Gå til innhold

Spiseforstyrrelser, treningssentre og ansvar


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
På 12.5.2020 den 1.32, AnonymBruker skrev:

Søsteren min ble også stoppet og tilsnakket på treningssenter da hun begynte å trene igjen etter gjennomgått kreftsykdom. Det var svært ubehagelig for henne, og hun slet mye med kroppsbildet på den tiden. Hun ønsket jo ikke å være så tynn, men var endelig blitt frisk nok til å kunne trene lett.

Innblanding på den måten er en farlig greie. Det er bare tilfeldige ansatte som gjør en vurdering av kroppen din uten å kjenne helhetsbildet. 

Anonymkode: e1034...a7d

TS:

Takk for innspill. Det høres ikke bra ut, og får frem hvorfor det kan være problematisk at noen "bryr seg". 

Anonymkode: d0b50...52d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sånne ansatte ved treningsstudio har vel ikke noe særlig  til "ekspertise" angående slike ting? 

Og selv om den ansatte faktisk har rett i at en kunde muligens sliter med spiseforstyrrelser, så har de vel neppe noe særlig "makt" til å faktisk gjøre noe med saken? Nekter man en kunde å trene ved ett treningsstudio, så kan vel disse kundene bare hoppe over til en konkurrerende treningsstudio.          

Anonymkode: 2f145...462

Men kanskje det er kunnskap de burde ha? Ikke til å kurere eller noe, selvsagt, men om hvor folk kan få hjelp osv.? 

Det siste har du nok rett i. Og hvis de ikke finner et nytt senter, trener de ute... Noe som kanskje er vel så ille.

Hva tror dere?

Anonymkode: d0b50...52d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Dette er kanskje ikke helt overførbart, men jeg opplevde slik innblanding fra lærere da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg drev med friidrett og hadde veldig høy forbrenning, og var høy for alderen. Så veldig tynn ut. Det var jeg klar over selv, men jeg la jo ikke på meg uansett hvor mye jeg spiste. Lærerne bemerket dette, noen ganger foran andre i klassen. Flere trodde nok jeg hadde en spiseforstyrrelse, men jeg var altså veldig glad i mat og spiste mye.

Dette ødela mye av mitt selvbilde. Følte meg lite kvinnelig og verket etter å komme i puberteten og legge på meg. Først som 17-18-åring fikk jeg litt flere kilo på kroppen.

I voksen alder er jeg fremdeles svært slank og skulle gjerne veid mer. Da jeg skulle ha PT-time var jeg faktisk litt redd for om dette ville bli bemerket. Men PT-en min hadde veldig fokus på hva jeg ønsket (å bygge muskler), og har aldri nevnt noe rundt at jeg er undervektig (så er jeg heller ikke SÅ tynn at jeg tror noen mistenker det lenger).

Anonymkode: e0e1e...e46

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Over 50% av folk som trener på treningssenter har nok en eller annen form for spiseforstyrrelse, hovedsaklig ortodeksi. Skal de kommentere undervektige og kaste de ut får de kommentere og kaste ut alle med ortodeksi også da. Ikke mange kunder igjen...

Anonymkode: 6aaaa...9a6

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
På 16.6.2020 den 17.59, AnonymBruker skrev:

Over 50% av folk som trener på treningssenter har nok en eller annen form for spiseforstyrrelse, hovedsaklig ortodeksi. Skal de kommentere undervektige og kaste de ut får de kommentere og kaste ut alle med ortodeksi også da. Ikke mange kunder igjen...

Anonymkode: 6aaaa...9a6

Selv om du kanskje overdriver litt, er du nok inne på noe. Men jeg synes det er ekstra relevant å tenke på hvordan de møter som sannsynligvis tar fysisk skade av å være der...

Anonymkode: d0b50...52d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
På 16.6.2020 den 17.50, AnonymBruker skrev:

Dette er kanskje ikke helt overførbart, men jeg opplevde slik innblanding fra lærere da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg drev med friidrett og hadde veldig høy forbrenning, og var høy for alderen. Så veldig tynn ut. Det var jeg klar over selv, men jeg la jo ikke på meg uansett hvor mye jeg spiste. Lærerne bemerket dette, noen ganger foran andre i klassen. Flere trodde nok jeg hadde en spiseforstyrrelse, men jeg var altså veldig glad i mat og spiste mye.

Dette ødela mye av mitt selvbilde. Følte meg lite kvinnelig og verket etter å komme i puberteten og legge på meg. Først som 17-18-åring fikk jeg litt flere kilo på kroppen.

I voksen alder er jeg fremdeles svært slank og skulle gjerne veid mer. Da jeg skulle ha PT-time var jeg faktisk litt redd for om dette ville bli bemerket. Men PT-en min hadde veldig fokus på hva jeg ønsket (å bygge muskler), og har aldri nevnt noe rundt at jeg er undervektig (så er jeg heller ikke SÅ tynn at jeg tror noen mistenker det lenger).

Anonymkode: e0e1e...e46

Jeg skjønner at dette er slitsomt, men er det ikke egentlig bedre at de spør en gang for mye enn en for lite? Å kommentere kroppen din foran hele klassen, synes jeg selvsagt er veldig rart, og veldig upassende. 

Anonymkode: d0b50...52d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Nei, dette har senteret ingenting med. Det er en kjøpsavtale mellom senteret og den som trener og de som jobber der har ingeting å bry seg med så lenge kunden betaler for seg.

Blir like dumt som at ansatte på en pub skulle blande seg opp i drikkeproblemet til kunden.

 

Anonymkode: f005e...9b6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...