Dere aleneforeldre, hvor mye fri?

[AnonymBruker]

Hei på dere. Er selv alene med mine, en i småskolen og et førskolebarn - og jeg er uten noen form for avlastning. Far sier at det er konsekvensen av valget jeg tok da jeg valgte å bli alene 😅 hadde ingen avlastning da vi bodde sammen heller fordi han enten sov eller var ute med venner, så det er derfor mye lettere nå uten å ha han som et irritasjonsmoment. Fyren er godt over 40, så det er ikke som om det kommer til å forandre seg. Jeg er en del år yngre..i slutten av 20-årene, faktisk. Kjenner likevel på at jeg trenger å lufte meg litt nå 1 år etter bruddet. Å være sosial uten at barna er med eller til og med ta en fest. Har lekt med tanken på å ordne meg en fast barnevakt, men far mener jeg er syk i hodet og en fryktelig dårlig "horemor" som har helt feile prioriteringer som kan vurdere å la ukjente mennesker være med barna våre fordi jeg skal på fest. Ingen andre normale mennesker gjør slikt, sier han. Venninnene mine som har en fast barnevakt kaller han for dårlige mødre som skal ut å hore seg. Jeg tenker selvsagt å bli kjent med personen først eller å høre med noen jeg kjenner om de ønsker en ekstrajobb.

Far ser barna er par timer i uken mens jeg er der med dem "fordi det er for vanskelig å ha barna alene". De har ingen utfordringer eller vansker som tilsier at barna er vanskelig å passe. Far fester torsdag - søndag også er det jeg som er dårlig mor fordi jeg ønsker et par timer alene? 😅 jeg har ikke foreldre og nærmeste familie bor 8 timer unna med bil. Hvor mye fri har dere? Jeg tenker å ha fri et par-fire timer i mnd. Kanskje mer noen ganger. Kan legge barna, men et ønske om å gå ut om kvelden når barna er lagt er jo der... Jeg jobber fulltid i tillegg til at jeg studerer, så jeg har ikke noe sjanse til verken egentid eller sosialt samvær uten barn. 

Anonymkode: a7d91...6a8

[Trolltunge]

Unnskyld meg, men hvorfor i alle dager skulle denne dotten av en mann sine meninger bety noe for deg overhodet? En så stor drittfyr, som ikke engang stiller opp for egne barn, og tydeligvis ikke ønsker det selv engang, han er på ingen måte noen du bør ha som rettleder i livet. 

Fast barnevakt høres bra ut. 

Og du, hold all kommunikasjon med den fyren skriftlig. Da begrenser det seg ofte med dritt, og skulle du likevel få det har du det til å legge frem om det noen gang skulle bli behov for det. Man vet aldri med slike. 

Endret 2. mai 2020 av Trolltunge

[detvardet]

Er ikke forelder selv, men oppvokst med en mor som ikke hadde noen form for avlastning. Fast barnevakt høres ut som en god idé! Det er viktig at du har tid for deg selv slik at du kan være en best mulig mor for barna dine. Barnefar har ikke noe han skal ha sagt.

[AnonymBruker]

Hvis han ikke kan klare samvær uten deg til stede får han bare droppe det når han ikke kan behandle deg normalt høflig. Du har ingen plikt til å stille opp på en sånn ordning, og det er neppe noe stort tap for barna når det ikke er viktigere for ham enn som så.

Og ellers det Trollemor sa.

Anonymkode: 9383e...d12

[AnonymBruker]

Sorry, Trollltunge.

Anonymkode: 9383e...d12

[AnonymBruker]

Jeg har ingen avlastning. Far blir så sjalu og sender trakasserende meldinger om jeg har tatt meg friheten til å ha barnevakt heller enn å sende barnet til han. 
 

så det er kun meg og barnet hele tiden. Jeg har ikke noe sosialt liv, ikke vært ute sammen med andre voksne siden før jeg fikk barn, og barnet er nå i skolealder. 

Anonymkode: aadb3...e74

[AnonymBruker]

Hvorfor snakker du med ham i det hele tatt? Et menneske som kalte meg «hore» hadde jeg ikke snakket med igjen, langt mindre tilbrakt tid sammen med eller fortalt noe om mine planer. Dump ham (helt), og lev livet ditt som du vil. Han høres giftig ut. Hvis han ikke kan ha samvær med barna uten deg, og behandler deg slik, har nok barna det best uten ham i livet sitt. 

Anonymkode: b1422...a38

[AnonymBruker]

Leverer barna hos mor annen hver fredag kl. 17.  Da må jeg ha pakket ned alt de måtte trenge for helgen.  Mangler noe, eller hun finner et hull på tøyet, får både ungene og jeg høre hvilken slask jeg er. Barna er nå 4 og 7 år. 

I blant har hun ikke penger til lørdagsgodt og pizza til dem.  Da kjøper jeg og leverer på døren hennes.  Ofte ber hun meg hente dem tidligere på søndagen fordi hun ikke har middag. 

Jeg strekker meg langt fordi barna har rett til samvær med moren sin.  For min egen del, skulle jeg helst sett at hun flyttet til Honolulu.  Blir utslått av alt kaoset.  Hadde klart meg mye bedre uten henne i nærheten. 





 

Anonymkode: f23c0...dbb

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor i ordets rette forstand og har aldri fri. Savner det ikke heller. 

Anonymkode: 04a2e...a64

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er alenemor i ordets rette forstand og har aldri fri. Savner det ikke heller. 

Anonymkode: 04a2e...a64

Samme her. 

Anonymkode: 4ce84...bb2

[AnonymBruker]

Finn en fast barnevakt med god samvittighet, men ikke fortell barnefar dette. Ikke fortell han noe! 
Det at han er såpass mye eldre enn deg gjør kanskje at han har litt ekstra makt over deg enda. Men når han velger å ta så dårlige og umodne valg som han gjør så er det overhodet ingen grunn til å forhøre seg med han. 
 

Anonymkode: aeb2d...5d1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Finn en fast barnevakt med god samvittighet, men ikke fortell barnefar dette. Ikke fortell han noe! 
Det at han er såpass mye eldre enn deg gjør kanskje at han har litt ekstra makt over deg enda. Men når han velger å ta så dårlige og umodne valg som han gjør så er det overhodet ingen grunn til å forhøre seg med han. 
 

Anonymkode: aeb2d...5d1

Skremmende vanlig det der. Folk som har ett sett leveregler for seg selv og helt andre regler for andre finner seg gjerne en som er så ung, konfliktsky eller så full av omsorg for hva andre føler at de kan styre og manipulere, både i forholdet og etter. 

Ts har sluppet fri, og likevel ikke sluppet fri. Han vil fremdeles styre livet hennes, og hun lar ham. 

Jeg har desverre opplevd det selv. Jeg var 18 år da jeg kom sammen med en slik, var 19 da jeg ble gravid tross piller, og han overtalte meg til å beholde barnet. 21 år gammel rømte jeg mer eller mindre fra ham, ved hjelp av gode venner, men fri slapp jeg ikke. For å klare å ha et visst samarbeid med han som trossalt var far fant jeg meg i hva han forlangte og føyde meg etter ham, i håp om at det med tiden ville føre til at han stilte opp som far skikkelig. Så barnet skulle få ha en far. 

Også i mitt tilfelle stilte han lite opp, men hadde mye han forlangte av meg, og jeg fant meg i, og trodde at det ville hjelpe på i forhold til at han etterhvert ble en bedre far. 

Det er min største feil i livet!!!! Årene gikk, og han fortsatte med å kreve fra meg, men stilte lite opp som far, og da jeg 26 år gammel fant mannen i mitt liv, flyttet sammen med ham, og far til første følte at han mistet sitt tak på meg fikk vi et HELVETE. Det var ikke greit for ham (far til eldste) at jeg ville være en annens, bo sammen med en annen og stifte familie. DA skulle han plutselig være superpappa, og brukte barnet til å fremdeles få diktere og bestemme. Han blåste fullstendig i hvordan det gikk utover barnet, bare han fremdeles kunne kreve makt over meg og mitt liv. 

Jeg skulle så inderlig ønske at jeg hadde satt foten ned for ham, lenge innen vi havnet i den situasjonen. Bare sagt nei til det urimelige, og satt foten kraftig ned for at han fikk lov til å bestemme over meg og oss. Om det så hadde ført til at barnet aldri så sin far. 

Det hadde vært bedre! Så lite som han uansett stilte opp for barnet, og egentlig bare var interessert i å bestemme over meg, hadde det ikke vært store tapet for barnet, og vi hadde blitt spart for det rene helvetet som oppsto da jeg "var så ufin og ugrei" at jeg fikk meg kjæreste og så samboer. 

Vær så snill TS, sett foten ned NÅ. Bare gi ham klar beskjed om at han ikke har noe bestemmelsesrett i ditt liv. Ikke fortell ham mer enn absolutt nødvendig. Ikke legg til rette for at han får se barna (deg!) slik han lyster og krever. At enten har han barna alene, og tar ansvar, ellers får han ikke se dem.

Jeg fikk faktisk en advarsel fra en kamerat av min eks om at jeg måtte slutte med å bringe barnet til far, for far ønsket det for å få meg til å komme, og for å ha kontroll på meg, ikke fordi han reelt sett var interessert i å treffe barnet. Det var meg han hadde fokus på. Det å styre meg, og ha kontroll på meg. 

Dessverre lyttet jeg ikke, fordi jeg så inderlig ønsket at barnet skulle ha en relasjon til sin far. 

Dumme dumme meg! Hva kunne jeg ikke ha spart barnet og oss for om jeg ikke hadde vært så dum!?! 

Det at jeg ikke satte foten ned, og lot ham ha en relasjon til barnet, helt på sine vilkår, det brukte han til å lage forferdelig mye problemer da jeg etterhvert traff en annen. 

Det hadde vært så mye bedre om han var ute av livet vårt lenge innen det. At barnet ikke hadde en relasjon til ham lenger overhodet, med mindre det var at han selv tok ansvar for det, uten å kreve å samtidig ha kontroll på meg. 

Hadde han vært helt ute av livet vårt da, en ukjent for barnet, hadde barnet tatt mindre skader av det enn å havne i en situasjon der far brukte barnet for å skape problemer. Hadde jeg satt foten ned lenge i forkant av at jeg traff en annen ville det ha spart oss for enorme problemer. 

Ta til deg rådet om å holde mest mulig kommunikasjon med far skriftlig. Ikke fortell ham noe om ditt liv og dine valg. Sett foten ned for at han får diktere livet ditt NÅ.

Lar du ham styre deg videre risikerer du å havne i akkurat samme helvete som vi fikk når du en gang treffer en ny mann. Slike slipper ikke bare enkelt og greit kontrollen over noen de så lenge har fått styre. De tror de har rett til det. 

Det er mye bedre at du setter ned foten NÅ, og får tatt den kampen før en annen mann også blir stående midt i det. Det var ekstremt tøft for absolutt alle at den kampen kom da jeg traff en annen. 

 

Anonymkode: bf990...59f

[boblevann]

Ikke bry deg om denne sinnsykt barnslige mannen. Fast barnevakt høres veldig lurt ut i ditt tilfelle! Alle trenger å lufte hodet blant andre voksne innimellom. Du trenger ikke fortelle faren om det en gang, det hadde ikke jeg giddet. Skaff en barnevakt og kos deg  

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen avlastning. Far blir så sjalu og sender trakasserende meldinger om jeg har tatt meg friheten til å ha barnevakt heller enn å sende barnet til han. 
 

så det er kun meg og barnet hele tiden. Jeg har ikke noe sosialt liv, ikke vært ute sammen med andre voksne siden før jeg fikk barn, og barnet er nå i skolealder. 

Anonymkode: aadb3...e74

Skjønner ikke hvorfor du lar han styre livet ditt? Kutt han ut. Ikke svar på drittmeldinger, ikke informer han om hva du gjør. Hold kontakten til et minimum hvis han skal ha barna noe. Skaff deg en fast barnevakt, drit i hva han sier. Forstår ikke folk som lar andre kontrollere seg. Drit i han!

Anonymkode: 1b517...9e0

[AnonymBruker]

Det at han kaller deg hore kan du anmelde. Det hadde jeg gjort. Fatter ikke at du finner deg i trakassering. 

Anonymkode: 1b517...9e0

[AnonymBruker]

Jeg har en helg i måneden besøkshjem grunnet sykdom. Det er alt. Bruker helgene til å hente meg inn. 

Anonymkode: dadbb...221

[Gjest Kvinne487]

Jeg er også alene(ung enke), Og jeg er alene om alt i hverdagen, fordi den er travel og rekker ikke annet enn å dra hjem etter bhg og jobb før middag, lekeplassen og kvelden. I helger og ferier har jeg heldigvis min familie og min avdøde mann sin familie. Farmor henter 3,5 åringen for ukes ferie jevnlig (bor 2 timer unna) det er den avlastningen jeg har og er evig takknemlig 🙏🏻❤️ 

[AnonymBruker]

Hva far sier, hadde ikke betydd noe som helst. At han hos deg ikke evner å ta seg av sine egne barn, får han ta for sin egen kappe.

Du kan jo fremdeles ha barnevakt uten at han kan si noe som helst på det.

Egentid blir det også mere av etterhvert som barna blir eldre og mer og mer selvstendig.

Anonymkode: 99873...737

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hvorfor du lar han styre livet ditt? Kutt han ut. Ikke svar på drittmeldinger, ikke informer han om hva du gjør. Hold kontakten til et minimum hvis han skal ha barna noe. Skaff deg en fast barnevakt, drit i hva han sier. Forstår ikke folk som lar andre kontrollere seg. Drit i han!

Anonymkode: 1b517...9e0

Selvfølgelig forteller jeg ikke ble,  Barnet selv informerer far om hvor det har vært. 
 

skulle gjerne kutta han ut men da kommer truer han med å gå rettens vei for å ta fra meg omsorgen. 

Anonymkode: aadb3...e74

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig forteller jeg ikke ble,  Barnet selv informerer far om hvor det har vært. 
 

skulle gjerne kutta han ut men da kommer truer han med å gå rettens vei for å ta fra meg omsorgen. 

Anonymkode: aadb3...e74

Dette er årsaken til at du må ha skriftlig kommunikasjon med ham. Unngå muntlig kommunikasjon så langt det lar seg gjøre, og ta opptak når det ikke er til å unngå. 

En slik far får ikke omsorg for barn, om du bare er flink til å dokumentere godt hvordan han er. Han kan ikke lyve seg bort fra det du har bevis på. 

Ta dine forholdsregler, så er det til din fordel at han kommer med trusler. Det vil være din sikkerhet... bare du er smart nok til å få det dokumentert. 

Anonymkode: bf990...59f