Gå til innhold

Gruer meg litt til å bli farmor.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei. 

Kanskje noen kjenner seg litt igjen i dette med å grue seg litt til å bli farmor? 
Redd for ikke å bli like involvert som mormor/morfar, hva er deres erfaringer? 
 

Gleder meg til barnet kommer. 
 

Anonymkode: f78bc...64d

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Farmoren til sønnen min på 3 år er minst like involvert som mormor. Henter i barnehagen, lager middag sammen, er flink å leke og engasjere seg. Barnet er like glad i begge to, men tror farmor er hakket gøyere siden hun er så engasjert! ☺️

Jeg passer på å sende bilde til begge sider av familien, og drar til svigers uten mannen min er med. Er veldig glad i dem ☺️
 

Anonymkode: 4927e...102

  • Liker 21
AnonymBruker
Skrevet

Farmor til barnet mitt er lite involvert, men det er mest selvforskyldt og manglede engasjement. (Det er selvsagt helt greit, hun har nok med sitt)  Kjenner flere der farmor har like god eller bedre kontakt med barnebarn som mormor. Kommer nok an på forholdet til din sønn og barnets mor? 

Anonymkode: 87d6b...ea6

  • Liker 5
Skrevet

Det du må gjøre er å vise masse interesse men uten å blande deg inn i ting du ikke har noe med (som er stort sett alt). Gi masse oppmerksomhet og komplimenter til din svigerdatter. Da har du gjort det du kan. 😊

  • Liker 39
AnonymBruker
Skrevet

Hva med å ta en prat om det på forhånd? Jeg har både gutt og jente, riktignok bare barn enda, og vet at den dagen jeg skal bli farmor så skal jeg prate med min svigerdatter om forventninger til hva som kommer. Tror det kan løse mange floker..

Anonymkode: b1e4f...329

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan var du selv da du ble mor, involverte du svigermoren din like mye som din egen mor? Hvis ikke så skjønner du jo hvorfor du evnt kan føle deg litt utelatt. 

Anonymkode: af8d4...5c6

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta en prat om det på forhånd? Jeg har både gutt og jente, riktignok bare barn enda, og vet at den dagen jeg skal bli farmor så skal jeg prate med min svigerdatter om forventninger til hva som kommer. Tror det kan løse mange floker..

Anonymkode: b1e4f...329

Forventninger? 

Anonymkode: d327a...055

  • Liker 30
AnonymBruker
Skrevet

Da burde du heller grue deg å få svigerdatter. For det kommer an på ditt forhold til henne om du får delta.

Anonymkode: 8df67...081

  • Liker 3
Skrevet

Vær klar over at veldig mange er gode på kosthold til de små nå til dags. Ikke mat babyen eller ettåringen med kaffemat!

  • Liker 12
AnonymBruker
Skrevet

Tenker det kommer an på hvordan du er som person, har du et godt forhold til sønn og svigerdatter? 

Sånn som det er med farmor til våre barn, hun viser lite interesse. Jeg synes også hun er vanskelig å snakke med. Det blir mest smalltalk. Vi har aldri hatt de dype samtalene, men spnn er hun visst med barna sine og. Mannen sier hun har nok med seg selv og det er forståelig, men da blir det også til at vi heller er sammen med mine foreldre.

Anonymkode: 66a5e...b85

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta en prat om det på forhånd? Jeg har både gutt og jente, riktignok bare barn enda, og vet at den dagen jeg skal bli farmor så skal jeg prate med min svigerdatter om forventninger til hva som kommer. Tror det kan løse mange floker..

Anonymkode: b1e4f...329

Enig at det kan være lurt, tror noen ganger så har man høye forventninger til besteforeldre også blir man skuffet når ikke de blir møtt -det kan jo også gå andre veien.
Ikke alltid gitt at besteforeldre er superbegeistret for å ha en forventning hengende over seg om barnepass når det passer foreldrene til en hver tid og feriereiser med barnebarna -ser det er besteforeldre som sliter seg ut fordi de plutselig sitter der med mange barnebarn og det er forventet en del pass.

Anonymkode: c25c0...29e

  • Liker 3
Skrevet

Her er den som viser mest engasjemang "favortitt" (for barna), en uke mormor, neste uke farmor. Begge tar med på turer, kino, overnattinger. Men ser jo at mormor noen ganger (hos oss) kan være mest favoritt fordi hun rett og slett har mer overskudd til å gjøre mer, og oftere, sammen med de, og det forstår jeg når farmor er alene og jobber lange dager. Men de elsker farmor minst like mye. 

Hvorfor tror du at du ikke skal bli like involvert som mor sine foreldre? 

Tips: engasjer deg, ta initiativ, ikke mas og ikke bland deg i oppdragelse. Så blir det nok bra 😊 

Gratulerer så mye 🥰

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Min mamma er akkurat like engasjert i mine brødres barn som hun er farmor til som hun er i våre som hun er mormor til, Passer dem , henter på sfo, er hjemme når de kommer fra skolen etc. 

Anonymkode: ed88d...a72

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Farmoren til mitt barn er ikke like involvert i barnet mitt som det min familie er, men det er kun fordi hun bor noen timer unna. Hun er ekstremt engasjert, mye mer enn min egen mor, og jeg er sikker på at jenta mi vil få et godt forhold til henne i fremtiden. Akkurat nå er jenta mi bare 1 år, men når hun blir eldre så blir det mye lettere å reise på besøk og prate med farmor på tlf og lignende. Da kan de få et spesielt bånd de to.

Sånn som ting er nå så passer jeg på å sende bilder via mms omtrent hver dag, vi kommer aldri til å bo i samme by som farmor men jeg er sikker på at min datter vil få et godt forhold til henne uansett. Synes ikke du skal grue deg til å få et barnebarn, er foreldrene oppegående så vil de gjøre alt for at du og barnebarnet skal ha et godt forhold. 

Anonymkode: 2bbc0...886

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Det kommer an på hvor godt forhold du har til din sønn. Kommer han til å ta barnet med hjem til deg (ofte)? Er dere mye sammen generelt på din (sønns) side av familien? Hvilket forhold har din svigerdatter til sine foreldre? 

Du får passe på å få et godt forhold til barnet den tiden du treffer det, slik at det gleder seg til å se deg. 

Anonymkode: 83e43...a71

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forventninger? 

Anonymkode: d327a...055

Ja?

Jeg har veldig lyst til å være tilstede for barnebarna mine. Trilleturer, avlaste foreldre, levere middag på døra i barseltiden, hjelpe til med husarbeid. Men jeg har også full forståelse hvis de synes det blir mye. Eller kanskje synes de det er helt supert med hjelp. Så i stede for at jeg sitter hjemme og er redd for å spørre om å få komme på besøk, mens de kanskje sitter utslitte hjemme og ønsker hjelp, så avklarer vi dette litt på forhånd (og underveis). Jeg har tro på at å prate om litt sånne vanskelige ting kan spare familier for irritasjon, spekulasjon og konflikter.

Anonymkode: b1e4f...329

  • Liker 34
AnonymBruker
Skrevet
45 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei. 

Kanskje noen kjenner seg litt igjen i dette med å grue seg litt til å bli farmor? 
Redd for ikke å bli like involvert som mormor/morfar, hva er deres erfaringer? 
 

Gleder meg til barnet kommer. 
 

Anonymkode: f78bc...64d

Her er 2-åringen stor fan av farmor, mens mormor har hn et mye mer lunkent forhold til. Farmor og barnet har kjemi. De er så like at jeg la merke til det allerede fra fødselen av og måtte bare innse at jeg hadde fått en svigermorkopi i fanget. Samme personlighet og de digger hverandre. 

Når hn var baby var det mye mormor fordi det var lettest å overlate til pass den veien av ulike grunner. Men nå som hn er større er det farmor som er best å være sammen med. 

Jeg hadde selv farmor som favoritt som barn og hun var mest tilstede, så at lille digger farmor er bare hyggelig. Men blir litt trist og tør ikke fortelle mormor at hn aldri vil ringe mormor. Bare farmor.....☹️

Så det det tror jeg går helt fint. Invester i relasjonen. Og snakk pent om mormor! 

 

Anonymkode: 3806d...8f4

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Farmoren til mitt barn er ikke like involvert i barnet mitt som det min familie er, men det er kun fordi hun bor noen timer unna. Hun er ekstremt engasjert, mye mer enn min egen mor, og jeg er sikker på at jenta mi vil få et godt forhold til henne i fremtiden. Akkurat nå er jenta mi bare 1 år, men når hun blir eldre så blir det mye lettere å reise på besøk og prate med farmor på tlf og lignende. Da kan de få et spesielt bånd de to.

Sånn som ting er nå så passer jeg på å sende bilder via mms omtrent hver dag, vi kommer aldri til å bo i samme by som farmor men jeg er sikker på at min datter vil få et godt forhold til henne uansett. Synes ikke du skal grue deg til å få et barnebarn, er foreldrene oppegående så vil de gjøre alt for at du og barnebarnet skal ha et godt forhold. 

Anonymkode: 2bbc0...886

Omtrent som å lese om vår situasjon. 

Farmor her er engasjert, interessert og ønsker å være en del av livene våre, dessverre bor hun noen timer unna, så det begrenser seg litt enda hvor tette bånd som kan knyttes. 

Vi delte nyheten om graviditeten til begge sider ganske likt, og har ikke gjort forskjell på hvem som har fått passe osv. Men frøkna er mer trygg på mormor og morfar siden hun ser de flere ganger i uken, naturlig nok. 

Hvis interesse, med oppriktighet og et faktisk ønske om å være en "ressurs" som kan hjelpe til og ta del i livet uten at linjene som foreldrene ønsker å holde blir overskredet, så tror jeg man har en god mulighet for at mormor og farmor blir "likestilte". 

Anonymkode: 5ac0f...d74

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har sønn og datter og har tenkt å være en like god og engasjert bestemor til alle barnebarna jeg måtte være så heldig å få. Det kan godt være at jeg ikke blir like involvert akkurat i verste babytida til sønnen min sine barn, men det går greit. Jeg skal ikke trenge meg på fordi jeg vet hvor sårbar man kan være når man har født og da tenker jeg andre skal ta hensyn.

Hvis jeg ikke er fornøyd med hvor mye jeg får møtt barnebarna mine kommer jeg til å ta det med den av barna mine det gjelder, ikke svigerbarn. Med nevnte forbehold om at jeg ikke bør brøyte meg fram akkurat etter fødselen hos sønnens barn.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Hos oss er farmor nesten mer involvert enn mormor :) Jeg har et veldig godt forhold til svigerfamilien, og ser på dem som et ekstra sett foreldre. Det er nesten så jeg heller spør dem om å passe barna enn mine egne, det har kanskje noe med at de alltid tilbyr seg og sier at vi må si fra om vi trenger hjelp? Mine gjør ikke det like ofte, selv om vi bor nært alle sammen. Svigermor er veldig flink til å ta initiativ til å være med barna uten meg, noe som fungerer best da de bare sutrer til meg hvis jeg er der :) 

Anonymkode: ff306...a34

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...