tapte barnefordeling

[AnonymBruker]

Dere som har tapt barnefordelingssak, hvordan endte det? hvor mye samvær ble det, og hvordan har det vært å tape? hva tapte dere saken på? følte dere den sakkyndige rapporten var feil?

Anonymkode: b02ed...81f

[AnonymBruker]

Du er den samme som ikke vil gå med på forlike, feil sakkyndigerapport og å anke saken??
 

Tenker du på barnas beste eller er du egoistisk? Eller vil du bare straffe far? Du høres bitter og frustrert ut.

av og til må man betale prisen i livet sitt for sine handlinger. 

Anonymkode: 67455...8be

[AnonymBruker]

Jeg gikk med på et forlik. Det var barnefar som saksøkte meg. Han ønsket egentlig full omsorg og at jeg bare skulle ha samvær fra torsdag til søndag, men modererte seg etterhvert. 

Jeg gikk med på et forlik med en 40/60 fordeling i hans favør. Men han har henne mine arbeidshelger og jeg har henne halvparten av alle ferier. Når alt kom til alt ble ikke forskjellen så stor, og jeg klarer å se det positive i at hun nå bor to dager mer hos faren hvor hun har skolekrets. 

Jeg "tapte" på at jeg er diagnostisert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse type mild. At jeg ikke bor i barnets skolekrets og at barnefar i følge sakkyndig virket å være det mest tillitsvekkende alternativet. 

Jeg hadde både god og dårlig erfaring med sakkyndig. I de saksforberedende møtene hadde vi en sakkyndig som så situasjonen for det den var. Vi hadde allerede vært skilt i 5 år, og hadde et velfungerende barn. Jeg forsøkte å imøtekomme fars "bekymring" via min advokat. Jeg sa at han kunne komme på uanmeldte besøk, ringe når han ville, osv. Han var ikke interessert. Og sakkyndig gjennomskuet hans kontrollerende natur. En forsmådd eks med hevnmotiv. 

Den andre sakkyndige var en annen historie. En middelaldrende mann som var opptatt av hvor mange partnere jeg hadde hatt etter jeg skilte meg, og om relasjonene hadde vært av seksuell karakter. Jeg var også så dum at jeg fremla journalene mine fra psykiatrien. (Jeg så ikke at det kunne være noe der som kunne fremstille meg som en dårlig mor). Men han trakk detaljer ut av kontekst. Blant annet at jeg idealiserte Femme Fatal i litteraturen og at jeg på et tidspunkt hadde sagt til behandleren min at jeg noen ganger syntes det var litt kjedelig å være mamma. Hvem gjør ikke det? 

Det var ydmykende, nedverdigende og mansjovenistisk. Jeg følte jeg var med på inkvisisjonen. De pikante detaljene var det verste. Totalt unødvendig skampåføring og blottleggelse. Når jeg får det litt på avstand skal jeg skrive en klage til psykologforreningens fagetiske råd. 

Å være med i en barnefordelingssak som saksøkte part er grusomt. Jeg hadde hele bevisbyrden. Beskyldningene haglet mot meg, og jeg angrer i dag på at jeg ikke spilte like stygt tilbake. Eller egentlig ikke, fordi jeg vet at selv om han er en sjalu og jævlig eksmann, så er han en god pappa. Men jeg følte virkelig at noen skulle ta barnet mitt hver eneste dag i nesten et år mens saken pågikk. Det er uten tvil den verste belastningen jeg har vært med på. 

Ellers er mitt forhold til barnefar ødelagt for alltid. Alt han visste om meg, valgte han å bruke mot meg på verst tenkelige måte. På en måte er det deilig å ha et forlik, for nå kan han ikke lenger true med rettssak. Jeg har lukket livet mitt for han, og vi har minst mulig kontakt. Han har forsøkt å presse meg også etterpå, men vi har et detaljert forlik, så vi trenger egentlig ikke diskutere noe. Han bestemmer hvilke fritidsaktiviteter hun skal gå på, ellers er det egentlig ingen forskjell. Skole og lærere er like opptatt av å inkludere meg, kanskje mer. Det samme gjelder fritidsaktivitetene. 

Økonomisk er det jo et sluk. Rettsaken kostet vel rundt 150 000. Jeg betaler nå et bidrag på rundt 1000 kroner og har mistet barnetrygden og skattefradragene. Men han skal også betale alt. Det eneste du plikter å betale er klærne barne bruker hos deg. Fritidsaktiviteter, sportsutstyr og lignende må han fikse. Dette var noe han ikke hadde regnet med, og ville krangle på. Vi hadde jo delt på alt før. Men som hovedforsørger er det hans ansvar. 

Det er stigmatiserende og vondt og være "samværs mor" derfor vegrer jeg meg for å si det. Folk er ganske slemme og dømmende. Det er min erfaring. Jeg har noen ganger sagt jeg har 40% samvær, men føler jeg rett og slett blir sett på som en dårlig mor. Jeg tror ingen menn blir sett slik på. 

Dette var min opplevelse.  

 

Anonymkode: 1e58a...32d

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg føler med deg, og håper barnet er fornøyd med løsningen. Når du har 40% samvær (hvor mange dager i uka?) er det så tett opp mot 50% at jeg tenker du ikke behøver å kalle deg «samværsmor» overfor andre. Du kan bare si du og far deler på det

Anonymkode: 3669c...528

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:På en måte er det deilig å ha et forlik, for nå kan han ikke lenger true med rettssak. Jeg har lukket livet mitt for han, og vi har minst mulig kontakt. Han har forsøkt å presse meg også etterpå, men vi har et detaljert forlik, så vi trenger egentlig ikke diskutere noe. 

 

Anonymkode: 1e58a...32d

Selv om man har et forlik, kan man alltids bli saksøkt igjen. Det trengs kun en meklingsattest. 
Vi har hatt flere forlik opp gjennom årene, men bf saksøker støtt og stadig. 
Han har fremdeles ikke vunnet fram i sine krav.

Anonymkode: 14ca1...a61

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg gikk med på et forlik. Det var barnefar som saksøkte meg. Han ønsket egentlig full omsorg og at jeg bare skulle ha samvær fra torsdag til søndag, men modererte seg etterhvert. 

Jeg gikk med på et forlik med en 40/60 fordeling i hans favør. Men han har henne mine arbeidshelger og jeg har henne halvparten av alle ferier. Når alt kom til alt ble ikke forskjellen så stor, og jeg klarer å se det positive i at hun nå bor to dager mer hos faren hvor hun har skolekrets. 

Jeg "tapte" på at jeg er diagnostisert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse type mild. At jeg ikke bor i barnets skolekrets og at barnefar i følge sakkyndig virket å være det mest tillitsvekkende alternativet. 

Jeg hadde både god og dårlig erfaring med sakkyndig. I de saksforberedende møtene hadde vi en sakkyndig som så situasjonen for det den var. Vi hadde allerede vært skilt i 5 år, og hadde et velfungerende barn. Jeg forsøkte å imøtekomme fars "bekymring" via min advokat. Jeg sa at han kunne komme på uanmeldte besøk, ringe når han ville, osv. Han var ikke interessert. Og sakkyndig gjennomskuet hans kontrollerende natur. En forsmådd eks med hevnmotiv. 

Den andre sakkyndige var en annen historie. En middelaldrende mann som var opptatt av hvor mange partnere jeg hadde hatt etter jeg skilte meg, og om relasjonene hadde vært av seksuell karakter. Jeg var også så dum at jeg fremla journalene mine fra psykiatrien. (Jeg så ikke at det kunne være noe der som kunne fremstille meg som en dårlig mor). Men han trakk detaljer ut av kontekst. Blant annet at jeg idealiserte Femme Fatal i litteraturen og at jeg på et tidspunkt hadde sagt til behandleren min at jeg noen ganger syntes det var litt kjedelig å være mamma. Hvem gjør ikke det? 

Det var ydmykende, nedverdigende og mansjovenistisk. Jeg følte jeg var med på inkvisisjonen. De pikante detaljene var det verste. Totalt unødvendig skampåføring og blottleggelse. Når jeg får det litt på avstand skal jeg skrive en klage til psykologforreningens fagetiske råd. 

Å være med i en barnefordelingssak som saksøkte part er grusomt. Jeg hadde hele bevisbyrden. Beskyldningene haglet mot meg, og jeg angrer i dag på at jeg ikke spilte like stygt tilbake. Eller egentlig ikke, fordi jeg vet at selv om han er en sjalu og jævlig eksmann, så er han en god pappa. Men jeg følte virkelig at noen skulle ta barnet mitt hver eneste dag i nesten et år mens saken pågikk. Det er uten tvil den verste belastningen jeg har vært med på. 

Ellers er mitt forhold til barnefar ødelagt for alltid. Alt han visste om meg, valgte han å bruke mot meg på verst tenkelige måte. På en måte er det deilig å ha et forlik, for nå kan han ikke lenger true med rettssak. Jeg har lukket livet mitt for han, og vi har minst mulig kontakt. Han har forsøkt å presse meg også etterpå, men vi har et detaljert forlik, så vi trenger egentlig ikke diskutere noe. Han bestemmer hvilke fritidsaktiviteter hun skal gå på, ellers er det egentlig ingen forskjell. Skole og lærere er like opptatt av å inkludere meg, kanskje mer. Det samme gjelder fritidsaktivitetene. 

Økonomisk er det jo et sluk. Rettsaken kostet vel rundt 150 000. Jeg betaler nå et bidrag på rundt 1000 kroner og har mistet barnetrygden og skattefradragene. Men han skal også betale alt. Det eneste du plikter å betale er klærne barne bruker hos deg. Fritidsaktiviteter, sportsutstyr og lignende må han fikse. Dette var noe han ikke hadde regnet med, og ville krangle på. Vi hadde jo delt på alt før. Men som hovedforsørger er det hans ansvar. 

Det er stigmatiserende og vondt og være "samværs mor" derfor vegrer jeg meg for å si det. Folk er ganske slemme og dømmende. Det er min erfaring. Jeg har noen ganger sagt jeg har 40% samvær, men føler jeg rett og slett blir sett på som en dårlig mor. Jeg tror ingen menn blir sett slik på. 

Dette var min opplevelse.  

 

Anonymkode: 1e58a...32d

Hvorfor ble det rettsak i utgangspunktet? 

Anonymkode: 7774b...8ff

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil bare si at jeg føler med deg, og håper barnet er fornøyd med løsningen. Når du har 40% samvær (hvor mange dager i uka?) er det så tett opp mot 50% at jeg tenker du ikke behøver å kalle deg «samværsmor» overfor andre. Du kan bare si du og far deler på det

Anonymkode: 3669c...528

Takk. Barn tilpasser seg fort. Hun virker å være fornøyd med løsningen slik den er i dag, men hun er veldig opptatt av hvor mange dager hun er hos meg nå, og når jeg noen ganger ikke får mulighet til å være med på fritidsaktiviteter. 

Du har rett i at jeg bare kan si det. Av prinsipp tenkte jeg først at jeg kunne si at jeg hadde 40% samvær. Mange menn har det, og jeg mente jeg burde kunne stå for det uten å bli stigmatisert. Slik er det dessverre ikke. 

Hun er hos meg 5 dager i uka i stedet for 7. I tillegg har jeg henne halvparten av alle ferier. I følge NAVs utregning utgjør dette tilsammen ca 42%. 

Jeg har valgt å gjøre situasjonen til noe positivt. Jeg vil bruke den ekstra tiden på noe nyttig. Til høsten tar jeg opp matte 1p og biologi på Sonans. Det blir første steg i det lange løpet for å bli psykolog. Jeg vil gjerne hjelpe andre kvinner i min situasjon. Det var virkelig å stange hodet mot en vegg. Jeg mener jeg kan gjøre en forskjell med erfaringen min. 

Anonymkode: 1e58a...32d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selv om man har et forlik, kan man alltids bli saksøkt igjen. Det trengs kun en meklingsattest. 
Vi har hatt flere forlik opp gjennom årene, men bf saksøker støtt og stadig. 
Han har fremdeles ikke vunnet fram i sine krav.

Anonymkode: 14ca1...a61

Jeg fikk forståelse for at når vi begge hadde skrevet under på et forlik i retten, kunne ingen av oss anke eller gå til ny sak på bakgrunn av de samme beskyldningene som ble fremlagt?

Anonymkode: 1e58a...32d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ble det rettsak i utgangspunktet? 

Anonymkode: 7774b...8ff

Han hadde vel en slags bekymring pga personlighetsforstyrrelsen min. Men det faller jo på sin egen urimelighet når han gikk med på at barnet skulle være over 40% av tiden hos meg likevel. For meg fremstår det også litt merkelig å dra moren til barnet sitt igjennom sitt livs mareritt når du allerede vet hun har litt frynsete psyke. Det gjorde meg i hvert fall ikke til en bedre og mer tilstedeværende forelder. Jeg prøvde som sagt å komme han i møte. Jeg sa han kunne komme på uanmeldte besøk, ringe når han ville osv. Dette var han ikke interessert i. Så han gikk til sak. I utgangspunktet ville han ha full omsorg. 

Det handler mye om menn jeg hadde datet. To av dem ble sjalu på hverandre og begynte true hverandre. Da jeg ble sammen med den ene, tok den andre og sendte mange screenshots av sms de to hadde sendt til hverandre, til eksmannen min som senere la dem frem som "bevis" i stevningen mot meg. 

Nå kan man jo ha delte meninger om at jeg var litt uryddig da jeg datet disse to voksne mennene som begge var høyt utdannet (siv ing på hvert sitt felt) og jeg trodde ganske rasjonelle. Men ingen av dem hadde truffet datteren min, og sakkyndig tok heller ikke hensyn til det. 

Han hengte seg imidlertid veldig opp i journalene mine, som var over 3 år gamle. 

Jeg hadde veldig tillitt til systemet, men ser at mye basserer seg på synsing, hypotesebekreftende arbeid og trynefaktor. Jeg mener at i saker hvor så mye står på spill, må det være to sakkyndige som uavhengig av hverandre gjør en vurdering. 

Jeg kom ut av det med litt mindre samvær og med noe ekstra skam og krenkelser i ryggsekken, men noen mennersker mister jo omsorgen for barna sine pga én persons mening om omsorgsevnene deres. Jeg mener at 6 timers observasjon og 6 timers samtale (om hvor mange menn jeg har ligget med) ikke gir et godt bilde av meg som mor. 

Uansett. Det korte svaret er vel at det ble rettssak fordi barnefar er hevngjerrig og sjalu og saksøkte meg. Men nå er jeg ferdig med å forsøke. Faktisk føles det litt godt å ikke ha denne trusselen om sak hengende over hodet mitt lenger. Nå kan jeg leve livet mitt som jeg vil, og barnet blir heldigvis eldre og ser mer selv for hver dag som går. ❤

Anonymkode: 1e58a...32d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk forståelse for at når vi begge hadde skrevet under på et forlik i retten, kunne ingen av oss anke eller gå til ny sak på bakgrunn av de samme beskyldningene som ble fremlagt?

Anonymkode: 1e58a...32d

Joda, der er åpning for det gitt. Jeg ble saksøkt under ett år etter forrige forlik... det er meget høyt under taket i rettssystemet.

Anonymkode: 14ca1...a61

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, der er åpning for det gitt. Jeg ble saksøkt under ett år etter forrige forlik... det er meget høyt under taket i rettssystemet.

Anonymkode: 14ca1...a61

Jasså. Det var i hvert fall der vi fikk beskjed om. At når vi skrev under på et rettslig forlik ville vi ikke lenger ha mulighet til å anke eller gå til ny sak på samme grunnlag. Jeg tror ikke han gjør det uansett, da. Selv om han har vært urimelig tenker han faktisk på barnet. Han ser nå at dette overhodet ikke har hjulpet på samarbeidet, og at det har gitt han mindre oversikt over livet mitt enn han hadde fra før. Dessuten har han ikke ubegrenset med midler, heldigvis. Det kostet nok mer en der smakte, også for han. 

Anonymkode: 1e58a...32d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jasså. Det var i hvert fall der vi fikk beskjed om. At når vi skrev under på et rettslig forlik ville vi ikke lenger ha mulighet til å anke eller gå til ny sak på samme grunnlag. Jeg tror ikke han gjør det uansett, da. Selv om han har vært urimelig tenker han faktisk på barnet. Han ser nå at dette overhodet ikke har hjulpet på samarbeidet, og at det har gitt han mindre oversikt over livet mitt enn han hadde fra før. Dessuten har han ikke ubegrenset med midler, heldigvis. Det kostet nok mer en der smakte, også for han. 

Anonymkode: 1e58a...32d

Du får trøste deg med det, at når det nå er han som har hovedomsorg så har han mistet den makten over deg, og muligheten til å true. Som du sier mindre oversikt over livet ditt. Så om ikke annet så er du fri.

Anonymkode: 3669c...528

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du får trøste deg med det, at når det nå er han som har hovedomsorg så har han mistet den makten over deg, og muligheten til å true. Som du sier mindre oversikt over livet ditt. Så om ikke annet så er du fri.

Anonymkode: 3669c...528

Ja, det er det jeg gjør. Barnet har det bra, og det er tross alt det viktigste ❤

Anonymkode: 1e58a...32d

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er det jeg gjør. Barnet har det bra, og det er tross alt det viktigste ❤

Anonymkode: 1e58a...32d

Ja, det er et veldig råttent system der det ikke er uvanlig at den som tyr til de mest skitne triksene vinner. Altfor tilfeldig med sakkyndig arbeid også, her burde det kvalitetssikres. det er pinlig hvor slett arbeid enkelte gjør. Det er helt latterlig hvordan systemet rundt barnefordeling er. Alt er helt tilfeldig og det handler om å være mest mulig utspekulert og spille det mest skitne spillet og komme med usanne påstander.

En kald, kynisk, selvsentrert, kontrollerende og eiersyk barnefar som knapt løfter en finger for barnet kommer plutselig på banen etter samlivsbrudd, tyr til utspekulerte og skitne triks, skrur på sjarmen og får masse sympati og vipps vinner han saken. 

Men han finner vel ut at det er mye ansvar å ha mye ansvar for barn, og da får han kanskje mindre tid til å pleie egoet sitt. Men han overlater barnet til samboeren og familien sin, så kan han igjen rette fokuset på seg selv samtidig som han er storfornøyd med å ha kontroll, eiersyk som han er.

Angrer angrer på at jeg traff den mannen. En verkebyll fra ende til annen.

Men heldigvis slipper å se noe særlig til ham, og barnet er omtrent like mye begge steder og er blitt et veldig fint og fornøyd barn. 

Drit i drittsekken, kom deg videre og vær glad for å slippe den mannen. Fokuser på barnet og sett ekstra pris på all den fine tiden sammen med det. 

Anonymkode: b02ed...81f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er et veldig råttent system der det ikke er uvanlig at den som tyr til de mest skitne triksene vinner. Altfor tilfeldig med sakkyndig arbeid også, her burde det kvalitetssikres. det er pinlig hvor slett arbeid enkelte gjør. Det er helt latterlig hvordan systemet rundt barnefordeling er. Alt er helt tilfeldig og det handler om å være mest mulig utspekulert og spille det mest skitne spillet og komme med usanne påstander.

En kald, kynisk, selvsentrert, kontrollerende og eiersyk barnefar som knapt løfter en finger for barnet kommer plutselig på banen etter samlivsbrudd, tyr til utspekulerte og skitne triks, skrur på sjarmen og får masse sympati og vipps vinner han saken. 

Men han finner vel ut at det er mye ansvar å ha mye ansvar for barn, og da får han kanskje mindre tid til å pleie egoet sitt. Men han overlater barnet til samboeren og familien sin, så kan han igjen rette fokuset på seg selv samtidig som han er storfornøyd med å ha kontroll, eiersyk som han er.

Angrer angrer på at jeg traff den mannen. En verkebyll fra ende til annen.

Men heldigvis slipper å se noe særlig til ham, og barnet er omtrent like mye begge steder og er blitt et veldig fint og fornøyd barn. 

Drit i drittsekken, kom deg videre og vær glad for å slippe den mannen. Fokuser på barnet og sett ekstra pris på all den fine tiden sammen med det. 

Anonymkode: b02ed...81f

La meg fortelle dere en historie om en mor som truet med søksmål FØR bruddet. Det første hun gjorde etter separasjonen var å saksøke barnefar for bosted og samvær. Barnefar skulle bare få treffe barnet annenhver helg med tilsyn.

Nå nesten 1 og et halvt år etterpå så vant barnefar, etter å ha brukt enormt mye tid og ressurser på dette.

Han har blitt truet, familien hans har blitt angrepet og hans kone har blitt rett og slett trakassert på det groveste fra fars eksen. Er dette rettferdig?

Etter 2 sakkyndig rapporter så må man slutte å klage på det. Mor var heller ikke fornøyd med familievernkontoret, så der hadde dem 3 ulike meklere. Bare fordi hun mente de var på far sin side.

Far har kjempet beinhardt mot falske påstander og masse angrep mot de personene som betyr mest for han.

Hilsen en «kald, kynisk, selvsentrert, kontrollerende og eiersyk barnefar» og hans amazing kone

(PS: slutt å klage!!!!) 

Anonymkode: 67455...8be

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La meg fortelle dere en historie om en mor som truet med søksmål FØR bruddet. Det første hun gjorde etter separasjonen var å saksøke barnefar for bosted og samvær. Barnefar skulle bare få treffe barnet annenhver helg med tilsyn.

Nå nesten 1 og et halvt år etterpå så vant barnefar, etter å ha brukt enormt mye tid og ressurser på dette.

Han har blitt truet, familien hans har blitt angrepet og hans kone har blitt rett og slett trakassert på det groveste fra fars eksen. Er dette rettferdig?

Etter 2 sakkyndig rapporter så må man slutte å klage på det. Mor var heller ikke fornøyd med familievernkontoret, så der hadde dem 3 ulike meklere. Bare fordi hun mente de var på far sin side.

Far har kjempet beinhardt mot falske påstander og masse angrep mot de personene som betyr mest for han.

Hilsen en «kald, kynisk, selvsentrert, kontrollerende og eiersyk barnefar» og hans amazing kone

(PS: slutt å klage!!!!) 

Anonymkode: 67455...8be

det ble hovedforhandling med masse beskyldninger fra barnefar, ordentlig skittentøysvask. han går på NAV og har vært i dette systemet lenge. barnet går på barneskole og klarer seg fint. 

Kom deg ut av bitterheten din. 

Anonymkode: b02ed...81f

[AnonymBruker]

På ‎18‎.‎05‎.‎2020 den 17.27, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk forståelse for at når vi begge hadde skrevet under på et forlik i retten, kunne ingen av oss anke eller gå til ny sak på bakgrunn av de samme beskyldningene som ble fremlagt?

Anonymkode: 1e58a...32d

Eksmannen har gått til sak flere ganger allerede. har en klar avtale nå, som har hjulpet i mange år. har flere barn nå med ny mann, og vil ha fokus på dem.

 

På ‎18‎.‎05‎.‎2020 den 22.59, AnonymBruker skrev:

Ja, det er det jeg gjør. Barnet har det bra, og det er tross alt det viktigste ❤

Anonymkode: 1e58a...32d

Ja, så bra at du går videre i livet ditt. en del år siden rettssaken, og avtalen har fungert. har mann, nye barn og hund, så trives med det.

Anonymkode: b02ed...81f

[AnonymBruker]

Hei! 

Det var jeg som skrev innlegget om hvordan det var å bli saksøkt. Det var overhodet ikke ment som noen klagesang. Jeg ville bare påpeke hvor stor belastning en slik prosess er for alle involverte, og at det gjør ubotelig skade man aldri får rettet opp i.

Jeg vil understreke at barnefaren er en flink og omsorgsfull pappa selv om han har vært en grusom eksmann. Han er ressursterk, smart og ganske kjekk. ( Jeg ville aldri fått barn med noen med dårlig genmateriale 😁)

Men ja, det hører til historien at vi hadde et nært og godt forhold nesten halvannet år inntil han fant en ny kjæreste. Hun har virkelig gjort det hun kan for å fyre oppunder konflikten. Og jeg tror nok dessverre ofte det er sånn. Spesielt hvis det var barnefar som ble forlatt. Hvordan vinner man hjertet til en forsmådd ektemann? 

Jeg tror imidlertid også at det er en trend at far skal høres på familievernkontorene nå. Jeg opplevde det også slik. Etter rettssaken ble det imidlertid vanskeligere for han ettersom han ikke lenger hadde noen "bekymring" å gjemme seg bak. Da klarte han ikke lenger være så rasjonell og kald som han vanligvis er. Det begynte å skinne igjennom at han var mest opptatt av å vite hvem jeg var kjæreste med og datet til en hver tid. Når han ble utfordret på det ble han oppfarende og sint. Akkurat slik jeg ble når jeg følte jeg ble behandlet urettferdig. 

Advokaten min sa at det aldri blir rettssak uten at noen har mye følelser. Det er da det blir sak. Når bitterhet, sorg og sinne over å bli forlatt overskygger det som er viktig. For helt ærlig skal det vel ganske mye til før noen ikke egner seg til å ha omsorg for barnet. Det gjeldet både mødre og fedre. 

Det man alltid må huske er at barns kjærlighet til BEGGE foreldrene er ubetinget og hjerteskjærende lojal. Jeg valgte å inngå et forlik like mye for barnets del som for min egen. Jeg valgte advokaten min fordi han ikke var et rovdyr, men hjalp meg til å ha riktig fokus, nemlig barnet. Men han gråt sammen med meg. Han sa han aldri ville ta i en sånn sak igjen uten to uavhengige sakkyndig vurderinger. Og det står jeg også for. 

Min advokat sa at de gamle sakkyndig vurderingene blir tatt med i betraktning av ny sakkyndig. Man kan ikke motsi seg det. Da sier det seg selv at man kan bli ganske farget av det man leser. Derfor bør de gjøres uavhengig av hverandre i første runde for et mer rettferdig resultat. 

Hilsen en som har blitt beskrevet som en selvsentrert Femme Fatal 😁 

Ja. Liten digresjon, men. Opplevde at en annen sakkyndig sjekket meg opp på happen da jeg spiste lunsj på tinghuset. Han sa han trodde jeg var advokat. Yeah Right. 

Det er en farse hele greia.

Kast spadene folkens og kom dere ut av sandkassa! 

Anonymkode: 1e58a...32d

[AnonymBruker]

På 18.5.2020 den 17.25, AnonymBruker skrev:

Takk. Barn tilpasser seg fort. Hun virker å være fornøyd med løsningen slik den er i dag, men hun er veldig opptatt av hvor mange dager hun er hos meg nå, og når jeg noen ganger ikke får mulighet til å være med på fritidsaktiviteter. 

Du har rett i at jeg bare kan si det. Av prinsipp tenkte jeg først at jeg kunne si at jeg hadde 40% samvær. Mange menn har det, og jeg mente jeg burde kunne stå for det uten å bli stigmatisert. Slik er det dessverre ikke. 

Hun er hos meg 5 dager i uka i stedet for 7. I tillegg har jeg henne halvparten av alle ferier. I følge NAVs utregning utgjør dette tilsammen ca 42%. 

Jeg har valgt å gjøre situasjonen til noe positivt. Jeg vil bruke den ekstra tiden på noe nyttig. Til høsten tar jeg opp matte 1p og biologi på Sonans. Det blir første steg i det lange løpet for å bli psykolog. Jeg vil gjerne hjelpe andre kvinner i min situasjon. Det var virkelig å stange hodet mot en vegg. Jeg mener jeg kan gjøre en forskjell med erfaringen min. 

Anonymkode: 1e58a...32d

Hva hvis du flytter til skolekretsen da? Stiller du ikke sterkere da? 

Anonymkode: 858d8...77e

[AnonymBruker]

Far forsøkte å gå til sak mot meg, jeg tror mye av grunnen er familien hans sine meninger om meg. Så innså han etter svar fra minbadvokat at han selv kom til å bli den tapende parten. Da stoppet det heldigvis. 

Likevel, kun av et brev fra hans advokat så skadet det all tillit jeg hadde igjen til han. Alt han mente om meg er totalt bullshit, ligner mer på rykter enn noe annet. F eks fordi jeg ba han om å levere bleier i barnehagen også, så hadde jeg ustabil økonomi i hans øyne. Når det er slik han vrir og vrenger på alt som skjer så vil det jo aldri komme noe mer tillit heller. 

Det jeg måtte kjøre på med i motsvar til hans advokat har også gjort at far har blitt ennå mer lukket mot meg. Stiller jeg spørsmål til ting så tar han det som kritikk.

Alt jeg ønsker er åpenhet, men han blir bare mer lukket. Alt jeg ønsker var at vi med tiden kunne ha 50/50 med mulighet for løse avtaler. Jeg ønsket at når gutten blir større så kan han spørre om å reise til pappa en ekstra helg, så er det ok. Slik det ser ut nå så er far så låst til sine rettigheter. Han vil ikke at han skal få ekstra i redsel for at jeg skal be om ekstra tid senere. 

Vi har en avtale om å ha alle beskjeder skriftlig så begge husker hva vi har sagt. Han vil heller ha det muntlig for å senere kunne nekte hva som har blitt sagt. Når jeg ikke tillater dette så blir det heller til at han ikke svarer på meldinger. 

Anonymkode: 858d8...77e