Hvilke tips kan dere som har gode vennskap dele?

[AnonymBruker]

Jeg har hele livet vært i situasjonen at det er jeg som tar kontakt med mine venner og bekjente. Men det er mere sjeldent at venner og relasjoner tar kontakt med meg for.

Jeg drømmer om å få bygget opp varige gode vennskap, med mer jevn kontakt i hverdagen. 

- Tenker da på tips om alt fra hva man bør unngå til hva man bør tilstrebe. Både med behandling av andre, kontaktforsøk, dynamikk i samtaler, tema, osv, osv. What to do osv

Jeg har et handikap med ADHD, så jeg trenger å lære og lage meg noen mål å jevnlig oppnå, for å både klare og få det til og huske å følge det opp. 

 

Litt om meg: 
- Jeg er utadvendt, pen, intelligent, reflektert, sosial, omsorgsfull, snill, positiv, smilende, oppbyggende, løsningsorientert osv:  Er på sosiale eventer og sprer også mye glede. 
- Jeg tror jeg har kanskje er problem med at jeg er litt for intelligent/reflektert/lett for å bli dyp, og ikke så god til å være overfladisk. Jeg er interessert i mye, blir interessert i mye og blir kanskje litt for intens. Jeg skulle ønske jeg var litt mer «care not» da det ville kanskje vært mer avslappende, for jeg bryr meg  og er interessert uansett hva som er tema. Kan gjerne snakke med venner og ukjente i 5 timer i strekk og da ha flotte og interessante samtaler som de andre ofte setter stor pris på og også takker for da ofte ser de sine situasjoner mer positivt. Men det blir slitsomt til hodet til de sikkert også. Lettere og mer avslappende å bare være mindre tilstede sikkert, men jeg er ikke så god på det. 
-Jeg har ADHD med alle de følger det har, og glemmer de venner jeg har når jeg ikke kontakter de. Blir veldig fort kjent med nye mennesker og svært mange liker meg godt også. Men jeg tror ikke jeg er så god på de varige vennskapene. Jeg tar kontakt når jeg får lyst eneste. 
- Jeg mister mange venner. De forsvinner ut av livet mitt. 
- Jeg kjenner jeg er litt utrygg (ukjent) på hvordan ha avslappende jevnlige hjemmetreff med venner. Jeg har tatt lite kontakt om det. Jeg er litt redd det skal bli kjedelig og stille. Men har noen ganger det med noen, og da koser vi oss også. 
- Skulle ønske jeg hadde jevnlige slike treff med noen som selv tok seg tida til det. Og meldinger jevnlig. Men er ikke så god på det. 
 

 

Anonymkode: c8360...f48

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så god på å lage avtaler frem i tid jeller. Det er mest impulsivt i øyeblikket jeg tar kontakt med noen. 

Jeg er også veldig direkte der. Tror andre kanskje er gode på å snakke indirekte om vær, vind, ting som skjer, først. Og så avtaler de å treffes etter å skapt en god kjemi i en samtale først (på meldinger eller annet). Mens jeg er mer rett på. For samtalene tar vi når vi treffes eventuelt. Og jeg har svært lite skills på det innledende kontaktforsøket her. Det er nok et av stedene jeg feiler.

(Pga adhd feil muligens)
 

 

Anonymkode: c8360...f48

[Pipaluk]

Det viktigste er at du lar andre prate også. Det er lett å glemme å gi andre spillerom hvis du blir litt for intens. Be de gi et hint når det blir for mye prat. 
Og vis interesse for andre, hvordan de har det osv men sørg for at det høres naturlig ut.  Og tilpass dette til personene du er sammen med. Noen klarer mye intensitet, andre ikke. 
 

Du virker som en veldig reflektert person, så tror ikke du er egoistisk eller selvopptatt. 
kanskje du bare må skaffe deg et større nettverk så du har flere å spille på? Jeg tror vi alle opplever at  det kan være vanskelig å få me folk på ting. 
Det finnes venne og aktivitetsgrupper på sosiale medier. Kanskje du kunne hengt deg på der?

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Pipaluk skrev:

Det viktigste er at du lar andre prate også. Det er lett å glemme å gi andre spillerom hvis du blir litt for intens. Be de gi et hint når det blir for mye prat. 
Og vis interesse for andre, hvordan de har det osv men sørg for at det høres naturlig ut.  Og tilpass dette til personene du er sammen med. Noen klarer mye intensitet, andre ikke. 
 

Du virker som en veldig reflektert person, så tror ikke du er egoistisk eller selvopptatt. 
kanskje du bare må skaffe deg et større nettverk så du har flere å spille på? Jeg tror vi alle opplever at  det kan være vanskelig å få me folk på ting. 
Det finnes venne og aktivitetsgrupper på sosiale medier. Kanskje du kunne hengt deg på der?

Hvilke eksempler har du på aktivitetsgrupper på sosiale medier?

Anonymkode: 9dc22...baf

[Pipaluk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke eksempler har du på aktivitetsgrupper på sosiale medier?

Anonymkode: 9dc22...baf

jeg vet ikke hvor du bor i landet. 
i Oslo er det grupper som Hey girl vennetreff og venneklubben. 
 

Det kan være greit for deg som sliter med at du kan bli intens( kjenner meg litt igjen) at du er ekstra ops på din besøkstid. Kanskje du bare kan foreslå enkle ting som tur osv med dine bekjentskaper? Etterhvert kan du foreslå litt mer. Men du må starte i det små. 

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg er i samme båt! Nylig diagnosert med ADD og innser ting om meg selv hver dag. Det tyngste å innse er jo at jeg er en dårlig venn. Hadde maaasse venner i tenårene og var populær, fikk folk til å le, var alltid invitert på fest fordi de visste jeg lagde liv osv. Hver gang jeg begynte på skole (gikk på forskjellige hvert år av VGS) så fant jeg liksom min soulmate i klassen som jeg hang med hver eneste dag og kødda med i timen. Brått ble jeg voksen og reiste for å studere, der fikk jeg ingen venner det første året. Fikk noen årene etter, men det var mer "okei vi bor i samme hall på studenthjemmet, la oss spille Alias". 

Nå er det et par år siden jeg ble ferdig og flyttet hjem, og ingen av de jeg var venn med er det fnugg interessert i å gjenoppta kontakten og reintrodusere meg i sine liv.

Disse 2 årene har på en måte vært en blessing også, jeg har vært nødt til å ransake meg selv, ikke bare er jeg uten venner og gråter på nyttårsaften i senga, men jeg klarer ikke å ha en jobb og være god i den, jeg som er så god i så mye! Jeg klarer ikke kjøre bil uten å treffe fortauet og mistet helt lysten på å ta lappen. Så hadde jeg en dag der jeg gikk i ring. Jeg grublet på alt jeg ikke får til, og det er mye mer enn jeg har skrevet her, SÅ mye mer. Og så bare PlING.! Jeg må ha ADHD. 

Etter litt om og men viste det seg at det var ADD, men samme greia nesten. 

Tilbake til dette med venner, typisk oss og babling vet du.

Jeg er brå og for direkte, og kan såre folk. Jeg ler for høyt. Jeg "driter" ut mer sjenerte venner i offentligheten med ting jeg syns er morsomt men de syns er flaut. Jeg spør om personlige ting uten filter. Det hender jeg ikke klarer å våkne til tidlige avtaler. Noen dager er hodet mitt så frakoblet av dårlig hjerneaktivitet at de like gjerne kunne tilbrakt tiden med en oppblåsbar dukke. Disse dagene kan også gjøre meg skikkelig negativ og klagende, og ubehagelig å være rundt. Jeg må "alltid" ha viljen min og bestemme, fordi jeg får ikke fred i hodet med mindre jeg får ta kontroll. 

Nå har jeg funnet en medisin som passer meg, og bruker flittig en almanakk (må ha bok, telefonalmanakk hadde bare ført til mer oops nå har jeg spilt mobilspill i 5 timer). Der skriver jeg hver eneste ting jeg skal gjøre neste dag. Dagen etter har jeg boken lett tilgjengelig og kikker ofte i den, det er alltid noe jeg ikke husker at jeg skrev. Nå har jeg tenkt å begynne å føre inn sosiale ting, f. Eks har jeg for i dag: sende gave til XX som fikk baby for en mnd siden. XX er en venn jeg ser sjelden fordi han bor langt borte, men han er veldig flink til å sende meldinger en gang i mnd og catch up. Nå skal jeg også være flink. Videre tenker jeg å skrive tidligere venninner som burde få et "hei hvordan går det", og også familiemedlemmer. Trenger ikke ta alle på en dag, tenker jeg, så jeg kan vie en dag til hver og virkelig sette meg inn i samtalen. 

Bruker du medisiner, TS? Jeg anbefaler det virkelig om en føler det trengs, men ikke hvis en ellers klarer å forsørge seg selv og ta vare på fysisk og mental helse, samt hygiene og husholdningen.

Jeg har ikke gått på mine så lenge og er ikke på den rette dosen enda, men jeg kjenner allerede at den demper de uimotståelige impulsene jeg får (det er under impulsene at jeg ler høyt og er upassende osv). 

En ting som virkelig plager meg er at mine tidligere venninner ikke vet hvem jeg er nå. De så på meg som en sprø, slutty festjente, og selv om jeg derfor var kjempemorsom å være rundt og invitert på alt, så visste jeg nok innerst inne at de ikke tok meg seriøst. Jeg er ikke festjenta lenger. Jeg er rolig, omtenksom, empatisk, mye klokere, har en mer intelligent sans for humor i motsetning til "se nå når jeg drikker oppned hihihi". Og så er jeg så sinnsykt god i brettspill og dritgod til å lage skikkelig mat. Jeg vil snakke på rolige kvelder med noe godt å drikke og kanskje strikking, jeg vil være med i marka, gi bursdagspresanger, hilse på barna deres, gå tur med bikkjene sammen, møtes på kafe, bli ringt for råd og trøst, tilby en sofa når de gjør det slutt med en kjæreste. 

Ønsk meg lykke til, da. 

Og ja, jeg er med i veldedig organisasjon, facebookgrupper, går på arrangementer og møter nye personer gjennom søsken, kjæresten og familien. Det er ingen fasit på dette. 

 

Anonymkode: 5b618...d2f

[AnonymBruker]

Man må ha kjemi og tillit til hverandre.

Anonymkode: 834ff...87e