Sliter med å "ta tak" i meg selv.

[AnonymBruker]

Hei, 

kvinne på 37 år her. 175cm høy, og veier 106 kilo - altså altfor mye. Jeg har Lipødem, som gjør at jeg legger veldig lett på meg, mens det er svært vanskelig å gå ned i vekt. 

Tidligere lå jeg stabilt på 62 kilo, helt til jeg var i begynnelsen av 20-årene. I resten av 20-årene lå jeg på 75-80 kg, mens det i løpet av 30-årene har steget fort og masse. 

Jeg sliter også med moderat til mild depresjon.

Jeg sover godt, og stort sett rundt 7 timer for natten. 

Jeg er relativt aktiv av meg, har hund og går mye tur med den (går som regel i inntil 2 timer for dag), og har ifølge pulsklokken min gjennomsnittlig 20.000 steg per dag. Trener vanligvis jevnlig styrke med PT på treningssenter, 2 ganger i uken, og ofte én eller to kondisjonstimer på senteret i uken. Sykler vanligvis til og fra jobb (cirka 6km hver vei) et par ganger i uken. Hvilepulsen min ligger på rundt 50. Nå for tiden har jeg hjemmekontor, så treningen uteblir som regel dessverre, med unntak av tur med hunden. Har tatt meg noen økter her og der på stuegulvet, og en sykkeltur i ny og ne. 

Med andre ord - det er ikke aktivitetsnivået som gjør at jeg er overvektig, det er kostholdet. Til tross for mye aktivitet, er energinivået lavt. Jeg orker ikke bruke tid på matlaging, og det blir mye drittmat og take away. Jeg spiser aldri godteri og sukkerholdige saker, men jeg er en skikkelig karbohydrat-junkie. Vanligvis har inspirasjonen og motivasjonen kommet litt av seg selv når jeg ønsker å ta tak i meg selv og gå ned i vekt, og treningen har gitt meg energi, men de siste par årene har ingenting hjulpet. Jeg opplever ikke noe godfølelse etter trening eller aktivitet, og endorfinene uteblir, virker det som. 

Jeg har registrert med på Lifesum og logger kalorier som bare det i et par dager, og så faller jeg ut igjen derfra. Prøver på nytt med gode intensjoner etter en ukes tid, men svikter igjen. Det er akkurat som om det ligger en slags tåke over meg, som jeg ikke klarer å komme meg ut av. Er det noen som kjenner seg igjen i dette? 

Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan min egen psyke fungerer - fordi jeg VET at de gangene jeg gjør en innsats og holder meg til sunt kosthold over en periode, så øker energinivået mitt betraktelig. Hvorfor klarer jeg da ikke å holde meg til det? 

Jeg ønsker å høre fra folk som har slitt med tilsvarende utfordringer. Finnes det noe hjelp å få? Jeg kan ikke fortsette som jeg gjør, for jeg merker at kroppen blir eldre og tyngre, og jeg trives ikke i denne kroppen. Jeg har tro på at jeg klarer å slanke meg til tross for lipødem, for jeg har fått det til tidligere (gikk ned 20 kg for tre år siden, men gikk typisk nok opp igjen 25).

Det er hodet mitt som behøver hjelp her, det er helt tydelig for meg. Noen som har erfaringer eller tips og råd til meg? 

Anonymkode: 9b0d8...a88

[AnonymBruker]

Jeg har måttet bite i det sure eplet og betale for kostholdsoppfølging hos coach. Hvis ingen overvåker meg og gir meg et tupp i rævva når jeg skeier ut, klarer jeg ikke holde motivasjonen oppe i det hele tatt. 

Anonymkode: e29b0...1b5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har måttet bite i det sure eplet og betale for kostholdsoppfølging hos coach. Hvis ingen overvåker meg og gir meg et tupp i rævva når jeg skeier ut, klarer jeg ikke holde motivasjonen oppe i det hele tatt. 

Anonymkode: e29b0...1b5

Det forstår jeg godt. Jeg betaler gjerne for å få hjelp - kan du fortelle litt hvordan det fungerer med coachen du har hyret inn?

Anonymkode: 9b0d8...a88

[AnonymBruker]

Du skriver at du har depresjon, så da er spørsmålet mitt om du tar medisin for dette? De aller fleste medisiner for depresjon har som bivirkning at de gir vektøkning, og det er da klin umulig å slanke seg. Man går opp nesten uansett hva man gjør.

Jeg har selv brukt flere forskjellige medisiner av den typen, men har sluttet hver gang pga vektøkning. Ene gangen la jeg på meg 20 kg før jeg en dag så et bilde av meg selv, og fikk nok. Da først så jeg hvor mye jeg hadde gått opp. Det tar imidlertid mye lengre tid å gå ned igjen, en det tok å gå opp, men det går sakte men sikkert.

Anonymkode: f5706...092

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du skriver at du har depresjon, så da er spørsmålet mitt om du tar medisin for dette? De aller fleste medisiner for depresjon har som bivirkning at de gir vektøkning, og det er da klin umulig å slanke seg. Man går opp nesten uansett hva man gjør.

Jeg har selv brukt flere forskjellige medisiner av den typen, men har sluttet hver gang pga vektøkning. Ene gangen la jeg på meg 20 kg før jeg en dag så et bilde av meg selv, og fikk nok. Da først så jeg hvor mye jeg hadde gått opp. Det tar imidlertid mye lengre tid å gå ned igjen, en det tok å gå opp, men det går sakte men sikkert.

Anonymkode: f5706...092

Jeg tar ingen medisiner. Jeg har tidligere gått til behandling hos psykolog i forbindelse med depresjonen, og på bakrgunn av råd fra vedkommende forsøker jeg å holde depresjonen i sjakk ved hjelp av aktivitet, dagslys og nok søvn. Det fungerer stort sett greit nok, da det ikke er snakk om en alvorlig diagnose for min del - det er mer snakk om nedstemthet og lavt energinivå/tiltaksløshet. 

Det skal sies at siden bølgedalen jeg er inne i nå har vart såpass lenge, har jeg vurdert å ta en ny runde hos psykologen, tilfelle det kan bidra til å komme meg ut. Jeg fungerer greit nok i hverdagen, får til å jobbe, og klarer å være aktiv, så det er på en måte "bare" det å ta meg sammen kostholdsmessig som er problemet mitt. Og såklart at all aktivitet føles som et kjempeork - jeg gjennomfører det, men hater hvert sekund og gleder meg til det er over. Slik har jeg ikke vært tidligere, jeg har "alltid" blitt giret og energisk på trening og fått et kick ut av det som varer minst hele dagen. Nå føles det mer som et energisug, der jeg blir sliten av å trene, og ikke bare fysisk. 

Anonymkode: 9b0d8...a88

[Whistler]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

.......................

Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan min egen psyke fungerer - fordi jeg VET at de gangene jeg gjør en innsats og holder meg til sunt kosthold over en periode, så øker energinivået mitt betraktelig. Hvorfor klarer jeg da ikke å holde meg til det? 

.....................

Det er hodet mitt som behøver hjelp her, det er helt tydelig for meg. Noen som har erfaringer eller tips og råd til meg? 

Anonymkode: 9b0d8...a88

Sannsynligvis er det er fordi at vi mennesker er verdensmestere i å premiere oss selv med mat og snacks.  Kosthold utgjør 70% av vektreduksjon, trening  utgjør 30% (sies det ofte).

Mine tips er som følger.

- Ikke gi deg selv "premier" i form av mat etter å ha vært flink til å gå tur. 

- Bestem deg for hvor mange måltider (tre eller fire) du skal spise per dag og sett tider for når dette skal skje.

- Bestem deg for hvor mange kilokalorier dietten din skal bestå av og sett opp en fornuftig fordeling mellom måltidene og meny basert på dette.

- Bytt ut de store 28-30cm middagstallerknene med lunsjtallerkner på 21-22cm.

- Gå på butikken en halvtime etter at du har spist.  Gå forbi hyllene med snacks, sukret brus og godterier.

- Bytt ut tunge karbohydratkilder som poteter og pasta med grønnsaker du liker.

- Regn med at du kommer til å være sulten.  Varm buljong med kokte gulrotbiter fungerer som kveldsmat, og så går det jo an å legge seg litt tidligere om det er på kvelden "suget" blir størst.  Senga er ofte lengre unna mat- og kjøleskapet enn sofaen i stua.

 

Lykke til.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan min egen psyke fungerer - fordi jeg VET at de gangene jeg gjør en innsats og holder meg til sunt kosthold over en periode, så øker energinivået mitt betraktelig. Hvorfor klarer jeg da ikke å holde meg til det? 

Hva består det sunne kostholdet i, da?

Anonymkode: 8e330...42e

[AnonymBruker]

Vil bare tipse om at det har/skal komme behandling for personer med lipødem nå. Tror det var ved sykehuset i Tromsø (UNN) de har drevet med det til nå. 

Anonymkode: 4e322...dda