Samboer sliter på jobb

[AnonymBruker]

Min kjæreste og samboer har det tungt for tiden. Jeg merket allerede før jul i fjor at noe skurret, og forholdet vårt har gått litt opp og ned siden da. Vi har generelt hatt en lengre periode der vi ikke har vært helt samstemte.

Heldigvis for meg kom det frem for en tid tilbake at han sliter på jobb. Han føler seg utbrent og at jobben tapper han for alt overskudd han har. Koronatid og hjemmekontor hjalp en del, men han har fått det verre nå som han er tilbake igjen. Han har snakket med fastlegen, og til min store overraskelse har han havnet på venteliste til psykolog. Dette, for meg som kjenner han, er et bevis på at han virkelig ikke har det greit med seg selv.

Han har kommet dit at han egentlig ikke ønsker å være i jobben sin, men føler seg fanget siden vi er økonomisk avhengig av hans lønn i tillegg til min. Han vurderer redusert stilling, men føler vel selv at dette ikke er en langvarig løsning...

Jeg skriver "heldigvis for meg", for dette gir meg en forklaring på hvorfor kjæresten min har virket så fjern og uinteressert, og etter at vi begynte å prate om det har forholdet vårt fått et etterlengtet oppsving. Samtidig lurer jeg på hvordan vi skal komme oss igjennom denne perioden og hvordan han skal løse situasjonen som han er i.

Er det noen som har vært i lignende situasjon og som kom gi oss noen tips?

Anonymkode: cb1bc...93c

[Whistler]

Han burde starte å søke nye jobber.

[AlkoMann]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min kjæreste og samboer har det tungt for tiden. Jeg merket allerede før jul i fjor at noe skurret, og forholdet vårt har gått litt opp og ned siden da. Vi har generelt hatt en lengre periode der vi ikke har vært helt samstemte.

Heldigvis for meg kom det frem for en tid tilbake at han sliter på jobb. Han føler seg utbrent og at jobben tapper han for alt overskudd han har. Koronatid og hjemmekontor hjalp en del, men han har fått det verre nå som han er tilbake igjen. Han har snakket med fastlegen, og til min store overraskelse har han havnet på venteliste til psykolog. Dette, for meg som kjenner han, er et bevis på at han virkelig ikke har det greit med seg selv.

Han har kommet dit at han egentlig ikke ønsker å være i jobben sin, men føler seg fanget siden vi er økonomisk avhengig av hans lønn i tillegg til min. Han vurderer redusert stilling, men føler vel selv at dette ikke er en langvarig løsning...

Jeg skriver "heldigvis for meg", for dette gir meg en forklaring på hvorfor kjæresten min har virket så fjern og uinteressert, og etter at vi begynte å prate om det har forholdet vårt fått et etterlengtet oppsving. Samtidig lurer jeg på hvordan vi skal komme oss igjennom denne perioden og hvordan han skal løse situasjonen som han er i.

Er det noen som har vært i lignende situasjon og som kom gi oss noen tips?

Anonymkode: cb1bc...93c

Jeg synes tempoet i arbeidslivet har gått opp de siste 20 årene . Effektivitet er det viktigste . Jeg hater selgere som selger og lover noe de ikke har dekning for. Det er klart at de er nødvendige, men de selvfølgelig totalt kyniske . 

Endret 6. mai 2020 av AlkoMann

[AnonymBruker]

Det høres virkelig ut som han skjuler noe bak «jobbfasaden»...

Anonymkode: 8c167...5b1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min kjæreste og samboer har det tungt for tiden. Jeg merket allerede før jul i fjor at noe skurret, og forholdet vårt har gått litt opp og ned siden da. Vi har generelt hatt en lengre periode der vi ikke har vært helt samstemte.

Heldigvis for meg kom det frem for en tid tilbake at han sliter på jobb. Han føler seg utbrent og at jobben tapper han for alt overskudd han har. Koronatid og hjemmekontor hjalp en del, men han har fått det verre nå som han er tilbake igjen. Han har snakket med fastlegen, og til min store overraskelse har han havnet på venteliste til psykolog. Dette, for meg som kjenner han, er et bevis på at han virkelig ikke har det greit med seg selv.

Han har kommet dit at han egentlig ikke ønsker å være i jobben sin, men føler seg fanget siden vi er økonomisk avhengig av hans lønn i tillegg til min. Han vurderer redusert stilling, men føler vel selv at dette ikke er en langvarig løsning...

Jeg skriver "heldigvis for meg", for dette gir meg en forklaring på hvorfor kjæresten min har virket så fjern og uinteressert, og etter at vi begynte å prate om det har forholdet vårt fått et etterlengtet oppsving. Samtidig lurer jeg på hvordan vi skal komme oss igjennom denne perioden og hvordan han skal løse situasjonen som han er i.

Er det noen som har vært i lignende situasjon og som kom gi oss noen tips?

Anonymkode: cb1bc...93c

psykolog er fint. hvorfor så sjokka?

Anonymkode: 701a1...cda

[NewInTown]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres virkelig ut som han skjuler noe bak «jobbfasaden»...

Anonymkode: 8c167...5b1

Hva da - , fordi menn ikke kan bli utbrente?

[Jeg er mann]

For meg så høres det ut som han har gått på en smell. Når man har hektiske, og gjerne lange dager på jobben, er det lett å bli hekta på en innsats, og det tar lang tid før man finner ut hvor sliten man egentlig er. Jeg har selv vært der et par ganger, og det går selvsagt utover privatlivet også. Da handler det om å "stoppe" verden og hverdagen for en stund, og ta det med ro. Det beste er å informere arbeidsgiver om situasjonen, og dempe tempoet litt for en stund, eller å ta ut sykmelding hvis nødvendig. 

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres virkelig ut som han skjuler noe bak «jobbfasaden»...

Anonymkode: 8c167...5b1

Ja for menn kan jo aldri slite psykisk sant? 

Anonymkode: ace3e...322

[Jessic_a]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres virkelig ut som han skjuler noe bak «jobbfasaden»...

Anonymkode: 8c167...5b1

Ville du skrevet det samme om Ts var en mann og kjæresten var kvinne? Bitre mennesker som driver og gjør andre paranoide er det nok av her på KG

[Gjest Blondie65]

Det beste du kan gjøre nå er å støtte han. Så mye mer enn det er det ikke å gjøre. 

Oppfordre til fysisk aktivitet - gå tur sammen. 

Og så må han vurdere å søke på ny jobb.

[AnonymBruker]

3 timer siden, NewInTown skrev:

Hva da - , fordi menn ikke kan bli utbrente?

Emosjonell eller fysisk utroskap?

 

Anonymkode: 8c167...5b1

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Emosjonell eller fysisk utroskap?

 

Anonymkode: 8c167...5b1

Begge deler.. tipper han ikke lenger har tilgang til den han har vært utro sammen med og derfor «sliter». Typisk oppførsel. 
Tror jeg ville snoket litt rundt det alternativet.. 

Anonymkode: 7e3df...fb8

[AnonymBruker]

Så bra at han har oppsøkt hjelp! Håper han slipper fort til! Han trives ikke i jobben, så her er det bare til å finne noe annet så fort som mulig! Han kan gjerne prøve å finne ut av hva som stresser han på jobb. Hvis han har en normal sjef kan han gjerne ha en samtale på hvordan han kan få det bedre der? Jeg slet veldig på en jobb jeg hadde. Slet med hodepine og magen pga det. Det var en veldig sint sjef. Flere som lette etter nye jobber. Det ble bra da jeg fant meg en ny jobb med seriøs sjef og hyggelige kollegaer.

Anonymkode: 8c4db...873

[AnonymBruker]

Positivt at samboeren din har blitt henvist til psykolog. Samboeren min har slitt i lang tid med sin jobb og nå står forholdet vårt i fare. Hun har vel sagt at hun vil flytte ut. Jeg føler at jobben hennes har en stor del av skylden siden hun stort sett sover etter middag og bare er våken noen timer mellom 18/19 til 22. Blir liksom ikke noe kjæreste tid og det går ut over forholdet.

Anonymkode: f6102...7ca

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Begge deler.. tipper han ikke lenger har tilgang til den han har vært utro sammen med og derfor «sliter». Typisk oppførsel. 
Tror jeg ville snoket litt rundt det alternativet.. 

Anonymkode: 7e3df...fb8

Spar deg 🤮

Anonymkode: ace3e...322

[AlkoMann]

På 6.5.2020 den 18.42, Jeg er mann skrev:

For meg så høres det ut som han har gått på en smell. Når man har hektiske, og gjerne lange dager på jobben, er det lett å bli hekta på en innsats, og det tar lang tid før man finner ut hvor sliten man egentlig er. Jeg har selv vært der et par ganger, og det går selvsagt utover privatlivet også. Da handler det om å "stoppe" verden og hverdagen for en stund, og ta det med ro. Det beste er å informere arbeidsgiver om situasjonen, og dempe tempoet litt for en stund, eller å ta ut sykmelding hvis nødvendig. 

Jeg var Dina i mitt forrige liv !