Alle disse utsagnene. Er de sanne?

[AnonymBruker]

Er det ekte hold i de? Sånn ordentlig, forskningsbasert?

 

»Du spiser for lite, kroppen tviholder på fettet” 

Går det ann? Er det ikke ganske enkelt; færre kalorier enn du trenger = vektnedgang.

 

»Kroppen vil alltid tilbake til høyeste vekt”

Er det sant? Eller handler det om at du slapper av når du har nådd målvekt, gamle vaner er tilbake og derfor kommer også kiloene? 

Anonymkode: a7dcf...80a

[AnonymBruker]

Spiser du færre kalorier enn du forbruker så går du ned i vekt, noe annet er fysisk umulig. Men når man spiser mindre og når man går ned i vekt så forbrenner også kroppen mindre og mindre, så jo mer du går ned i vekt, jo færre kalorier kan du spise for å opprettholde vekta. Det kan også hende at man spontant beveger seg mindre, blir mer sliten etc, som gjør at man også forbrenner færre kalorier enn man tror.  Men det er umulig å ligge i underskudd i kalorier og likevel gå opp i vekt. 

"Kroppen vil alltid tilbake til høyeste vekt". Jeg mener å ha lest noe om at man aldri blir kvitt fetcellene man først har fått (vet ikke om det stemmer). Forskning viser ihvertfall at det er svært vanskelig å holde vekta etter å ha slanket seg, kanskje man blir mer sulten? Det er også gjort noe forskning på folk som har deltatt på "the biggest loser" og som har mistet svært mye vekt i løpet av veldig kort tid, og på mange av dem så har forbrenningen senket seg markant, og de må spise langt færre kalorier enn gjennomsnittspersonen for å holde vekta. 

Jeg vet at mange sier at kosthold er kilo og trening er gram. Men jeg har ihvertfall hatt størst suksess med vektnedgang når jeg trener mye. Jeg gikk ned fra 75 kg til 60 kg i hovedsak pga trening, jeg spiste ca. 2000 kcal om dagen og gikk ned rundt 0,5 til 1 kg i uka. Nå ligger jeg på rundt 2500 kcal og holder vekta, men er samtidig fysisk aktiv. De gangene jeg har prøvd å slanke meg uten trening har jeg ikke hatt særlig suksess. Men det viktigste er vel å finne noe som passer for en selv og er noe man kan leve med
 

Anonymkode: a1f83...033

[AnonymBruker]

Det er ikke umulig å ligge i kaloriunderskudd og like vel gå opp. Men da kan det være grunn til å anta at det ligger en ubalanse eller sykdom bak. Feks lavt stoffskifte. 

Jeg er god på å ligge på 900 kcal pr dag. Og jeg går opp. Mistenker lavt stoffskifte.  Ligger jeg stabilt på 1300-1500 kcal pr dag går jeg ned. Min kropp lagrer tydeligvis alt det den får når jeg spiser for lite. Her er også stress involvert. Spiser sjelden og lite i stressede perioder. 

Anonymkode: c547c...77d

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ekte hold i de? Sånn ordentlig, forskningsbasert?

 

»Du spiser for lite, kroppen tviholder på fettet” 

Går det ann? Er det ikke ganske enkelt; færre kalorier enn du trenger = vektnedgang.

 

»Kroppen vil alltid tilbake til høyeste vekt”

Er det sant? Eller handler det om at du slapper av når du har nådd målvekt, gamle vaner er tilbake og derfor kommer også kiloene? 

Anonymkode: a7dcf...80a

Kaloriunderskudd= vektnedgang. Men om du spiser altfor lite slik at det blir sulting av kroppen fremfor slanking av den så vil den forsvare seg med å tviholde på det lille den får. Å feks spise mindre enn 1000 kcal er bortkastet selvpining og verdiløs slanking. 

Jeg tror ikke kroppen alltid vil tilbake til høyeste vekt. Vi spiser mer enn vi trenger av veldig mange årsaker. Mat er kos, mat er følelser, mat er samvær. Mat er mye. Det er mer gamle vaner som er avhengighetsskapende og lette å falle tilbake til, enn det faktiske behovet for maten. Det få mennesker forstår er dette med varig endring i kosthold og aktivitetsnivå. Etter vektnedgang så bør man ha dette i tankene i hvertfall to år før det kan kalles innarbeidet vane. Å innarbeide nye vaner er vanskelig. 

Anonymkode: f094a...006

[AnonymBruker]

Det m at kroppen vil tilbake til høyere vekt har iaf han der Jørgen kallmyr(?) som er en av de oftest brukte overvekstforskerne sagt. Han er på st.olav og er oppdatert på nyere forskning. han er tradisjonell i form av å være av den gamle, etablerte skolen om at det er så enkelt at mindre kalorier inn enn ut medfører vektnedgang. 

At kroppen tviholder på vekten mener jeg handler om at den tolker slankingen som sultperiode, altså et slags kroppslig instinkt i mangel på bedre ord. I typ steinalderen kunne det jo oppstå lengre perioder uten mat (vinter feks) og da skrur kroppen ned forbrenningen. Dette var iallfall påstanden fra Grete roede-kursleder, og de er jo også ganske tradisjonelle og old school-forskningsbaserte. 
 

merket selv at forbrenningen gikk ned da jeg lå på 1000 kcal i døgnet i tillegg til 1 times høyintensiv trening hver dag. Gikk ned maks en halv kilo i uken. Og da tenkte jeg omtrent ikke på noe annet enn mat hele dagen, konstant sulten...

det finnes så mange andre måter å legge om kostholdet enn å kun tenke kalorier for enhver pris, unngå fett og velge lettprodukter. Som også fører til vektnedgang, uten å sulte seg eller gå på akkord med matnytelse og livskvalitet. 

Anonymkode: b355f...407

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke umulig å ligge i kaloriunderskudd og like vel gå opp. Men da kan det være grunn til å anta at det ligger en ubalanse eller sykdom bak. Feks lavt stoffskifte. 

Jeg er god på å ligge på 900 kcal pr dag. Og jeg går opp. Mistenker lavt stoffskifte.  Ligger jeg stabilt på 1300-1500 kcal pr dag går jeg ned. Min kropp lagrer tydeligvis alt det den får når jeg spiser for lite. Her er også stress involvert. Spiser sjelden og lite i stressede perioder. 

Anonymkode: c547c...77d

Hvis du virkelig går OPP i vekt på 900 kcal så er du ikke i underskudd på 900 kcal, da betyr det at forbrenningen din blir så lav at du forbrenner færre enn 900 kcal om dagen. Men jeg må innrømme at jeg ikke tror på deg. 

Anonymkode: a1f83...033

[AnonymBruker]

Det siste utsagnet er vel godt forsket på, i alle fall. Ved vektnedgang produserer kroppen mindre av metthetshormonet leptin, og mer av sulthormonet grehlin. Etter en slankekur er det med andre ord mange som blir veldig sultne. 

Anonymkode: f54b7...978