jeg bor sammen med en surpomp

[Gjest mrs surpomp]

jeg bor sammen med en jeg en gang var stupforelsket i, men som i det siste har utviklet seg til en grinete, kjeftende surpomp.

Han har aldri villet bli sagt imot, og innrømmer aldri feil og ber aldri om unnskyldning. Han har alltid hatt en egen evne til å få meg til å innrømme skyld og love bot og bedring, bare ved et blikk.

om jeg gikk ut for å ta meg en røyk (jeg røykte da vi ble sammen men sluttet pga han før jeg sprakk ett år etterpå) fikk jeg lide for det med flere timers stillhet og stygge blikk. For å ikke nevne om natten når han nektet å sove imot meg fordi "jeg stinket av røyk".

så jeg sluttet igjen, selv om jeg nyter røyken og vil gjerne fortsette med det.

Han har en egen evne til å oppføre seg fullstendig ufordragelig når vi er alene. som her om dagen når vi var på butikken og skulle kjøpe solkrem. vi fant ingen i hyllene rundt shampoen så jeg sa at det sto sikkert nærmere kassene siden det var sesong for slike varer nå. han mente nei, det var ikke logisk. jeg sa at vi kunne jo spørre noen eller gå og se. han svarte med "javel, jeg får si det du ønsker å høre, la oss prøve ditt forslag" og hadde det mest arrogante uttrykket i fjeset sitt.

det at vi fant solkremen hvor jeg sa den ville være er en helt annen sak, det er oppførselen hans jeg ikke liker.

samme som en gang vi ventet en levering og da de ringte ville de kun snakke med han. da jeg ringte han og sa at han måtte ringe Bohus nesten kjeftet han meg opp og nektet å tro at de ikke ville snakke med meg.

de siste månedene har dette blitt ekstremt ille. han behandler meg nesten som en idiot.

så skal jeg ikke glemme å nevne at han aldri er kjærlig lengre. før var han den mest romantiske mannen jeg noen gang har møtt.

i år fikk jeg verken blomster eller gave på årsdagen vår. når jeg prøver å si til han at han godt kan gi meg et kompliment en gang i blant (som en spøk fordi jeg alltid vet hva han vil svare) får jeg tilbake "så du sier at jeg ALDRI gir deg komplimenter?"

Det er dette som er så utrolig irriterende med han. om jeg spør om han kan hjelpe til rundt i huset sier han "sier du at jeg ALDRI hjelper til?" eller så går han rundt med et uttrykk jeg en gang hadde når jeg hadde sugd på en sitron.

Overreagerer jeg? har min drømmeprins forvandlet seg tilbake til en frosk?

ps. vi er begge 26 år gamle og det er ikke noen forandring i resten av livet vårt.

[Uni]

Eh og hvorfor er du sammen ham fortsatt? Jeg hadde aldri holdt ut, det gjør vel ikke du snart heller tipper jeg... Og ikke la deg true om han prøver å "nekte" deg å slå opp, da slipper du ihvertfall aldri unna, da vet han at han har tak på deg -vis aldri en av den typen at han har tak på deg, da blir det garantert verre

[Gjest prinsessen på erten]

Prinsen din har forvandlet seg til en padde, eller har han egentlig alltid vært det men at du var for forelsket til å se det. Vi tåler ganske mye mens vi er forelsket, og skyver de tingene vi ikke liker langt bak i bakhodet. Men når forelskelsen er over og skylappene borte og hverdagene kommer så er det ikke like morsomt bestandig.

Og som et ordtak sier: du må kysse en jævla mange frosker før du finner prinsen.....

[Gjest Madam Felle]

Eh og hvorfor er du sammen ham fortsatt? Jeg hadde aldri holdt ut' date=' det gjør vel ikke du snart heller tipper jeg... Og ikke la deg true om han prøver å "nekte" deg å slå opp, da slipper du ihvertfall aldri unna, da vet han at han har tak på deg -vis aldri en av den typen at han har tak på deg, da blir det garantert verre[/quote']

Jeg må bare si meg enig i dette, for jeg hadde aldri akseptert å bli behandlet på den måten.

[smidja]

Dette hørtes ikke noe hyggelig ut. Du må rett og slett bare tenke på om det er sånn du vil at hverdagen din skal være.

For dette er jo hverdagen din. Og den vil jo ikke bli noe hyggeligere. Du må bestemme deg for at det er nok nå. Si til han at om han ikke begynner å behandle deg ordentlig, så går du. Og om han ikke gjør det, så må du gå. Det finnes så mange der ute som er snille og gode, og ikke vil gjøre noe slikt mot den de er glad i og skal sette høyest...

[Gjest serina]

Klok av egen skade ber jeg deg tenke på om det virkelig er verdt å tilbringe tid med mennesker som gjør livet ditt mer slitsomt og bekymringsfullt enn det ville vært uten sånne mennesker rundt deg.

Har du virkelig tid til å kaste bort livet ditt på noen som får deg til å føle at livet blir så tungt? Livet er alt for kort til å kaste bort verdifull tid på folk som gjør intet annet enn å spre eder og galle omkring seg.

Dersom ikke du eller din kjære skjønner det og sørger for å ta de nødvendige grep så fortjener dere vel hverandre da...

Håper du sørger for å gjøre alt du kan for å få mest mulig gode opplevelser inn i livet ditt, og det betyr ikke å prøve å forandre den andre part til å gjøre det som du trenger for å ha det bra, det betyr at du selv må gjøre de grep som trengs i ditt liv for å få det så bra som du fortjener å ha det hele resten av ditt liv.

Men skynd deg, du vet aldri hvor lang tid som gjenstår for akkurat deg av gode dager...

[Gjest gjest1]

Han høres ordentlig grinete ut! Har dere noen fine øyeblikk sammen i det hele tatt? For om ikke, så ville jeg tatt en lang og kjedelig prat med han!

[Gjest macF]

Stakkars deg. Dette hørtes ikke hyggelig ut.

Vil ikke råde deg til å dumpe han som nok er det vanligste rådet her på KG, men heller prøve å gå konstruktivt til verks. Da kan du jo begynne med deg selv. Du skriver at han aldri ditt og aldri datt og alltid sånn og alltid sånn. Det er vel ikke helt nyansert?

For det andre: Vet han om at du føler dette som et stort problem. Å klage på typen sin i humoristiske vendinger er sjeldent en suksess. Det er heller ingen god ide å gå aggressivt ut med fordømmende utsagn som "Du gir meg ALDRI komplimenter lengre". Eneste resultatet av en slik taktikk er at han går i forsvarsposisjon og låser seg.

For det tredje: er dette er forholdproblem eller er det er problem bare knyttet til han. Jeg ville tro at dere lettere kan finne en løsning om du slår fast at det er forholdet deres som har et problem, og ikke bare han. Hvordan kan dere i fellesskap komme dere inn på sporet igjen??

Hva kan han gjøre? Hva kan du gjøre? Og hvorfor i all verden oppfører han seg slik mot deg?

Du må prøve å forklare han konsekvensene av hans oppførsel,hvordan det føles for deg og hvordan dette ødelegger hverdagen din og følelsene dine for han. Du må sette klare krav til en endret oppførsel og være konsekvent i evt. trusler du setter fram hvis han ikke endrer oppførselen sin.

[Gjest SumoBryter]

Ok... Jeg varr sammen med en lignende fyr i 6 år. Kom deg vekk!!!! Kom deg vekk før han bryter ned selvtillitten din og du begynner å tro at du virkelig er en idiot!!!!

Har aldri vært mere lykkelig enn etter at det ble slutt mellom meg og surpump.

[Gjest Ananas]

=> Samlivskurs/terapeut.

Jeg tenker at kansje det har skjedd andre ting med han, at han sliter med ting på andre felt i livet sitt som gjør at han endrer oppførsel i forhold til deg.

[Gjest bankboks]

Sett deg ned og snakk om det. Gjør det på en ikke anklagende måte, samtidig som du likevel gjør det klart at dere ikke kan forsette slik dere gjør.

[FANNY]

Hvorfor gidder du å være sammen med ham????

[Gjest Smarties - ikke innlogget]

Dette høres kanskje hardt ut, men kan det være at han rett og slett ikke er noe særlig glad i deg lenger...? På meg virker det rett og slett som om han ikke bryr seg noe særlig.. Prøv å snakk med ham, og spør rett ut hvorfor han har blitt sånn. (Kanskje greit å prøve å ikke "angripe" for mye, for da får han nok piggene ut med èn gang..)

Lykke til

[diddi]

Ikke kast bort tiden din. Det er ditt liv, og gir han deg ikke lyspunkter så skap deg et annet liv uten ham. Altfor mange bruker masse tid og energi på å håpe at ting ordner seg. Jeg er enig i at man bør strekke seg langt dersom det er barn i bildet. Men du er ung og så vidt jeg har skjønt ingen barn. Da bør du tenke godt gjennom hvordan du vil ha det i livet ditt. Og kan han ikke bidra, så kom deg vekk fra ham.

Aldri i verden om du bør kaste vekk tid på terapaut og samlivskurs. Det kan du gjøre når du har funnet far til dine fremtidige barn. Ikke en surpomp som ikke setter pris på deg og den du er.

Han burde tilbe jorden du går på, bært deg på sine armer, og proklamert for all verden hvorfor han er så oppslukt og fantastisk forelsket i akkurat deg.