Fordommer mot hans familie

[AnonymBruker]

Jeg er høygravid og merker at jeg har veldig fordommer mot mannens familie. I korte trekk:

- Oppsplittet familie, ingen holder sammen
- De nyter mye alkohol, og noen av dem merker man at er veldig preget av det 
- Ingen er en komplett familie, alle er skilt og lever livets glade dager med mye alkohol og fyll

Det positive ved dem:

- Hjelpsomme
- Omtenksomme

Jeg sliter også med oppførselen til noen av dem, og merker jeg har mye fordommer der samt utseende og tale-evne som er blitt tydelig preget av alkohol. Det som er bra er at de er i jobb, og lever tilsynelatende greit. Men jeg blir veldig dratt imellom to onder pga fordommene mine da jeg bekymrer meg for at denne familien skal få påvirke ungen min med sine verdier og levemåte. Føler meg ikke trygg på å la ungen min være hos dem, samtidig som jeg misliker sterkt fordommene mine. Jeg ønsker ikke at ungen min skal arve min holdning på dette området.

Hvordan kan jeg tenke positivt og bli mer tolerant ovenfor mannens familie?

Anonymkode: 1ab2e...292

[AnonymBruker]

Få hormonene ut av kroppen så hjelper det seg. 

Det er forøvrig ikke din unge, men deres. Og du har bare 50% besremmelsesrett. 

Anonymkode: 704c4...894

[AnonymBruker]

Var det nytt for deg at mannen din sin familie er slik? 
 

På hvilken måte skal de påvirke ditt barn negativt mener du? Tror du at barnet ditt lettere kan skille seg eller ha ett ukritisk forhold til alkohol basert på en side av familien? 
 

De er i jobb, de lever ellers greit, er hjelpsomme og omtenksomme - konkret hva er du redd for? 
 

Leser litt mellom linjene her og lurer på om fordommene dine går mer på det ytre. Kanskje er du opptatt av fasade og merkeklær mens de er mer «folka på gølve» med utstelte hager, Crocs og gule nikotinfingre.

Hvis så - du har nok godt av å få beina litt nedpå jorda. Hvorfor skape en familie med en mann hvis familien hans ikke er bra nok for deg? Skal de nå få ett barnebarn de ikke kan ha naturlig kontakt med fordi du har dine fordommer og ønsker avstand? De har jo oppdratt mannen din. Er ikke han bra nok heller?

Anonymkode: 4bd7d...cc5

[Nymerïa]

Du kan selvfølgelig ikke avskrive halve familien til barnet ditt og du kan ikke gjøre noe med dem. Det er bortkasta krefter å synse om dem i det hele tatt.

Men, jeg hadde kommet til å holdt barnet mitt unna sammenkomster der jeg syntes det var for mye alkohol. Akkurat det hadde ikke kosta meg en kalori. Så får dere heller invitere hans familiemedlemmer på ting hvor dere har regien.

Lykke til med barnet, dette med familien dytter du langt bak i hodet. Nå er det viktigere ting som skjer.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det nytt for deg at mannen din sin familie er slik? 
 

På hvilken måte skal de påvirke ditt barn negativt mener du? Tror du at barnet ditt lettere kan skille seg eller ha ett ukritisk forhold til alkohol basert på en side av familien? 
 

De er i jobb, de lever ellers greit, er hjelpsomme og omtenksomme - konkret hva er du redd for? 
 

Leser litt mellom linjene her og lurer på om fordommene dine går mer på det ytre. Kanskje er du opptatt av fasade og merkeklær mens de er mer «folka på gølve» med utstelte hager, Crocs og gule nikotinfingre.

Hvis så - du har nok godt av å få beina litt nedpå jorda. Hvorfor skape en familie med en mann hvis familien hans ikke er bra nok for deg? Skal de nå få ett barnebarn de ikke kan ha naturlig kontakt med fordi du har dine fordommer og ønsker avstand? De har jo oppdratt mannen din. Er ikke han bra nok heller?

Anonymkode: 4bd7d...cc5

Jo, jeg visste hvordan de var på forhånd. Det har ikke vært et enkelt valg for meg å enten bli boende her i mannens hjemsted eller hjem til min familie. Valget falt på å bli her pga miljøet og jeg merker jeg bekymrer meg mer og mer for deres påvirkning på barnet. 

Ja, jeg er redd for verdiene deres. For meg er familie og samhold viktig og det å kunne være sammen uten alkohol involvert. Selvfølgelig har det ytre mye å si på inntrykk. Jeg vet ikke om jeg hadde følt meg trygg på å la barnet være alene med dem. 

"Hvorfor skape en familie med en mann hvis familien hans ikke er bra nok for deg? Skal de nå få ett barnebarn de ikke kan ha naturlig kontakt med fordi du har dine fordommer og ønsker avstand? De har jo oppdratt mannen din. Er ikke han bra nok heller?"

Fordi det er mannen som er viktig. Hadde du dumpet en god mann på grunn av familien hans? Det er de som får nærhet til barna, min familie bor på den andre siden av landet dessverre. Mannens foreldre var aldri sammen og oppdragelsen var ikke den beste, dessverre. Mannen min er bra nok, men jeg synes ikke familien hans er det.

TS

Anonymkode: 1ab2e...292

[AnonymBruker]

Jeg har det litt som deg ts. Jeg har møtt en fin mann, som har familie som er lavt utdannet. 

Men når jeg tenker meg som så er de helt like min egen familie. Mine foreldre tok aldri høy utdanning. Pappa er også litt udannet. 

Men jeg er selv litt glad i materialisme og har tatt en jobb med bra lønn pga det, ikke en jobb som gir meg glede.

Du kan skape det livet du ønsker for ditt barn, ha den hagen du vil ha og de verdiene du synes er viktig. Om bestefar drikker så ok, da trenger han ikke passe når han drikker. 

Du kan passe barna selv. Eller så har han kansje søsken som er oppegående?

Anonymkode: 9d73d...84c

[AnonymBruker]

On 5/6/2020 at 8:33 PM, AnonymBruker said:

Jeg er høygravid og merker at jeg har veldig fordommer mot mannens familie. I korte trekk:

- Oppsplittet familie, ingen holder sammen
- De nyter mye alkohol, og noen av dem merker man at er veldig preget av det 
- Ingen er en komplett familie, alle er skilt og lever livets glade dager med mye alkohol og fyll

Det positive ved dem:

- Hjelpsomme
- Omtenksomme

Jeg sliter også med oppførselen til noen av dem, og merker jeg har mye fordommer der samt utseende og tale-evne som er blitt tydelig preget av alkohol. Det som er bra er at de er i jobb, og lever tilsynelatende greit. Men jeg blir veldig dratt imellom to onder pga fordommene mine da jeg bekymrer meg for at denne familien skal få påvirke ungen min med sine verdier og levemåte. Føler meg ikke trygg på å la ungen min være hos dem, samtidig som jeg misliker sterkt fordommene mine. Jeg ønsker ikke at ungen min skal arve min holdning på dette området.

Hvordan kan jeg tenke positivt og bli mer tolerant ovenfor mannens familie?

Anonymkode: 1ab2e...292

Jeg skulle nesten til å spørre om det er min svigerfamilie du beskriver her, men jeg har ikke så mange folk der jeg kan beskrive såpass mange gode egenskaper (2 stk gode egenskaper) med. Man behøver ikke å være gravid for å reflektere litt.

Det har hendt minst en gang at jeg selv har snudd mine tanker slik at jeg har sagt i et positivt tonefall til barna mine at "nå skal vi snart besøke bestemor så vi får se henne!". Det er viktig at barna får ha god kontakt med sine besteforeldre, så lenge det ikke går utover barna på noe vis. Det vil jo si at voksen-personene må være såpass skikket rundt dem at de ikke er dritings, mener jeg. Heldigvis har også min svigermor skjønt akkurat den greia, så vi får beskjed fra dem når de tenker å ha ordentlig fest ( ca fra hvilket klokkeslett de dagene det skjer så vi kan stikke før det), og hun har også sagt at folk ikke får bli fulle under familiemiddager. Samtidig så har jeg måttet lære meg at det går an å ta ett glass alkohol ved bordet, men jeg mener også at minst en voksen person (helst så mange som mulig) skal være edru for barnets del sånn at man kan komme seg til lege hvis noe skulle skje. Det er forskjell på å drikke et glass alkohol som man nyter ved maten, og det å bli full. Jeg takler ikke å være ved folk som er fulle, og takler heller ikke når folk må skrive "skål" o.l. på statusen sin på Facebook hver fredag ettermiddag. Så, jeg setter mine grenser, og anbefaler deg også å gjøre det. Veldig ålreit å tenke godt gjennom dette før barnet blir født.

Anonymkode: 0dc29...2a4

[AnonymBruker]

På 6.5.2020 den 20.33, AnonymBruker skrev:

Jeg er høygravid og merker at jeg har veldig fordommer mot mannens familie. I korte trekk:

- Oppsplittet familie, ingen holder sammen
- De nyter mye alkohol, og noen av dem merker man at er veldig preget av det 
- Ingen er en komplett familie, alle er skilt og lever livets glade dager med mye alkohol og fyll

Det positive ved dem:

- Hjelpsomme
- Omtenksomme

Jeg sliter også med oppførselen til noen av dem, og merker jeg har mye fordommer der samt utseende og tale-evne som er blitt tydelig preget av alkohol. Det som er bra er at de er i jobb, og lever tilsynelatende greit. Men jeg blir veldig dratt imellom to onder pga fordommene mine da jeg bekymrer meg for at denne familien skal få påvirke ungen min med sine verdier og levemåte. Føler meg ikke trygg på å la ungen min være hos dem, samtidig som jeg misliker sterkt fordommene mine. Jeg ønsker ikke at ungen min skal arve min holdning på dette området.

Hvordan kan jeg tenke positivt og bli mer tolerant ovenfor mannens familie?

Anonymkode: 1ab2e...292

Nå har jo du valgt å få barn med en som har en slik familie. Eller visste du ikke at de var slik før du ble gravid? Bare sånn siden det er så viktig for deg nå.

Anonymkode: 6e3c4...76b

[AnonymBruker]

Synes det er rart at du valgte å bli på mannens hjemsted. Valgte det pga. miljøet, skriver du? Det er jo nettopp miljøet du kritiserer, altså familien hans. Jeg skjønner godt at du er skeptisk til dem når de er så preget av alkoholen, det er jo ikke noe du behøver å ha dårlig samvittighet for. Du får prøve å overtale mannen til å flytte derfra. 

Anonymkode: ae281...003

[AnonymBruker]

På 6.5.2020 den 20.55, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg visste hvordan de var på forhånd. Det har ikke vært et enkelt valg for meg å enten bli boende her i mannens hjemsted eller hjem til min familie. Valget falt på å bli her pga miljøet og jeg merker jeg bekymrer meg mer og mer for deres påvirkning på barnet. 

Ja, jeg er redd for verdiene deres. For meg er familie og samhold viktig og det å kunne være sammen uten alkohol involvert. Selvfølgelig har det ytre mye å si på inntrykk. Jeg vet ikke om jeg hadde følt meg trygg på å la barnet være alene med dem. 

"Hvorfor skape en familie med en mann hvis familien hans ikke er bra nok for deg? Skal de nå få ett barnebarn de ikke kan ha naturlig kontakt med fordi du har dine fordommer og ønsker avstand? De har jo oppdratt mannen din. Er ikke han bra nok heller?"

Fordi det er mannen som er viktig. Hadde du dumpet en god mann på grunn av familien hans? Det er de som får nærhet til barna, min familie bor på den andre siden av landet dessverre. Mannens foreldre var aldri sammen og oppdragelsen var ikke den beste, dessverre. Mannen min er bra nok, men jeg synes ikke familien hans er det.

TS

Anonymkode: 1ab2e...292

Hvis mannen er som sin familie så får man så klart ikke barn med han. 

Anonymkode: 29445...dd5

[AnonymBruker]

Jeg hadde mange tanker om svigermor før jeg fikk barn. 

Etter jeg fikk barn, og så den kjærligheten hun har for mitt barn, så har hun fått en svært stor plass i hjertet mitt. 

Du er gravid, da er man proppfull av følelser.  Vent til barnet er født før du gjør deg opp en ny mening. 

 

Og ang alkohol, så er det jo bare å holde barnet unna slike settinger.

Anonymkode: 370d0...5be