"Nye" stebarn inn i familien.

[Gjest hvordan er dette]

Jeg sitter her og er litt frusterert.... :-?

Har selv tre barn tvillinger på 4 år og ei på 6 år.

Familien min bor 3 mil fra oss,men har vært enestående mot oss,mye innom for å se barna,spørr jeg om barne pass/hjelp,får jeg alltid ja! Visst de ikke er opptatt.

Det er jo fin for oss,siden andre siden av fam. bor lenger unna og ikke viser int. for barna!!

Frustrasjonen er at det har nå kommet nye barn inn i fam.Søstra mi har funet en med 2 barn som de har omsorgen for.

Og de har nå flyttet 2 min fra mim mor og far.

Jeg føler at nå er det bare de,det dreier seg om,følge på skole avsluttning og barnehage,og de har bodd der siden 1 mai og ikke vært sammen lenger enn februar.

Hans foreldre bor i nord så der er det jo ikke noe hjelp å få!

Jeg vet jo at jeg har vært heldig! kanskje litt for heldig??

Vet jo at min søster må ta seg av barna når det har blitt de to,og de venter barn igjen sammen på ny året!

føler at kontakten med mine foreldre er mindre og skjeldnere nå enn før dette skjedde.

Hvordan opplever der ande dette?

med besteforelder og nye stebarn?

Vet jeg MÅ aksepter dette,men det er ikke så lett....

Gråter nesten litt....

Hjelp meg,håper jeg trenger litt tid så vil dette forandre seg,jeg ønsker ikke å være sånn og vil ikke si noe om dette.

Er det jeg som er egoistisk?

[Nabodama]

Er du lei deg fordi du nå får mindre hjelp med ungene enn før?

I så fall er du egoistisk, ja.

Utover det må jeg si det høres ut som foreldrene dine er flotte mennesker, ettersom de tar så godt i mot barna til den nye mannen til søsteren din, og også bidrar med avlastning der.

En ting dere skal passe dere litt for, både du og søsteren, er at dere ikke "bruker opp" foreldrene deres. Egentlig kan dere ikke forvente at de skal stille opp så mye som de har gjort for dere. De er tross alt nå ferdige med egne barn, og de begynner å bli eldre. Det kan tenkes de har lyst til å gjøre andre ting i livet sitt også.

[Gjest hvordan er dette]

Det at jeg sier at de er mye innom oss,er til deres glede de synes faktisk det er morro med barnebarn!

og jeg spørr ikke om barne pike i tide og utide!!

Det er skjelden vi spørr,kunn når vi begge er på ting ellers er som regel enten mamma eller pappa hjemme med barna sine egene.

Dette er jo forholdsvis nytt,og jeg vet jo at de må godta de nye Stebarne barna og,men det jeg mener er vel at ting har gått litt raskt!!Litt tidlig å følge på avsluttning.

Mine barn har også hatt avsluttning i barnehagen og det visste de,men det mp mere plannlegging til for å komme ned til oss.Hadde jeg spurt kunne det jo hende de ville vært med,men da føler jeg litt på at det er et stykke og vi klarer oss jo greit alene og.

Håper jeg venner meg til dette,ting tar tid!

Og som du sier de er ferdige med egene barn og det gjelder vel selv om det er mine eller stebarnebarna!!

Regler og tenker jeg litt på,jeg sier i fra til mine barn når vi er hos besteforeldre og da må jo de samme reglene gjelde for stebarnebarna også!

selv om pappan til de kanskje ikke sier så mye!!

Sån er livet,mine,dine og våre barn det vet jeg!!

og jeg føler jeg har et bra forhold til stebarnebarna,selv om vi ikke kjenner hverandre så godt enda!

[Gjest lillianK]

Med andre ord; du er sjalu på din søster og stebarna hennes. Jeg synes ikke synd i deg, jeg synes du skal skjerpe deg!

[Gjest pippip]

All ære til dine foreldre, som tar så godt imot stebarna.

Ikke alle ville gjort det slik. Tenk så flott for dine foreldre å få iallefall noen av barna i nærheten.

Vet du, du er jamen det sjalu. Dette må du jobbe med. Du er et voksent menneske. Du skriver at de kansje har de kommet om du spurte.......du spurte ikke, så hva sutrer du etter.??

Hva du mener om ditt søstersa forhold, at det er nytt, venter barn,2 stebarn osv...har ikke noe med dette å gjøre. Det er noe med deg.

Kan du ikke snu på det? Se på at foreldrene dine er flotte mennesker som gjør dette. Så heldig barna er med stebesteforeldre som bryr seg, siden deres biologiske bor langt vekke.

At du har liten avlasting er jo ikke dine foreldres skyld. Du bor langt unna og det trengs mere planlegging å dra til deg.

[:-) anna]

Uff. Av og til er det ikke så enkelt å styre følelsene sine.

Det høres ut som om du har flotte foreldre. Og de er naturligvis like glade i barnebarna sine nå som før.

Det høres ut som om de yter litt ekstra for de "nye" akkurat nå. Det er nok fordi de har flytta og fordi de ikke har så mange enda. Det er godt for de som er små å bli tatt godt imot. Kanskje de prøver å investere litt ekstra tid i de minste nå før de får småsøsken. Så føler de enda mer at de opgså hører til.

[mari]

uten å komentere det saken egentlig gjelder; 3 mil er jo ingen avstand i det hele tatt...

[Gjest 1.2.3.]

Er du virkelig salu på din egen søster?. Du er nok litt egoistisk no ja. Du og din familie har nok vært heldig som har hatt besteforeldre som har støta dere så mye som de har. MÅ huske på at det ikke er meningen at dere sksl ha enerett på dem. Må dele på dem no. Søstra di har nettopp stiftet ny familie med 2 barn som hun nå må være mor for. OG det må være en stor utfordring for henne. Ikke en enkel oppgave det ! Gravid er hun også. Søstra di er nok i en periode i livet sitt nå som hun trenger mye hjelp og oppmerksomhet .Og det er nok besteforeldrene klar over. Håper at du tenker deg litt om no , å støter søstra di i steden for å være salu på henne.

[Gjest Formosiss]

Jeg synes ikke du er egoistisk.

Det er helt naturlig å fra tid til annen føle seg tilsidesatt - enten av foreldre, kjærligheten, en venninde eller sjefen - ja, alle føler seg tilsidesatt av og til. Som regel blir det med det, og man jobber for å få denne følelsen vekk.

Hva med å legge inn et besøk til dem, i stedet for å forvente at de skal komme til deg? Det er jo søsteren din som bor 2 minutter fra dem, ikke nødvendigvis mannen hennes (om du skjønner).

Dersom du ikke er villig til å tenke over det og resonnere frem til at det ikke er farlig, da kan man snakke om egoistisk osv. som andre brukere her tyr til å kalle det. Men nå vil jeg bare si at du føler deg tilsidesatt, og at det er helt naturlig når det blir mindre oppmerksomhet enn man er vant til.

Vi har da mange tråder om å være "nr. 2 i forholdet" - er man ikke egoistisk når man tenker slik, da?

[Gjest hvoran er dette]

Mange svar her og det er jeg glad for :-)

Og mange synes jeg eregoistisk!Takk for det!

Egentlig så er det tankene mine som tenker sånn,jeg beskriver.Jeg er faktisk klar over situasjonen og skriver at jeg skal tenke over det og jobbe med saken!

Føler ikke at jeg er egoistisk for jeg er klar over dette!!

kommer heller ikke til å forlange noe mere av mine foreldre,men at vi skal ikke bli glemmt selv om vi bor lengre unna!!

Dette er noe nytt for meg og min familie!

Formosiss TAKK!!Enig tilside satt i en ny situasjon av livet mitt,forandringer jeg må venne meg til!!Tror jeg det er,og at det er vanskligst nå i beggynnelsen!!

Og jeg vet jeg må dele,mine foreldre med søstra mi.

følelsen at de har værtt innom ofte og nå er det så stille.Og da har de kommet på eget initiativ,og jeg forlaner ikke barnepass eller noe av de da! Faktisk vil jeg klare meg selv aller helst!

Når jeg og barna har fri,reiser vi på besøk til besteforeldre.

Jeg tenker vel litt på mine foreldre også,at det er de som får jobben med pass av hunden.kaniner og katt og nart kanskje tre barn!Siden han ikke har noen i nærheten!!

Selvfølgelig vil jeg stille opp som tante til det nye barnet,og de to andre og hjelpe til visst det trengs pass!

: ) ANNA: Det jeg håper er som du skriver "yter" litt ekstra for de nye nå.Føle seg velkommen og bli kjent

jeg ser jo at det er flott jeg også.

[Gjest Gjesta]

Jeg kan skjønne at du føler deg "glemt"/tilsidesatt nå, siden du har fått mer hjelp fra og tid med foreldrene dine før.

Det som har endret seg nå, er jo at søstera di også har fått familie. Det hadde hun ikke tidligere, og muligens var det hun som følte seg litt "tilsidesatt" den gange foreldrene deres brukte mye tid på barnebarna sine.

Tiden som tidligere ble brukt på ei datter med barn skal nå deles på to. Klart det merkes - særlig for deg.

Jeg håper dette er et forbigående stadium hos deg, trådstarter, for det ville vært trist om sånne tanker fikk utvikle seg og bli til et problem mellom deg og din søster. Etter hva jeg forstår av det du leser, har du ikke tenkt til å la det skje - og det syns jeg er bra!

K

[Ann Forup]

Her i huset er der mine dine og vores børn og de som er sjalu er faktisk ungerne da begge besteforælder har tage vel imod alle ungerne og behandler dem ens, hvis jeg var dig ville jeg snakke med din søster der skal jo være plads til alle.