«Mamma jeg får aldri noen ting» er jeg for gnien?

[AnonymBruker]

Sønnen på 9 mener han aldri får noen ting, fine presanger og aktiviteter som koster. Jeg er alene om omsorgen, men har god økonomi. Han kunne sikkert ha fått flere ting, men jeg er stor tilhenger av at man ikke skal forbruke for mye og ha en nøktern livsstil. 
 

Han ønsker seg nye ting hele tiden og da forteller jeg han at han må spare til disse selv, men dette er for kjipt sier han. Jeg blir kalt gjerrig og kjip av mine foreldre også som mener jeg er for gnien. Men jeg synes man skal være fornuftig og ikke forbruke for mye. Vi bor i et ressurssterkt område, og han sier de andre i klassen får mye mer enn han. Dette tror jeg kan stemme også. Han får selvsagt det han ønsker seg til bursdag og jul. Dette er et barn som har alt han trenger, sykkel, skiutstyr, fotballutstyr, spillkonsoll etc...
 

Er det noen som kjenner seg igjen? Burde jeg gi etter mer? 

Anonymkode: 96e5f...5b0

[AnonymBruker]

Dump han

Anonymkode: 98b8b...eae

[AnonymBruker]

Man vil jo ikke at de skal bli bortskjemte, hva med å få oppgaver å lære å spare til ting?

Anonymkode: ad48b...4b6

[AnonymBruker]

Han er bare 9 år! Må han virkelig kjøpe lekene sine selv? Og hvorfor får han ikke delta på aktiviteter om du har penger til dette? Barndommen varer ikke for alltid, han blir voksen fort nok.. 

Anonymkode: 135e3...736

[AnonymBruker]

Hva er det han ønsker seg da som du sier nei til?

Anonymkode: 3b053...694

[AnonymBruker]

Ja du er gnien. Men så elsker jeg å kjøpe gaver og ting til barna da. Du lærer han ikke å spare ved å aldri gi han noenting, heller tvert imot. Kjedelig for deg at han kommer til å huske deg som en kjip, gnien mor

Anonymkode: 81798...79f

[AnonymBruker]

Og hvorfor kan du ikke i det minste spandere aktiviteter på han? Den nøkterne livsstilen syns jeg du bør holde for deg selv og ikke presse barnet inn i, i den verste alderen der ting og aktiviteter og status betyr mest

Anonymkode: 81798...79f

[Thea82]

Jeg vokste opp med «øvre middelklasse» foreldre som var nøkterne og økonomiske. Jeg fikk ikke alt jeg pekte på, og de lærte meg tidlig verdien av å spare og å være økonomisk. Noe jeg er kjempeglad for i dag som voksen! Dette er også verdier jeg planlegger å gi videre til mitt barn:)

Men, aktiviteter er kanskje ikke det beste å spare på? Det å ikke kunne være med på ting ser jeg for meg kan være litt vondt og vanskelig, så er det noe annet med merkeklær og dyre leker. Vår nabo er mangemillionærer, men når sønnen på 9 år spurte om iPhone til jul fikk han beskjed om å bare glemme det;) men han får være med på alt det han vil av aktiviteter som F.eks fotball, ridning etc. Jeg synes de har en fin tilnærming:)

[AnonymBruker]

Aktiviteter burde du kunne betale for. Er det ting han ønsker seg,  men egentlig ikke trenger så får han spare og kjøpe selv syns jeg. 

Her får barna kun ting til bursdag og jul. Alt av aktiviteter og ting som kan gjøre utenfor huset betaler vi for og oppmuntrer til. 

Anonymkode: 2abf9...7f4

[AnonymBruker]

Å be en 9-åring spare til leker er bare trist. Hvor skal han få de pengene av, deg? Kan du ikke bare kjøpe det han vil ha? 

Barn føler seg lett utenfor om de ikke har ting som andre venner har, kan bli utestengt fra leker og aktiviteter som krever ting han ikke har.

Anonymkode: 7df08...288

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å be en 9-åring spare til leker er bare trist. Hvor skal han få de pengene av, deg? Kan du ikke bare kjøpe det han vil ha? 

Barn føler seg lett utenfor om de ikke har ting som andre venner har, kan bli utestengt fra leker og aktiviteter som krever ting han ikke har.

Anonymkode: 7df08...288

Jeg sparte til leker selv (hvis jeg ville ha noe utenom bursdag og jul) når jeg var liten. Det var overhodet ikke trist! Fikk ukepenger. Når jeg var 10 år kjøpte jeg meg hest (for oppsparte penger fra jul og bursdag), og når jeg var 12-13 fikk jeg en fast sum til å dekke kostnadene for å holde hesten, klær til meg, aktiviteter etc. Det er da bare fint å lære barn å ta ansvar for økonomi og at ting koster:) 

Jeg er glad mine foreldre lærte meg å stå imot kjøpepresset! I dag er jeg vel å regne som «rik», men lever (relativt) nøkternt og fokuserer på investeringer og å sikre fremtid generasjoner istedet for forbruk. Og om noen kommenterer at vi F.eks kjører en gammel bil så bryr jeg meg null. 

Anonymkode: 961b2...99a

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på hva han ønsker seg og evt forventes å spare til? Har du eksempler på det og aktiviteter du vanligvis sier nei til? 

Jeg har også en gutt på 9 år som jeg er alene med. Han kan spørre innimellom om å få ting, men akkurat nå er det nok mest penger på Roblox eller Fortnite etc som står høyt i kurs. Han hadde bursdag i april og fikk det han ønsket seg og mer til. 
I tillegg får han jo sko og klær når han trenger og spør noen om kino, trampolinepark el.l. (Når det var åpent..) er det alltid ja. (Men aktivitetene er heller ikke flere ganger i måneden..) Ellers prøver han seg i ulike idretter og det skal både betales for og følges opp. 
Jeg tenker at han, som enebarn, nok kanskje får litt mer enn andre barn - samtidig som han har lært seg at han ikke alltid får ja, men innimellom - og særlig hvis jeg synes ønsket er fornuftig.. om du skjønner. Masse nye leker nå er ikke fornuftig, for han leker jo ikke så mye lenger, men f.eks synes jeg basketkurv til trampolinen var et ok ønske så det fikk han til bursdagen sin (og er brukt masse). Her kjøper jeg dessuten en del brukt, slalåmski og støvler etc. Helt unødvendig med nytt utstyr til så små barn som vokser ut av det så fort.

Tenker du kanskje bør «slippe opp litt», gjerrige mennesker er gjerne også gjerrige på annet.. Håper du er bevisst på det ❤️

 

Anonymkode: 78592...568

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er så rart å la barnet spare selv, men det forutsetter selvfølgelig at han har en form for inntekt utenom bursdager og andre gaver. Her får min 8 åring ukepenger. Disse kan hun bruke på det hun selv ønsker, så kjøper jeg selvfølgelig ting ellers som er nødvendig og noen ganger overrasker jeg med ikke fult så nødvendige ting. Greia er at hun kan lære seg å spare. 

Anonymkode: 53bc5...478

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å svare på..vi vet jo ikke egentlig hva du kjøper og ikke. Noen barn skal også ha og ha ting, ustoppelig.

Jeg er selv opptatt av å begrense forbruk, så jeg skjønner deg.

Samtidig er det best med en gyllen Mellomvei. Barn som vokser opp med ekstremer, enten det er ved at de får "ingenting" eller for mye, kan velge å praktisere det motsatte. Veldig mange hoardere manglet ting i barndommen feks..

Anonymkode: 6490f...90d

[skruf]

Mine barn har heller aldri fått ting de har hatt lyst på i hytt og gevær utenom bursdager og jul, de har heller aldri fått julegaver i prisklasser som iPhone, iPad, Mac selv om vi har økonomi til å gi så dyre gaver.  Ønsker de seg noe så dyrt så måtte de spare selv. På enkelte ting de har spart til så har jeg derimot blitt med på at hvis de sparer halve beløpet så spytter jeg i resten. De har overhodet ikke lidd noen nød av den grunn, heller tvert i mot etter mitt syn. Ingen har godt av å bare få alt de ønsker seg. Jeg ser ikke på meg selv som gnien pga barna ikke har fått alt de vil ha på et sølvfat, derimot så har jeg lært de verdien av hva ting koster og viktigheten med å spare 

Jeg har såklart alltid betalt medlemsavgift og utstyr til organiserte fritidsaktiviteter, likedan har jeg betalt ting som kino, busskort, klær og sko. Det må de ikke bruke lommepenger til. 

Personlig så mener jeg at barn har ikke godt av å få alt de ønsker seg rett i hendene, men de har veldig godt av å ønske seg ting, spare penger og planlegge kjøpet av akkurat den tingen de har så lyst på. Og den følelsen de da får når de endelig har spart nok og kan gå å kjøpe seg det de har hatt lyst på så lenge er ubetalelig. Dessuten så tror jeg at barn som har kjøpt seg noe dyrt, f.eks en iPhone, er mere forsiktig med det de har kjøpt. De vet hvor dyrt det var og hvor lenge de måtte spare for å få råd til f.eks den iPhonen. Kontra de ungene som vet at det er ikke så farlig om de ødelegger telefonen siden mamma/pappa bare kjøper en ny.

Men, for å kunne spare så må de ha en form for inntekt. Mine jenter har fått lommepenger, beløpet har variert etter alder. Jeg hadde et system der de kunne tjene ulike summer. F.eks så var de garantert å gå 50kr fast hver uke, men de kunne tjene en maxsum på 100kr i uka. Jeg hadde en kjøleskapsmagnet som var formet som en pizza inndelt i 8 biter. Ved ukens begynnelse så startet ukelønna på 50kr, den summen var de garantert å få uansett.  Etterhvert som de gjorde oppgaver hjemme eller gjorde meg og faren tjenester utenom faste oppgaver som å lufte hunden, stikke på butikken å kjøpe noe vi hadde glemt osv så fyltes pizzamagneten opp med pizzabiter. Oppnådde de en full pizza når fredagen kom så fikk de 100kr i ukelønn. 

Etterhvert som de ble større så tjente de penger utenom ukelønna; Yngste tjener 1000kr i måneden på å gå tur med nabohunden etter skoletid. Hun sitter også endel barnevakt for unger i nabolaget og tjener penger på det. Samme gjorde eldste før hun ble voksen og flyttet hjemmefra. 

Men såklart, vi hadde også noen runder der barna syntes vi var strenge og kjipe som ikke kjøpte alt de ville ha, sånn tror jeg alle barn er. De innser ikke alltid sitt eget beste akkurat 

[Sokkar]

Hvorfor skriver så mange at hun skal spandere aktiviteter? Han har sykkel, fotbakkutstyr og skiutstyr. .. Det tyder på at han har aktiviteter.

Ts, hva om du forklarer han at du ikke synes barn skal kjøpe ting i hytt og pine? At dere har alt dere trenger, så da trenger dere egentlig ingenting meir? 

Men såklart.  Er det slik at han går i slitte klær, fordi du tenker at han ikke trenger nye før de faller fra hverandre, så er du kjip😊

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er bare 9 år! Må han virkelig kjøpe lekene sine selv? Og hvorfor får han ikke delta på aktiviteter om du har penger til dette? Barndommen varer ikke for alltid, han blir voksen fort nok.. 

Anonymkode: 135e3...736

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og hvorfor kan du ikke i det minste spandere aktiviteter på han? Den nøkterne livsstilen syns jeg du bør holde for deg selv og ikke presse barnet inn i, i den verste alderen der ting og aktiviteter og status betyr mest

Anonymkode: 81798...79f

Jeg betaler selvsagt for fritidsaktiviteter og dekker alt av utstyr til disse. Betaler også for klær, sko og utstyr som sykkel, ski, slalåm, snowboard og alt annet nødvendig. Han har også iPad og spillkonsoll. Han får også være med på lekeland og kino hvis han vil. 
 

Det jeg sier nei til er å kjøpe ting på ulike spill, kjøpe skjold, funksjoner og sånt. Dette må han bruke egne penger på, han får ukelønn. Sier også nei til unødvendige klær, fotballskjorte til 1000+ kr. Til jul og bursdag får han drøssevis av leker. Han har trampoline og uteleker i hagen. 

Anonymkode: 96e5f...5b0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen på 9 mener han aldri får noen ting, fine presanger og aktiviteter som koster. Jeg er alene om omsorgen, men har god økonomi. Han kunne sikkert ha fått flere ting, men jeg er stor tilhenger av at man ikke skal forbruke for mye og ha en nøktern livsstil. 
 

Han ønsker seg nye ting hele tiden og da forteller jeg han at han må spare til disse selv, men dette er for kjipt sier han. Jeg blir kalt gjerrig og kjip av mine foreldre også som mener jeg er for gnien. Men jeg synes man skal være fornuftig og ikke forbruke for mye. Vi bor i et ressurssterkt område, og han sier de andre i klassen får mye mer enn han. Dette tror jeg kan stemme også. Han får selvsagt det han ønsker seg til bursdag og jul. Dette er et barn som har alt han trenger, sykkel, skiutstyr, fotballutstyr, spillkonsoll etc...
 

Er det noen som kjenner seg igjen? Burde jeg gi etter mer? 

Anonymkode: 96e5f...5b0

Noe må han jo få, men det er fint å læres at dyre ting ikke bare faller ned fra himmelen. Min 7 åring kom hjem og ville ha en 11000 kr mobil pluss sånn fancy klokke man kan ringe med. Og det var bare dagens ønske. Jeg tenker han kan få en telefon etterhvert men type 1000 kr tlf eller billig brukt. Selv om kompisen har en 11000 kr tlf. Skjønner det er kjipt, men hvor skal det ende om de får store summer fra tidlig alder? 

Anonymkode: ddcb9...df3

[AnonymBruker]

2 timer siden, Thea82 skrev:

Jeg vokste opp med «øvre middelklasse» foreldre som var nøkterne og økonomiske. Jeg fikk ikke alt jeg pekte på, og de lærte meg tidlig verdien av å spare og å være økonomisk. Noe jeg er kjempeglad for i dag som voksen! Dette er også verdier jeg planlegger å gi videre til mitt barn:)

Men, aktiviteter er kanskje ikke det beste å spare på? Det å ikke kunne være med på ting ser jeg for meg kan være litt vondt og vanskelig, så er det noe annet med merkeklær og dyre leker. Vår nabo er mangemillionærer, men når sønnen på 9 år spurte om iPhone til jul fikk han beskjed om å bare glemme det;) men han får være med på alt det han vil av aktiviteter som F.eks fotball, ridning etc. Jeg synes de har en fin tilnærming:)

Jeg betaler for fritidsaktiviteter og alt nødvendig utstyr til dette. Han har også alt utstyr til vintersport (ski, slalåm, snowboard), jeg sier nei til unødvendige klær, kjøpe funksjoner på spill og sånne ting. 

Anonymkode: 96e5f...5b0

[AnonymBruker]

Du er slett ikke for gnien. At han i det hele tatt sier noe slikt til deg, viser tydelig at du gir han masse. 
ingen barn ville noen gang sagt slik til en forelder som faktisk var fattig, så fattig at de ikke kan kjøpe noe særlig til barna sine. 
 

Så bra at du lærer han verdien av penger. gutten har jo alt han trenger i verden og vil kun ha overflødighetsting. Den viktigste gaven du kan gi han er jo å lære å glede seg og spare til ting. 

Anonymkode: d26ac...0ad