Ensom i tyveårene

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 27 år som kjenner meg veldig ensom. Da jeg var 12 måtte jeg flytte, fikk gode venner der men når de begynte på videregående ble man spredd og så ikke hverandre så ofte lengre. Likevel hadde jeg mange venner. Da jeg var 20 flyttet jeg til andre siden av landet for å studere, og var hjemme 1-2 ganger i året som gjorde at jeg mistet kontakt med enda flere. Nå er jeg flyttet hjem igjen og har 3-4 nære veninner. Veninnene jeg har har barn og familie, og ha lite tid. 

Jeg takler ikke tanken på å være så ensom som dette resten av livet. Hva skal jeg gjøre? Er i tillegg introvert, er sosial og utadvendt når jeg først konmer meg ut men tar tid før jeg blir trygg på noen for å ta initiativ i begynnelsen av bekjentskap. 

Siden de veninnene mine har barn har jeg i tillegg ingen å gjøre gøye ting med lengre, som eksempel gå tur, dra på byen eller hytteturer. De har tid noen ganger men da er vi jo med barna deres, og savner den «veninnne-tiden». Savner å ha en bestevenninne som man bare kan ringe å spontant henge med. Har noen vært i samme situasjon og eventuelt hvordan løste dere dette? 

Anonymkode: aba6a...2e9

[jenta96]

Hei på deg  Jeg tror det er mange som har det slik du beskriver. Tjueårene kan være en kinkig tid sånn sett - alle er i vidt forskjellige faser av livet og det kan være vanskelig å opprettholde et "normalt" vennskap når den ene parten er etablert med barn osv. Kjenner meg godt igjen der (er selv student, men har flere venner/bekjente som er gift og har barn, mens andre reiser jorda rundt ) Selv har jeg egentlig ingen problemer med å prate med nye folk, men som deg er jeg nok litt vanskelig å bli kjent med på et dypere plan. Det blir liksom overfladiske bekjentskaper, og så stopper det ofte der. Jeg har noen få nære venner, men de har jeg kjent lenge. 

Har du kanskje muligheten til å bli bedre kjent med noen på jobb? Bor du på et sted med arrangementer som speedfriending eller Hey Girl-møter? Er det kanskje noen fritidsaktiviteter du kan drive med der?  

 

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av tjue-årene og føler samme, men mest fordi vennene mine sviktet meg bak ryggen deres. Mistet kontakt med vgs vennene mine, noen har barn nå og mine festevenner er overfladiske vennskap. Kjenner mange men få venner. Jeg tror det er normalt på vårt alder. Som skribenten over sier, kanskje du kunne prøve å gå på arrangementer? Jeg vet det finnes noen app som Bumble som kan hjelpe å bli kjent med flere, hvis du har tid kan du jobbe frivillig og møte andre folk og. 

Anonymkode: a8a12...938