Er det viktig å like partners familie?

[AnonymBruker]

Er det?

Anonymkode: a92c5...c44

[tangent]

Kommer an på om partneren ønsker å være mye med familien sin og hvor nær familien sin han er, tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Det er jo folk du skal tilbringe resten av livet med, og som Evt barn skal tilbringe resten av livet med. Så jeg vil absolutt si ja. Å ikke kommer overens med svigerfamilie lager masse stress. 

Anonymkode: 51f12...25c

[AnonymBruker]

Det kan jo være greit å ha et ok forhold til dem. Men man trenger ikke like alle.

Jeg har et rimelig anstrengt forhold til ene svogeren min, og svigerfar (som ikke bor med svigermor lenger).

Anonymkode: fdfde...f6c

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes det. 

Anonymkode: e0be8...2d9

[Sokkar]

Både og. Jeg elsker mannen min, og han elsker meg. Hadde jeg virkelig mislikt familien hans, ville det komt annpå hvor mye kontakt vi hadde.. Men det ville likevel vært mannen min jeg skulle levd med. 

Nå er familien hans heldigvis hyggelig. Men både han og jeg foretrekker min familie. Jeg har foreldre som er opptatt av at det skal være plass til barn og barnebarn på overnatting, leiker og uteområde som er trivelig for barnebarna, inviterer oss ofte på middag eller andre utflukter. Svigers har pensjonistbolig, og inviterer maks på kaffe og kaker.. Middag en gang til jul. 

[AnonymBruker]

Hadde du spurt meg som 20-åring hadde jeg vel sagt at det kan være det samme så lenge vi har det bra. Nå som 30-åring vil jeg si definitivt ja. At man tar hensyn til slike langsiktige ting er en av markørene på at man er blitt voksen. 

At en mann både har kontakt med familien sin, et godt forhold til dem og at de er hyggelige og ordentlige folk, ser jeg på som et stort pluss for hans karakter. Oppveksten har jo formet han, så om det er mye "rusk" der, er det grunn til å bli skeptisk. Det er klart at noen er blitt bra mennesker til tross for sin familie, men oddsene er alltid bedre med en god familie.

I tillegg er det hyggelig for meg å trives med hans foreldre, at vårt fremtidige barn har gode besteforeldre på hans side, samt at våre to sett med foreldre kommer overens. 

Kjæresten min hadde tidligere en kjæreste med foreldre som ikke kom overens med hans foreldre overhodet. Det var mye problemer på hennes side (alkoholisme, trøblete barndom) og han har sagt at han ser i etterkant at det var en sorg for hans foreldre å ikke ha en god svigerfamilie de kunne forholde seg til. Det ble selvsagt slutt, ikke primært pga. det, men mange av hennes problemer kommer også fra hennes barndom. 

Anonymkode: 69366...575

[Gjest ti10]

22 minutter siden, Sokkar skrev:

Både og. Jeg elsker mannen min, og han elsker meg. Hadde jeg virkelig mislikt familien hans, ville det komt annpå hvor mye kontakt vi hadde.. Men det ville likevel vært mannen min jeg skulle levd med. 

Nå er familien hans heldigvis hyggelig. Men både han og jeg foretrekker min familie. Jeg har foreldre som er opptatt av at det skal være plass til barn og barnebarn på overnatting, leiker og uteområde som er trivelig for barnebarna, inviterer oss ofte på middag eller andre utflukter. Svigers har pensjonistbolig, og inviterer maks på kaffe og kaker.. Middag en gang til jul. 

Mulig jeg misforstår her, men mener du at svigerforeldrene dine burde ha stort hus og hage for barn og barnebarns skyld? Og hvis ja, ville dere ha stilt opp med rengjøring, vedlikehold og all mulig hjelp ellers? 

For det virker smålig å si at dere foretrekker det ene paret som fremdeles er så ungdommelige og spreke at de orker å tilrettelegge for de yngre. Folk som flytter i pensjonistbolig gjør det som oftest fordi det er mest praktisk når de blir eldre og skrøpelige og ikke orker så mye som før, ikke for å være kjipe mot den yngre garde.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor man må ha noe med partners familie å gjøre. Hva er poenget, når det blir slutt en dag uansett? Da ser man jo ikke familien til exen igjen heller, det ville jo bare vært rart.  Er jo ikke familien man er sammen med, men kjæresten.

Meningsløst. Om man skulle få barn, så trenger jo ikke partner bli med på familiebesøk. Skjønner jo det blir noen besøk, som bursdag, jul osv. Men det regulerer man jo selv. 

Anonymkode: 4f76d...ac6

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvor viktig familie er for deg. Kjæresten og jeg har lite med hans familie å gjøre. De er veldig stive og formelle folk, jeg er fra såkalt dårlig familie og det er fullstendig kulturkrasj. Plager ikke meg, men plager meg at gutten ikke har så mye med den siden av familien å gjøre. 

Anonymkode: 143f3...362

[Sokkar]

4 timer siden, ti10 skrev:

Mulig jeg misforstår her, men mener du at svigerforeldrene dine burde ha stort hus og hage for barn og barnebarns skyld? Og hvis ja, ville dere ha stilt opp med rengjøring, vedlikehold og all mulig hjelp ellers? 

For det virker smålig å si at dere foretrekker det ene paret som fremdeles er så ungdommelige og spreke at de orker å tilrettelegge for de yngre. Folk som flytter i pensjonistbolig gjør det som oftest fordi det er mest praktisk når de blir eldre og skrøpelige og ikke orker så mye som før, ikke for å være kjipe mot den yngre garde.

Hvordan du velger å lese innlegget er helt opp til deg. Aldersmessig er mine foreldre og mine svigerforeldre jevngamle. Det som skiller de er kort og greit at min side legger til rette for god kontakt, og at det skal være fint for barnebarna å komme på besøk. Jeg kjenner ingen barn som synes kaffeselskap er kjekt. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det?

Anonymkode: a92c5...c44

Ikke spesielt. Men det ER viktig at partner ikke er en mammadalt som ønsker gå hjemme med mor og far hele tiden. Man har to til fire sett foreldre som par, å ha en ambisjon om å se dem alle en gang i måneden er mer enn nok. 

Og så er det viktig at partner ser egne foreldre som de er. Folk i generasjonen over meg er for en stor del udannede rasister, så man må være realistisk på hva man omgåes.

Anonymkode: 03071...545