flørte på nett= får ikke tak i andre?

[Gjest nysgjerrigpike]

Når man setter seg til for å flørte for så å bli sammen med folk i fra nett, vil det si at man har et lite sosialt liv eller har begrensede muligheter for å få tak i en i det virkelige liv?

Det virker jo sånn. for hvem gidder egentlig å flørte på nett?

Det er jo temmelig "geeky".

Har et par venninner som er litt nerdete som har fått seg kjærester fra nettet.

Og jeg tror ikke (elller jeg vet) at de ikke får tak i menn i virkeligheten.

Så, på den måten så er jo nettflørt bra. Slik at de som ikke får andre i selve livet kan møte noen

[Nella]

Vet du, jeg kjenner flere jeg som har truffet hverandre på nett og har det kjempebra.

Og de samme menneskene har faktisk "fått seg" i den virkelige verden også :o

Tror det å møte noen på nett er en like bra, eller kanskje bedre måte enn å møte drita folk på byen hver helg.

Så mye mer givende å føre en samtale med et edru menneske da og ikke masse drita folk.

Dessuten blir man bedre kjent av å sitte å prate på nett. Mye enklere å åpne seg og fortelle ting. Man får kanskje et bedre utgangspunkt og "kjenner" hverandre bedre når man først møtes.

Har aldri hatt sånn nettflørt du sikter til selv, men min sambo studerte i utlandet og fra jeg traff han her hjemme på ferie til han var ferdig studert skrev vi mye og brukte mye msn.

Super måte å bli kjent på. Beste forholdet jeg har gått inn i ihvertfall der jeg er trygg på han og vet omtrent "alt" om han

Så nettflørt er positivt syns jeg. Det har blitt masse bra forhold rundt om av det

[Gjest Formosiss]

Nå har jeg en kjæreste jeg først begynte å snakke med over nett - da var det ikke noe slikt inne i bildet, bare at han skulle hjelpe meg med macen jeg brukte på den tiden. Etter dette holdt vi kontakten som bekjente/venner i 2 år, før vi begynte å snakke mye mer sammen over SMS/telefon/internett - og jeg dro for å treffe ham, når det viste seg at vi bodde i samme fylke.

Jeg vet ikke om dette kvalifiserer som en kjæreste funnet på nettet - men kjemien oppstod nok der.

Bare for å legge til, så har jeg hatt tre andre kjærester - ingen av disse ble funnet via nett :-)

[Gjest Jalileh]

Det er faktisk ganske vanlig å flørte på nett.

[Gjest Spray en venn]

Hvis folk hadde klart å finne seg noen i den virkelige verden hadde det ikke vært behov for nettdating.

Ingen starter på nettdating uten å ha prøvd å finne seg noe på vanlig måte først, så uansett hva man sier så blir det B-laget man møter, de som ikke har lyktes på vanlig måte.

Men det betyr jo ikke at det er noe dårligere mennesker, de behersker bare ikke sjekkingens ABC like godt som alle andre.

[Gjest nerd:)]

Hvis folk hadde klart å finne seg noen i den virkelige verden hadde det ikke vært behov for nettdating.

Ingen starter på nettdating uten å ha prøvd å finne seg noe på vanlig måte først, så uansett hva man sier så blir det B-laget man møter, de som ikke har lyktes på vanlig måte.

Men det betyr jo ikke at det er noe dårligere mennesker, de behersker bare ikke sjekkingens ABC like godt som alle andre.

Haha - seriøst... Jeg er nerdete, kjæresten min er nerdete. Likevel møttes vi "live", og ingen av oss har hatt nettkjærester. Sammenliknet med enkelte andre par har vi likevel noen "B-kvaliteter"; ikke så god økonomi, eier ikke leilighet/hus,har ikke (planer om) barn osv, mens flere av mine venner - som jeg vil betrakte som mindre nerdete og mer vellykkede enn meg selv - har funnet samboer/mann på nettet.

Jeg antar innlegget er satt på spissen, men likevel; jeg tror det er på tide å innse at nett-dating faktisk kan være en vel så "oppegående" måte å sjekke på som "live". Hvilke sjekkearenaer man har i det virkelige liv varierer jo også veldig; enkelte jobber på en liten arvbeidsplass eller bor på et lite sted hvor de kanskje ikke finner sjelefrender, og vi er mange som IKKE trives med sjekking på byen selv om vi plutselig hadde flaks en gang.

Selv var jeg student i mange år og hadde således en stor "genpool" å ta av, uten at jeg verken pulte særlig mye eller føler for å beskrive denne sjekearenaen som "normal", førsterangs eller for de suksessrike...

(en av de mest normale, vellykkede og suksessrike medstudentene mine, som stadig er å se på tv, benyttet seg fortrinnsvis av nettsjekking mens hun var student i samme miljø som meg)

[Gjest 1111]

Jeg er sammen med en gutt som jeg møtte på nettet for over et halvt år siden. Etter en måned hvor vi hadde sendt meldinger frem og tilbake (på et vennskapelig nivå) møttes vi fordi vi bodde i samme by, og en tid seinere så ble vi sammen og det er vi fortsatt.

Det har derimot ingenting med at jeg eller han ikke klarte å finne oss noen utenfor nettet. Vi hadde begge en profil inne på en side for gøy rett og slett, for å holde kontakt med venner osv. Vi kom i snakk og møttes for å se om vi kanskje kunne bli venner i virkeligheten, og det ble det jo.

I utgangspunktet var jeg ikke ute etter et forhold, hverken på eller utenfor nettet, men det ble slik det ble fordi jeg ble forelsket etter å ha møtt han i virkeligheten.

Vårt møte handlet om flaks og tilfeldigheter, ingenting om at vi ikke fikk "napp" i virkeligheten.

Det er stor forskjell på å være sammen med noen over nettet som du aldri har møtt ansikt til ansikt, og møte noen du kjenner fra nettet og så utvikle et forhold.

[Gjest Bøllefrøet]

Jeg har da funnet meg kjæreste på den "vanlige" måten og på nett.. Og jeg har mange pene venninner som flørter både til vanlig (og faktisk klarer å få seg både kjæreste og one-night stands på den måten) og på nettet.

Flørte på nettet gjorde jeg (gjør det ikke lenger, har samboer, som jeg forresten ikke møtte over nett) fordi jeg syns det var morsomt tidsfordriv, ikke fordi jeg ikke klarte å få meg kjæreste på en annen måte.

Og man møtes jo før man blir sammen, da flørter man jo utenom på nett, rart de klarer dette da?

Det er faktisk veldig, veldig vanlig å møtes på nett. Og hvis du melder deg inn på blink eller spray e.l så får du se at det er svært mange både pene og oppegående mennesker der

[Gjest Bøllefrøet]

Det er stor forskjell på å være sammen med noen over nettet som du aldri har møtt ansikt til ansikt, og møte noen du kjenner fra nettet og så utvikle et forhold.

Det er jeg derimot enig i, de som faktisk har et forhold med noen over nett som de ikke har møtt før, er kanskje de som har litt vanskelig for å finne seg noen på vanlig måte. Hadde aldri klart å ha et sånt forhold jeg. Hvis jeg derimot ikke var 12 år eller noe sånt da.

[Hu i Svingen]

Tja, på nett har du i alle fall ingen sjanse hvis du ikke har noe mellom ørene. Etter å ha gått runden "live" traff jeg faktisk en gutt som er både smart og pen - på nettet. Shock! :o

Hvis du føler behov for å finne deg en mann "i virkeligheten" så fortjener du sikkert det du får. Lykke til!

[Gjest Catwoman]

Dessuten kan man gjennom nettet komme i kontak med mennesker (les mennesketyper) man aldri ville kommet i kontakt me i RL.

Altså hvor er det vanligst at folk treffes første gang i rl? Gjennom jobb/skole, via venner eller på fester/byen (siste er kanskje ikke det mest ideelle stedet)

Hver dag går man sikkert forbi mange på gata som er orentlig koselige og som det kanskje kunne blitt noe mer med om man bare hadde blitt kjent, men man går ikke bare bort og blir kjent med folk på gata.

Derimot gjør man det på nett, så sånn kommer man i kontakt med flere typer mennesker via nettet.

Så jeg tror nettet kan være et fint kontakt sted for mange.

[Malama]

Min ex traff jeg på nettet.

Jeg var ikke på nett for å finne type, men på nett for å skravle. Chatte. Og det gjorede jeg, med masse, masse folk, og noen ble jeg ganske godt kjent med. En av disse kom på besøk, og vi ble sammen. Det viste seg IKKE at vi bodde i samme by, men han besluttet å flytte til byen der jeg studerte, for der kunne han gjerne også studere siste året av sitt studie. (Det gjorde han faktsik også, men det var ikke som min kjæreste, men som min ex. Av årsaker som ikke har med nett eller ikke å gjøre i det hele tatt da)

Altså: Meg typsik nerdete da? raff type på nett, hadde avstandeforhold i et år, vi møttes når vi kunne og holdt det meste av kontakten på nett. Ja, sikkert kjempenerdete.

Men likevel har jeg nå en samboer som jeg vel og merke også har snakka med på nett, men han var naboen min så jeg vil ikke klassifisere det som "type fra nettet" egentlig.

Nettet er bare rertt og slett et TILLEGG, ikke et enten/eller-alternativ...

[Flowery]

Jeg har hatt kjærester som jeg har møtt både i RL og på nettet. Min erfaring er at det er lettere å finne en som virkelig passer til deg selv når du møter dem på nettet. Dersom man møter en person på byen, så har man ingen aning om verken interesser eller annet. Når man møter noen på nettet, møtes man kanskje fordi man har en felles interesse. Man diskuterer kanskje på nettet angående et tema osv.

Jeg har absolutt sjangs hos det annet kjønn, men jeg er nå godt gift med en mann som jeg aldri ville møtt hadde det ikke vært for internett. Han befant seg i en annen by og vi kunne aldri ha møttes på annen måte. Lucky me!

[*Lene*]

Når man setter seg til for å flørte for så å bli sammen med folk i fra nett, vil det si at man har et lite sosialt liv eller har begrensede muligheter for å få tak i en i det virkelige liv?

Det virker jo sånn. for hvem gidder egentlig å flørte på nett?

Det er jo temmelig "geeky".

Har et par venninner som er litt nerdete som har fått seg kjærester fra nettet.

Og jeg tror ikke (elller jeg vet) at de ikke får tak i menn i virkeligheten.

Så, på den måten så er jo nettflørt bra. Slik at de som ikke får andre i selve livet kan møte noen

Det var før det var litt hysj hysj og fortelle at du flørta i cyberspace, i frykt for å bli kalt geeky..

Selv er jeg en normal oppegående jente med et stort sosialt nettverk, som traff mannen i mitt liv etter nettopp en nettflørt. Jeg er langtfra geeky

Mine andre samboere traff jeg på byen/jobben!

[Gjest lurven]

å bli sammen med en man har truffet på nettet har blitt ganske vanlig nå, men ble sett på som geeky før..

kanskje de som har møtt noen på nettet skal lage sin egen festival

[Blueberry]

Jeg traff min kjæreste på nettet, og 13.august skal vi gifte oss etter et 5 1/2 år langt forhold. :-)

[smidja]

Jeg traff også min nåværende mann på nettet. Har hatt flere kjærester før som jeg ikke har truffet på nettet. Tror ikke det har noe med hvor man treffer noen å gjøre, men hvem man treffer. Og nettet strekker seg jo så klart mye lenger enn en bar

[Gjest Sløv skje?]

Hvis folk hadde klart å finne seg noen i den virkelige verden hadde det ikke vært behov for nettdating.

Selvfølgelig. Og vi hadde ikke hatt nettbank hadde det ikke vært for at folk ikke klarer å betale regningene i banken.

Du leker ikke ofte med de skarpe knivene i skuffen, skjønner jeg.

[dekor1]

Il trådstarter.. Jeg har et innlegg om nettspill->chat->sexprat->utroskap. Det er ikke bare gode ting som følger med chatting på internet.

[Gjest Tari i.i]

Hvis folk hadde klart å finne seg noen i den virkelige verden hadde det ikke vært behov for nettdating.

Ingen starter på nettdating uten å ha prøvd å finne seg noe på vanlig måte først, så uansett hva man sier så blir det B-laget man møter, de som ikke har lyktes på vanlig måte.

Men det betyr jo ikke at det er noe dårligere mennesker, de behersker bare ikke sjekkingens ABC like godt som alle andre.

Jeg syns dette svaret virker litt uvitende. Jeg traff mannen min på nett, men ikke på en datingside. Det var da 6 måneder siden det ble slutt med min siste kjæreste som jeg traff på skole og han før der traff jeg på fest. Teorien din holder ikke!