Prøve på en sistemann

[Godis]

Håhåhå, å neii! Ikke akkurat et sjakktrekk av mannen det nei 😫

[bittelillebolla]

Amatariel skrev (På 22.1.2021 den 14.59):

Hjelper ikke akkurat på at jeg jobber hardt for å gå ned i vekt, så ingenting jeg syns er godt slikt er lov nå. Sukk. Sjokolade! Det hadde vært noe. Men takk for oppmuntringen

Han hadde i alle fall særdeles lite forståelse i går. Eneste reaksjonen jeg fikk da jeg fortalte at jeg hadde fått mensen var en rask klem, og kommentaren om "men det går fint, da kan vi bare ha litt oralsex fremover", og litt latter.
Gjett hvor morsomt jeg syns det var

Åh neei! 😩 Noen ganger prøver man å «lette på humøret» med humor som slår helt feil. Off, skjønner godt at den kommentaren ikke var noe morsom ja 

Endret 12. september 2021 av bittelillebolla

[Lorieen]

Jeg hadde faktisk blitt både sur og lei meg av en sånn kommentar. Denne prøvekarusellen er tøff. ❤️

[Amatariel]

Lorieen skrev (3 timer siden):

Jeg hadde faktisk blitt både sur og lei meg av en sånn kommentar. Denne prøvekarusellen er tøff. ❤️

Jepp, nå er vi på tredje dagen uten å snakke noe særlig sammen. Kjempekoselig helg dette altså. 

[Sai]

Så leit å høre at det ikke gikk veien denne gangen. Hadde så troa når mensen ble forsinket! 😕 Sender deg en god klem! Og angående kommentaren til mannen din, så skjønner jeg at du ble frustrert/lei deg/sinna. Jeg tror få menn kan sette seg inn i situasjonen en kvinne står i, siden hoveddelen av alt som skjer, skjer med/i oss. Ikke at det unnskylder det - misforstå meg rett. Jeg merker bare på min andre halvdel, at han kan si teite ting i blant, helt feil ting til feil tid. Også forstår han det ikke. Andre ganger sier han det som er helt riktig - til helt riktig tid. Forstår det ikke da heller 🤷🏼‍♀️🤪 Håper dere får løst opp i det kjapt! ❤️❤️❤️

[mammahjarte]

Så leit ❤️

[Amatariel]

CD 5

Endelig var en kjip helg overstått. Var rett og slett utrivelig og tungt, og jeg orket ingenting. Barna holdt seg opptatt med venner, så det ble mye stirring på TV og i veggen for min del. Klarte ikke gjøre noe fornuftig. Utrolig deilig med ny ukestart her og faktisk komme seg fysisk på jobb. Kun hjemmekontor på torsdag, så det er greit nå. Må bare ut av huset og litt bort fra mannen. Dog det skal sies at det går bedre der altså. Snakker sammen igjen, og litt kyss og klem.

Jeg startet opp med tempingen fra i dag også, ettersom mensen er over og det er hverdag. Og jeg er halvveis i inntaket av dobbel letrozol. Jeg hååper jeg får like tidlig EL som sist!! Så krysser fingrene for det 🤞 Men det første som skal skje er en gynekologtime. Den er neste mandag og da er jeg CD12. Hvis letrozolen fortsetter å gi meg normaltidlig EL så er det egentlig ikke så mye mer en gynekolog kan hjelpe meg med nå... han kan ikke tvinge sædcellene til å finne egget  Men det føles bedre å få dratt og bli hørt litt. Målet er kanskje å få ovitrelle for å få en ekstra boost på egget, det har jeg blitt gravid på en gang før så. Og da er det litt mer spennende å følge med i dpo-land også. Så ja, vi får se... Jeg bestilte jo denne timen før jul, så er egentlig veldig lei meg for at jeg ikke kunne ringe og avbestille den innen februar kom. Men men.

[24aa]

Masse tanker til deg @Amatariel ❤️ Vet hvor jævla tøft dette er. Jeg har som sagt prøvepause frem til våren da vi har time på sykehuset for å snakke om ivf. Gynekologen vil ikke jeg skal ta mer letrozol nå, men heller fokusere på å gå ned i vekt (har bmi på 31), da gyn tror det er årsaken til at jeg ikke blir gravid da jeg er insulinresistens pga pcos. Så ingen eggløsning her.
 

Jeg syns det er tøft å vente, men føler mer med deg, da du føler på tidspresset. Vet du helst vil få en baby i 2021 pga aldersforskjell og at dere ikke skal prøve lengre enn sommeren, men tror du den tidsfristen gjør deg bare mer stressa? Er det HELT uaktuelt å få med mannen til å prøve ut året feks? For tror du at du hadde klart å falt deg til ro med å gi deg til sommeren, uten å ha fått det til, om det er tilfelle? ❤️ Ååh skulle ønske jeg kunne gjøre noe for å hjelpe, men klarer ikke å hjelpe meg selv en gang! Masse masse gode tanker til deg, kjære deg.
 

Det er lov å være sur! Og f*** ta mannen din for den kommentaren. Minner meg om når samboer sa i november at «om vi blir gravide nå, blir jo terminen litt veldig seint på året da...». Klikka totalt. 

[Niny]

24aa skrev (10 minutter siden):

Det er lov å være sur! Og f*** ta mannen din for den kommentaren. Minner meg om når samboer sa i november at «om vi blir gravide nå, blir jo terminen litt veldig seint på året da...». Klikka totalt. 

Min mann er igrunn veldig happy at ikke termin blir september eller oktober, for det er jo de aller beste jaktmånedene, så da slipper han å være begrenset på den fronten 😂🙄🙄 

[Niny]

Blir deilig å komme seg litt ut av huset. Komme seg på kontoret og se nye "friske" vegger. Litt stuebytte håper jeg gir en liten ekstra boost til en bedre uke enn slutten på den forrige ble 🥰 Og det føles alltid bedre å snakke med noen som forstår deg, selv om de ikke alltid kan gjøre noe mer for å hjelpe 🤷🏻‍♀️ Satser på Gynekolog blir med på Ovitrelle og sier at fortsett med det du holder på med, og gir deg flere resepter på dobbel letrozol 🤩👏

[Lily92]

Har du tenkt på å prøve babyklister igjen? Du har jo hatt så god effekt av det tidligere😊

[Anonymapekatt]

6 hours ago, Amatariel said:

CD 5

Endelig var en kjip helg overstått. Var rett og slett utrivelig og tungt, og jeg orket ingenting

Klem til deg, Amatariel! ❤️❤️ Godt å høre at du og mannen er på talefot igjen. Fikk så vondt da jeg leste hvordan helgen din var. Håper det hjelper på å kunne være litt fysisk på jobb igjen (synes selv hjemmekontor gjør veldig mye med psyken). Lykke til hos gyn på mandag  

[Amatariel]

CD 6

24aa skrev (22 timer siden):

Vet du helst vil få en baby i 2021 pga aldersforskjell og at dere ikke skal prøve lengre enn sommeren, men tror du den tidsfristen gjør deg bare mer stressa? Er det HELT uaktuelt å få med mannen til å prøve ut året feks? For tror du at du hadde klart å falt deg til ro med å gi deg til sommeren, uten å ha fått det til, om det er tilfelle?

Det var bare så vidt jeg fikk han med i det hele tatt da vi snakket om dette i påsken i fjor. Da jeg endelig begynte å få han på gli var en stor bekymring at vi ikke skulle klare det, og jeg bli lei meg. Jeg lovte på tro og ære at jeg skulle klare å legge dette bort dersom vi ikke klarte det, og være fornøyd med den familien vi har. Og det mente jeg virkelig da, jeg husker godt det. Det er bare vanskelig å føle det akkurat nå - når jeg står oppi det. Samt det å oppleve at sistemann var så nær i sommer, og så glippet det. Men innerst inne tror jeg at jeg skal klare det. Legge det bort altså. Men som jeg sa til mannen min da, så vil det jo bli en sorg jeg bare må komme meg igjennom. Så det er nok derfor jeg er ekstra lei meg og frustrert når mensen kommer disse syklusene her, fordi jeg forbereder meg på denne sorgen. En dag må jeg begynne bearbeidelsen av dette, og den dagen nærmer seg for hver dag som går.

Å flytte på tidsfristen ser jeg ikke på som aktuelt. Det var som sagt med nød og nippe at jeg fikk mannen med på et helt år i utgangspunktet. Jeg vet hva svaret vil bli dersom jeg spør om vi ikke skal utsette den til ut året her  At vi hadde en frist var forutsetningen for at han skulle bli med ombord. Det blir dessverre ikke særlig troverdig eller bevis på at jeg klarer å slå meg til ro dersom jeg vil utsette fristen. Dessuten var jeg jo med på fristen selv. Jeg ville gi det kun et år, fordi det tærer på så psykisk og aldersforskjellen på ungene er viktig. Det er ikke en attpåklatt vi ønsker, men et søsken til barna våre, i alle fall de to yngste. Derfor må jeg innse at vi ikke kan holde på så lenge med prøving. Et sted må grensen gå  

Dette med stress syns jeg er vanskelig. Er jeg stressa for at vi bare har 4-5 sykluser igjen å prøve på? Ja, jeg er jo redd for å ikke klare det. Men jeg føler meg jo ikke stressa. Vanskelig adjektiv føler jeg. Jeg har lest at det skal ekstremt mye stress til for at det påvirker fertiliteten, og da har jeg forstått det slik at det er mer fysisk (?). At man stresser rundt. For selv om jeg e skikkelig redd for å aldri bli gravid igjen, har mange tanker og følelser omkring dette, så har jeg jo aldri vært så fysisk rolig som nå. Det skjer jo ekstremt lite. Jeg temper omtrent i søvne, tar pillene mine, skriver her, tar tester og sånn går det. En og annen måned har jeg gynekologtime. Det skjer jo utroooolig lite og veldig sakte. Er bare venting. Hverdagen og familielivet er også veldig rolig pga. korona. Har ikke stresset en dag til barnehagelevering siden mars i fjor. Hjemmekontor og lite aktiviteter hjemme gjør sitt. Ingenting som skjer. Så jeg føler nesten at det ikke går an å være mindre stresset enn jeg er nå - om det gir mening?

Lily92 skrev (19 timer siden):

Har du tenkt på å prøve babyklister igjen? Du har jo hatt så god effekt av det tidligere😊

JA! Det har jeg tenkt, og takk for påminnelsen. Det er jo noen måneder siden jeg ble tom i flasken, og så fikk jeg en knekk i troen og alt ettersom jeg ikke ble gravid igjen. Men jeg har tenkt en god stund at jeg måtte få bestilt meg det igjen, men nå har jeg altså fått gjort det, så da blir det inntak så snart jeg får det 😊

[HannaNO]

Sender deg en stor klem. Jeg har virkelig så stor tro på at dette vil gå for deg - nå som du har fått ordentlig dreisen på syklus og tempingen, og jeg krysser alt jeg har ❤️ Ønsker også å takke for engasjementet ditt som du deler med oss andre. 

[24aa]

Amatariel skrev (2 timer siden):

Det var bare så vidt jeg fikk han med i det hele tatt da vi snakket om dette i påsken i fjor. Da jeg endelig begynte å få han på gli var en stor bekymring at vi ikke skulle klare det, og jeg bli lei meg. Jeg lovte på tro og ære at jeg skulle klare å legge dette bort dersom vi ikke klarte det, og være fornøyd med den familien vi har. Og det mente jeg virkelig da, jeg husker godt det. Det er bare vanskelig å føle det akkurat nå - når jeg står oppi det. Samt det å oppleve at sistemann var så nær i sommer, og så glippet det. Men innerst inne tror jeg at jeg skal klare det. Legge det bort altså. Men som jeg sa til mannen min da, så vil det jo bli en sorg jeg bare må komme meg igjennom. Så det er nok derfor jeg er ekstra lei meg og frustrert når mensen kommer disse syklusene her, fordi jeg forbereder meg på denne sorgen. En dag må jeg begynne bearbeidelsen av dette, og den dagen nærmer seg for hver dag som går.

Å flytte på tidsfristen ser jeg ikke på som aktuelt. Det var som sagt med nød og nippe at jeg fikk mannen med på et helt år i utgangspunktet. Jeg vet hva svaret vil bli dersom jeg spør om vi ikke skal utsette den til ut året her  At vi hadde en frist var forutsetningen for at han skulle bli med ombord. Det blir dessverre ikke særlig troverdig eller bevis på at jeg klarer å slå meg til ro dersom jeg vil utsette fristen. Dessuten var jeg jo med på fristen selv. Jeg ville gi det kun et år, fordi det tærer på så psykisk og aldersforskjellen på ungene er viktig. Det er ikke en attpåklatt vi ønsker, men et søsken til barna våre, i alle fall de to yngste. Derfor må jeg innse at vi ikke kan holde på så lenge med prøving. Et sted må grensen gå  

Dette med stress syns jeg er vanskelig. Er jeg stressa for at vi bare har 4-5 sykluser igjen å prøve på? Ja, jeg er jo redd for å ikke klare det. Men jeg føler meg jo ikke stressa. Vanskelig adjektiv føler jeg. Jeg har lest at det skal ekstremt mye stress til for at det påvirker fertiliteten, og da har jeg forstått det slik at det er mer fysisk (?). At man stresser rundt. For selv om jeg e skikkelig redd for å aldri bli gravid igjen, har mange tanker og følelser omkring dette, så har jeg jo aldri vært så fysisk rolig som nå. Det skjer jo ekstremt lite. Jeg temper omtrent i søvne, tar pillene mine, skriver her, tar tester og sånn går det. En og annen måned har jeg gynekologtime. Det skjer jo utroooolig lite og veldig sakte. Er bare venting. Hverdagen og familielivet er også veldig rolig pga. korona. Har ikke stresset en dag til barnehagelevering siden mars i fjor. Hjemmekontor og lite aktiviteter hjemme gjør sitt. Ingenting som skjer. Så jeg føler nesten at det ikke går an å være mindre stresset enn jeg er nå - om det gir mening?

For et fint svar. Virker som du har reflektert godt over dette, og det er veldig bra ❤️ Vet ikke hvorfor, men jeg har bare god følelse på at du skal klare det. Du har jo vært gravid mange ganger liksom, og det er jo et godt tegn! Skjønner at det kan være et tilbakesteg når du ble gravid i sommer, men kanskje det bare var «flaks» at du ble gravid så fort, selv om du mista da. At kroppen din trenger å prøve opp til et år? 
 

Du har nok rett mtp stress, at det kanskje ikke har så mye å si. Da jeg begynte på letrozol og var på andre runde, fikk jeg ikke eggløsning, og tenkte det var fordi jeg var i en så sykt stressende tid, noe også legen trodde. Jeg ble sykemeldt, og da fikk jeg el med en gang igjen. Sikkert helt tilfeldig, men jeg har jo tenkt det hadde noe å si for min kropp som takler stress dårlig. 
 

Håper det ordner seg. Dine barn er iallfall kjempeheldige som har deg som mor. Ei slik grepa, reflektert og ressurssterk dame som du virker å være, er alle barns drøm å ha til mor. 

[Amatariel]

Takk 24aa 😭 Det var veldig godt med slike ord, spesielt nå som jeg føler meg ganske udugelig og er i en tung periode. Skal virkelig ta med meg det videre. 

[Lillrex]

Jeg heier på deg ❤️ Håper den tunge perioden går over snart, er ikke noe godt når det er slik. Nå er heldigvis straks en ny mulighet her, blir flott med litt testing og deretter dpo-land 😊

 

[Amatariel]

Atticmess skrev (På 26.1.2021 den 14.41):

Jeg heier på deg ❤️ Håper den tunge perioden går over snart, er ikke noe godt når det er slik. Nå er heldigvis straks en ny mulighet her, blir flott med litt testing og deretter dpo-land 😊

 

Ja håper det! Må starte med å komme i gang med litt kos igjen. Veldig uvanlig for oss at det går en hel uke uten sex, så syns plutselig det er ubehagelig å tenke på det, og så blir terskelen større bare av det. Tror ikke mannen tør å nærme seg meg med det første ettersom jeg var så sint forrige uke  så her må jeg stille opp som initiativtaker.

Håper virkelig februar blir vår måned! Har bare gode følelser til februar ❤️ It's all love! 

Endret 16. mars 2021 av Amatariel

[Lillrex]

Kjenner meg igjen i at terskelen blir høyere jo lengre tid som går 🙈 Men hjelper forhåpentligvis på humøret og følelsene når man er i gang.

Det hadde jo vært perfekt med et kjærlighetsbarn skapt i kjærlighetsmnden ❤️

[Amatariel]

Ja morsdag er det jo også i februar! Da mååå det være måneden å bli gravid i altså ❤️