen og vite at du var der. 
 

Du kan sykemeldes fordi du ikke er i stand til å gjøre jobben din (jeg vet det, jobber selv i helsevesenet med å ivareta andre). 

Anonymkode: cd6eb...e1f

Takk for svar. 

Trodde aldri jeg skulle opprette en tråd om at JEG mister MAMMA!! Jeg er jo helt barnslig mammadalt. 
 

Vet at livet går videre, dessverre. Det som er så vondt nå er at hun begynner å innse det selv. Og hvordan godtar man det da, at man skal dø? Nesten bedre om ting skjedde fort da.. 

Vet at sykdommen ikke spør om alder eller rettferdighet, det er jo ikke rettferdig for noen.. Men mamma har hatt så mange tøffe tak i livet. Hun har virkelig strevd, vært alene med barna uten hjelp, hatt lite penger. Hun har aldri klaget!! Og at hun da i tillegg skal ende livet slik, så tidlig... Det er så smertefullt... 

Vi kommer til å måtte rydde barndomshjem, kaste tingene hennes. Hva gjør man med tingene da? Telefonen? Brillene? Lommeboken? Å GUD! 😢😢😢

Anonymkode: 098a6...db8

[AnonymBruker]

Hei. 

Du har rett på pleiepenger for å være sammen med mammaen din den siste tiden så lenge hun er hjemme. Etter hvert kan du også få sykemelding hvis hun eventuelt må på instutisjon den aller siste fasen. Jeg vet at sorg ikke er en diagnose, men de psykiske følgene av sorgen gir sykemelding. En lege forstår dette, så ikke bekymre deg over dette i denne situasjonen. 

Dette er tøft TS. Jeg har ikke mistet mine forelder, men min mann mistet begge siden foreldre i løpet av to uker til kreften for en liten stund siden. Sjokket, reaksjonene, sorgen, tristhet - bare la alt komme. Man bare eksisterer og tar time for time. Det er lov å le i blant, minnes, være redd og ikke minst være sint. La følelsene komme.

Gjør det som føles riktig for deg og din mamma i denne situasjonen. 

Hva som skjer etterpå kan du tenke på når den tid kommer.. Det blir tungt det også, men ta tiden til å være sammen med din mamma nå. Kjenn duften hennes, snakk om det som ikke er blitt sagt og fortell henne hva du føler om henne. Ikke la noe være usagt. Har du noe du lurer på om din mamma? Noe du skulle vist eller noe du skulle spurt henne om? Ta tiden til dette nå. Ta vare på hvert dyrebare øyeblikk.

Sender deg mange tanker TS ❤️

Anonymkode: 4186d...7f8

[AnonymBruker]

På 9.5.2020 den 13.14, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. 

Trodde aldri jeg skulle opprette en tråd om at JEG mister MAMMA!! Jeg er jo helt barnslig mammadalt. 
 

Vet at livet går videre, dessverre. Det som er så vondt nå er at hun begynner å innse det selv. Og hvordan godtar man det da, at man skal dø? Nesten bedre om ting skjedde fort da.. 

Vet at sykdommen ikke spør om alder eller rettferdighet, det er jo ikke rettferdig for noen.. Men mamma har hatt så mange tøffe tak i livet. Hun har virkelig strevd, vært alene med barna uten hjelp, hatt lite penger. Hun har aldri klaget!! Og at hun da i tillegg skal ende livet slik, så tidlig... Det er så smertefullt... 

Vi kommer til å måtte rydde barndomshjem, kaste tingene hennes. Hva gjør man med tingene da? Telefonen? Brillene? Lommeboken? Å GUD! 😢😢😢

Anonymkode: 098a6...db8

Ja, det er så ubegripelig vondt, og jeg vet akkurat hvordan du har det 💔 

Har brukt lang lang tid på akkurat det du beskriver over, og har fremdeles vesken hennes med alt du nevner, får ikke til å gjøre noe med det.. 

Legger hjemmet hennes ut for salg i disse dager og har trengt denne tiden til å få «gå gjennom alt» i mitt eget tempo. Har ingen søsken som har kunnet hjelpe meg. 
 

Når jeg leste innlegget ditt på lørdag knakk jeg helt sammen i gråt. Vet så godt hvor lost du føler deg. 
 

Tenker at denne sorgen aldri vil forsvinne, men er et landskap jeg må lære meg å leve i, litt og litt. Mamma var involvert i alt i mitt og barna mine sitt liv. Alle hverdager.  Vi bodde i samme hus i hver vår boenhet. 
 

Hun døde 20 dager etter at vi fikk vite at det ikke var mer å gjøre. 
 

♥️

Anonymkode: cd6eb...e1f

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 94994...e78

[AnonymBruker]

På 11.5.2020 den 10.19, AnonymBruker skrev:

Ja, det er så ubegripelig vondt, og jeg vet akkurat hvordan du har det 💔 

Har brukt lang lang tid på akkurat det du beskriver over, og har fremdeles vesken hennes med alt du nevner, får ikke til å gjøre noe med det.. 

Legger hjemmet hennes ut for salg i disse dager og har trengt denne tiden til å få «gå gjennom alt» i mitt eget tempo. Har ingen søsken som har kunnet hjelpe meg. 
 

Når jeg leste innlegget ditt på lørdag knakk jeg helt sammen i gråt. Vet så godt hvor lost du føler deg. 
 

Tenker at denne sorgen aldri vil forsvinne, men er et landskap jeg må lære meg å leve i, litt og litt. Mamma var involvert i alt i mitt og barna mine sitt liv. Alle hverdager.  Vi bodde i samme hus i hver vår boenhet. 
 

Hun døde 20 dager etter at vi fikk vite at det ikke var mer å gjøre. 
 

♥️

Anonymkode: cd6eb...e1f

❤️❤️❤️

Kreft der og? Faen og... 

Føler bare alt er så urettferdig!! Hun har alltid vært alene med barna og strevet, men fått det til. Hun har hatt lite penger. Men alltid- alltid stilt opp for oss barna. Hun har voktet oss og passet på oss... 

Hadde vi hatt en far som vi kunne lene oss litt på, men det har vi ikke. 
Er så forbanna. Noen lever med lykkelige foreldre, som reiser og koser seg, og de rammes jo aldri! 
Vi må selge barndomshjem, vi må forholde oss til feriestedet hun eier med sine søsken. 

Jeg kommer til å savne å kunne ringe henne når jeg skal fortelle noe. Savner allerede at hun stikker innom for en kaffe. 
Kommer til å savne å snakke med henne om mine fremtidige svigerbarn, barnebarn. Kommer til å savne omsorgen. Klarer bare ikke godta dette!!! 
Livet er hardt! Og hvorfor skulle akkurat vi bli rammet!? 

Anonymkode: 098a6...db8