Spørsmål til dere som er alenemødre eller alenefedre?

[AnonymBruker]

Dere som er aleneforeldre, hva er det dere savner mest? Hva er det mest utfordrende ved tilværelsen som aleneforeldre versus å være to om omsorgen? Hvor gammel er barnet/barna? Hvor lenge har du vært alene om omsorgen? 
 

 

Anonymkode: 10394...5cc

[MaiTai]

Har vært alenemor i 12 år. Har savnet mest det å ha noen å sparre med i hverdagen, når jeg har vært litt i tvil på om jeg gjør rett beslutning bl.a. Utrolig kjedelig å være streng forelder alene innimellom.

Og det å dele de små gledene med er et stort savn!

[AnonymBruker]

Har vært alenemor i 7 år. De siste 5 årene har jeg vært 100% alene.

Det jeg savner mest er å ha noen å ta kampene sammen med. 

Savner også noen å dele de store øyeblikkene med som elsker barna like høyt som meg. Jeg kan dele med besteforeldre da. Men de har flere barnebarn så det blir ikke helt likt 

Savnet en stund å kunne reise bort en helg til en venninne eller lignende. Men nå har mine blitt så store at de klarer seg alene en helg i ny og ne.

Savner litt noen å ha kjernefamilien med. Det er slitsomt og man føler seg på en måte litt utenfor som den eneste voksne i familien. Var godt å ha en annen voksen å støtte seg på. Men faren til barna var egentlig ikke en bra mann så livet er nok lettere uten han både for meg og barna.

Anonymkode: b552f...91d

[AnonymBruker]

Savner veldig å kunne gi barna en vanlig familie. 
Og så savner jeg noen å reflektere rundt ting som gjelder barna på kvelden. Har tidvis hatt det vanskelig med ene barnet. De er 11 og 13. 

Anonymkode: e7c52...468

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt noen å dele omsorgen med siden barnet var 2 år, så vanskelig å si hva jeg savner. Jeg er liksom så vant til livet slik det er nå, har vært alene i 11 år. Men kanskje det å kunne ta meg en fest/sosialt lag ned venner. Kan det innimellom, men ikke så ofte. Og iallfall ikke spontant. Savner det å ha noen å legge meg inntil om kveldene. Savner også noen å dele økonomien med. 

Anonymkode: 3efc1...658

[AnonymBruker]

Å «dele» barnet med noen som elsker det like som en selv gjør. 

Anonymkode: 8a8e7...ed9

[Minerwa]

Har vært alenemor siden min mann døde for 4år siden. Savner mest.noen å dele ansvaret for barna med, noen som bryr seg like mye som meg om dem. Noen å diskutere.fremtid,.nåtid og.fortid.med. Jeg savner en voksen diskusjonen. Også noen å dele.det.økonomiske.ansvaret med. Men så er det det da,.at.jeg har det godt.og. S å godt.at.jeg.egentlig.ikke er på jakt.etter noen som kan gi meg.det.jeg savner heller. Hadde ikke orket anstrenge.meg.

[AnonymBruker]

Har hatt hovedomsorgen for barna fra de var 1 og 4 år.  Det har ikke vært tid til annet, og jeg har heller ikke savnet noe annet.  

   

Anonymkode: ed9af...ee3

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene i fire år, det yngste barnet er 9 år nå. Jeg savner ikke noe på egne vegne, er trygg i foreldrerollen, har vært forelder i over tjue år. Det jeg savner for barnet er noen som tar initiativ til å gjøre noe annet enn mine greier. Barnet har ikke noen som tar det med på fisketur, som herje-leker, reparerer tekniske ting eller som gjør typiske «pappating».

Det praktiske i hverdagen er ikke noe problem.

Anonymkode: 16544...d1a

[AnonymBruker]

Vært aleneforelder fra før fødsel i 6 år. 

Det jeg savner mest er å være to i virkelig krevende situasjoner. Når man blir bekymret for barnet, noe alvorlig skjer eller noe som bare krever alt av en. Da kjenner jeg at vi skulle ha vært to om dette. Det er noen ganger jeg bare skulle hatt en i umiddelbar nærhet å snakke med bekymringer ang barnet om.

Hvis man er pappa og har en jente, eller er mor og har en sønn, så er det også sånn at man har kun erfaring med hvordan det føles å være sitt eget kjønn, ikke det motsatte. Så det kan by på problemer i forhold til seksualundervisning og div råd barnet kan trenge etterhvert. 

Det er også litt merkelig når store, men fine ting skjer; spark i magen, fødsel, første skritt, første ord, første barnehagedag og skoledag. De tingene vil jeg dele med noen som er like glad i barnet som meg, med noen som virkelig skjønner hvor stort det er. Å ikke kunne dele fine ting med én gang de skjer (med en annen i huset liksom) kan føles veldig ensomt. Det samme med våkenetter eller sykdomsperioder. Eller isolasjonen under coronaperioden feks. Det kan bli ensomt. 

Når det er sagt så har jeg og vi det bra Jeg bare kjenner ekstra på det når jeg er sårbar fordi jeg er fysisk eller mentalt sliten, at "nå skulle jeg ønske det var noen som kunne dele dette ansvaret". Men i hverdagen så tenker jeg jo ikke sånn. For man er vant til sitt eget liv. Og livet er veldig hva man gjør det til

Anonymkode: aa928...394

[AnonymBruker]

Jeg savner bare én ting,og det er å få sove. Vært godt å kunnet sove en ekstra time på morgenen,eller en hel natt.. 

Anonymkode: ed61c...4e4

[AnonymBruker]

Det jeg synes er aller mest sårt er at når barna opplever f.eks skoleavslutninger, idrettsprestasjoner osv så har de kun meg å dele det med, som er like glad på deres vegne som de selv er.

Anonymkode: f025b...b71

[AnonymBruker]

Alenefar på fjerde året. Jeg vet ikke hva jeg savner da jeg ikke sitter igjen med noe positivt fra det som har vært. Egentlig så synes jeg alt i hverdagen har vært mye enklere å håndtere etter jeg fikk henne ut herfra.

Jeg kan egentlig ikke si jeg savner noe, men kan ha en mening om hva jeg ønsker meg. Jeg ønsker meg en samlivspartner som er oppegående, snill, streng men rettferdig og klarer å bli like glad i mitt barn som om det var hennes eget.

Jeg ser for meg at å kunne dele på livets gleder, sorger og utfordringer er fantastisk. Kanskje det skjer en dag, men akkurat nå føler jeg at jeg ikke tør å knytte meg til noen nye i frykt for å gå i samme fellen.

 

Anonymkode: 24332...d8d

[AnonymBruker]

Vært helt alene med tre barn i 14 år. Savner en som er like glad og stolt av barna som meg. Friheten i hverdagen man får når man er to som kan dele på alt.

Ellers hadde det jo vært fint å kunne sove lenge en dag, eller vært en kjernefamilie på tur, ikke bare mor og barn.

Men alt i alt har det vært fine år! Glad jeg har prioritert barna over dating etc. Årene med de får jeg aldri tilbake, og jeg er vanvittig stolt av jobben jeg har gjort helt alene! Jeg har vært på hver kamp, avslutning, hjemmet vårt har vært åpent for alle deres venner og vi har reist halve verden rundt. 

Anonymkode: 5f66d...a7d