Er det mobbing?

[Jentaa_]

Hei. Jeg er en jente på 17 år som går andreåret på vgs. Jeg har aldri hatt så mange venner, og da vi begynte på videregående, kom jeg i klasse med ei jeg har vært god venn med siden barneskolen. Vi ble etter hvert kjent med andre jenter i klassen, og ble etterhvert en venninnegjeng. Jeg følte meg alltid likt, og gledet meg til å gå på skolen hver dag, synes vi var en fin gjeng og trivdes veldig. Vi hadde jentekvelder og fant ofte på ting sammen på fritiden.

Men i vinter begynte de andre å finne på ting uten meg. Jeg tenkte ikke noe på det i starten, tenkte bare at det er naturlig at ikke alle er med hele tiden. Men etter hvert skjedde det veldig ofte, og jeg merket at de andre begynte å trekke seg unna meg på skolen. Da jeg snakket med de om hvordan jeg følte, ga de inntrykk av at alt var bra og at ingenting var galt. Jeg skjønte etterhvert at problemet var mellom meg og hun jeg kjente fra før, så jeg snakket med henne, men hun orket ikke å snakke med meg (Hun har forøvrig alltid hatt en slags «lederrolle», og det begynte etterhvert også å komme frem i gjengen vår). Jeg prøvde å snakke med de andre, men de fulgte bare etter henne.

En dag begynte hun å anklage meg for mye hun mener jeg hadde gjort, som hun oppfattet negativt, og hun mente at dette var grunnen til at hun var sur på meg (tre måneder etter at utestengingen begynte). Jeg ønsket å forklare meg og snakke om de tingene, komme med min side av saken, men hun sa at hun ikke orket og at hun bare ville legge alt bak seg (uten at jeg egentlig skjønte hva problemet var). Jeg ga henne tid, og håpet at dette ville gå over og at ting kunne bli som vanlig igjen. Men den dårlige stemningen rundt meg fortsatte, og ble bare verre for hver dag som gikk. De andre sluttet å snakke til meg, og jeg var ofte alene på skolen. De begynte å baksnakke meg, over meldinger og på skolen, og etterhvert ble det også satt ut rykter om meg. Da skolen stengte og vi fikk hjemmeundervisning, prøvde jeg å ha kontakt med de andre jentene, men ingen av de ønsket å si noe til meg, og de bare ignorerer meg. Oppdaget flere ganger at de var sammen uten meg, og at dette skulle skjules, for at jeg ikke skulle finne det ut. Jeg tok kontakt med henne det gjaldt igjen, men hun fortsatte å ignorere meg. Til slutt har hun bare kuttet meg helt ut på sosiale medier osv (dette gjelder de andre også), og jeg har ikke hatt kontakt med noen på flere uker.

Har en annen venninne utenom jentegjengen, som jeg har vært en del med, og hun er også venn med hun jenta. Jeg spurte om hun ville finne på noe en dag, men hun ville ikke, på grunn av at det var en konflikt mellom meg og henne. De siste dagene og ukene har jeg slitt veldig psykisk, fordi jeg har følt meg veldig ensom, og fordi jeg vil at jeg kan ha et godt forhold til vennene mine. Og jeg begynner å lure på om dette kan defineres som mobbing. Jeg prøver å gjøre alt for å på tilpass i gjengen igjen, men de holder meg fortsatt utenfor. Dette ble et veldig langt innlegg, men til slutt lurer jeg på, har dere noen tanker om dette, vil dere kalle dette mobbing?

Endret 7. mai 2020 av Jentaa_

[Cinnamondiva]

Ja, det er faktisk mobbing og jeg synes du skal ta det opp med lærerne på skolen eller rektor. Høres ikke noe greit ut. Og det er ikke du som er problemet. Husk det, det er hun andre jenta som burde få en lærepenge. Trøst deg med at de er dårlige venninner. Har du noen andre på skolen du kan bli venn med eller noen fra andre klasser? Om det blir for ille så kan du ringe mental helse ungdom

[molo80]

Hei, ja jeg mener at dette er mobbing. At du og ei jente har en konflikt er forsåvidt greit, selv om den muligens er ubegrunnet da du ikke kjenner deg igjen i den.

Men å få alle andre jentene mot deg, da mener jeg at dette blir mobbing.. Det er utrolig synd at ingen er tøff nok til å si imot denne «lederen». 

Jeg har en dårlig og en veldig god nyhet til deg: Den dårlige nyheten er at det dessverre ikke er så lett for deg å gjøre noe med dette. Du må rett og slett bare være tålmodig å vente til de kommer på bedre tanker.

Den gode nyheten er at verden er full av fantastiske mennesker og det er fullt mulig å finne seg andre venner. Har du andre i klassen din som du skulle ønske du kjente bedre? Nå er tida inne for det..

[AnonymBruker]

Høres ut som typisk jentemobbing. Ble selv utsatt for lignende av "bestevenninnen" min da vi begynte på ny skole. Var det bare henne og jeg var alt som vanlig, var det andre til stede snakket hun ikke med meg, fordi jeg ikke var kul nok. Jeg sluttet på skolen på grunn av det. Da jeg ble eldre tenkte jeg at hennes problemer kom av at hun hadde det vanskelig hjemme som barn. Hennes mor var en alenemor som var alkoholiker,

Jeg vet ikke om du kan få tilbake dine venner. Det høres ut som de føler de må velge mellom hun andre og deg, og da vinner den sterkeste. Så jeg anbefaler å finne noen som er ekte venner. Som ikke er feige. Er du heldig kommer noen av dine gamle tilbake når du ikke lenger er "den utstøtte", men en selvstendig jente med andre venner.

Anonymkode: 96bbc...6e4

[solskinn_]

Dette er et veldig typisk eksempel på såkalt vgs-mobbing. Skjedde med meg på ungdomsskolen, er så mean girls-opplegg. Ta det opp med personen det gjelder isteden for å utestenge og baksnakke. Ikke jobb for å ta de tilbake, de andre følger bare etter alfadronningen i gruppen som små valper fordi de ikke tør annet. Sier nok om hvordan mennesker de er.

Jeg gjorde selv alt for å få tilpass, så jeg har selv erfaring med det du skriver, men til slutt byttet jeg skole, og aldri før har jeg vært så glad for et valg jeg har gjort i livet mitt. Jeg fikk meg verdens beste venner som jeg fremdeles har den dag i dag, og nå ser jeg bare tilbake og lurer på hvorfor i alle dager jeg strevde etter å være med mennesker som behandlet meg som dritt. Jeg ser forsovet hvor i livet disse menneskene som behandlet meg sånn befinner seg i dag, ikke noe å hige etter.

Rådet mitt er, finn deg venner som setter pris på den du er. Vet det kan føles håpløst nå, men det finnes, som noen nevnte lenger opp her, så mange fantastiske mennesker som respekterer deg og behandler deg som en ekte venn. Håper på alt det beste for din del!

[AnonymBruker]

Jeg opplevde en form for utestenging av flere da jeg var student og bodde på studenthjem, og dette var også organisert av en lederkvinne. 

Det jeg gjorde, var å bli QUEEN. Jeg organiserte et julebord man ikke ville si nei til og inviterte alle utenom henne. Deretter filmkvelder, temafester, studiegrupper med god mat osv. De andre sa etterhvert unnskyld for at de lot seg bli påvirket og glemte ut litt at jeg er en ganske ok person. Lederjenta klikka til slutt og sendte masse desperate meldinger til meg og kjæresten, jeg sa at alt hun trengte å gjøre var å si unnskyld slik som de andre, men det nektet hun å gjøre. 

Så etter noen måneder var det hun som gikk med krummet rygg alene. 

Ikke undervurder oss stille, små🙂

Anonymkode: a9caf...7df

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg opplevde en form for utestenging av flere da jeg var student og bodde på studenthjem, og dette var også organisert av en lederkvinne. 

Det jeg gjorde, var å bli QUEEN. Jeg organiserte et julebord man ikke ville si nei til og inviterte alle utenom henne. Deretter filmkvelder, temafester, studiegrupper med god mat osv. De andre sa etterhvert unnskyld for at de lot seg bli påvirket og glemte ut litt at jeg er en ganske ok person. Lederjenta klikka til slutt og sendte masse desperate meldinger til meg og kjæresten, jeg sa at alt hun trengte å gjøre var å si unnskyld slik som de andre, men det nektet hun å gjøre. 

Så etter noen måneder var det hun som gikk med krummet rygg alene. 

Ikke undervurder oss stille, små🙂

Anonymkode: a9caf...7df

Så den mobbede ble til mobberen, er hva du forteller. Synes ikke dette var noe god løsning!!

Anonymkode: 8fded...1ed

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så den mobbede ble til mobberen, er hva du forteller. Synes ikke dette var noe god løsning!!

Anonymkode: 8fded...1ed

Excuse me? Dersom hun hadde sagt unnskyld så hadde hun blitt inkludert i MINE påfunn. Jeg inviterer ikke respektløse folk inn i MITT hus! Kall meg gjerne en dritt, men det får du ikke gjøre ved kjøkkenbordet mitt. Dette er snakk om voksne folk. Å si unnskyld for å behandle noen dårlig gjør det fleste gjerne av seg selv. 

Anonymkode: a9caf...7df

[Sunnys]

Stakkars deg. Typisk jente utestenging. Ble selv utestengt av ei venninne og resten av gjengen vår fulgte etter. Dette var rett etter videregående. Jeg fikk aldri forklart meg, og jeg forsto egentlig aldri hva det var. Jeg gransket meg selv, og ble utrolig usikker på meg selv. jeg hadde rett og slett kjærlighetssorg, og var langt nede psykisk. Skammet meg.. hele gjengen snur ryggen, det må jo bety at det er noe galt med meg?? Jeg fikk aldri vite hva det var.. Dette er nå 20 år siden. Men jeg glemmer det aldri. De gamle venninnene bor i samme byggefelt som meg og vi alle har barn i ulik alder. Vi er på hils og veksler noen overfladiske ord. Men det er litt sårt. 
 

et tips til deg: du er verdifull ❤️ 
du har blitt dårlig behandlet og det er ikke din feil. Ikke kast bort tiden din på å få innpass i gjengen igjen. Be kind.. smil og si hei, og bruk heller litt tid på å finne andre du kan være sammen med og som setter pris på deg. 
å henge med dårlige venner gjør deg ikke godt, selv om du skulle ønske at du var en del av de.. 
 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så den mobbede ble til mobberen, er hva du forteller. Synes ikke dette var noe god løsning!!

Anonymkode: 8fded...1ed

jo det var det

Anonymkode: 40f6b...570

[AnonymBruker]

På 7.5.2020 den 14.04, Jentaa_ skrev:

Hei. Jeg er en jente på 17 år som går andreåret på vgs. Jeg har aldri hatt så mange venner, og da vi begynte på videregående, kom jeg i klasse med ei jeg har vært god venn med siden barneskolen. Vi ble etter hvert kjent med andre jenter i klassen, og ble etterhvert en venninnegjeng. Jeg følte meg alltid likt, og gledet meg til å gå på skolen hver dag, synes vi var en fin gjeng og trivdes veldig. Vi hadde jentekvelder og fant ofte på ting sammen på fritiden.

Men i vinter begynte de andre å finne på ting uten meg. Jeg tenkte ikke noe på det i starten, tenkte bare at det er naturlig at ikke alle er med hele tiden. Men etter hvert skjedde det veldig ofte, og jeg merket at de andre begynte å trekke seg unna meg på skolen. Da jeg snakket med de om hvordan jeg følte, ga de inntrykk av at alt var bra og at ingenting var galt. Jeg skjønte etterhvert at problemet var mellom meg og hun jeg kjente fra før, så jeg snakket med henne, men hun orket ikke å snakke med meg (Hun har forøvrig alltid hatt en slags «lederrolle», og det begynte etterhvert også å komme frem i gjengen vår). Jeg prøvde å snakke med de andre, men de fulgte bare etter henne.

En dag begynte hun å anklage meg for mye hun mener jeg hadde gjort, som hun oppfattet negativt, og hun mente at dette var grunnen til at hun var sur på meg (tre måneder etter at utestengingen begynte). Jeg ønsket å forklare meg og snakke om de tingene, komme med min side av saken, men hun sa at hun ikke orket og at hun bare ville legge alt bak seg (uten at jeg egentlig skjønte hva problemet var). Jeg ga henne tid, og håpet at dette ville gå over og at ting kunne bli som vanlig igjen. Men den dårlige stemningen rundt meg fortsatte, og ble bare verre for hver dag som gikk. De andre sluttet å snakke til meg, og jeg var ofte alene på skolen. De begynte å baksnakke meg, over meldinger og på skolen, og etterhvert ble det også satt ut rykter om meg. Da skolen stengte og vi fikk hjemmeundervisning, prøvde jeg å ha kontakt med de andre jentene, men ingen av de ønsket å si noe til meg, og de bare ignorerer meg. Oppdaget flere ganger at de var sammen uten meg, og at dette skulle skjules, for at jeg ikke skulle finne det ut. Jeg tok kontakt med henne det gjaldt igjen, men hun fortsatte å ignorere meg. Til slutt har hun bare kuttet meg helt ut på sosiale medier osv (dette gjelder de andre også), og jeg har ikke hatt kontakt med noen på flere uker.

Har en annen venninne utenom jentegjengen, som jeg har vært en del med, og hun er også venn med hun jenta. Jeg spurte om hun ville finne på noe en dag, men hun ville ikke, på grunn av at det var en konflikt mellom meg og henne. De siste dagene og ukene har jeg slitt veldig psykisk, fordi jeg har følt meg veldig ensom, og fordi jeg vil at jeg kan ha et godt forhold til vennene mine. Og jeg begynner å lure på om dette kan defineres som mobbing. Jeg prøver å gjøre alt for å på tilpass i gjengen igjen, men de holder meg fortsatt utenfor. Dette ble et veldig langt innlegg, men til slutt lurer jeg på, har dere noen tanker om dette, vil dere kalle dette mobbing?

Dette er utestenging, typisk jentemobbing. Og antageligvis begrunnet i sjalusi. La ikke dette knekke deg, jeg har vært utsatt for det samme, da jeg var på din alder. Det er vondt og jeg forsto ikke selv den gang at det var grunnet sjalusi fordi jeg var ung. Du fortjener så mye bedre og ekte venner, bare glem dem og finn deg ekte venner, og vit at du er langt fra alene, mane opplever dette. Stor klem til deg.

Anonymkode: c1a12...2be

[Gjest AthenaRavenLuna]

Ja, det er mobbing å utestenge. Opplevde det selv på ungdomsskolen. 

[Minitroll]

Det er helt tydelig utfrysing, og ganske barnslig. Forsøk å heve deg over det, vis at du er best. Å lage drama synes jeg ikke du skal gjøre. 

 Du har nok fortsatt en mulighet for å bli kjent med mer interessante folk. Meld deg inn i et eller annet som ingen av de i din tidligere gjeng er med på, slik at du får ny innsikt. 

Det er sårt å bli utestengt, sender klem til deg:)

[Atomlynet]

La meg tenke litt. Er ikke dette egentlig bare bra at de har bevist for deg at de alle er søppel? Hvem trenger venner som det? 

[HalldirV2]

Med fare for å generalisere, dette er typisk jentemobbing, og noe jeg har vært vitne til både i skolesammenheng og jobbsammenheng. Det er forjævlig å observere, og det er dessverre noe mange jenter og kvinner blir utsatt for. 

Jeg håper det ordner seg for deg Ts, om ikke så er du snart ferdig med vgs uansett.

[AnonymBruker]

På 7.5.2020 den 14.04, Jentaa_ skrev:

Hei. Jeg er en jente på 17 år som går andreåret på vgs. Jeg har aldri hatt så mange venner, og da vi begynte på videregående, kom jeg i klasse med ei jeg har vært god venn med siden barneskolen. Vi ble etter hvert kjent med andre jenter i klassen, og ble etterhvert en venninnegjeng. Jeg følte meg alltid likt, og gledet meg til å gå på skolen hver dag, synes vi var en fin gjeng og trivdes veldig. Vi hadde jentekvelder og fant ofte på ting sammen på fritiden.

Men i vinter begynte de andre å finne på ting uten meg. Jeg tenkte ikke noe på det i starten, tenkte bare at det er naturlig at ikke alle er med hele tiden. Men etter hvert skjedde det veldig ofte, og jeg merket at de andre begynte å trekke seg unna meg på skolen. Da jeg snakket med de om hvordan jeg følte, ga de inntrykk av at alt var bra og at ingenting var galt. Jeg skjønte etterhvert at problemet var mellom meg og hun jeg kjente fra før, så jeg snakket med henne, men hun orket ikke å snakke med meg (Hun har forøvrig alltid hatt en slags «lederrolle», og det begynte etterhvert også å komme frem i gjengen vår). Jeg prøvde å snakke med de andre, men de fulgte bare etter henne.

En dag begynte hun å anklage meg for mye hun mener jeg hadde gjort, som hun oppfattet negativt, og hun mente at dette var grunnen til at hun var sur på meg (tre måneder etter at utestengingen begynte). Jeg ønsket å forklare meg og snakke om de tingene, komme med min side av saken, men hun sa at hun ikke orket og at hun bare ville legge alt bak seg (uten at jeg egentlig skjønte hva problemet var). Jeg ga henne tid, og håpet at dette ville gå over og at ting kunne bli som vanlig igjen. Men den dårlige stemningen rundt meg fortsatte, og ble bare verre for hver dag som gikk. De andre sluttet å snakke til meg, og jeg var ofte alene på skolen. De begynte å baksnakke meg, over meldinger og på skolen, og etterhvert ble det også satt ut rykter om meg. Da skolen stengte og vi fikk hjemmeundervisning, prøvde jeg å ha kontakt med de andre jentene, men ingen av de ønsket å si noe til meg, og de bare ignorerer meg. Oppdaget flere ganger at de var sammen uten meg, og at dette skulle skjules, for at jeg ikke skulle finne det ut. Jeg tok kontakt med henne det gjaldt igjen, men hun fortsatte å ignorere meg. Til slutt har hun bare kuttet meg helt ut på sosiale medier osv (dette gjelder de andre også), og jeg har ikke hatt kontakt med noen på flere uker.

Har en annen venninne utenom jentegjengen, som jeg har vært en del med, og hun er også venn med hun jenta. Jeg spurte om hun ville finne på noe en dag, men hun ville ikke, på grunn av at det var en konflikt mellom meg og henne. De siste dagene og ukene har jeg slitt veldig psykisk, fordi jeg har følt meg veldig ensom, og fordi jeg vil at jeg kan ha et godt forhold til vennene mine. Og jeg begynner å lure på om dette kan defineres som mobbing. Jeg prøver å gjøre alt for å på tilpass i gjengen igjen, men de holder meg fortsatt utenfor. Dette ble et veldig langt innlegg, men til slutt lurer jeg på, har dere noen tanker om dette, vil dere kalle dette mobbing?

Kjære deg. Får så vondt av deg. Jeg synes ikke du skal bruke mer energi på disse jentene. Tvert imot synes jeg du skal gå til rådgiveren og prøve å få byttet skole fra etter sommeren. Det der kommer ikke til å bli bedre i hele tatt, og det er ikke noe mer ødeleggende for selvtilliten enn å være rundt mennesker som tydelig avviser deg. 
går det ikke å bytte skole, ville jeg vurdert å søke et års permisjon og ta et år på folkehøyskole etter sommeren for å komme bort fra alt. Når du da kommer tilbake, er de i et annet kull enn deg. 
 

Det gjør veldig vondt nå, det skjønner jeg. Men får du litt avstand til dem, vil det bli lettere med tiden. I mellomtiden kan du prøve å tenke etter om det er noen andre du kan ta kontakt med. Helst noen som ikke kjenner disse jentene, og som ikke blir påvirket av hva de eventuelt sier om deg. 
 

Siden skolen er stengt, og det uansett ikke er lenge til skoleslutt, synes jeg du bare skal prøve å ha null kontakt med dem. Ta dem vekk hvis du fortsatt har dem på snap etc. Ikke sjekk story etc, da «mater» du bare din egen dårlige selvtillit. 
 

I løpet av livet vil du møte flere som dem. Øv deg på å ikke nødvendigvis gå etter de mest «populære» og «kule,» men legg merke til andre hyggelige som også kan være potensielle venner. Akkurat nå er det sikkert ikke noe i verden som er vondere-  å bli avvist gjør vondt!! Men nå er du i den situasjonen, og da er det verste du kan gjøre å fortsette å kontakte dem igjen og igjen. Da gir du bare næring til det negative som er blitt mellom dere. 
 

For ordens skyld: det er ingenting galt med deg! Du er bare et offer for et fæl leder, og andre jenter som selv er redde for å bli avvist. 
 

istedenfor å miste motet, bruk det du lærer her til å alltid være snill mot andre, å ta den svakestes parti, å gå bort til en som er ensom selv om du selv sitter blant venner, og å finne ut hvem du er. Hva liker du, hva fortjener du å ha i livet ditt, og hvordan skal du skaffe deg det. 
 

og ikke glem at dette bare er kortvarig. Snart er du voksen, og da kan du flytte og begynne på nytt om stedet du bor på er for lite. I mellomtiden kan du prøve å unngå å være der de er, gå i motsatt retning eller snakk med rådgiver om å få lese hjemme om det blir oppstart av skole igjen. Dette er ikke bra for deg. Det er også veldig viktig å snakke med en voksen du stoler på. Ikke hold dette inne alene. Det er ikke deg det er noe galt med!!

Anonymkode: 25673...36a

[AnonymBruker]

På 7.5.2020 den 14.56, AnonymBruker skrev:

Excuse me? Dersom hun hadde sagt unnskyld så hadde hun blitt inkludert i MINE påfunn. Jeg inviterer ikke respektløse folk inn i MITT hus! Kall meg gjerne en dritt, men det får du ikke gjøre ved kjøkkenbordet mitt. Dette er snakk om voksne folk. Å si unnskyld for å behandle noen dårlig gjør det fleste gjerne av seg selv. 

Anonymkode: a9caf...7df

Jeg forstår deg litt. Men å bli det samme som du anklager henne for... vel, tenk deg om. Prøv å tilbakekalle følelsene du hadde da du var ute av varmen. Ønsker du virkelig det for andre? 
 

ikke la noen få makt til å forandre deg til å bli noe du ikke liker. Bruk erfaringen din til å være snill, ikke slem. 

Anonymkode: 25673...36a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg. Får så vondt av deg. Jeg synes ikke du skal bruke mer energi på disse jentene. Tvert imot synes jeg du skal gå til rådgiveren og prøve å få byttet skole fra etter sommeren. Det der kommer ikke til å bli bedre i hele tatt, og det er ikke noe mer ødeleggende for selvtilliten enn å være rundt mennesker som tydelig avviser deg. 
går det ikke å bytte skole, ville jeg vurdert å søke et års permisjon og ta et år på folkehøyskole etter sommeren for å komme bort fra alt. Når du da kommer tilbake, er de i et annet kull enn deg. 
 

Det gjør veldig vondt nå, det skjønner jeg. Men får du litt avstand til dem, vil det bli lettere med tiden. I mellomtiden kan du prøve å tenke etter om det er noen andre du kan ta kontakt med. Helst noen som ikke kjenner disse jentene, og som ikke blir påvirket av hva de eventuelt sier om deg. 
 

Siden skolen er stengt, og det uansett ikke er lenge til skoleslutt, synes jeg du bare skal prøve å ha null kontakt med dem. Ta dem vekk hvis du fortsatt har dem på snap etc. Ikke sjekk story etc, da «mater» du bare din egen dårlige selvtillit. 
 

I løpet av livet vil du møte flere som dem. Øv deg på å ikke nødvendigvis gå etter de mest «populære» og «kule,» men legg merke til andre hyggelige som også kan være potensielle venner. Akkurat nå er det sikkert ikke noe i verden som er vondere-  å bli avvist gjør vondt!! Men nå er du i den situasjonen, og da er det verste du kan gjøre å fortsette å kontakte dem igjen og igjen. Da gir du bare næring til det negative som er blitt mellom dere. 
 

For ordens skyld: det er ingenting galt med deg! Du er bare et offer for et fæl leder, og andre jenter som selv er redde for å bli avvist. 
 

istedenfor å miste motet, bruk det du lærer her til å alltid være snill mot andre, å ta den svakestes parti, å gå bort til en som er ensom selv om du selv sitter blant venner, og å finne ut hvem du er. Hva liker du, hva fortjener du å ha i livet ditt, og hvordan skal du skaffe deg det. 
 

og ikke glem at dette bare er kortvarig. Snart er du voksen, og da kan du flytte og begynne på nytt om stedet du bor på er for lite. I mellomtiden kan du prøve å unngå å være der de er, gå i motsatt retning eller snakk med rådgiver om å få lese hjemme om det blir oppstart av skole igjen. Dette er ikke bra for deg. Det er også veldig viktig å snakke med en voksen du stoler på. Ikke hold dette inne alene. Det er ikke deg det er noe galt med!!

Anonymkode: 25673...36a

Syns du er litt dramatisk, bytte skole og flytte for å komme seg vekk? De er jo ikke direkte farlige for henne. De er bare kjipe. 

TS, du virker å være en moden og reflektert jente som skriver godt og kan uttrykke seg. Dette er ikke verdens undergang, du har kjempemasse å by på, og nå får du heller gi av deg selv til noen som fortjener det, og ikke bruker deg som en brikke i et maktspill. Jeg har jo seff gått på VGS selv, og venner kom og gikk i løpet av de årene, uten at en nødvendigvis må jobbe så hardt for det (er vanskeligere når du er mer opp i årene). Så nye venner og kompiser kommer snart på din dør. Prøv å kose deg i helga❤️

Anonymkode: a9caf...7df

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg litt. Men å bli det samme som du anklager henne for... vel, tenk deg om. Prøv å tilbakekalle følelsene du hadde da du var ute av varmen. Ønsker du virkelig det for andre? 
 

ikke la noen få makt til å forandre deg til å bli noe du ikke liker. Bruk erfaringen din til å være snill, ikke slem. 

Anonymkode: 25673...36a

Følelsene jeg hadde da var raseri - hun stelte i stand en "boikott" av meg fordi kjæresten hennes var en gris som ikke kunne holde de stygge øynene sine fra kroppen min. Jeg holdt avstand OG hadde kjæreste og fortjente det virkelig ikke. Jeg er ikke en som blir lei meg, og jeg er ikke et nirvanamenneske som sier hakuna matata så går vi videre. Jeg er stolt over meg selv, og fikk livslange venner jeg ellers hadde gått glipp av om jeg bare la meg ned i stedet. De følte seg jo kjempedumme, og jeg klandrer dem ikke, de er helt vanlige påvirkelige folk, og oppegående nok til å innrømme når de trår feil. Jeg angrer ikke et sekund. 

Lederjenta viste seg forresten å være voldelig, hun hadde 3 politianmeldelser gjort av andre jenter som grisen klådde fingra sine på og måtte betale tusener for knuste vinduer på studenthjemmet. Jeg er bare glad hun ikke brakte volden på mi dør. 

Gir alle en sjanse jeg, og enda en hvis de dummer seg ut. Den sjansen ga jeg da, hun tok den ikke. Er alltid den som står på for fellesskapet. Men akkurat den episoden jeg har skrevet om, var mesterlig utført. Hadde gjort det igjen. 

Anonymkode: a9caf...7df

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns du er litt dramatisk, bytte skole og flytte for å komme seg vekk? De er jo ikke direkte farlige for henne. De er bare kjipe. 

TS, du virker å være en moden og reflektert jente som skriver godt og kan uttrykke seg. Dette er ikke verdens undergang, du har kjempemasse å by på, og nå får du heller gi av deg selv til noen som fortjener det, og ikke bruker deg som en brikke i et maktspill. Jeg har jo seff gått på VGS selv, og venner kom og gikk i løpet av de årene, uten at en nødvendigvis må jobbe så hardt for det (er vanskeligere når du er mer opp i årene). Så nye venner og kompiser kommer snart på din dør. Prøv å kose deg i helga❤️

Anonymkode: a9caf...7df

Du har tydeligvis aldri opplevd jentemobbing. Visste du at tematikken troner øverst på listen over selvmordsgrunner blant tenåringsjenter? 
 

du er sikkert veldig ung? «Kos deg i helgen» er sikkert velment, men det holder desverre ikke i en slik situasjon. Det er ihvertfall min erfaring som mangeårig sosiallærer. 

Anonymkode: 25673...36a