forskjellig språk - på godt og vondt?

[Gjest gjest nå]

Min samboer er ikke norsk.

Jeg snakker ikke hans språk, - og han snakker ikke norsk. Vi kommuniserer på engelsk, men ingen av oss behersker det språket perfekt. Tror nok at språkproblemene plager meg mest, vi kvinner liker jo å prate Vi har vært samboere i flere år, og begge to ser nok for seg at dette skal vare veldig mange år til.

Men det er så vanskelig å aldri få uttrykt hva jeg egentlig mener å si, og å aldri få hans egentlige mening og følelser tilbake. Og selv om han skulle lære seg norsk, vil det jo ta mange, mange år før han behersker språket så godt at han får uttrykt nøyaktig det han mener. Det samme skjer hvis jeg lærer meg hans språk.

Et lite lyspunkt i kommunikasjonsproblemene er vel at vi krangler mye sjeldnere enn de fleste andre par. Det blir så komplisert at ingen av oss gidder

Noen andre som har nyttige erfaringer og gode tips?

[smidja]

Et sted må man jo begynne. Kan dere ikke gå på kurs og lære hverandres språk da? Og så snakke hverandres språk annenhver dag eller lignende?

Ellers må man nesten vise hva man mener ved kroppsspråk og handling.

[Gjest Foreigner]

Jeg har vært sammen med en fra et annet land også, men da snakket jeg hans språk mens han ikke snakket norsk. Det største problemet hos oss var at han ble veldig frustrert over å ikke forstå hva jeg snakket med andre om. Type: snakke, se tilfeldigvis på ham selv om det kanskje ikke hadde noe med ham å gjør og så skrattle. Jeg måtte bli veldig, veldig bevisst på hvordan jeg brukte kroppsspråket for ikke å støte ham ubevisst.

Og da er vi ved kjernen i rådet/tanken jeg vil gi deg ut fra min erfaring:

80% av kommunikasjonen foregår vanligvis med kroppsspråk, og det er når vi ikke er bevisst på det engang. Ved å være bevisst på det kan man øke den andelen. Tenk bare på om du er sur, du beveger deg deretter, mimikken følger også humøret.

Dermed er det ikke så veldig mye som gjenstår på det verbale plan dersom dere er flinke til å bruke kroppsspråk og mimikk, jeg tror til og med dere kan oppnå å ha MER kommunikasjon enn de fleste par har. Å stå med ryggen til hverandre og mumle halvsure kommentarer kvalifiserer ihvertfall ikke til å kalles kommunikasjon, om det er aldri så mye på samme språk!

[Sidsel]

Bor dere i Norge? Jeg snakker også engelsk med min samboer (han har heller ikke engelsk som førstespråk), men vi har sjelden noe problem med å uttrykke hva vi føler og mener (det kan selvfølgelig være vanskelig å snakke om noen ting, men ikke språkmessig). Det er jo mye lettere enn å feks diskutere politikk eller håndere vanskelige kunder. Antagelig er det lettere for oss som bor i et engesktalende land.

Uansett bruker jeg vanligvis veldig enkelt språk når jeg snakker om følelser, bruker heller mange ord og forklarer enn å satse på ord jeg er litt usikker på. Jeg er ikke helt sikker på hva dere har problemer med å si, du er litt vag på det, så det er vanskelig å gi noen konkrete råd. Men her er to råd i hvert fall: Keep it simple, og se på engelskspråklige TV-programmer der de bruker den typen språk dere savner. For eksempel i Operah snakker de vel konstant om følelser og meninger?

[Gjest Gulltopp]

Og selv om han skulle lære seg norsk, vil det jo ta mange, mange år før han behersker språket så godt at han får uttrykt nøyaktig det han mener. Det samme skjer hvis jeg lærer meg hans språk.

Derfor er det best å sette i gang snarest mulig! Ikke for å være bitchy, men jeg synes faktisk det er en selvfølge at man skal gjøre sitt ytterste for å lære å snakke morsmålet til kjæresten sin.

[Gjest Ms africa]

Hvis dere bor i Norge, så bør han uansett lære seg norsk. Ikke bare fordi han er sammen med deg, men fordi han sikkert ønsker å jobbe etterhvert, snakke med andre mennesker rundt seg, osv. Her finnes norskkurs som alle kan ta. Har han opphold i Norge, er det gratis. Hvis ikke går det an å betale. Det er ikke så veldig dyrt.

Jeg er selv sammen med en som ikke er norsk. Han lærte seg norsk med èn gang. Og det er viktig at den andre parten snakker KUN norsk når man er hjemme. Det er beste måten å lære språket på.

Du kan også lære hans språk hvis du er interessert i det, men det synes ikke jeg er like viktig dersom dere ikke har planer om å reise dit/bo der. Jeg har lært meg noen få ord fra min manns land, men de har også engelsk som morsmål i tillegg til sitt språk, så jeg klarer meg med engelsk.

[Gjest bgxd]

Jeg har to forhold bak meg med to menn som ikke er norske, og ikke har snakka norsk. Ingen av gangene har vi bodd i Norge.

Mitt råd vil være at han lærer seg norsk i første omgang, siden dere bor i Norge. Jeg veit av erfaring at det kan være vanskelig å bytte kommunikasjonsspråk. Men gjør det alikevel. Begyn å snakk norsk med han. Når han har kommet godt i gang med norsken og det begynner å løsne kan jo du evt. begynne å lære hans språk. Jeg veit at hadde jeg vært i hans situasjon hadde jeg satt veldig pris på det.

[liv]

Min onkel er ikke norsk, derhar det gått mye på engelsk, mens min stemor som heller ikke er norsk har vi snakket norsk til og hun lærte seg språket mye raskere enn Onkel (som har bodd her i 30 år... )

[Gjest Foelsom]

Jeg snakker heller ikke norsk med min kjaereste. Jeg bor i hans land. I begynnelsen kommuniserte vi paa engelsk, men naa har jeg laert hans spraak.

Jeg skjoenner godt problemstillingen din selvom om jeg behersker engelsk veldig godt og hans spraak ganske godt.

Det er noe helt annet aa snakke politikk eller business enn aa beskrive foelelser.. nettopp fordi man ofte er i en litt annen sinntilstand..

Jeg proever aa snike han til aa laere norsk.. hihi.. og han trenger jo ikke snakke det flytende for aa forstaa hva jeg mener! Dessuten kommer jeg til aa snakke norsk til barna vaare og da er det en selvfoelge for meg at han laerer norsk saa han i hvert fall skjoenner hva barna vaare sier..

For en utrolig teit idè aa se paa Oprah for aa laere aa utrykke seg paa engelsk. Aa uttrykke meg slik er i hvert fall det siste jeg onsker!

[Gjest gjest nå]

Ja, vi bor her i Norge.

Språkproblemene oppstår først og fremst når vi er slitne eller når en av oss har en litt dårlig dag. Jeg har tenkt på å finne egne "kodeord" for disse situasjonene, fordi det jeg ofte prøver å si ikke kan oversettes til engelsk uten å miste viktige nyanser. Og når nyansene blir borte, er faren for misforståelser store.

Han vil gjerne lære seg norsk, og jeg vil gjerne lære meg hans språk. Vi fletter gjerne inn ord fra begge språkene i engelsken vår også - til stor glede for våre omgivelser. Det kan bli ganske morsomme setninger

Jeg har jo mer eller mindre behersket engelsk i 30 år, og likevel kan jeg ikke uttrykke nøyaktig hva jeg mener og føler på engelsk. Det er derfor jeg tror det tar laaaaaaaang tid før vi klarer å kommunisere godt på norsk eller på hans språk.

[Gjest bgxd]

Jeg har jo mer eller mindre behersket engelsk i 30 år, og likevel kan jeg ikke uttrykke nøyaktig hva jeg mener og føler på engelsk. Det er derfor jeg tror det tar laaaaaaaang tid før vi klarer å kommunisere godt på norsk eller på hans språk.

Ikke med stor innsats. Det blir tøft i begynnelsen, men jeg har prøvd og det er utrolig hvor fort man lærer. Hvis dere går over til å snakke norsk hjemme, han går på norskkurs og kan puster og lever BARE norsk går det FORT! (fort = 1 år eller 2, for å beherske nyansene)

Engelsk er i din situasjon et 3.språk, stemmer ikke det? Jeg tør å påstå at hvis han hadde hatt engelsk som førstespråk hadde det gått mye lettere å uttrykke nyanser i språket både for deg og han. Man lærer av hverandre og han hadde vært 100% flytende. Hvis dere går over til norsk har han alle forutsetninger for å lære nyansene i språket. Og du kan dem allerede. Slik jeg ser det vil dette være mye bedre (i det lange løp) enn å halte videre på et språk ingen av dere behersker nyansene i 100%. Sånn det er nå sitter dere jo fast. Dere lærer ikke noe annet enn små ord av hverandre som dere fletter inn i engelsken. Hvis dere tar skrittet og han begynner å lære norsk vil det begynne å gå framover...

[Gjest Catwoman]

Hvorfor i alle dager har han bodd i Norge i flere år uten å lære seg norsk? :klø:

Hvordan klarer han å få ting til å fungere i det daglige liv uten å kunne noe norsk?

[Gjest bgxd]

Hvorfor i alle dager har han bodd i Norge i flere år uten å lære seg norsk?  :klø:  

Hvordan klarer han å få ting til å fungere i det daglige liv uten å kunne noe norsk?

Det er da utrolig mange som bor i Norge uten å kunne norsk. Det finnes jo store ex pat miljøer i Norge som andre land. Er dessuten helt sikker på at det finnes flerfoldige tusen nordmenn som bor i andre land uten å kunne språket der også... !!

[Gjest nisse]

Er dessuten helt sikker på at det finnes flerfoldige tusen nordmenn som bor i andre land uten å kunne språket der også... !!

Det tviler jeg (heldigvis!!) på!

Pensjonister som tilbringer 2-3 måneder i spania, kanskjer.. Men ikke folk som faktisk bor og arbeider i et annet land i flere år!

[Gjest bgxd]

Det tviler jeg (heldigvis!!) på!

Pensjonister som tilbringer 2-3 måneder i spania, kanskjer.. Men ikke folk som faktisk bor og arbeider i et annet land i flere år!

Jo det er jeg ganske sikker på. Er den del nordmenn som jobber i Iran, Russland, og flere arabisktalende land. Ofte for norske firmaer. Høyt betalte mennesker med høy utdanning. Og de jobber gjern epå 2 - 3 års kontrakter. Og de kan som oftest ikke mer en "hei", "takk" og "hvor mye koster den?" på landetsspråk. De har typisk hushjelp, sjåfør, sekretær osv...

[Gjest gjest nå]

"Dessverre" behersker 95% her i landet engelsk ganske bra, og det er hovedårsaken til at han ikke har lært seg norsk. Han/vi regner heller ikke med å bli her i Norge resten av livet. Dårlig unnskyldning for å ikke ha lært seg språket, kanskje. Men ihvertfall en forklaring.