Hvordan er det for deg å være privatist?

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere privatister?

Jeg er selv privatist. Har surret noen år med studier og har hatt veldig høye ambisjoner. 
Etter noen år som privatist, merker jeg hvor mye som har falt fra i livet mitt. Jeg føler meg totalt ødelagt. 
I kontrast med kjæresten min som nå fullfører en grad, får han mye interesse og respekt hvor andre spør i fleng om studier. 
Jeg blir derimot stående taus på siden, og ingen spørsmål rettet mot meg. Ingen orker å stille spørsmål vedrørende mitt liv. Akkurat som at jeg er hun som er "stuck i bobla". Folk skjønner ikke helt hvem jeg er, de klarer ikke å fatte totaliteten (forståelig nok). Jeg føler meg mislykka i samtale med andre. Dette gjelder vennene mine også. De forstår virkelig ingenting av situasjonen. Jeg føler at dette har gjort at jeg har mistet vennene mine, og at jeg skyr folk generelt. Folk ser bare på meg som mislykka, og det orker jeg ikke. Jeg er skoleflink, har mange interesser, men jeg glemmer alt i denne bobla ... 

Dessuten er jeg mye alene. Hele privatist-bobla har virkelig ikke vært sunt for meg. Jeg har fått lav selvtillit og er ofte nedstemt.

Kan livet mitt snu igjen? Jeg savner å være hoppende glad og full av håp.

Beklager et veldig sytete innlegg. 
Men dersom du er privatist: hvordan har du det?

Anonymkode: 0ba12...517

[AnonymBruker]

Hvorfor er du privatist da? Retter du bare opp i noen karakterer fordi du er usikker på hva du vil studere, eller har du et spesifikt mål der fremme?

Ikke bry deg om hva andre mener. Venner du har mistet fordi du er privatist i en årrekke er da ikke ordentlige venner? Fokuser på målet ditt! Den dagen du fullfører en grad kommer den også. 

Jeg har selv tatt et fag som privatist i år, ved siden av jobb. Tar nettkurs. Det er lett å havne i eksamensbobla og isolere seg nå før eksamen merker jeg, og det er jo ikke sunt for noen. Synes ellers at det har vært deilig å være privatist, men jeg har jobbet ved siden av og har generelt fokusert på mye annet enn skole. Det tror jeg er veldig viktig! (Uansett hva du driver med egentlig)

Anonymkode: 480d4...5f4

[AnonymBruker]

Nå er det noen år siden jeg var privatist. Jeg var nok aldri i "bobla" slik du beskriver. Hvis jeg hadde vært det hadde jeg nok kommet inn et år før, men jeg orket aldri å gå helt opp i de greiene der. Det hadde gjort meg sprø.

Jeg tok privatistfagene i tillegg til å gå på universitetet og studere andre ting jeg synes var interessante (da fikk jeg også innspill til privatistfagene), var aktiv i frivillig arbeid, og jobbet. Det gjorde også at jeg ikke følte meg utenfor i samtaler, og var bare alene når jeg ønsket det selv (bodde også i kollektiv med folk som enten var eller hadde vært i samme situasjon, og hadde venner som var i samme situasjon hele tiden). Har dog hørt om andre som følte det samme som det du gjør, og felles for dem var at de tok privatistfagene veldig seriøst. 

Høres ut som at du trenger å røske deg ut av boblen! I den store sammenhengen gjorde det heller ikke noe at det tok et år ekstra, selv om det var fryktelig trasig der og da. 

Anonymkode: 0f468...04c

[AnonymBruker]

Jeg følte det på samme måte. Jeg hadde tatt en bachelor i juss og ville komme inn på master fordi du må søke med vgs karakterer for å komme inn på master i juss. Jeg var så flau når folk spurte hva jeg gjorde osv. Hver gang jeg sa jeg hadde en bachelor i juss så var det rare blikk fordi de visste ikke at det var mulig. Det ble bare verre når jeg fortalte at jeg tok opp vgs fag for å komme inn på master. Da ble det enda rarere blikk fordi de forstod ikke "hvorfor jeg ikke søkte med bachelor karakterene". Ble så sliten av å forklare dete hele tiden at jeg ble helt innesluttet til slutt.

Jeg fullfører master i jus til sommeren da så angrer ikke på at jeg var i privatist bobla den perioden. Du må bare holde ut så ordren det seg til slutt.

Anonymkode: 97d36...01b