Når starter trassalderen egentlig?

[AnonymBruker]

Min 1 åring er en bestemt type som gjerne gir uttrykk for følelser/ønsker/meninger. Dette er trekk vi har sett hele veien, men de siste ukene har det blitt enda tydeligere. H*n får stadige raserianfall, springer vekk når vi ber h*n komme, gjør generelt det motsatte av det vi sier. Tester mye grenser. Vanskelig å avlede. 

Det er ingen store forandringer i livet hans, bortsett fra at far har hatt hjemmekontor under korona. 

Spørsmålet mitt er om dette er starten på selvstendighetsalderen? H*n er 1 år og 8 mnd. Er ikke dette litt tidlig? 

Anonymkode: a8be8...1b4

[AnonymBruker]

Datteren min begynte i samme alder som din. Har begynt å roe seg ned nå, hun er 2 år og 7 måneder.

Anonymkode: 0033a...805

[AnonymBruker]

Min på 1,5 år har vært der lenge.

Anonymkode: 5fa97...dc5

[Mango]

Min har og begynt med dette, er snart 1.5 år.

[AnonymBruker]

Min er 1 år og 6 mnd, og jeg satt i går og vurderte å skrive et slikt innlegg selv. Føler meg som en kjempedårlig forelder av og til, med et barn som raser for hvert nei, som det er som å spille lotto med hver dag - vil hun sitte i stolen sin å spise måltidet uten raserianfall? Vil hun la meg skifte bæsjbleien uten raserianfall? Og for ikke å snakke om vi er ute og skal gå inn - da hyles det som om hun er i ferd med å bli drept. Grensesetting føles umulig, for INGEN TING går inn - hun plasker i skåla til hunden og "hører ikke" når vi snakker til henne, uansett stemmeleie. Hun tar fjernkontrollene og trykker i vei, kan kaste de fra seg når vi sier nei bare for å ta de igjen og begynne å spise på de mens vi har øyekontakt, som om hun sier "fuck deg". Samboer begynner å bli frustrert, og blir strengere og strengere i stemmen, som om dèt hjelper... Vi var på Cos-p elns kurs når mini var mindre for å forberede oss, men jeg trodde dette var langt fram i tid. Som når hun forstår ord og kan svare litt, slik at vi kan snakke og forklare. Når hun får raserianfall nå, som bare ikke kan avlede av noe, aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: af973...0ab

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min er 1 år og 6 mnd, og jeg satt i går og vurderte å skrive et slikt innlegg selv. Føler meg som en kjempedårlig forelder av og til, med et barn som raser for hvert nei, som det er som å spille lotto med hver dag - vil hun sitte i stolen sin å spise måltidet uten raserianfall? Vil hun la meg skifte bæsjbleien uten raserianfall? Og for ikke å snakke om vi er ute og skal gå inn - da hyles det som om hun er i ferd med å bli drept. Grensesetting føles umulig, for INGEN TING går inn - hun plasker i skåla til hunden og "hører ikke" når vi snakker til henne, uansett stemmeleie. Hun tar fjernkontrollene og trykker i vei, kan kaste de fra seg når vi sier nei bare for å ta de igjen og begynne å spise på de mens vi har øyekontakt, som om hun sier "fuck deg". Samboer begynner å bli frustrert, og blir strengere og strengere i stemmen, som om dèt hjelper... Vi var på Cos-p elns kurs når mini var mindre for å forberede oss, men jeg trodde dette var langt fram i tid. Som når hun forstår ord og kan svare litt, slik at vi kan snakke og forklare. Når hun får raserianfall nå, som bare ikke kan avlede av noe, aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: af973...0ab

TS her. Det er en trøst å se at det virker som at det er forholdsvis vanlig.. Jeg tror vi bare må holde ut denne fasen 🤷‍♀️

Min er heller ikke glad i overganger (f.eks lek til bleieskift, inn etter å ha vært ute). Det vi ser hjelper litt her, er å forberede, forberede, forberede. "Nå skal vi skli tre ganger til, så skal vi gå inn" eller "Mamma lukter at du har bæsja. Du kan leke litt til, men så skal vi skifte bleie." Det er ikke alltid h*n er enig til tross for forberedelsene, men da er det likevel ikke et "sjokk" for h*n hver gang. 

En annen ting som fungerer mer og mer, er å gjøre avtaler. F.eks: "Nå skal vi på badet og skifte bleier, men du skal få lov til å ha med bilen inn på badet" eller "først skal vi pusse tennene, og etterpå kan du velge en bok vi kan lese". 

Jeg er litt rådvill når det gjelder grensesetting. Jeg prøver å møte h*n på følelser osv, men enkelte ting må man bare ta tak i, hvis det ikke skal eskalere. Hvis h*n springer vekk når jeg har bedt h*n om å komme, får h*n valget om å komme selv eller at jeg henter h*n. Hvis h*n fortsetter å kaste sand på nabojenta til tross for advarselen, tar jeg fra h*n spaden.

Det er vanskeligere når h*n blir rasende og reagerer med å slå seg selv eller dunke hodet sitt med vilje i gulvet. Prøver å beskytte hodet h*ns, men det er vondt å se.. 

Anonymkode: a8be8...1b4

[AnonymBruker]

Nr 1 startet da han var rundt 2år. Nr 2 rundt 6 år og holder på fortsatt (10år). Nr 3 1,5. Nå er han 3år, og har roet seg mye. Takker meg heller til et trassete barnehagebarn, enn  et skolebarn.

Anonymkode: f217d...94e

[AnonymBruker]

Begynner rundt 2,5. Jeg foreslo også for helsesøster at jeg trodde 1,5 åringen min var i trassalder, hun forsikret meg om at jeg hadde mye verre i vente🤣

Anonymkode: 5a8d5...33f

[AnonymBruker]

Min startet når hun var sånn 15 mnd. Nå er hun 17 mnd. Hun hyler av full hals, slår hodet i gulvet eller veggen gjentatte ganger, kan hyle i ti minutter til hun mister pusten. Hun kaster leker, eller slår, biter og sparker. Blir det verre enn dette, adopterer jeg henne bort. Neida.. 

Det er helt åpenbart fordi jeg ikke forstår hva hun vil i det sekundet hun vil det, eller når hun ikke får til noe det første sekundet hun prøver på det. 

Som akkurat nå så prøvde hun å sette på en hatt på hodet mitt, fikk det ikke til med en gang, så hun kasta hatten, reiv ut masse hår fra hodet mitt og kastet seg hylende bakover inn i veggen så hun slo seg, og selvfølgelig begynte å hyle enda mer. 

Det nytter ikke å forklare overganger, for hun skjønner ikke hva jeg sier - det blir et like stort sjokk når vi endrer situasjon. Det blir alltid dritt på veggen og meg under bleieskift. Brillene mine blir kastet veggimellom og jeg blir bitt i armene når jeg skal ta på skoene hennes når vi skal ut.

Jeg gleder meg så vanvittig til hun får et språk, så hun skjønner hva jeg sier og kan fortelle meg hva hun vil. Kjenner ingen andre som har så hissig unge som jeg har, og jeg klarer egentlig ikke se for meg at det kan bli verre enn det her. Jeg har ikke tellinga på hvor mange ganger hun klikker ila dagen. 

Anonymkode: 7a352...694

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min startet når hun var sånn 15 mnd. Nå er hun 17 mnd. Hun hyler av full hals, slår hodet i gulvet eller veggen gjentatte ganger, kan hyle i ti minutter til hun mister pusten. Hun kaster leker, eller slår, biter og sparker. Blir det verre enn dette, adopterer jeg henne bort. Neida.. 

Det er helt åpenbart fordi jeg ikke forstår hva hun vil i det sekundet hun vil det, eller når hun ikke får til noe det første sekundet hun prøver på det. 

Som akkurat nå så prøvde hun å sette på en hatt på hodet mitt, fikk det ikke til med en gang, så hun kasta hatten, reiv ut masse hår fra hodet mitt og kastet seg hylende bakover inn i veggen så hun slo seg, og selvfølgelig begynte å hyle enda mer. 

Det nytter ikke å forklare overganger, for hun skjønner ikke hva jeg sier - det blir et like stort sjokk når vi endrer situasjon. Det blir alltid dritt på veggen og meg under bleieskift. Brillene mine blir kastet veggimellom og jeg blir bitt i armene når jeg skal ta på skoene hennes når vi skal ut.

Jeg gleder meg så vanvittig til hun får et språk, så hun skjønner hva jeg sier og kan fortelle meg hva hun vil. Kjenner ingen andre som har så hissig unge som jeg har, og jeg klarer egentlig ikke se for meg at det kan bli verre enn det her. Jeg har ikke tellinga på hvor mange ganger hun klikker ila dagen. 

Anonymkode: 7a352...694

Det høres mer ut som frustrasjon enn trass for meg. 

Anonymkode: 8d3f6...f1d

[Cer3s]

Rett etter fødsel, varighet 18+ år 😂

Neida, vi har akkurat opplevd vår første "mini" trass hos 1,5 åringen, så jeg er lurer virkelig på hvordan det blir med 2 års trassen 🙈

[Gjest WhisperingWind]

Trassalderen starter fra sekundet de innser at de kan påvirke omgivelsene. Så kommer det i bølger inntil de er ca. 20+ 😂

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres mer ut som frustrasjon enn trass for meg. 

Anonymkode: 8d3f6...f1d

Trass er jo frustrasjon. Det er ingenting som egentlig er trass. Trass er misforståelse og krasj i forventninger. Vesla vår er kjempefrustrert, for vi skjønner ikke hva hun vil eller har ikke tålmodighet til å vente. Før i tiden kalte man det trass. 

Anonymkode: 7a352...694

[AnonymBruker]

Jeg sier som jesper juul sa; når barnet kommer i selvstendighetsstadie begynner foreldrene å bli trassige 

Anonymkode: b1167...5d6

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min 1 åring er en bestemt type som gjerne gir uttrykk for følelser/ønsker/meninger. Dette er trekk vi har sett hele veien, men de siste ukene har det blitt enda tydeligere. H*n får stadige raserianfall, springer vekk når vi ber h*n komme, gjør generelt det motsatte av det vi sier. Tester mye grenser. Vanskelig å avlede. 

Det er ingen store forandringer i livet hans, bortsett fra at far har hatt hjemmekontor under korona. 

Spørsmålet mitt er om dette er starten på selvstendighetsalderen? H*n er 1 år og 8 mnd. Er ikke dette litt tidlig? 

Anonymkode: a8be8...1b4

Klart det er, her har den startet fra ca 12-14 mnd. Jentene mine har alltid visst hva de vil og hvordan de skal ha det, hehe. Selvstendighet bør og skal komme tidlig det  Tenker største var tregest og begynte vel ikke protestere før hun var kanskje 18 mnd. Mens lillesøster har helt ærlig sagt sin mening om verden fra så tidlig som mulig, hun begynte vel å fnyse til maten og synes skjea var feil fra før hun var ett. 

Blir selvstendige raskt da. 4 åringen klarer det meste selv, og lillesøster på 2 er på god vei dit hun også. Får veldig selvgående barn, det er jo ganske deilig!

Anonymkode: 9a5bd...078

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier som jesper juul sa; når barnet kommer i selvstendighetsstadie begynner foreldrene å bli trassige 

Anonymkode: b1167...5d6

Ja, og det må man. Det er ganske viktig at foreldrene er sjefen, så når barnet naturligvis begynner å utfordre dette så må man bli litt trassig selv, dvs man må være konsekvent på hvem som bestemmer de viktige tingene. Men mer enn det trenger man vel ikke poengtere. Jeg har byttet ut mang en kopp eller tallerken i feil farge for å si det sånn  Må la barna få påvirkning på alt det som ikke betyr noe - så blir det mye mindre frustrerte og aksepterter lettere at vi bestemmer det som er viktig. Alle hjem bør har tallerker i minst 5 ulike farger så ungene kan være med å bestemme endel hjemme  Funker skikkelig bra. Samme med klær - tross underlige anntrekk - så lenge det er varmt nok så kan de velge selv. Minstemor valgte vel klær selv før hun var 1,5, rett i skuffen og hentet frem hver morgen. Så slipper vi å krangle så mye om lua som SKAL på. 

Men trassig ja, 4-åringen tror hun skal ta over verden, så nå har jeg nådd en ny trassalder, da hun må forstå at "nei" betyr "nei", og ikke "ja det kan jeg gjøre allikevel". Men lov å snakke med ungene om det. Har forklart henne hvorfor jeg har blitt strengere og hvorfor det er viktig at det er mamma og pappa som bestemmer, og hvorfor det er viktig at hun aksepterer det vi har bestemt - selv om det ikke er noe morsomt. Tror barn føler seg trygge når de har foreldre som tar avgjørelser. Anarki eller anarkiliknende tilstander er ikke bra for små barn.

Så jeg sier JA til litt trassige foreldre - fordi det motsatte kan bli ganske feil på mange måter.

Anonymkode: 9a5bd...078