AnonymBruker Skrevet 3. mai 2020 #1 Skrevet 3. mai 2020 Hei! Pga årevis med sykdom ble skolegangen min forsinket en del. Jeg er nå 24 år og er akkurat ferdig med 1 av 5 år og har vært frisk i et år. Jeg har en fantastisk samboer som har vært med meg gjennom alt og vi har begge lyst på barn om ikke så altfor lenge. Han eier leilighet, er ferdig med studiene sine og har en trygg og godt betalt jobb. Det jeg lurer på er om det er en fryktelig dårlig ide å få barn mens jeg fortsatt er student? Det ville i så fall vært mot slutten av studietiden, men jeg er litt usikker.. Noen som har erfaring med å være studentmamma? Anonymkode: d7b8f...8df
Prelunia Skrevet 3. mai 2020 #2 Skrevet 3. mai 2020 Jeg var det , gikk greit.. Jeg var f.eks mer fleksibel enn de som hadde fast jobb 8-16 når det gjaldt å kunne hente tidligere / levere senere. Jeg kunne også være hjemme med barnet under sykdom , og også holde det noen dager ekstra hjemme for hvile uten å ha dårlig samvittighet ovenfor jobben. Jeg fikk derfor mye tid sammen med barnet mitt. MEN (!) Du må være forberedt på å bruke omtrent alle kvelder på å studere , i hvert fall i eksamenstiden. Jeg var svært lite med venner i den perioden , og var aldri med på noe studieopplegg på fritiden. Så det gikk i skole og barn. Jeg brukte også tiden på skolen svært effektivt, og hadde full fokus når jeg var der. Brukte også biblioteket på skolen MYE etter forelesning for å lese. Jeg tok notater fra bøker fra pensumlisten som jeg fant på biblioteket , slik at jeg slapp å kjøpe de. Var også økonimibevisst. Det er ikke luksus å være student og mor , men jeg synes jeg fikk mye verdifull tid med barnet jeg fikk da jeg var student. Ser at jeg hadde mye større frihet enn det jeg har nå med full jobb , men økonomien er MYE bedre i dag. 2
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2020 #3 Skrevet 3. mai 2020 6 minutter siden, Prelunia skrev: Jeg var det , gikk greit.. Jeg var f.eks mer fleksibel enn de som hadde fast jobb 8-16 når det gjaldt å kunne hente tidligere / levere senere. Jeg kunne også være hjemme med barnet under sykdom , og også holde det noen dager ekstra hjemme for hvile uten å ha dårlig samvittighet ovenfor jobben. Jeg fikk derfor mye tid sammen med barnet mitt. MEN (!) Du må være forberedt på å bruke omtrent alle kvelder på å studere , i hvert fall i eksamenstiden. Jeg var svært lite med venner i den perioden , og var aldri med på noe studieopplegg på fritiden. Så det gikk i skole og barn. Jeg brukte også tiden på skolen svært effektivt, og hadde full fokus når jeg var der. Brukte også biblioteket på skolen MYE etter forelesning for å lese. Jeg tok notater fra bøker fra pensumlisten som jeg fant på biblioteket , slik at jeg slapp å kjøpe de. Var også økonimibevisst. Det er ikke luksus å være student og mor , men jeg synes jeg fikk mye verdifull tid med barnet jeg fikk da jeg var student. Ser at jeg hadde mye større frihet enn det jeg har nå med full jobb , men økonomien er MYE bedre i dag. Tusen takk for svar Kan jeg spørre hva du studerte? Anonymkode: d7b8f...8df
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2020 #4 Skrevet 3. mai 2020 9 minutter siden, Prelunia skrev: Jeg var det , gikk greit.. Jeg var f.eks mer fleksibel enn de som hadde fast jobb 8-16 når det gjaldt å kunne hente tidligere / levere senere. Jeg kunne også være hjemme med barnet under sykdom , og også holde det noen dager ekstra hjemme for hvile uten å ha dårlig samvittighet ovenfor jobben. Jeg fikk derfor mye tid sammen med barnet mitt. MEN (!) Du må være forberedt på å bruke omtrent alle kvelder på å studere , i hvert fall i eksamenstiden. Jeg var svært lite med venner i den perioden , og var aldri med på noe studieopplegg på fritiden. Så det gikk i skole og barn. Jeg brukte også tiden på skolen svært effektivt, og hadde full fokus når jeg var der. Brukte også biblioteket på skolen MYE etter forelesning for å lese. Jeg tok notater fra bøker fra pensumlisten som jeg fant på biblioteket , slik at jeg slapp å kjøpe de. Var også økonimibevisst. Det er ikke luksus å være student og mor , men jeg synes jeg fikk mye verdifull tid med barnet jeg fikk da jeg var student. Ser at jeg hadde mye større frihet enn det jeg har nå med full jobb , men økonomien er MYE bedre i dag. Enig i dette. Jeg har studert i 10 år og fikk barn mellom bachelor og master når jeg var 27. Jeg jobbet ved siden av studiene innen den gamle utdanningen min og hadde det ganske hektisk og krevende når jeg ser tilbake på det (er siviløkonom). Min samboer er 9 år eldre enn meg og hadde som din en godt lønnet jobb. Det som var den største utfordringen var vel kanskje at jeg var mye eldre (iaf mentalt) enn mine medstudenter. Å ta mastergrad ble et bevisst valg mellom å jobbe og lese videre, og da blir man jo mye mer målrettet med en gang. Husker at mine klassekamerater kunne sitte på skolen fra 9 til 21 uten å gjøre noe som helst, og at gruppearbeid i blant innebar at en fant frem pcen og alle så på langrenn eller OL eller fotball eller hva det måtte være i stedet for å jobbe med skole. De hadde jo tid til dette, mens jeg måtte rekke å bli ferdig med mer enn bare gruppeoppgaver før jeg skulle hente i barnehagen og var avhengig av å ha familietid på kvelden. Økonomisk sett var det ikke noe problem med barn, babyer er ikke så dyre i drift. Men sosialt ble det litt rart synes jeg. Var en lettelse å komme ut i jobb med voksne folk i alle aldre 🤣 Anonymkode: 543c9...993 1
Prelunia Skrevet 3. mai 2020 #5 Skrevet 3. mai 2020 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for svar Kan jeg spørre hva du studerte? Anonymkode: d7b8f...8df Lærer , hadde barn 3 av årene.
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2020 #6 Skrevet 3. mai 2020 Akkurat nå, Prelunia skrev: Lærer , hadde barn 3 av årene. Det er jo det jeg studerer! Måtte studieløpet endres på noe vis? Tok det lengre tid å fullføre? Anonymkode: d7b8f...8df
Prelunia Skrevet 3. mai 2020 #7 Skrevet 3. mai 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er jo det jeg studerer! Måtte studieløpet endres på noe vis? Tok det lengre tid å fullføre? Anonymkode: d7b8f...8df Ja, jeg tok et år over to år Jeg tok et fag det ene året med mitt årskull , også "hoppet" jeg ned til årskullet under meg og tok det jeg ikke hadde tatt. Dermed så fulgte jeg de ut skolegangen.
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2020 #8 Skrevet 3. mai 2020 11 minutter siden, Prelunia skrev: Ja, jeg tok et år over to år Jeg tok et fag det ene året med mitt årskull , også "hoppet" jeg ned til årskullet under meg og tok det jeg ikke hadde tatt. Dermed så fulgte jeg de ut skolegangen. Utrolig godt å høre dine erfaringer Det er jo et studie som krever at man er mye til stede, mye obligatorisk osv så har vært usikker på hvordan det ville gått med det høye fraværet. Anonymkode: d7b8f...8df
Prelunia Skrevet 3. mai 2020 #9 Skrevet 3. mai 2020 (endret) 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Utrolig godt å høre dine erfaringer Det er jo et studie som krever at man er mye til stede, mye obligatorisk osv så har vært usikker på hvordan det ville gått med det høye fraværet. Anonymkode: d7b8f...8df Jeg hadde mye kommunikasjon med foreleserne, og vi fant løsninger sammen:) Kan hende det har blitt strengere på 5 år når det gjelder hvor mye som er obligatorisk.. Men jeg opplevde at det hjalp å ha kommunikasjon med skolen , foreleserne og de som ledet studiet. Under praksis , så hadde jeg alltid sikret meg å ha en voksen "i bakhånd " tilfelle sykdom hos barnet. Akkurat der er det vanskelig å finne andre løsninger og det er svært lite man kan være borte. De opplyser om praksisperiode tidlig , så jeg var tidlig ute med å høre rundt etter mulig hjelp de ukene. Endret 3. mai 2020 av Prelunia 1
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2020 #10 Skrevet 3. mai 2020 4 minutter siden, Prelunia skrev: Jeg hadde mye kommunikasjon med foreleserne, og vi fant løsninger sammen:) Kan hende det har blitt strengere på 5 år når det gjelder hvor mye som er obligatorisk.. Men jeg opplevde at det hjalp å ha kommunikasjon med skolen , foreleserne og de som ledet studiet. Under praksis , så hadde jeg alltid sikret meg å ha en voksen "i bakhånd " tilfelle sykdom hos barnet. Akkurat der er det vanskelig å finne andre løsninger og det er svært lite man kan være borte. De opplyser om praksisperiode tidlig , så jeg var tidlig ute med å høre rundt etter mulig hjelp de ukene. Så utrolig godt at du fikk så mye hjelp Var du alene med barnet eller hadde du samboer? Anonymkode: d7b8f...8df
Prelunia Skrevet 3. mai 2020 #11 Skrevet 3. mai 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Så utrolig godt at du fikk så mye hjelp Var du alene med barnet eller hadde du samboer? Anonymkode: d7b8f...8df Var alene.
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2020 #12 Skrevet 3. mai 2020 2 minutter siden, Prelunia skrev: Var alene. Det er utrolig imponerende Mamma var også alene med meg da hun var student og har forstått det slik at det var ganske utfordrende til tider. Likevel så var hun en fantastisk mor og jeg skjønte heller ikke at vi var fattige før jeg ble voksen da hun ga meg alt hun hadde ❤️ Anonymkode: d7b8f...8df
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2020 #13 Skrevet 3. mai 2020 Jeg fikk barn alene under et seksårig, krevende studieløp, med det resultat at jeg ikke fullførte. Det er så lett å si "Hvis du vil det nok, så klarer du det!" men det er ikke alltid sant. Men dette var barn nr.2, jeg hadde barna på heltid uten pauser, var mye syk og bodde akkurat litt for dyrt så jeg var avhengig av mye ekstrajobbing. En skikkelig cocktail av ting som gjorde det litt ekstra tøft. Den dag i dag angrer jeg på at jeg ikke skiftet til et kortere studium med jobb i andre enden, så kunne jeg heller bygget på med videreutdannelse siden. Som student i et bra forhold og/eller uten store økonomiske bekymringer tror jeg situasjonen blir annerledes. Kjenner mange som har gode erfaringer med det også. Men se an totalsituasjonen! Anonymkode: 39a4f...a6c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå