Hvordan kan jeg unngå innblanding og få den respekten man fortjener?

[AnonymBruker]

Forsøker på nytt siden den andre ble stengt pga manglende overskrift.

Foreldre truer med at de skal gå til psykolog fordi man <<ikke kommer seg videre i livet>>. Og at de trenger det for sin egen del osv. Det er langt fra trussel, de gjør stort sett det de forteller de skal gjøre,uavhengig av om man er uenig og ber de ikke gjøre det.

De har ringt fastlegen min <<mot min vilje>>,gått på andre møter uten mitt samtykke. Det er bare noen av tingene. De mener det er tøff kjærlighet og de ønsker det beste for barnet sitt. Som er langt fra barn lenger og var langt over myndighetsalder når disse tingene ble gjort. Har sagt fra flere ganger at jeg ikke ønsker innblanding på noe vis, men det blir ikke respektert. Blir oppgitt og frustrert. Det er aldri en unnskyldning i etterkant fir at de kanskje gikk for langt,ikke burde ha blandet seg osv. Orker ikke at de skal holde på slik.

Ps: Er ikke rusmisbruker, bor heller ikke hjemme men har vært på besøk med de en periode.

Anonymkode: 63961...8ca

[edwardnigma]

Jeg ser ikke helt hvilken trussel det er mot deg at dine foreldre skal gå til psykolog. Ei heller ser jeg problemet med at de ringer din fastlege. Hen kan ikke behandle det ut i fra hva de sier.

Det er bare å la være å svare på kommunikasjon fra foreldrene dine om du ikke ønsker kontakt.

[AnonymBruker]

Er det du som er barnet? Hvorfor vil du ikke at foreldrene dine skal gå til psykolog? Det er kun de selv som avgjør om de trenger det.

Veldig vanskelig å skjønne hva du mener når du skriver så merkelig

Anonymkode: c08be...243

[AnonymBruker]

8 minutter siden, edwardnigma skrev:

Jeg ser ikke helt hvilken trussel det er mot deg at dine foreldre skal gå til psykolog. Ei heller ser jeg problemet med at de ringer din fastlege. Hen kan ikke behandle det ut i fra hva de sier.

Det er bare å la være å svare på kommunikasjon fra foreldrene dine om du ikke ønsker kontakt.

Det er fordi de vil ha hjelp til hvordan de kan håndtere meg og at jeg ikke har kommet videre i livet etter arbeidsledighet over noen år. Jeg ønsker ikke at de skal snakke med en psykolog om hvordan de mener jeg er og hva man ikke gjør som man burde osv. De ringte min fastlege(i fjor) for at hen skulle kontakte meg og hjelpe meg osv. Har vært i kontakt med min fastlege skriftlig siste tiden,men det er ikke nok for de osv. Never ending story. 
 

De ringte også nav og var på et møte med dem for et par år siden. Uten fullmakt eller min tillatelse. Jævlig fortvilende! Nærmer meg 40 år(om noen år). Dette er overhodet ikke greit!!

Ts

Anonymkode: 63961...8ca

[AnonymBruker]

Hvilken diagnose har du?

Hva er bekymringen deres? Kun arbeidsledighet? Man blander vel ikke inn leger for slikt? Er det noe som har skjedd?

Hvis fastlegen din har oppgitt opplysninger om deg til dem, så bør du bytte fastlege!

Anonymkode: c08be...243

[Aureka]

Kanskje det er bra at foreldrene dine snakker med en psykolog, det kan være at de får noen tips om hvordan være mot voksne barn, og at du vil oppleve en bedre kontakt. Uansett er det ikke noe du kan nekte dem. 

Er du uføretrygdet siden du har vært arbeidsledig over flere år? 

 

[AnonymBruker]

Jeg får inntrykk av at du kanskje ikke har helt selvinnsikt. Hvorfor har du vært arbeidsledig i flere år? Hva er det du mener du skal ha respekt for (mtp overskriften)?

Anonymkode: 48a3a...d80

[edwardnigma]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fordi de vil ha hjelp til hvordan de kan håndtere meg og at jeg ikke har kommet videre i livet etter arbeidsledighet over noen år. Jeg ønsker ikke at de skal snakke med en psykolog om hvordan de mener jeg er og hva man ikke gjør som man burde osv. De ringte min fastlege(i fjor) for at hen skulle kontakte meg og hjelpe meg osv. Har vært i kontakt med min fastlege skriftlig siste tiden,men det er ikke nok for de osv. Never ending story. 
 

De ringte også nav og var på et møte med dem for et par år siden. Uten fullmakt eller min tillatelse. Jævlig fortvilende! Nærmer meg 40 år(om noen år). Dette er overhodet ikke greit!!

Ts

Anonymkode: 63961...8ca

Du kan ikke kontrollere hva andre mennesker snakker med psykolog om. Psykologen har uansett taushetsplikt.

Hva har det å si at de kontakter fastlegen din? Får det direkte konsekvenser for deg?

Eneste måten NAV kan ha hatt møte med dine foreldre angående deg er dersom de er dine verger.

Det høres jo ut som det er tilfellet, siden du virker noget ustabil og de kontakter din fastlege og er på NAV for deg.

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken diagnose har du?

Hva er bekymringen deres? Kun arbeidsledighet? Man blander vel ikke inn leger for slikt? Er det noe som har skjedd?

Hvis fastlegen din har oppgitt opplysninger om deg til dem, så bør du bytte fastlege!

Anonymkode: c08be...243

Ingen diagnose. Men har hatt angst av og på i 6-7 år.  Vært verst siste tre åra ift å unngå ting,møte legen fysisk osv. 
Fastlegen har ikke oppgitt opplysninger om meg til dem. Kun at hen skulle ta mer tak i å hjelpe meg videre. Har ikke skjedd noe annet enn stagnasjon fra jobb/samfunnet/livet. 

Anonymkode: 63961...8ca

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får inntrykk av at du kanskje ikke har helt selvinnsikt. Hvorfor har du vært arbeidsledig i flere år? Hva er det du mener du skal ha respekt for (mtp overskriften)?

Anonymkode: 48a3a...d80

Pga angst. 
Respekt for at man ikke ønsker innblanding fra de. 

Anonymkode: 63961...8ca

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Aureka skrev:

Kanskje det er bra at foreldrene dine snakker med en psykolog, det kan være at de får noen tips om hvordan være mot voksne barn, og at du vil oppleve en bedre kontakt. Uansett er det ikke noe du kan nekte dem. 

Er du uføretrygdet siden du har vært arbeidsledig over flere år? 

 

Nei. Det ønsker foreldrene mine at jeg skal få ift bedre økonomi. Har endel utdanning og uføretrygd er IKKE noe man ønsker! 

Anonymkode: 63961...8ca

[Rant]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen diagnose. Men har hatt angst av og på i 6-7 år.  Vært verst siste tre åra ift å unngå ting,møte legen fysisk osv. 
Fastlegen har ikke oppgitt opplysninger om meg til dem. Kun at hen skulle ta mer tak i å hjelpe meg videre. Har ikke skjedd noe annet enn stagnasjon fra jobb/samfunnet/livet. 

Anonymkode: 63961...8ca

Du må ta deg sammen. Litt angst til og fra. Det finnes både medisiner og terapi for det. Du nærmer deg førti. Skjønner inderlig godt at foreldrene dine blander seg. Du unnviker jo alt selv. Om du ikke tar tak i problemet må noen andre gjøre det, og du skal være glad foreldrene ofrer så mye tid og energi på sitt "voksne" barn. Mange som har kommet utenfor har ikke den støtten de sårt trenger, og ønsker å komme videre i livet. Få litt hjelp med å komme i gang. Det foreldrene dine gjør kalles omsorg og kjærlighet. Nå er det på tide å våkne opp. 

Endret 8. mai 2020 av Rant

[edwardnigma]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen diagnose. Men har hatt angst av og på i 6-7 år.  Vært verst siste tre åra ift å unngå ting,møte legen fysisk osv. 
Fastlegen har ikke oppgitt opplysninger om meg til dem. Kun at hen skulle ta mer tak i å hjelpe meg videre. Har ikke skjedd noe annet enn stagnasjon fra jobb/samfunnet/livet. 

Anonymkode: 63961...8ca

Er foreldrene dine juridisk verge for deg?

[AnonymBruker]

11 minutter siden, edwardnigma skrev:

Er foreldrene dine juridisk verge for deg?

Nei det er de ikke. Hvordan virker jeg ustabil?
Ts

Anonymkode: 63961...8ca

[AnonymBruker]

Ikke ta dette ille opp, men det kan jo høres ut som om du trenger hjelp, dvs innblanding?

Du er snart 40, så dine foreldre er vel i 60+ årene? 

De er nok bekymret for deg, at du ikke skal klare deg alene i verden.

Du skriver du har hatt angst. Så sterk angst at du har falt ut av arbeidslivet. Har du søkt hjelp mot dette? Her må du ta ansvar for eget liv. Gjør du det, så vil nok foreldrene dine backe unna

Anonymkode: e07b5...aef

[AnonymBruker]

Du er 40 år, med utdanning og ingen sykdom og bor sammen med foreldrene dine? Da bør du ta tak i livet ditt slik at du kommer deg ut i jobb og kan bo for deg selv. Klarer du ikke å jobbe må du skaffe deg en annen inntekt som uføretrygd. Foreldrene dine skal ikke ta seg hånd om deg når du er 40 år og de har all rett til å gjøre det de gjør for at dere alle skal få det bedre. 

Ta kontakt med legen din og sammen med legen skaff deg den hjelpen du trenger. 

Anonymkode: 58889...a84

[edwardnigma]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er de ikke. Hvordan virker jeg ustabil?
Ts

Anonymkode: 63961...8ca

Da har du ikke noe å bekymre deg for.

Du fremstår ustabil fordi du tror du kan styre hva andre snakker med sin psykolog om. Du legger også alt for mye i disse samtalene de har med din fastlege. Møtet med NAV er jo bare blank løgn også.

[AnonymBruker]

Prøv å respekter dine foreldre tilbake. De har all rett til å være bekymret for deg, å ønske at du får en ordnet økonomi og eventuelt uføretrygd hvis du har krav på det. De ønsker deg jo alt godt, ikke vondt. De har rett til å hå til psykolog og snakke om hva som helst, men er det familieterapi helst sammen med deg det er snakk om?Det kan du jo nekte, men hvorfor? Det høres jo ut som det er noe i forholdet dere i mellom dom med fordel kunne snakkes ut om?

Anonymkode: 04bb1...a8c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er 40 år, med utdanning og ingen sykdom og bor sammen med foreldrene dine? Da bør du ta tak i livet ditt slik at du kommer deg ut i jobb og kan bo for deg selv. Klarer du ikke å jobbe må du skaffe deg en annen inntekt som uføretrygd. Foreldrene dine skal ikke ta seg hånd om deg når du er 40 år og de har all rett til å gjøre det de gjør for at dere alle skal få det bedre. 

Ta kontakt med legen din og sammen med legen skaff deg den hjelpen du trenger. 

Anonymkode: 58889...a84

Det står spesifikt i hovedinnlegget (siste setning) at han/hun IKKE bor sammen med foreldrene sine. Og vedkommende er ikke 40, men fyller det om "noen år".

Anonymkode: bc4db...753

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er 40 år, med utdanning og ingen sykdom og bor sammen med foreldrene dine? Da bør du ta tak i livet ditt slik at du kommer deg ut i jobb og kan bo for deg selv. Klarer du ikke å jobbe må du skaffe deg en annen inntekt som uføretrygd. Foreldrene dine skal ikke ta seg hånd om deg når du er 40 år og de har all rett til å gjøre det de gjør for at dere alle skal få det bedre. 

Ta kontakt med legen din og sammen med legen skaff deg den hjelpen du trenger. 

Anonymkode: 58889...a84

Er ikke 40 år og bor heller ikke sammen med foreldrene mine,leier egen leilighet i en annen kommune!Lær deg å les!!

Anonymkode: 63961...8ca