Hvorfor vil man ha barn...

[AnonymBruker]

Mulig feil forum, men føler filosofitanker kanskje er riktig 

Hvorfor velger man å få barn? Gjøre livet komplisert? Få så utrolig mye å bekymre seg for? Bli redd for ting man ikke trodde man kunne bli redd for? Få et vannvittig travelt liv.

Man gir opp livet som man hadde, uten barn kan man bruke inntekten sin på seg selv. Reise uten tanke på at barn må på skole. 
Gjøre akkurat det man vil når som helst ( innenfor livets normer og rammer selvfølgelig). Kun seg selv.. ja en egoistisk tanke, men hvorfor gi opp dette? 

Jeg har selv mer enn et barn, de er nå ungdommer, (og bekymringene og farene blir jo ikke færre) jeg elsker de over alt på jord. De er mine største skatter. Ingen tvil om det. Og jeg ønsker jo på en måte at mine barn også skal oppleve den store glede med å få og ha barn. Men samtidig så ønsker jeg ikke at de skal få så utrolig mange bekymringer og redsler inn i sitt til nå ukompliserte liv..

Har lyst å si til barna mine at de ikke burde få barn, men det kan jeg jo ikke si, for da kanskje de vil tro at jeg angrer på at jeg selv ble mor. Og det gjør jeg på ingen måte. Men at jeg skulle bli så livredd for at noe skal skje med barna mine, eller oss som foreldre, det skremmer meg mer enn jeg noen gang kunne ha forestilt meg.

Dette er helt åpne spørsmål og tanker, ønsker ikke store spekulasjoner om meg som mor. 

Anonymkode: 69f96...a1c

[AnonymBruker]

Jeg tenker på disse spørsmålene hver dag og finner ingen løsning. Skal, skal ikke?

Mannen vil ha barn (det går jo ikke like mye ut over de på samme måte som oss kvinner), jeg heller mot å ikke ville ha.

Av og til tenker jeg det hadde vært bedre å dø enn å få barn. Aner ikke hva jeg skal gjøre...mannen jeg har er for øvrig et helt fantastisk menneske som fortjener å bli pappa.

Kvinne, 32.

Anonymkode: 08cf2...6ca

[AnonymBruker]

Jeg valgte å ikke få,men grunnen var like mye at jeg ikke fant en som hadde lyst til å bli far og som var duganes til det, som om at jeg absolutt ikke ville ha.

Jeg har et flott liv uten barn, savner ingenting heldigvis. 

Argumentet jeg ofte møter er at jeg blir ensom som gammel. I det ligger jo da også det at ingen kan flytte langt hjemmefra og starte egen familie...dine foreldre fikk jo deg for å ikke bli ensomme som gamle...,

Anonymkode: c17ad...daf

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv - enda, men har et veldig sterkt behov for å få det en dag. 

Mine grunner for å ønske barn i fremtiden er utelukkende egoistiske. Jeg føler jeg sitter med et ekstremt stort overskudd av kjærlighet og omsorg som jeg har et behov for å gi til noen. Jeg ønsker et barn å være glad i og ta vare på.

Min samboer pleier å tulle at han vil ha barn en dag fordi genene hans er for gode til å ikke gi videre. Begge tankeganger er vel i stor grad utslag av biologi - få barn for å "spre arten videre"? Jeg tror denne tankegangen er styrende for mange, altså det biologiske perspektivet, selv om folk sikkert ikke har et bevisst forhold til at det er den tankegangen som ligger bak.

Jeg har reist mye i livet, har en jobb jeg stortrives i og har ikke behov for den spontaniteten du fremhever at man gir slipp på. Dessuten har vi både katt og hund så den spontaniteten blir det lite av uansett ettersom å finne pass til dem krever planlegging. 

Når det gjelder det du snakker om i forbindelse med bekymringer så tenker jeg at du sikkert har rett i et man begynner å bekymre seg for mange nye ting, men jeg tror samtidig at du også slutter å bekymre deg for mange ting som pleide å plage deg. De tingene er rett og slett ikke viktig lenger. Så alt i alt er det ikke sikkert at man bruker på mye mer krefter og tid på det - i tillegg til at det sikkert også er veldig personavhengig. 

Anonymkode: fa87a...794

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på det selv.

Da jeg var yngre, trodde jeg at ønsket om å få barn var en slags trang alle kjente på. Jeg husker bestemoren min sa at hvis man skulle ha hund, og valgte ei tispe, var det viktig at man hadde minst ett kull med valper på henne. Så kanskje opplevde hun også dette med å få barn som et slags biologisk behov. 

Jeg har ønsket meg barn siden jeg var barn selv, og vært veldig redd for å ikke få noen. Jeg var ufrivillig barnløs i noen år også, og syntes det var tøft. Men nå som mer voksen og klokere, vet jeg at alle ikke kjenner det slik. Imidlertid kan det kanskje være årsaken for noen, at de opplever et slags behov for å få barn?

For noen er det kanskje et element av et "det er noe man gjør, det er sånn livet er?" Selv om det i større grad er vanlig å velge det bort frivillig i dag enn i tidligere tider. Ofte hører man fra andre at det er veldig meningsfullt også. Eller man er sammen med en partner som har et slik sterkt ønske som jeg hadde.

Så er det kanskje ønsket om å ha en flokk, en familie hvor man har tilhørighet. Kanskje har man hatt det fint i sin familie da man var barn selv, og ønsker å gjenskape noe av det samme. 

For min del var det altså litt som et slags behov. I tillegg har jeg alltid likt barn, jeg syns de er søte og morsomme (i tillegg til slitsomme). Og jeg trives i en omsorgsrolle, jeg er utdannet og jobber innen helse- og sosialsektoren av samme grunn, tror jeg. Jeg syns biologi og psykologi er spennende, og for meg er det spennende å følge et menneske helt fra unnfangelse og opp til en voksen person. Og så er det dette med at det følelsen av å være så veldig glad i noen, den er sterk og kjennes veldig god. Det er bekymringer også, men kjærlighetsfølelsen er mer dominerende. Dette siste visste jeg ikke på forhånd da. 

For meg var dette å få barn absolutt et egoistisk valg. Jeg forventet å trives med det, og det gjør jeg også. Foreløpig i hvert fall, den eldste er to så det er jo mye av småbarnstid og livet med barn i huset jeg ikke har opplevd enda. 

Anonymkode: c28f4...cef

[Raven.Writingdesk]

Kan bare svare for meg, men når ønsket om barn kommer så er det ofte så sterkt at der overskygger alle shopping og ferieturer man kan tenke seg. Livet uten barn føles så tomt at det å reise og oppleve ting gir heller ingen glede. Jeg tror du må la barna bestemme selv, livet som barnløs om det er virkelig hva man ønsker seg er da akkurat like bra som livet med barn om det er hva man ønsker seg. Og på samme måte så vil livet uten barn, om det er hva man vil, tomt uten. 
 

[Thea82]

Jeg har lurt på det samme, og for å være helt ærlig kunne jeg ikke forstå at noen ville ha barn. Det virket bare som mas og stress, og den der såkalte «biologiske klokken» har jeg aldri kjent noe til. Hadde egentlig slått meg til ro med at jeg ikke hadde lyst på barn. Men så forandret det seg, og nå er jeg gravid (er i slutten av 30-årene) og gleder meg bare mer og mer. Men jeg klarer virkelig ikke forklare hva som endret seg. Det var liksom et ønske om noe «mer» om det gir mening. 

Planen er at det blir et enebarn, men jeg kan jo endre mening igjen;)

[Isambard]

Hva er alle de tingene som er mye morsommere enn å få barn?

Alle snakker om å reise, men hvor gøy er det i lengden? Jeg har noen barnløse kompiser. De drar litt oftere på ski og sykkel i helgene. År etter år. Pusser opp et hus som bare en eller to voksne bor i. Hva er poenget?

Man kan fortsatt shoppe, reise og drikke rødvin når man har barn. Bare litt sjeldnere. Det blir mange nok barnløse år etter at de har flyttet ut. 20 år er bare 1/4 av livet 

[AnonymBruker]

Vi prøvde, da det var det naturlige å gjøre, men innså plutselig at vi ikke hadde tenkt over om vi ønsket barn, så droppet det igjen. Det er 10 år siden nå, og vi er over 40. 

Vi hadde mistet friheten. Nå er det et fantastisk tempo med karriere, utenlandsturer, trening, venner, restauranter og gøy. Dele en flaske vin en mandag. Jeg grøsser ved tanken på å være bundet til hjemmet, måtte ta hensyn til barn. 

Jeg er en person som lett bekymrer meg og skal ha kontroll. Får hjertebank bare katten er litt sen inn. Så hadde bært hjertet utenpå kroppen om jeg hadde barn. 

Reise. Vi elsker å reise, spontant, komplisert. (og ja, vi har holdt på slik i 25 år, blir ikke lei  og har lista klar for pensjonstilværelsen også.)

Bolig. Vi bor i en flott og nyoppusset, stor, leilighet, i sentrum. Finnes ikke barnevennlig. Mange løsninger som kun passer et voksent par. Og vi kunne ikke hatt det bedre hjemme. 

Anonymkode: eee99...300

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Isambard said:

Hva er alle de tingene som er mye morsommere enn å få barn?

Alle snakker om å reise, men hvor gøy er det i lengden? Jeg har noen barnløse kompiser. De drar litt oftere på ski og sykkel i helgene. År etter år. Pusser opp et hus som bare en eller to voksne bor i. Hva er poenget?

Man kan fortsatt shoppe, reise og drikke rødvin når man har barn. Bare litt sjeldnere. Det blir mange nok barnløse år etter at de har flyttet ut. 20 år er bare 1/4 av livet 

Alt er morsommere enn å få barn. 

Anonymkode: ce7a1...3d8

[S4050-R40B]

Synes dette er et interessant og allsidig tema det godt kunne snakkes mer om.

Selv visste jeg fra veldig ung alder at det å få barn, det ville jeg ikke. Den følelsen og sikkerheten har bare vokst, selv om jeg ved flere anledninger har satt meg ned og diskutert det med meg selv, og med partner. Så har jeg alltid kommet frem til samme svar; helt 100% Nei. 

Men samtidig så skjønner jeg de som ønsker seg barn, som virkelig ønsker og planlegger livet som barnefamilie og alle gleder og bekymringer det gir. Det jeg ikke skjønner er de som får barn uten hvertfall det ønsket om det, men fordi "det er det man gjør, vokser opp, får barn, hus, hund og hytte osv". Hvis det gjør de lykkelige, så er det flott, men har snakket med endel både kvinner og menn som sier at de gjerne skulle tenkt seg litt mer om. Ikke at de nødvendigvis angrer på valgene sine, men at de samtidig kunne tenkt seg et annet liv. 

Nå er jeg 30, og steriliserte meg for rett under et år siden, og kunne ikke vært lykkeligere. Lever livet som jeg vil, stille og rolig og ukomplisert. Det passer for meg. Jeg er helt for at vi alle finner den livsstilen vi trives med, med eller uten barn😊👌

[Skogkatten]

1 time siden, Isambard skrev:

Hva er alle de tingene som er mye morsommere enn å få barn?

Alle snakker om å reise, men hvor gøy er det i lengden? Jeg har noen barnløse kompiser. De drar litt oftere på ski og sykkel i helgene. År etter år. Pusser opp et hus som bare en eller to voksne bor i. Hva er poenget?

Man kan fortsatt shoppe, reise og drikke rødvin når man har barn. Bare litt sjeldnere. Det blir mange nok barnløse år etter at de har flyttet ut. 20 år er bare 1/4 av livet 

Stort sett uansett hva man gjør her i livet så veier man fordeler opp mot ulemper og tar ut fra det valg som passer ens eget liv og situasjon. For en som ønsker barn så vil ulempene med å få dem veie mindre enn fordelene, for oss som ikke ønsker barn er det motsatt. Selv om jeg aldri har ønsket meg barn så er jeg ikke blind for at barn bringer glede med seg og at det er mange koselige stunder, men jeg ønsker meg ikke hele den livsstilen som følger med, med tidsklemme og familien AS.

Jeg har lagt opp livet mitt etter den friheten som følger med å ikke ha barn, med en jobb som er livsstil og lidenskap like mye som inntektskilde, mye reising til eksotiske og gjerne litt sære destinasjoner, sene vinkvelder på kort varsel, impulsive turer rundt i nærområdet, late søndagsmorgener og, viktigst av alt, mye fred og ro med bøker og en kopp te eller et glass vin. For meg er det dette som gir glede og livskvalitet. Jeg omgås gjerne barn i små doser, men vil absolutt ikke ha dem på heltid.

Jeg har en venninne som bruker å si at det å få barn er en livsstil som ikke passer for alle, akkurat som det ikke passer for alle å være toppidrettsutøver eller å ha hund.

[AnonymBruker]

Tusen takk for så mange gode og kloke svar 🧡

 

Anonymkode: 69f96...a1c

[AnonymBruker]

Jeg liker mine egne barn , men ikke så opptatt av andres unger. (bortsett fra venninner og tantunger)

Kan syns unger rundt meg er høylytte , irriterende og uoppdragne .

Ikke likte jeg å være gravid eller babytiden heller- nesten tabu å si -men jeg gleda meg til de ble store så vi kunne snakke sammen.

Jo det er instinktiv morskjærlighet og evigvarende bekymring.

Jo det er slitsomt med 0-5 år med kun ferie til legoland o.l og alltid ha våtservietter i veska

 

Men nå er de 9 og 11.. vi har satt topp 10 liste over byer vi vil besøke, vi kan sykle, overnatte ute, diskutere filmer (etterhvert kan vi se samme filmene også)

DE er miniversjoner av meg selv ❤️

 

Anonymkode: 89866...75a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke barn selv - enda, men har et veldig sterkt behov for å få det en dag. 

Mine grunner for å ønske barn i fremtiden er utelukkende egoistiske. Jeg føler jeg sitter med et ekstremt stort overskudd av kjærlighet og omsorg som jeg har et behov for å gi til noen. Jeg ønsker et barn å være glad i og ta vare på.

Min samboer pleier å tulle at han vil ha barn en dag fordi genene hans er for gode til å ikke gi videre. Begge tankeganger er vel i stor grad utslag av biologi - få barn for å "spre arten videre"? Jeg tror denne tankegangen er styrende for mange, altså det biologiske perspektivet, selv om folk sikkert ikke har et bevisst forhold til at det er den tankegangen som ligger bak.

Jeg har reist mye i livet, har en jobb jeg stortrives i og har ikke behov for den spontaniteten du fremhever at man gir slipp på. Dessuten har vi både katt og hund så den spontaniteten blir det lite av uansett ettersom å finne pass til dem krever planlegging. 

Når det gjelder det du snakker om i forbindelse med bekymringer så tenker jeg at du sikkert har rett i et man begynner å bekymre seg for mange nye ting, men jeg tror samtidig at du også slutter å bekymre deg for mange ting som pleide å plage deg. De tingene er rett og slett ikke viktig lenger. Så alt i alt er det ikke sikkert at man bruker på mye mer krefter og tid på det - i tillegg til at det sikkert også er veldig personavhengig. 

Anonymkode: fa87a...794

Ikke vent for lenge med å få barn før du bestemmer deg...mine venninner som giftet seg rundt 40 fikk problemer med å få barn. En som var 40+ ble gravid bare ca 1-2 ganger som endte i spontan aborter. Det ble ikke flere graviditeter...de er fortsatt barnløse og de har nok ikke orket å gå gjennom kostbare IVF behandlinger. 

Anonymkode: c00b5...329