Prøve på en sistemann

[Amatariel]

Så. Når det er sagt vil jeg ta opp en annen ting. Kanskje ikke det smarteste når jeg nettopp har fått mensen og sannsynligvis temmelig hormonell, men det får gå. Jeg har fått en del kritikk om dagboken min, hvor aktiv jeg er og forholdet til mannen min når det gjelder prøving. Jeg føler egentlig ikke at jeg har noe grunn til å måtte forsvare meg, men gjør det likevel for å få klarhet i en del ting.

Jeg og mannen har et veldig godt forhold, og det er selvfølgelig mye mellom oss jeg ikke deler her. Jeg mener at jeg kun deler ting som har med prøvingen å gjøre. Vi er to om prøvingen og dette er en prøvedagbok, så at jeg må snakke om både han og sex innimellom ser jeg som en naturlig følge. Hvordan vi har valgt å legge opp prøvingen vår er bare vår sak. Det kan virke feil for noen, men det er likevel vårt valg. Vi har hatt mange og lange samtaler om dette i forkant av prøvingen, og premissene var klare. Dette er samtaler jeg selvfølgelig ikke føler for å dele med resten av verden. Jeg kan derfor til en viss grad forstå at utad så virker det som jeg holder mye skjult for mannen - og vil derfor nå forklare litt kort. 

Jeg og mannen har vært igjennom flere prøverunder tidligere. Han har deltatt i testing, tolking av tempecharter,, vært med på utallige gynekologtimer, mange ultralyder (både med gode og dårlige nyheter i), avlagt sædprøve osv. Vi har rett og slett sittet i samme vogn på berg-og dalbanen mange ganger. Da vi ble enige i påskeferien i fjor om at vi skulle gjøre et forsøk på en sistemann, så var det også under de forutsetninger at han skulle slippe å være så involvert i alt som nevnt over. Og det var helt greit. Jeg skjønner godt at han ser disse tingene som et tilbakelagt kapittel for sin del. Han har vært igjennom det før, og har nå andre ting han vil bruke tiden sin på. Jeg derimot har ikke det, og har mer behov for å være prøver med alt som det innebærer. Da vi gikk inn i pp1 var det klar tale om at jeg kunne gjøre det jeg ville for at dette skulle gå, så ville han bli glad den dagen jeg kan vise han en positiv g-test. Han ønsket ikke å vite hvor jeg er i syklusen, når jeg tester, gynekologtimer osv. Og det ønsket har jeg respektert. Det er helt klart nok at en av oss er i boblen. Jeg har ikke med onde hensikter “bevisst holdt ting skjult for han”. Tvert imot så har ting ligget åpent og synlig, og hadde han ønsket så hadde han spurt. Da tenker jeg på termometer på nattbordet, doseringsbrettet mitt som jeg tar tabletter foran ham av, gynekologtime på åpen kalender på kjøkkenet osv. Innimellom har han spurt om visse ting. F.eks i sommer da han lurte på om han skulle bli med meg på ultralyden som sannsynligvis ville bekrefte MA, eller da han i vinter lurte på om det var nødvendig at han avla en sædprøve igjen. Vi har den dialogen omkring dette med prøvingen som vi selv ønsker.

Når det gjelder min aktivitet her på forumet så har jeg ingen problemer med å innrømme at det er høyt. Akkurat dette året så er KG min “hobby” og min terapi når det kommer til prøvingen. Jeg må få ut mine tanker og følelser et sted, for jeg vil ikke lempe dette på verken mannen, familie eller venner. Jeg er helt klart “i boblen”, og det vet jeg. En boble som er tung å være i, og som er èn av mange årsaker til at jeg og mannen har gitt oss ett år å klare dette på før vi gir oss. For jeg vet akkurat hvor slitsomt det er i lengden. Jeg skulle ønske jeg kunne vært en slik som person som tok så lett på prøvingen, og nesten ikke tenkte på det. Men jeg er ikke en slik person. Jeg tenker mye på det, i større og mindre grad ut hva hvor i syklusen jeg er. Prøvingen består av 98% ventetid, og det som hjelper meg å få tiden til å gå er å være her inne. Skrive litt i min dagbok, men kanskje enda mer å være der for andre. Jeg er veldig glad i å følge andre som også prøver, på deres vei til å bli mamma. Jeg føler et samhold og en tilhørighet, av en grad jeg ikke har ute i den virkelige verden. Her er folk som forstår. Og jeg har også mye erfaring med meg etter de prøverundene jeg har hatt, så jeg har sett det som bare positivt å kunne dele av dette. Jeg husker selv godt hvordan det f.eks var å være førstegangsprøver.

Så disponering av min tid må være opp til meg selv. Jeg begynte med prøving kort tid etter covid-19 gjorde inntog, så i tillegg til at jeg i stor grad har lagt bort hobbyer som å lese bøker, trening, strikking osv, så har det vært fraværende av sosiale tilstelninger også. Det siste året har det nesten ikke skjedd noe, så jeg har hatt veldig mye fritid til disposisjon. Som da naturlig blir brukt til prøving når jeg er i den boblen som jeg er i. Å ha hus, mann og barn hindrer ikke dette. Jeg har ikke så små barn lenger heller, og de trenger meg ikke 24/7. Jeg kan godt innrømme at jeg har hatt knekker og nedturer i løpet av mine prøveperioder. Under mensen og negative tester føler jeg meg ikke som verdens beste mamma og kan finne på å melde meg ut en kveld for å legge meg tidlig. Dette er det ingen som har tatt skade av. Jeg vet også at det er for en periode. Etter sommerferien vil denne dagboken ta slutt. Enten så opprettes svangerskapsdagbok, eller så avsluttes prøvingen. Å være i boblen denne perioden er noe jeg tillater meg.

Jeg ønsker egentlig ikke å snakke/diskutere mer om disse temaene. Om det er noen som har lyst til å kommentere/kritisere meg eller mine innlegg i fremtiden så tar jeg gjerne en prat på PM. Jeg evner å ta konstruktiv kritikk til meg, så det er helt åpent for det.

[Lillrex]

Godt tanta kom, og du får en ny mulighet. Håper du får noen dager fri og slipper å plages for mye med tanker.

Sender deg en digital klem 

[Amatariel]

Takk Atticmess  Det blir godt med noen dager prøvefri ja. f.eks tempepause. Må se det positive i det, trenger ikke ringeklokken på ekstra tidlig resten av uken for å tempe.

[Lillrex]

Og forresten, til det siste innlegget. Du er ikke alene om å tilbringe mer tid her enn det man ellers ville gjort. Vi er mange som har mistet mye fritidsaktiviteter på grunn av korona. Arbeidsdagen har kanskje vært roligere, jeg har blant annet har hatt færre oppgaver og har måttet vente en del mellom oppgaver. Så jeg syns det er veldig naturlig at man da søker inn i et forum hvor man kan ha litt kontakt med andre. Og ikke minst mulighet til å få ventilert litt, jeg tror vi alle trenger det, og jeg tror det er godt for partnere at ikke de må ta imot alt.

Jeg setter hvertfall stor pris på forumet og gjengen her inne på prøveravdelingen. Håper du ikke får noe mer pes, jeg syns det er veldig ufortjent ihvertfall.

Stor klem 

Amatariel skrev (5 minutter siden):

Takk Atticmess  Det blir godt med noen dager prøvefri ja. f.eks tempepause. Må se det positive i det, trenger ikke ringeklokken på ekstra tidlig resten av uken for å tempe.

Hihi, jaa, sove lenge uten temping blir nok godt 😊

Endret 17. mars 2021 av Atticmess

[24aa]

Har fulgt med de siste dagene, og er veldig lei meg for at det ikke gikk nå heller. Stor klem til deg! ❤️
 

Når du snakker om det med mannen din og prøving, så er det helt forståelig. Man finner ut det som funker for en, og det har dere gjort. Det er lett å falle inn i en boble, det gjorde jeg også når jeg prøvde aktivt. Nå har jeg hatt noen mnd pause, og jeg skjønner godt hva du mener. 

[SUPERMIRI]

Kjære @Amatariel ❤️   Jeg synes du er en fantastisk støtte for mange her inne! Hva du ønsker og føler for å dele, det er helt og holdent opp til deg. Det er synd at det skulle gå så langt at du følte et behov for å forklare deg, men nå håper jeg at du slipper noe mer pes - for det fortjener du ikke. 

Sender deg en god klem 

[Lily92]

Jeg syns det er trist å høre at du har fått kritikk. Jeg tenker at alt rundt prøvingen egentlig er en privatsak og at folk ikke trenger å legge seg opp i det, annet enn å gi råd. Jeg tror jeg snakket for alle her inne når jeg sier at vi er veldig takknemlig og glad for at du alltid heier på oss, kommenterer og er delaktig i alles prøving her inne:) vi går nok inn i enda en pp sammen ❤️

[Amatariel]

CD 2

Det er veldig merkelig, men jeg er mye mindre lei meg i starten av denne nye syklusen enn hva jeg har vært de 2-3 siste gangene. Ja må være tre siste, for husker hvor fælt det var med mensen på lille julaften og at jeg ønsket så en positiv test i julegave. jeg har blitt helt knust de gangene og ikke følt meg som et oppegående menneske igjen før mensen var godt overstått. Men slik jeg har jeg det overhodet ikke nå. Det var fryktelig kjipt med den negative testen på søndag/mandag og jeg forsto at det var over for pp9, men likevel ikke i den grad som før.

Har forsøkt å tenke over hvorfor det er slik. Jeg vil jo bli gravid like mye som før, og nå har jeg mindre tid. Vil så gjerne ha baby i samme årskull som søsteren min også (og kull som gjør at aldersforskjellen til mitt yngste barn ikke blir mer enn x år). Etter å ha tenkt mye så tror jeg det er hodet som rett og slett har begynt å innstille seg på at dette ikke kommer til å gå. Joda, er litt håp og tid igjen, men det er nok den rasjonelle biten av meg som tenker. Da vi begynte prøvingen i mai i fjor var jeg 100% sikker på at jeg skulle bli gravid innen høsten. Da jeg hadde MA i sommer var jeg 100% sikker på at jeg skulle være gravid igjen inne utløpet av 2020. Og da det ikke skjedde begynte realiteten å synke litt inn. Husker jeg sto på nyttårsaften og tenkte at jeg hadde en lang vår foran meg, og tenkte at jeg hadde en god sjanse til å klare det. Ikke 100%, men en god sjanse. Den sjansen bare minsker og minsker. Nå må jeg være realistisk og innse at det faktisk er veldig liten sjanse igjen for at jeg skal bli gravid før sommeren.

Så jeg tror den følelsen jeg har nå har kommet til for å beskytte meg selv litt. Jeg sammenligner det litt med en ballong som man tømmer for luft. Se for dere å stikke et hull hardt i den, slik at den eksploderer over alle kanter. Slik føler jeg det blir om jeg skal gå rundt med sterke håp og virkelig tro at jeg skal klare dette. Og så plutselig må vi sette en strek. Det blir veldig hardt og brutalt. Men nå har jeg i stedet stukket forsiktig et lite hull i ballongen slik at luften sakte men sikkert siver ut. På den måten blir ikke alt så brått og jeg har begynt å prosessere den sorgprosessen jeg må igjennom en periode for å kunne klare å gå videre med livet mitt. Så får det heller bli en veldig gledelig nyhet om jeg faktisk skulle klare å bli gravid på den tiden som er igjen.

 

[Pinto2013]

Håper du ikke lar kritikken (trolletråden?) gå inn på deg, og at det ikke ødelegger noe for deg. Det er ingen som har noe med de valgene dere tar, og av det jeg har lest i dagboken din så er jeg ikke enig i at du utleverer noen. Det er ingen som vet hvilke detaljer du unnlater, hvilke detaljer du gjør om på, eller hva du bare dikter opp for den del. Angående tidsbruk på KG, så er det i allefall ingen andre enn familien din som har noe med det. Det er vel samme OL du bruker tiden din her eller på VG, Facebook eller annet. Og tusen takk for at du stadig hjelper andre prøvere ❤️

Veldig leit å høre at denne prøveperioden heller ikke gav resultater. Jeg håper enda for deres del. Skjønner godt at hjernen din setter i gang noen beskyttelsesmekanismer, nå som det er kort tid igjen. Jeg tenker at det er helt naturlig, for å hjelpe deg hvis det skulle vise seg at det ikke går. Men jeg håper virkelig at dere skal få det som dere vil ❤️

Lykke til med denne prøveperioden. Har dere planer for påska? 

[Fioritura]

Sender deg en god klem ❤️ jeg er så evig takknemlig for alt du deler her, har lært utrolig mye av å lese dagboken din! 

[Love90]

Kritikken må du ikke ta til deg nei! Så ufyselig gjort å lage en sånn tråd om oss prøvere. Finnes mange dårlige mennesker der ute.. å bruke tiden sin på en sånn tråd er jo helt sykt. 
 

du som er så behjelpelig til alle oss her inne, som flere her setter sånn pris på! Og at du bruker tiden din til å faktisk svare så mange på ting, synes jeg er så snilt❤️ Og du kan også mye og har mye erfaring så det at du svarer flere her og kommer med tips osv, er vi som du svarer så glade for at du gjør! Og jeg synes absolutt ikke du utleverer noen, og heller ikke lett gjenkjennelig. Da er isåfall jeg mer gjenkjennelig🙈 men jeg heller utleverer aldri mannen min her inne, men blir som du skriver naturlig å snakke litt om sex osv når det er en prøvedagbok. Vedder på at den trolletråden er en mann som står bak som ikke skjønner seg noe på hvordan det er å være prøver over lengre tid og den følelses biten der. Du skal ikke ta deg nær av det som har blitt skrevet der. Det sitter mannfolk bak skjermen og mener ditten og datten fordi de ikke har følelser på det området her. Stakkar damene hvis de er i et forhold og en gang skal ha barn og de blir å prøve lenge. Da har de null forståelse på følelsene deres hvertfall. 
 

håper dette er mnd din nå så du får babyen i dette årskullet🤞🏻🤞🏻❤️

[bittelillebolla]

Jeg har ikke fått med meg trolletråden, men forstår at det ikke var noen hyggelig opplevelse for deg. ❤️  Jeg håper så inderlig at du ikke lar det gå for mye innpå deg, selv om jeg forstår om det er vanskelig. Jeg er kjempeglad for alt du deler med oss, og for at du tar deg tid til å svare på spørsmål og gi tips. Det setter jeg, og flere uendelig stor pris på. Jeg håper du tar med deg alle de fine tilbakemeldingene du får og husker på dem.

Endret 12. september 2021 av bittelillebolla

[Mellifluous]

Hei, kjære deg! 

Jeg har nå lest hele dagboken din (er selv førstegangsprøver), og har lært utrolig mye av deg. Føler veldig med deg gjennom dette, og håper virkelig at det skal klaffe nå. Du er ufattelig sterk og modig, og det er så utrolig fint at du deler dine erfaringer, opplevelser og tanker her på forumet. Kommer til å følge deg videre her den neste tiden, og krysser fingrene for deg ❤️ 

[Eira2020]

Som en passiv leser i tråden her over lengre tid, men en fersk deltaker, kan jeg ikke annet enn å stille meg bak samtlige andre som har lagt igjen en kommentar til deg her tidligere @Amatariel: Når det gjelder din deltakelse i forumet oppfatter jeg deg som en helt uvurdelig støtte for mange av oss! Du har delt av så mye kunnskap, vist oss din sårbarhet, samtidig  som du også støtter alle andre her inne som trenger det. La oss nå heller bruke tid på å bygge hverandre opp 🙌🏼 Sender deg en god klem og håper dere snart vil lykkes i prosessen dere står i ❤️

[Amatariel]

CD 3

Tusen takk for all støtten jenter ❤️ Og spesielt til dere nye som har tittet inn. Jeg hadde vært borte herifra for lenge siden om det ikke hadde vært for dere alle. Det vil alltid være folk som vil ødelegge på generell basis, men heldigvis er vi meget godt i overtall og lar oss ikke skremme. Denne prøvetiden er en liten del av vårt liv, og det blir fint å huske tilbake på dette samholdet som vi har! Bak hvert nick sitter det en følsom, sårbar og ekte kvinne. Det er noe AB'ere ikke tenker på eller bryr seg om. Så da får vi bare legge dem helt bort.

I dagene etter negativ test og før mensen kom rakk jeg å tenke ganske mye på neste syklus. Var veldig usikker på hvordan jeg skulle gripe det fatt. Jeg er VELDIG skuffet over at det ikke ble klaff på verken pp8 eller pp9 ved bruk av ovitrellen. Det er fader ikke så gøy å bruke tid på å dra til gynekologen, penger på time, penger på medisinen osv. Det er så utrolig nedtrykkede og kjedelig... det går jo ikke uansett. Så jeg var veldig frem og tilbake på om jeg skulle droppe å ringe inn mensen denne gangen for å få UL-time foran EL igjen. For å spare den tiden og pengene. En del av meg føler sjansen er like god uten så. 

Jeg gikk inn i kalenderen for å se når jeg er på CD12, og det er midt i påskeferien. Så da ble egentlig den avgjørelsen tatt for meg, like greit. Da er jeg milevis unna Medicus, for vi har tenkt oss på påskeferie sammen med en vennefamilie. Så sant smitten holder seg like rolig i min kommune og dit vi skal da. Så ingen UL eller ovitrelle denne runden (så der er svar på spørsmålet ditt også @Pinto2013)

Men jeg har selvsagt startet på letrozol som vanlig i dag. Det er bare helt fantastisk at den har gitt meg så tidlig EL i flere sykluser på rad nå! Jeg kunne ikke drømt om dette tidligere i høst! Så nå er det bare å krysse fingrene hardt for at den fortsatt gjør det 🤞 Det er jo det jeg ser som den eneste ulempen med å ikke dra til gynekolog nå - at jeg ikke får den bekreftelsen på UL ved å SE et egg og vite hvor stort det er. Nå må jeg stole på kroppen min at den fortsetter å lage fine store egg. Og at det klarer å slippe selv.

Jeg gleder meg til ordentlig EL-testing igjen, for det er jo en ting som ovitrelle 'ødelegger'. Når jeg tar det så har ikke EL-testing noe verdi, så jeg savner litt den spenningen og gleden ved å få positiv EL-test, se når den blir negativ igjen osv. I tillegg klarer ikke FF å fastslå EL på meg når jeg har tatt ovitrelle, så tempingen er jeg også spent på. Få en ordentlig chart uten hcg-trigging. Så absolutt noe å se frem til, selv om jeg dropper gynekolog denne runden.

[Lillrex]

Så gøy med en la-kroppen-prøve-selv eggløsning! Er sikkert litt spennende å se hva den finner på nå etter noen runder med medisinhjelp. Jeg har full tro på at den gjør som den skal da, den har jo gått som ei klokke i det siste høres det ut som 🤞😊 Blir spennende å se om du vil se noen forskjell på tempegrafene!

Gleder meg til å følge med.

Håper smittetrykket holder seg lavt hos dere så dere slipper å avlyse ferie 🤞 Der er godt når noe kan gå som planlagt.

Endret 19. mars 2021 av Atticmess
Autocorrecten er litt ivrig i dag..

[babycodex]

Jeg er spent på denne syklusen og håper det går nå ❤️ Skjønner godt at du ser frem til EL- testing, syntes det er en fin midtveis etappe. Kommer du forresten til å ta progresteron frem til uke 12 hvis du skulle bli gravid denne gangen?

[Amatariel]

babycodex skrev (7 minutter siden):

Jeg er spent på denne syklusen og håper det går nå ❤️ Skjønner godt at du ser frem til EL- testing, syntes det er en fin midtveis etappe. Kommer du forresten til å ta progresteron frem til uke 12 hvis du skulle bli gravid denne gangen?

Ja EL-testing er fint, så sant man får positiv test da  Har hatt utallige kjipe sykluser før med veldig mye testing etter EL som 'aldri kom'. Men den tiden kan jeg ikke gjøre annet enn å tro er over nå..!?

Ja det ligger nok i kortene å ta progesteron dersom jeg blir gravid. Slet jo veldig med aborter i forkant av mitt siste barn der jeg til slutt ble satt på progesteron til sv.uke 10 og da holdt spiren. Vet det ikke er noe mirakelmedisin, for jeg mistet jo i uke 9 i sommer selv om jeg gikk på progesteron. Men tenker at det ikke skader, så gynekologen har allerede sagt at jeg kan få det (i tablettform også, så slippe griset/styret).

[Juss-jenta]

Det blir så spennende å følge med på eggløsningstestingen i påsken 🤩 Jeg har troa på at kroppen din vet nøyaktig hva den skal gjøre nå, til riktig tid! Det vil bli verdens fineste påskeegg 🐣❤️

[Saschi]

Jeg satt og leste de innlegge som jeg har gått glipp av mens jeg tok en tid vekke fra forumet mens jeg slikket sårene mine. Jeg personlig vet at jeg ikke ville vært her inne og gått ned den veien jeg har valgt uten sterke kvinner som deg ❤️ Kjenner jeg blir sint på ABen som ikke vet hvor tøft det er å være prøver... De burde gått i våres sko for en dag, de hadde ikke klart seg! Argh, jeg blir så sint, uansett, TUSEN TAKK for at du er her inne og hjelper kvinner som meg med veien mot ønskebarn ❤️