Synes "normale" samtaler er så dørgende kjedelige!

[AnonymBruker]

Jeg er relativt introvert og innadvendt, men jeg liker godt å være med andre mennesker når jeg har energi til det. Men en ting jeg bare ikke takler er tomme, meningsløse og kjedelige samtaler. Samtaler av typen:

- Hva er det du har gjort i dag da?

- Nei ikke noe spesielt, jeg har vært på ikea og ryddet litt hjemme 

- Så spennende. Hva var det du kjøpte på ikea da?

- Jeg kjøpte ny kommode til soverommet mitt, det har jeg trengt en stund. Hva er det du har gjort i dag da?

- Jeg har møtt noen venner på café.

- Så hyggelig. Hvilken café var dere på?

Snoooork. Kjenner jeg begynner å kjede meg bare av å skrive dette eksempel. Dette er jo ikke egentlig en veldig ille samtale, mange samtaler går jo sånn her, men jeg synes bare det er helt ufattelig kjedelig og uinteressant og ville egentlig mye heller bare sittet i stillhet.

Et annet eksempel er samtaler der motparten stiller en haug med spørsmål, da føler jeg at jeg er på et intervju.

Jeg liker "lette", uformelle og tullete samtaler, gjerne preget av vennskapelig erting, humor og selvironi. Man kan si det man vil og synes er interessant/gøy uten å måtte forholde seg til masse kjedelige spørsmål fra motparten.

Så jeg må bare spørre - er det jeg som er sær her, eller er disse kjedelige samtalene som i eksempelet mitt noe vi alle bare lider oss gjennom for å være høflige? Er det noen som får noe som helst ut av sånne samtaler?

Anonymkode: ddaa0...f64

[AnonymBruker]

Må legge til at jeg også kan sette pris på dype, intellektuelle samtaler og, men man kan jo ikke bare snakke om dype ting hele tiden...

 

Anonymkode: ddaa0...f64

[kisskissbangbang]

Jeg trur det er høflighet vi lider oss gjennom, og jeg hater det jeg og. Dørgende kjedelig. Men slike samtaler har en vel uansett mest bare med ukjente mennesker, eller helt nye bekjentskaper? Jeg prater i alle fall ikke sånn med noen jeg har snakka med noen ganger før. 

[Inkognitogata]

Jeg er introvert, men når jeg er på jobb (jobber tett med opptil 15 mennesker i løpet av dagen), så prøver jeg alltid å vise interesse og skape en god samtale uansett om jeg synes det er trivielt eller interessant.

For meg handler dette om å ha respekt for mine kolleger og sørge for at alle føler seg inkludert og velkommen. 

Jeg er enig med deg i at slike samtaler er fullstendig uinteressante og noen ganger slitsomme, men har gjennom mange år valgt å fokusere på at den jeg snakker med har det bra.

Jeg kan lese, studere og ha de dype samtalene på fritiden. Jeg har i voksen alder i stor grad valgt vekk venner som er mer jobb enn glede og redusert kontakt med familie til å dreie seg mest om de som gir meg energi.

Endret 4. mai 2020 av Inkognitogata

[AnonymBruker]

2 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Jeg trur det er høflighet vi lider oss gjennom, og jeg hater det jeg og. Dørgende kjedelig. Men slike samtaler har en vel uansett mest bare med ukjente mennesker, eller helt nye bekjentskaper? Jeg prater i alle fall ikke sånn med noen jeg har snakka med noen ganger før. 

Nå overdrev jeg kanskje litt i eksemplet mitt da, men jeg har noen venner som bare klarer å føre samtaler av den typen, eller samtaler som handler om et spesifikt tema. Hyggelige folk som ikke gjør noe galt, men alle samtalene jeg har med de blir alltid så seriøse og jeg synes det er kjedelig.

Når jeg besøker foreldrene mine blir det fort også veldig mye spørsmål om hva jeg har gjort den siste tiden og historier om hva de har gjort som jeg ikke egentlig bryr meg om.

Anonymkode: ddaa0...f64

[Inkognitogata]

Just now, AnonymBruker said:

Nå overdrev jeg kanskje litt i eksemplet mitt da, men jeg har noen venner som bare klarer å føre samtaler av den typen, eller samtaler som handler om et spesifikt tema. Hyggelige folk som ikke gjør noe galt, men alle samtalene jeg har med de blir alltid så seriøse og jeg synes det er kjedelig.

Når jeg besøker foreldrene mine blir det fort også veldig mye spørsmål om hva jeg har gjort den siste tiden og historier om hva de har gjort som jeg ikke egentlig bryr meg om.

Anonymkode: ddaa0...f64

Da reduserer du tiden med foreldre og kutter ut de vennene du ikke er interessert i.

Verre er det ikke.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Inkognitogata skrev:

Da reduserer du tiden med foreldre og kutter ut de vennene du ikke er interessert i.

Verre er det ikke.

Joda stemmer forsåvidt det, men det er jo en ganske kjip grunn til å kutte kontakt, "samtalene jeg har med deg er for seriøse" liksom. Ikke at personen bidrar for lite i samtalen, snakker for mye eller er frekk, ingenting sånt, bare at man synes samtalene man har med den personen er kjedelige. 

Derfor jeg lurte på om det var jeg som.var spesiell eller om dette er vanlig å føle på...

 

Anonymkode: ddaa0...f64

[Inkognitogata]

Just now, AnonymBruker said:

Joda stemmer forsåvidt det, men det er jo en ganske kjip grunn til å kutte kontakt, "samtalene jeg har med deg er for seriøse" liksom. Ikke at personen bidrar for lite i samtalen, snakker for mye eller er frekk, ingenting sånt, bare at man synes samtalene man har med den personen er kjedelige. 

Derfor jeg lurte på om det var jeg som.var spesiell eller om dette er vanlig å føle på...

 

Anonymkode: ddaa0...f64

Man må ikke være brutalt ærlig.

De fleste voksne har mye på agendaen og må prioritere hva tiden brukes på. Man sier bare at man er opptatt.

[AnonymBruker]

Jeg har samme problem, har ADD, så ting som er montotone, hverdagslige, kjedelige kan nesten oppleves smertefullt for meg. Som om noen presser en hårbørste i ræva mi, og jeg vil gå lenger vekk fra hårbørsten så det ikke er så ubehagelig, men jeg må stå der og høre på hvordan det gikk på den andre personens kjedelige jobb i dag. 

Hvis du også har problemer med å sovne./våkne opp, møte opp i tide, huske ting, lese, gjøre 1 ting om gangen (må høre på tven mens du browser og spiser f. Eks), avhenighet av stimuli (sex, latter, kaffe, nikotin, sukker, trening, adrenalin) og er mye irritabel i løpet av dagen, så syns jeg du bør sjekke det også. 

Tusenvis av norske kvinner får udiagnosert med ADHD og ADD. Gjennomsnittsalderen for når det blir oppdaget er 29 år! 

Jeg er overbevist om at mange av disse introverte har de diagnosene. 

Anonymkode: d7ca8...ee6

[Hasselnøtter]

Enig, smalltalk er ofte veldig kjedelig. 

"Dessverre" fungerer det for mange som sosialt lim. Jeg er usikker på om folk smalltalker på denne måten fordi de synes det er hyggelig eller om de er gode skuespillere og bare virker interessert i hva naboens katt gjorde i går. Hvis de faker interesse, så er det imponerende. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg klarte det bedre enn jeg gjør. Det går en liten stund, men så orker jeg ikke.

[AnonymBruker]

Slike samtaler er døden!!

Anonymkode: b6313...3a2

[AnonymBruker]

Er dessverre mye vanskeligere å stifte bekjentskap og forme relasjoner når man ikke er med på small-talk.

Det har jeg selv fått erfare.. De siste åra merker jeg at bekjente og kollegaer liker meg mye mer enn tidligere fordi jeg deltar i de samtalene og viser interesse underveis.

Er fortsatt i bunn introvert, men jeg måtte altså tvinge meg selv mentalt til å mestre small-talk for å få bedre livskvalitet og passe inn i samfunnet.

Synd at ekstrovert er det som skal være normen..

Anonymkode: dc1e3...957

[Okapi]

Det er grisekjedelig. Kommer fra en halv familie som bare snakker om sånne ting. Været, klesvasken, maling av hus, ymse vondter og en sjelden gang jobber. Snakker de om noe utenfor seg selv, er det sladder om familiemedlemmer, naboer og kolleger som ikke er der.

Mistenker at dette med smalltalk er en greie mange begynner med i 20-årene omtrent i samme takt som de mister interessen for (ny) musikk, film, spill og litteratur. 

[AnonymBruker]

Det er ekstremt kjedelig. Jeg har jobbet i psykiatrien og blitt dreven på slik prat, men jeg dør jo litt inne i meg hver gang jeg må prate om været og andre trivielle ting. Når det er sagt er det ganske enkelt å få samtalen over til å bli litt dypere hvis man bare lener seg litt tilbake, stiller spørsmål, lytter og viser interesse. Klart, det er ikke alt som er interessant da heller, og man skal ikke stille spørsmål som om det var et jobbintervju, men det er en inngangsport til en litt bedre samtale. 

Men det du viser til er typisk forbeholdt venner. "Alle" trives jo best med samtaler som er lette, uformelle og humorpreget, men det skjer ikke med to randoms akkurat. Man må lære hverandre å kjenne og bli litt varm i trøya først. 

Anonymkode: 8f742...e62

[AnonymBruker]

På 4.5.2020 den 23.32, AnonymBruker skrev:

Nå overdrev jeg kanskje litt i eksemplet mitt da, men jeg har noen venner som bare klarer å føre samtaler av den typen, eller samtaler som handler om et spesifikt tema. Hyggelige folk som ikke gjør noe galt, men alle samtalene jeg har med de blir alltid så seriøse og jeg synes det er kjedelig.

Når jeg besøker foreldrene mine blir det fort også veldig mye spørsmål om hva jeg har gjort den siste tiden og historier om hva de har gjort som jeg ikke egentlig bryr meg om.

Anonymkode: ddaa0...f64

Har dere så god kjemi da? Det kan jo tenkes at disse vennene blomstrer når de er sammen med noen andre? Ikke noe i veien med det. 

Anonymkode: 8f742...e62

[Sunnys]

Enig! Blir også veldig lei av tomprat om vær og vind. Men av og til er det naturlig da du ikke kjenner folk så godt, og det er en måte å bli kjent på. Hvis noen ukjente i et selskap går rett i det dype blir jeg heller skeptisk. 
folk vil ikke være ukritiske og brette ut til alt og alle, men small talk er innafor en viss stund, en må liksom komme videre og Bli kjent på et litt dypere plan der en gir litt mer av seg selv. 
hvis jeg går i butikken etter jobb og er både sulten og sliten, orker jeg ikke tomprate med folk om været og være superhøflig, jeg prøver å unngå det. 

[Gjest AthenaRavenLuna]

Enig, det er ekstremt kjedelig.

[AnonymBruker]

Enig i at det er kjedelig men har forstått med årene at en må begynne med det trivielle for å bli bedre kjent. Når en er bedre kjent kommer de gode samtalene av seg selv. 

Anonymkode: b77f7...13f